1 Innledning
Arbeids- og sosialdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i statsbudsjettet for 2019 som følge av ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og partene i arbeidslivet (IA-avtalen 2019–2022). Sammenlignet med tidligere avtaleperioder er det gjort betydelige endringer i avtalens virkemidler. Avtalepartene er enige om at finansiering av nye virkemidler skal gjøres gjennom omprioritering av midler som tidligere har blitt benyttet til andre tiltak innenfor IA-avtalen. Denne budsjettproposisjonen følger opp enigheten mellom regjeringen og partene i arbeidslivet og inneholder forslag til nødvendige bevilgningsendringer for å etablere og følge opp virkemidler og tiltak i den nye IA-avtalen.
IA-avtalen 2019–2022 har som mål å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Partene er enige om følgende to nasjonale målsettinger:
Sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018
Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres
For å støtte opp under målene for avtalen, er avtalepartene enige om å løfte fram to særskilte satsingsområder: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær.
Den nye IA-avtalen gjelder for hele arbeidslivet og setter arbeidsplassen tydelig i sentrum. Avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte arbeidet som ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet. Gjennom å jobbe godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, skal virksomhetene være med på å skape gode inkluderingsarenaer i arbeidslivet.
I tråd med innretningen av avtalen skal en rekke virkemidler og tiltak være generelle og treffe hele arbeidslivet. Det skal også prioriteres virkemidler til en målrettet innsats mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. I forlengelsen av dette skal det etableres bransjeprogrammer under IA-avtalen. Både innsats og virkemidler i avtalen skal være kunnskapsbaserte.
Nærmere om virkemidler i IA-avtalen 2019–2022
I den nye IA-avtalen er avtalepartene enige om å etablere en rekke nye virkemidler med tilhørende økonomiske rammer. I denne proposisjonen omtales virkemidler som skal finansieres gjennom omprioritering av midler fra tidligere virkemidler som nå er avviklet, men som det er bevilget midler til i Saldert budsjett 2019. I denne proposisjonen foreslås omprioriteringer av bevilgninger på til sammen 273 mill. kroner knyttet til følgende tiltak og virkemidler:
En ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det skal etableres en nettportal knyttet til Arbeidstilsynets nettsider som skal formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 70 mill. kroner til satsingen i 2019, og deretter 50 mill. kroner årlig.
Etablering av bransjeprogrammer for å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 60 mill. kroner til formålet i 2019, og deretter 80 mill. kroner årlig.
Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykmeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 70 mill. kroner til formålet årlig.
Tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær for å støtte opp under arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 50 mill. kroner til formålet årlig.
IA-avtalen skal stimulere til kunnskapsutvikling, både innenfor avtalens innsatsområder og om tiltak på arbeidsplassene og partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. Det vil trolig også være behov for utvikling av data- og statistikkgrunnlag på bransje- og yrkesnivå innenfor IA-avtalens fokusområder og ev. også annen data og statistikk. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 21 mill. kroner årlig til utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag.
Utvikling av en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid. Det er lagt til grunn at det skal benyttes 2 mill. kroner til formålet i perioden 2019–2021.
For nærmere omtale av disse og andre virkemidler som partene har blitt enige om i IA-avtalen 2019–2022, vises det til avtaleteksten med vedlegg.
For at nye tiltak og virkemidler skal kunne iverksettes, er det behov for å foreta bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2019. I Saldert budsjett 2019 er det bevilget midler under kap. 2650 Sykepenger, post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. Etter enighet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, er dette tilskuddet nå avviklet for å frigi midler til finansiering av nye virkemidler og tiltak i IA-avtalen, jf. forskrift om opphevelse av forskrift om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT-honorar. Også midler til de tidligere regionale IA-rådene, som nå er avviklet etter enighet mellom regjeringen og partene, er videreført i Saldert budsjett 2019, som en del av bevilgningen under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Det er bevilgninger til disse tiltakene som nå foreslås omprioritert til nye virkemidler.
For flere av virkemidlene vil det være behov for nærmere utredning og konkretisering av innretning og innhold. Forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen er basert på en foreløpig vurdering av hvilke budsjettkapitler og -poster som bør benyttes i det enkelte tilfelle. Dersom det etter nærmere avklaringer viser seg å være mer hensiktsmessig med en annen fordeling og budsjettering av midlene enn det som foreslås i denne proposisjonen, vil departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgningsendringer våren og/eller høsten 2019, samt i budsjettforslaget for 2020.
Departementet tar sikte på å komme raskt i gang med å implementere virkemidlene i avtalen for å bidra til å nå målene om lavere sykefravær og redusert frafall, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Erfaringsmessig tar det imidlertid noe tid før nye tiltak kan settes i verk og midler tas i bruk. Departementet vil følge utviklingen nøye og komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg å være behov for det.