1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i pakkereiseloven av 15. juni 2018 nr. 32 som trådte i kraft 1. juli 2018. Endringsforslagene følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 847 (2017–2018) om innføring av angrerett for pakkereiser kjøpt utenom faste forretningslokaler, og anmodningsvedtak nr. 848 (2017–2018) om gjeninnføring av reisegaranti ved salg av kun transport, når transporten selges av en pakkereisearrangør.

Pakkereiseloven gjennomfører direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer (pakkereisedirektivet). Etter pakkereisedirektivet kan 14 dagers angrerett for pakkereiser innføres for pakkereiser som er solgt utenom faste forretningslokaler. Pakkereisedirektivet inneholder ikke nærmere krav til hvordan en angrerett for pakkereiser skal utformes.

I proposisjonen foreslås det å innføre angrerett ved kjøp av pakkereiser utenom faste forretningslokaler, og de nærmere reglene knyttet til en slik angrerett. Dette er blant annet krav om at den næringsdrivende opplyser om angreretten, regler om fristberegning, hvordan angreretten utøves, virkningen av at angreretten brukes, den næringsdrivendes forpliktelser når angreretten brukes, virkningen for tilknyttede avtaler at angreretten brukes og oppgjør.

I proposisjonen foreslås det også at tidligere regler om pakkereisearrangørs plikt til å stille reisegaranti ved salg av kun transport gjeninnføres. I Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv., i anmodningsvedtaket og i høringsnotatet ble forslaget om reisegaranti for kun transport omtalt som reisegaranti for «transportdelen av en pakkereise». Uttrykket har ledet til noen misforståelser. Det skal alltid stilles reisegaranti for transport som utgjør del av en pakkereise. For enkelhets skyld anvendes i denne proposisjonen oftest uttrykket «kun transport», der en pakkereisearrangør selger kun transport, det vil si kun flyreise eller reise med annet transportmiddel.