2 Bakgrunn

2.1 Om kraftsituasjonen

Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter.

Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft, har vi erfaring med store prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år og mellom sesonger og uker. Slik vil det også være i årene framover. Det ekstraordinære i dagens situasjon er for det første at faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser. For det andre har de høye strømprisene vedvart over en lang periode, med utsikter i markedet til at dette også vil være situasjonen gjennom resten av vinteren 2021/2022. Til slutt preges kraftsituasjonen også av begrensninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nordlige deler av Norge. Dette har gitt stort skille mellom strømprisen i ulike prisområder sør og nord i landet.

Utviklingen i de norske strømprisene gjennom vinteren er usikker, og avhenger både av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Sammenliknet med andre land bruker norske husholdninger i stor grad elektrisitet til oppvarming. Virkningene for husholdningene av de ekstraordinære strømprisene blir derfor særlig synlig gjennom vintermånedene, når behovet for oppvarming er størst. Det er også stor variasjon mellom ulike husholdningers forbruk av strøm. For å avhjelpe, foreslår regjeringen en ordning som gir husholdningene en stønad dersom strømprisene holder seg på et ekstraordinært nivå.

2.2 Behovet for tiltak

I Hurdalsplattformen pekes det på flere tiltak for å redusere høye strømkostnader, blant annet lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie og styrkede forbrukerrettigheter. På lengre sikt vil utbygging av mer lønnsom kraftproduksjon, økt forbruk i nord og nettforsterkninger både på norsk og svensk side bidra til å redusere prisforskjellene mellom nord og sør.

I forbindelse med dagens ekstraordinære situasjon er det foreslått flere tiltak som har som mål å påvirke prisdannelsen i kraftmarkedet, eller legge begrensninger på markedets funksjonsmåte. Regjeringen legger til grunn at dette ikke er tiltak som på kort sikt kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye kostnader for sluttbrukere. Dersom det er aktuelt å gjøre en nærmere vurdering av enkeltforslag, må det følges opp med grundige utredninger for å unngå tiltak som kan ha uønskede eller utilsiktede virkninger i kraftmarkedet.

Regjeringen har presentert en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen, herunder forslag til redusert avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt støtte til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene. Det vises også til at husholdninger som ønsker forutsigbarhet kan inngå avtale om fastpris per kWt. Det er også viktig at bransjen gir betalingsutsettelser og tilbyr fastpriskontrakter for de som ønsker det fremover.

Selv om mange har god økonomi og husholdningene generelt har god sparing, vil så høye strømpriser som vi opplever nå være en stor belastning for familieøkonomien til mange vanlige husholdninger som ikke omfattes av ordningene regjeringen allerede har lagt frem.

Regjeringen foreslår en midlertidig stønadsordning til private husholdninger for ekstraordinære strømutgifter vinteren 2021/2022.

Den midlertidige ordningen vil få størst betydning dersom spotprisene på strøm vedvarer utover vinteren på det høye nivået som en har sett de siste månedene av 2021, ved at husholdningene gis en stønad når gjennomsnittlig spotpris på strøm i det relevante prisområdet overstiger 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift over en måned.