3 Omfang og virkninger av konflikten
Parat hadde varslet at de ville iverksette streiken fra og med fredag 2. februar klokken 24.00. Streikeuttaket omfattet alle de 10 pilotene som arbeider på redningshelikoptrene på Svalbard.
1. februar 2024 klokken 12.36 mottok departementet rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet, vedlagt vurdering fra Statens helsetilsyn knyttet til konsekvensene av en eventuell arbeidskonflikt blant pilotene på redningshelikoptrene på Svalbard. Helsetilsynet konkluderte i sin rapport med at det ville medføre fare for liv og helse dersom en arbeidskonflikt ble iverksatt fra 2. februar klokken 24.00.
Helsetilsynet har innhentet informasjon fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som igjen har innhentet opplysninger fra Sysselmesteren på Svalbard og Hovedredningssentralen. I følge Helsetilsynets rapport er to redningshelikoptre stasjonert på Svalbard. Disse er en del av redningstjenesten på Svalbard som koordineres av Sysselmesteren under overordnet ledelse fra Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Begge helikoptrene er bemannet med to piloter, en systemoperatør, en heisoperatør og en redningsmann. Et av helikoptrene er i tillegg bemannet med anestesilege fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Redningshelikoptrene brukes primært til søk- og redningsoppdrag, men benyttes også til andre typer oppdrag og ivaretar behovet for prehospitale tjenester utenfor Longyearbyen, på øygruppen ellers og i tilstøtende havområder. Personer som blir reddet på oppdrag av redningshelikopteret er ofte skadet eller syke, og mottar akuttmedisinsk helsehjelp i helikopteret og fraktes til sykehuset i Longyearbyen. Det er derfor uskarpe skiller mellom hva som er et redningsoppdrag og hva som er et ambulanseoppdrag.
Dersom pilotene ble tatt ut i streik, rapporterte Helsetilsynet at redningshelikoptrene på Svalbard ikke ville være operative for verken søk-, rednings- eller ambulanseoppdrag. Den prehospitale helseberedskapen ville da bortfalle for befolkningen utenfor Longyearbyen.
I lokalsamfunnene utenfor Longyearbyen befinner det seg ifølge Sysselmesteren ca. 40 personer i Ny-Ålesund, 300 i Barentsburg, 10 i Hornsund, 4 på Hopen og 9 på Bjørnøya. I tillegg er det betydelig fiskeriaktivitet i havområdene rundt Svalbard, der aktuelle fartøyer i en normalsituasjon vil få bistand fra redningshelikopter ved behov. Ved bortfall av helikoptrene ville det ikke kunne ytes prehospital akuttmedisinsk hjelp eller frakt av pasienter til Longyearbyen sykehus innen rimelig tid til personer på nevnte steder.
Om mulige kompenserende tiltak, skriver Helsetilsynet i sin rapport:
Av kompenserende tiltak ved bortfall av redningshelikoptre er Sysselmesteren sitt tjenestefartøy MS Polarsyssel i normal beredskap og ligger til kai i Longyearbyen. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon ligger også til kai i Longyearbyen for øyeblikket. Sysselmesteren kan også anmode om bistand fra Kystvakta. Det er også mulig å benytte snøscootere og beltebil i omkringliggende områder til Longyearbyen. De nevnte ressursene vil imidlertid ikke kunne kompensere for ivaretagelse av akutt syke og skadde frem til sykehuset i Longyearbyen eller videre til Tromsø. Det vil også ta svært mye lengre tid å hente og frakte eventuelt skadde og syke med båt.
Hovedredningssentralen vurderer det ikke mulig på kort varsel å sette inn helikopter fra fastlandet på Svalbard som et kompenserende tiltak.
I tillegg er den nåværende situasjonen knyttet til ambulansetransport fra Longyearbyen til fastlandet svekket i betydelig grad. Jetflyene som vanligvis benyttes er ute av drift grunnet ulike tekniske årsaker. Redningshelikoptrene på Svalbard benyttes i denne situasjonen som ekstra kapasitet til ambulansetransport til Tromsø via Bjørnøya. Ved en streik vil også denne kapasiteten falle bort og helseberedskapen i Svalbard vil svekkes ytterligere.
Ved streik forventes en annen risikoaksept enn i en normalsituasjon. Helseberedskapen på Svalbard er marginal også i en normalsituasjon. Redningshelikoptrene er helt nødvendige for å ivareta behovet for prehospitale tjenester blant befolkningen utenfor Longyearbyen og på havet. De overnevnte ressursene vil ikke kunne kompensere for bortfall av redningshelikoptrene.
Helsetilsynet rapporterte at noen få av pilotene på redningshelikoptrene har adresse på Svalbard, mens de fleste bor på fastlandet. Det kunne derfor ta inntil ett døgn eller mer før det var piloter som kunne bemanne helikoptrene etter at en streik ble avblåst.
Helsetilsynet vurderte på bakgrunn av ovenstående at det ville oppstå fare for liv og helse dersom det ble iverksatt streik blant pilotene i CHC Helikopter Service AS fra fredag 2. februar klokken 24.00.
På bakgrunn av Helsetilsynets vurdering innkalte statssekretæren på vegne av Arbeids- og inkluderingsministeren partene til møte umiddelbart etter meklingen ble avsluttet, fredag 2. februar klokken 24.00.
På statssekretærens forespørsel bekreftet partene at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten. I lys av dette informerte statssekretæren på vegne av statsråden partene om at Regjeringen ville gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statssekretæren sa Parat seg villig til å unnlate å iverksette streiken.