2 Nærmere om bakgrunnen og forhandlingene om ny konvensjon

2.1 Bakgrunnen for forhandlingene

Reindriftssamenes flyttinger mellom årstidsbeitene har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatsgrensene. Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge stengt i 1852. Strekningen langs den norsk-finske grensen danner få naturlige hindringer for rein. Uten effektive sperringer vil rein fra de to landene krysse grensen med de ulemper dette vil medføre. Den første konvensjonen som regulerer dette forholdet er fra 1922. 1922-konvensjonen ble avløst av en konvensjon av 1952. Denne ble igjen avløst av gjeldende overenskomst mellom Norge og Finland om skjøtselen av riksgrensen mellom de to land, undertegnet i Helsingfors 8. januar 1981. 1981-overenskomsten avviker i substans ikke vesentlig fra 1952-konvensjonen. Gjerdetraseene ble noe endret, og det ble åpnet for en noe større gjerdeavstand fra riksgrensen enkelte steder. I tillegg ble fremgangsmåten ved tilbakeføring av rein som har krysset grensen forenklet. Det er oppført gjerder sammenhengende langs riksgrensen, unntatt strekningen Angeli til Riksrøys 343, en distanse på vel 200 kilometer.

Under 1981-overenskomstens funksjonstid har det vært problemer med rein som har trukket over grensen. Mange av de problemene som er knyttet til rein som trekker over grensen, viser at dagens reingjerdeoverenskomst ikke fungerer tilfredsstillende. I medhold av overenskomsten er det oppnevnt en norsk-finsk reingjerdekommisjon på fire medlemmer som har ansvaret for å overvåke bygging og vedlikehold av gjerdestrekningene. Denne kommisjonen fremmet høsten 2007 forslag om at det gjennomføres en revisjon av overenskomsten, og i kontakt med finske myndigheter ble det enighet om å starte forhandlinger.

2.2 Forhandlingsprosessen

Ved kongelig resolusjon av 1. februar 2012 ble det oppnevnt en delegasjon for å forestå gjennomføringen av forhandlingene. Den norske forhandlingsdelegasjonen ble sammensatt av medlemmer fra Norske Reindriftsamers landsforbund (NRL), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Utenriksdepartementet, Fylkesmannen i Finnmark, Øst-Finnmark politidistrikt og Landbruksdirektoratet (tidligere Statens Reindriftsforvaltning). Landbruks- og matdepartementet har vært ansvarlig departement for forhandlingene. Mandatet for den norske forhandlingsdelegasjonen ble fastlagt etter drøftelser i Regjeringen. Forhandlingene startet 9. februar 2012. Det er avholdt totalt ti forhandlingsmøter. Den 25. september 2014 ble forhandlingene avsluttet ved parafering av forslag til ny konvensjonstekst.

Konvensjonen ble undertegnet av Norges og Finlands landbruksministre den 9. desember 2014.

2.3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i reingjerdekonvensjonen

Konvensjonen innledes med en fortale som angir bakgrunnen for konvensjonen. Konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordeling når det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene, samt regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen.

Kapittel 1 består av artikkel 1 som omhandler vokteplikten. I artikkel 1 presiseres det at reineierne i Norge og Finland har en plikt til å vokte egen rein, slik at det så langt som mulig unngås at reinen kommer inn på det andre rikets område. Konvensjonsgjerdene skal støtte opp om reineiernes vokteplikt.

Kapittel 2 omfatter artikkel 2-6 og omhandler konvensjonsgjerdene. I artikkel 2 fastslås at det skal oppføres gjerde fra Angeli til Levajok. Gjerdet fra Angeli til gamle Kargasniemi skal oppføres på finsk side av grensen. Sett ut i fra de topografiske forholdene skal dette gjerde oppføres så nærme grensen som mulig. Fra gamle Kargasniemi skal gjerde oppføres på norsk side av grensen. For å unngå økt fare for påkjørsler av rein, samt for å unngå å skape et hinder for ferdsel til Tanaelven, skal dette gjerdet oppføres på vestsiden av hovedveien (E6) mellom Karasjok og Levajok.

I artikkel 3 vises det til at der hvor det er oppført konvensjonsgjerder mellom Norge og Finland, er gjerdelinjen avgjørende skille for alle spørsmål som omhandles i konvensjonen. Der hvor det skal oppføres konvensjonsgjerde mellom Angeli og Levajok, er derimot riksgrensen likevel avgjørende skille.

Artikkel 5 fastsetter at det skal oppnevnes en norsk-finsk reingjerdekommisjon for å overvåke oppføringen og vedlikeholdet av konvensjonsgjerdene. Dette er en videreføring fra gjeldende konvensjon. Imidlertid utvides antall medlemmer i kommisjonen fra fire til seks medlemmer. Vervet som formann utføres i oddetallsår av en finne, og i partallsår av en nordmann. Hvert rike bærer selv utgiftene til sine medlemmer i Reingjerdekommisjonen. Artikkelen fremhever særskilt at Reingjerdekommisjonen skal ut fra de topografiske forholdene sikre at gjerdet mellom Angeli og gamle Kargasniemi oppføres så nært riksgrensen som mulig.

Artikkel 6 omhandler oppføring og tilsyn og viser til at begge rikene skal begynne oppføringen av gjerde mellom Angeli og Levajok året etter ikrafttredelsen av ny konvensjon. Frist for ferdigstillelse er fem år etter ikrafttredelse. Hvert av rikene skal føre tilsyn og inspisere oppføring og vedlikehold av gjerdene.

Kapittel III består av artiklene 7-17 og omhandler forhold knyttet til når reinen krysser grensen. Dette gjelder krav til melding når grenseoverskridelsen har funnet sted, tilbakeføring av grensekryssende rein, reineierens plikt til å avhente reinen som har krysset grensen, samt krav til gjennomføring av utskilling av rein ved sammenblandinger. Videre inneholder kapittelet bestemmelser om når det skal gis erstatning, og hvordan erstatningen skal utmåles. En grenseoverskridelse kan utløse erstatning for ulovlig beite, samt erstatning for økonomiske tap grunnet skade på jordbruksareal og lavmatter påført av rein eller av reinens eiere eller gjetere. I tillegg kan en grenseoverskridelse medføre erstatning for omkostninger knyttet til oppfølging og håndtering av den reinen som har krysset grensen. Det enkelte riket skal betale erstatningen innen ett år etter at erstatningskravet er mottatt og avklart. Dersom en reineier ved forsett eller uaktsomhet har forårsaket at hans rein har overskredet grensen, avgjør myndigheten i det landet hvor reinen hører hjemme i hvilken utstrekning det skal fremmes regresskrav overfor vedkommende reineier.

Kapittel IV består av artiklene 18 til 27 som inneholder forskjellige bestemmelser. Dette gjelder bl.a. bestemmelser knyttet til bruk av flytteleier og anvendelse av terrengkjøretøy, fortegnelse over og registrering av reinmerker, bestemmelser om andre reingjerder utover selve konvensjonsgjerdene, straffebestemmelser når noen ved forsett eller uaktsomhet skader gjerde, tvisteløsningsbestemmelse når det foreligger tvist om forståelsen og anvendelsen av konvensjonen, samt bestemmelser om varighet og ikrafttredelse.

Av artikkel 26 fremgår det at konvensjonen skal gjelde i 30 år fra ikrafttredelsesdatoen. Dersom den ikke sies opp senest fem år før utgangen av den perioden, forlenges den for ytterligere ti år og skal senere anses forlenget for ti år av gangen, om den ikke sies opp to år før utgangen av den løpende tiårsperioden. Det fremgår også at partene ved noteveksling kan kreve reforhandlinger av konvensjonens bestemmelser.

Av artikkel 27 fremgår det at konvensjonen vil tre i kraft 30 dager etter at partene har meddelt hverandre gjennom noteveksling at de nasjonale konstitusjonelle prosedyrene for ikrafttredelse er fullført. Fra den dag konvensjonen trer i kraft, oppheves konvensjonen av 3. juni 1981 mellom Norge og Finland om bygging og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer inn på det andre rikets område.

Det fremgår også at de norske og finske tekstene har lik gyldighet.