1 Innledning

1.1 Innledning og oppsummering

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt de siste to årene. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. Gjennom første del av fjoråret så det ut til at vi fikk kontroll med viruset, og de fleste smitteverntiltak ble avviklet i løpet sommeren og frem til september. Smittespredningen tiltok gjennom november, og da den nye virusvarianten omikron ble oppdaget i slutten av november, ble det på nytt nødvendig med inngripende smitteverntiltak. Omfattende vaksinering av den norske befolkningen beskytter i stor grad mot alvorlig sykdomsforløp, men så ikke ut til å begrense spredningen av den nye virusvarianten. Risikoen for overbelastning av helsevesenet økte fordi svært mange kunne bli smittet samtidig, og det var usikkerhet om i hvilken grad omikron-varianten kunne gi alvorlig sykdom. Smitteverntiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, slik at belastningen på helsevesenet kunne dempes og strekkes mer ut i tid. Situasjonen er nå noe mer avklart enn midt i desember, og regjeringen har besluttet at smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp gjennom fjoråret etter hvert som smitteverntiltakene ble avviklet. Før smitteverntiltakene på nytt ble strammet inn i desember, var aktiviteten i norsk økonomi langt på vei tilbake til det normale, sysselsettingen var kommet opp på et høyere nivå enn før pandemien, de aller fleste permitterte var tilbake i jobb, og det var sterk vekst i norsk økonomi. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og dermed en normalisering av finanspolitikken. Gjeninnføringen av inngripende smitteverntiltak i desember har skjøvet denne normaliseringen lenger ut i tid.

Vi gikk inn i 2022 med lavere aktivitet i de bransjene som rammes særlig av smitteverntiltakene, herunder overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og underholdning og deler av transportsektoren. Dette var bakgrunnen for at regjeringen fant det nødvendig å gjeninnføre og forlenge økonomiske koronatiltak for å kompensere arbeidstakere, bedrifter og andre for bortfall av inntekter som følge av inngripende smitteverntiltak. Denne proposisjonen gir en samlet fremstilling av tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av de inngripende smitteverntiltakene, både de som allerede er vedtatt og de som foreslås i denne proposisjonen:

• Overfor husholdninger forlenges de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Det innføres en ny lønnstøtteordning som gjør at arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Utvidelsen av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 forlenges, og antallet omsorgsdager fordobles.

• Overfor næringslivet vil den midlertidige lønnsstøtteordningen gjøre at mange virksomheter som er særlig hardt rammet av innstrammingen i smitteverntiltakene, kan velge å beholde medarbeiderne på jobb fremfor å permittere. Videre forlenges den nasjonale kompensasjonsordningen, og den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter utvides. Folketrygden skal dekke sykefravær fra og med sjette dag ved covid-19-relatert fravær. Garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres, og det innføres en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftsinnbetalinger.

• Innen kultur, idrett og frivillighet forlenges eller gjeninnføres de støtteordningene vi har hatt tidligere under pandemien.

• Overfor samfunnskritiske sektorer foreslås nødvendige bevilgninger til helsesektoren og til Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022. Bevilgningene til innkjøp av tester og vaksiner mot covid-19 og til drift av vaksinasjonsprogrammet foreslås økt kraftig.

• Innen samferdsel kompenseres fylkeskommunene for reduserte inntekter fra kollektivtransport, og kompensasjonsordningene for togselskaper, kommersielle buss- og båtruter og for flyselskaper til drift av FOT-ruter forlenges. Gjeninnføring av flypassasjeravgiften foreslås utsatt.

• Overfor sårbare grupper innføres en tiltakspakke for barn og unge, og det foreslås økt bevilgning for å bidra til å opprettholde studieprogresjon for studenter. I tillegg foreslås midler til forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse hos studenter.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom og omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de omfattende ekstraordinære tiltakene som nå forlenges eller gjeninnføres, vil staten kompensere for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor. Den nye lønnsstøtteordningen vil i tillegg bidra til at arbeidstakerne i større grad kan bli værende i jobb, i stedet for å bli permittert i den perioden med særlig strenge smitteverntiltak vi nå har vært gjennom. Ordningen foreslås å gjelde for desember og januar, og i en nedskalert versjon for februar. Tiltakene bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte, og til å begrense tap av arbeidsplasser.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi svært uheldige virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som smitteverntiltakene lettes på og oppgangen i økonomien på nytt får feste, må slike tiltak avvikles. Erfaringen så langt under pandemien er at aktiviteten kommer raskt tilbake i de fleste sektorer når smitteverntiltakene trappes ned.

I løpet av desember og så langt i januar har vi fått mer erfaring med hvordan den nye virusvarianten ser ut til å påvirke sykdomsforløp og belastningen på helsevesenet. I den situasjonen vi nå står, kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at alle følger vaksinasjonsanbefalingene. Det gir mindre risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samtidig som belastningen på helsevesenet reduseres, slik at vi raskere kan trappe ned smitteverntiltakene.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Denne proposisjonen oppsummerer også tiltakene regjeringen varslet i desember for å skjerme for høye strømpriser. Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft, har vi erfaring med prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år og mellom sesonger og uker. En tettere integrering i det europeiske strømforsyningsnettet gjør at faktorer som gasspriser og CO₂-priser i det europeiske kvotesystemet er blitt viktigere for prisdannelsen. Det ekstraordinære i dagens situasjon er at både de tradisjonelle og de nyere faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser, til nivåer vi aldri tidligere har sett. Videre ventes strømprisene å holde seg høye over en lengre periode. Begrensninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nordlige deler av Norge har gitt et stort skille mellom strømprisen i ulike prisområder sør og nord i landet.

Regjeringen presenterte den 11. desember omfattende tiltak for at norske husholdninger skal få hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene, og den ble enig med SV i Stortinget om enkelte endringer.

Regjeringen foreslår nå å øke strømstøtten ytterligere. Det viktigste tiltaket er en ny midlertidig stønadsordning for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Med forslaget i denne proposisjonen innebærer ordningen at staten for månedene januar–mars 2022 dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. I desember 2021 var dekningen 55 pst. Dette gjelder forbruk opp til 5 000 kWt per måned. Ordningen omfatter ikke fritidsboliger. Det fremmes også forslag om tilleggslån og -stipend gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. I tillegg har Stortinget vedtatt å redusere el-avgiften, særlig i månedene januar–mars. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til bostøtte, til økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp, og til ENØK-tiltak gjennom Enova. Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Regjeringen vil også komme tilbake med forslag om en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen, i tråd med det som tidligere er varslet.

1.2 Økonomiske utsikter

Det går godt i norsk økonomi, men økt smitte og en ny runde med strenge smitteverntiltak fra desember bidrar til at oppgangen skyves noe ut i tid. Høye strømpriser trekker i samme retning. Strenge smitteverntiltak rammer særlig bedrifter innen overnatting og servering, kultur og underholdning, og deler av transportsektoren. Det er fortsatt utsikter til høy økonomisk vekst og lav ledighet i 2022, selv om aktiviteten dempes noe i starten av året, og usikkerheten knyttet til den videre utviklingen av pandemien består. Kraftfulle økonomiske tiltak, sammen med nylige lettelser i smitteverntiltakene, bidrar til å dempe de negative utslagene på norsk økonomi.

Inntil starten av desember var utviklingen i norsk økonomi bedre enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Verdiskapingen og sysselsettingen hadde tatt seg raskere opp enn ventet, og ledigheten hadde kommet raskere ned. Selv innen kultur og underholdning, en av næringene som er blitt særlig hardt rammet av pandemien, var aktiviteten i november høyere enn før pandemien.

Leveringsproblemer og knapphet på arbeidskraft bidrar fortsatt til å begrense aktiviteten i enkelte næringer. Selv om den underliggende inflasjonen har vært lavere enn inflasjonsmålet siden sist sommer, er det tegn til økt pris- og lønnspress. Internasjonalt er det fortsatt stigende bekymring for økende inflasjonstall. Fortsatt antar man at en betydelig grad av dette skyldes midlertidige flaskehalseffekter. Det er samtidig en risiko for at de økonomiske krisetiltakene kan bidra til lønns- og prispress og dermed rentestigning etter hvert som smitteverntiltakene fases ut. Det er derfor viktig at de økonomiske tiltakene avvikles raskt når smitte- og helsesituasjonen tillater det. Regjeringen følger situasjonen nøye.

Forstørr bilde

Kilde: SSB og Finansdepartementet.

Høy smitte og de strenge smitteverntiltakene som ble innført i desember, bidrar til å forsinke oppgangen i norsk økonomi, se figur 1.1. I løpet av pandemien har vi sett at aktiviteten i økonomien tar seg raskt opp igjen når smitteverntiltak trappes ned. Hver måned med smitteverntiltak som den siste måneden, kan anslås å trekke ned veksten i økonomien med 0,2 prosentenheter i 2022. Basert på regjeringens beslutning denne uken om justering av smitteverntiltakene slik at de blir noe mindre inngripende og at strømprisene utvikler seg i henhold til terminmarkedet, kan veksten i fastlands-BNP anslås til 3,4 pst. i 2022. Det er 0,4 prosentenheter lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, men innebærer likevel at aktiviteten i norsk økonomi allerede i vår vil være tilbake på banen fra nasjonalbudsjettet. Uten kraftfulle økonomiske tiltak hadde utslagene i økonomien blitt større.

Iverksettelse av smitteverntiltakene førte til en markert oppgang i antallet permitteringsvarsler og søknader om dagpenger. I uke 50 ble det registrert varsler om permitteringer som berørte om lag 15 000 arbeidstakere. I løpet av samme uke ble det samtidig registrert om lag 10 000 søknader om dagpenger. I de påfølgende ukene har både permitteringsvarsler og søknader om dagpenger gått kraftig ned. Vi antar at lønnsstøtteordningen har bidratt til at mange virksomheter som er særlig påvirket av smitteverntiltakene, har beholdt arbeidstakere i jobb med lønnsstøtte fremfor å permittere.

Den registrerte arbeidsledigheten økte noe etter innføringen av strengere smitteverntiltak i midten av desember. Den 11. januar var det registrert 125 900 arbeidssøkere i alt, 10 700 flere enn før ledigheten begynte å øke i midten av desember. Nesten hele økningen skyldes flere permitterte, særlig blant yrker tilknyttet reiseliv, uteliv, transport og service. Den sterke bedringen i arbeidsmarkedet i fjor høst trekker i retning av at sysselsettingsveksten i år kan bli høyere og den registrerte ledigheten lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Det er da også tatt hensyn til at lønnsstøtteordningen vil bidra til å dempe oppgangen i ledigheten de første månedene i år.

Smitteverntiltakene rammer i hovedsak tjenesteytende næringer som samler mange, herunder hoteller, restauranter, kulturarrangementer, kinoer og konsertarrangører. For andre deler av norsk økonomi kan strenge smitteverntiltak gå sammen med høyere aktivitet. Tidligere under pandemien har vi sett at inngripende smitteverntiltak har bidratt til en vridning av det private forbruket fra tjenester til varer og fra utland til innland, noe som har gitt høy aktivitet i varehandelen. Netthandel blir også mer populært når smitten øker og strenge smitteverntiltak innføres. Dette mønsteret ser vi igjen i tallene for korttransaksjoner og fra Vipps.

Regjeringen har foreslått en ordning for strømstøtte som vil bidra til å dempe utslaget av økte elektrisitetspriser i husholdningenes strømutgifter i månedene desember–mars, jf. omtale i avsnitt 1.1. Basert på terminpriser for kraft i det nordiske markedet fra begynnelsen av januar, kan den isolerte effekten av høyere strømpriser i 2022 på husholdningenes disponible realinntekt i 2022 likevel anslås til om lag -0,5 pst., sammenlignet med nasjonalbudsjettet.

Vi går inn i 2022 med langt høyere konsumpriser enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Konsumprisene (KPI) i desember lå 5,3 pst. høyere enn samme måned i fjor, der SSB har tatt hensyn til virkningen av strømstøtteordningen. Den høye inflasjonen må særlig ses i sammenheng med en markert oppgang i strømprisene i Sør-Norge, som i desember hadde kommet opp på rekordhøye 177 øre per kilowattime før avgifter. I Nord-Norge var tilsvarende pris rundt 60 øre. Terminmarkedet tyder nå på et mindre fall i elektrisitetsprisene i 2022 enn det gjorde i fjor høst.

Samlet sett trekker utviklingen i elektrisitetsprisene i retning av at KPI-veksten i 2022 blir klart høyere enn anslaget på 1,3 pst i nasjonalbudsjettet. Det vil isolert sett bidra til å dempe den anslåtte veksten i husholdningenes forbruk. Hva den samlede effekten på det private forbruket blir, er usikkert. Etter to år med historisk høy sparing har husholdningene bygget opp buffere som de kan tære på i møte med høyere konsumprisvekst.

Hos flere av våre viktigste handelspartnere har konsumprisveksten de siste månedene kommet opp på svært høye nivåer. I USA er inflasjonen nå 7 pst. og den er nær 5 pst. i Storbritannia og i euroområdet. Inflasjonen ute ventes nå å avta senere og mer gradvis enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, og usikkerheten om den videre utviklingen har steget siden nasjonalbudsjettet. Mange sentralbanker signaliserer at de trolig vil stramme inn noe tidligere enn de så for seg i høst. Norges Bank hevet renten i desember, i tråd med sin kommunikasjon gjennom året. Banken begrunnet rentehevingen med at når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette. Samtidig ventet de at stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer ville løfte den underliggende inflasjonen fremover. Hensynet til å stabilisere inflasjonen rundt målet på noe sikt tilsier ifølge banken at styringsrenten gradvis økes mot et mer normalt nivå.

Dersom prispresset internasjonalt viser seg mer standhaftig enn ventet, og pengepolitikken i toneangivende land må strammes inn kraftigere og raskere, vil det kunne hemme den internasjonale økonomiske veksten og skape uro i finansmarkedene.

Den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere har fortsatt i et godt tempo gjennom høsten, men bremses nå av det pågående smitteutbruddet. Omikron er dominerende i flere land, og daglige smittetall har aldri vært høyere. Flere land har gjeninnført inngripende smitteverntiltak som begrenser økonomisk aktivitet, spesielt i tjenestesektoren. Erfaringene fra tidligere smitteutbrudd er likevel at aktiviteten tar seg raskt opp når smitten avtar og tiltakene lettes på, og den pågående smittebølgen ventes fortsatt å kun gi et midlertidig tilbakeslag i den sterke internasjonale konjunkturoppgangen. Det er likevel stor usikkerhet, både knyttet til virusutviklingen og til den økonomiske effekten av nye nedstengninger.

Hvis pandemiens forløp skulle tvinge frem langvarige smitteverntiltak, enten her hjemme eller ute, vil den negative effekten på økonomien bli større enn antydet i denne proposisjonen. På den annen side kan oppdemmet etterspørsel i husholdningene, reflektert i svært høy sparing, bidra til at forbruksveksten når nye høyder når smitteverntiltakene først blir opphevet.

1.3 Oppsummering av forslagene i proposisjonen

Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien på til sammen 20,2 mrd. kroner. Forutsetningene har på flere områder endret seg etter at statsbudsjettet og tilleggsnummeret for 2022 ble lagt frem i fjor høst. Tiltakene har sammenheng med innstrammingene i smitteverntiltakene som ble innført i desember, med sterke og umiddelbare konsekvenser for mange arbeidstakere, deler av næringslivet og kulturlivet.

Regjeringen legger også frem forslag for å skjerme mot høye strømpriser, til sammen 3,6 mrd. kroner, jf. nærmere omtale sist i dette avsnittet.

Tiltak overfor husholdninger

Regjeringen har tidligere i år foreslått å forlenge de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger, jf. Prop. 48 LS (2021–2022). Dette omfattet også utvidelse av den midlertidige sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 og dobling av antall omsorgsdager. De samlede kostnadene ved endringene som ble foreslått i Prop. 48 LS, anslås til 2,2 mrd. kroner, hvorav 1,8 mrd. kroner er rettet mot husholdningene.

Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en ny midlertidig lønnstøtteordning som gjør at mange arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Ordningen er nærmere omtalt nedenfor.

Tiltak overfor næringslivet

Regjeringen foreslår en midlertidig lønnsstøtteordning rettet mot bedrifter som er hardt rammet av nasjonale smitteverntiltak. Formålet er å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, blant annet skjenkestopp og strenge antallsbegrensninger på offentlige arrangementer. Den nye ordningen skal legge til rette for at de ansatte kan stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil aktiviteten tar seg opp igjen. Ordningen ble presentert kort tid etter at de mest inngripende smitteverntiltakene ble innført. Lønnsstøtteordningen foreslås for desember og januar, og i en noe nedskalert variant for februar. Utgiftene til ordningen anslås til 4 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte.

Regjeringen foreslår også å bevilge 900 mill. kroner til gjeninnføring av den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet, med enkelte justeringer. Ordningen kompenserer for deler av bedriftenes faste kostnader ved stort omsetningsfall som følge av pandemien, og det foreslås også at ordningen for støtte til tapt varelager gjeninnføres. Også kompensasjonsordningen foreslås med en varighet ut februar. Ordningene kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og det er viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig, jf. også omtale i avsnitt 1.6 og drøfting om samspillet mellom kompensasjonsordningen og lønnsstøtteordningen i Prop. 47 L (2021–2022).

Regjeringen foreslår at den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter forlenges, og at det bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. Stortinget vedtok tilsvarende økning i ordningen mot slutten av 2021, og midlene er allerede utbetalt til kommunene. Ordningen gjør blant annet at kommunene kan støtte bedrifter som rammes av smitteverntiltakene, men som av ulike grunner faller utenfor andre støtteordninger.

Regjeringen har tidligere i år foreslått at folketrygden skal dekke kostnadene ved sykefravær fra sjette dag ved covid-19-relatert fravær, jf. Prop. 48 LS (2021–2022).

De øvrige forslagene i denne proposisjonen overfor næringslivet gjelder følgende:

• Regjeringen foreslår at det etableres en ny midlertidig utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 31. mars 2022. På usikkert grunnlag anslås et samlet provenytap på 200 mill. kroner i 2022.

• Garantiordningen for banklån til bedrifter er gjeninnført. I likhet med mulighet for utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger vil det kunne gi et bidrag til bedrifter som midlertidig opplever likviditetsproblemer.

• Ordningene med treparts bransjeprogram og andre tiltak innenfor Kompetanseprogrammet oppskaleres med om lag 50 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning.

• Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer foreslås gjeninnført for perioden desember 2021 til juni 2022. Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Regjeringen foreslår omfattende kompenserende tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet. De inngripende smitteverntiltakene setter begrensninger for gjennomføring av og deltakelse i offentlige arrangementer og får store konsekvenser for sektoren. Regjeringen foreslår derfor forlengelse og gjeninnføring av støtteordninger som har vært i virke tidligere i pandemien. Samtidig foreslår regjeringen endringer i ordningene for å gjøre dem bedre tilpasset den gjeldende situasjonen.

Ordningene gir økt trygghet til de som planlegger arrangementer til tross for usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og smitteverntiltakene. For å gi nødvendig forutsigbarhet foreslås det at flere av ordningene får en varighet for hele første halvår. Behovet for, og bruken av, ordningene vil avhenge av varigheten for smitteverntiltakene som begrenser aktiviteten i sektoren.

Bevilgningsforslagene i denne proposisjonen overfor kultur, idrett og frivillighet gjelder følgende:

• Kompensasjonsordningen for kultursektoren foreslås forlenget ut første halvår 2022. Regjeringen foreslår også endringer i gjeldende ordning blant annet for å bedre ta hensyn til at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi. Regjeringen foreslår en budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.

• Stimuleringsordningen for kultursektoren foreslås gjeninnført med virkning for arrangementer fra og med 8. desember 2021 til 31. mars 2022. Budsjettrammen for perioden foreslås satt til 300 mill. kroner.

• Det foreslås 300 mill. kroner i økt bevilgning til etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ordninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Formålet er å gi støtte til aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, som faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet

• Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget støtte fra de midlertidige arrangementsordningene. Støtte gjelder for første kvartal 2022.

• Ordningene for frivillighet og idrett foreslås videreført i første halvår 2021. Dekningsgraden for avlyste arrangementer foreslås økt fra 50 til 70 pst., tilsvarende det som gjelder dersom aktiviteten eller arrangementet gjennomføres helt eller delvis. Budsjettrammen foreslås satt til 600 mill. kroner.

Tiltak overfor sårbare grupper

Pandemien og strenge smitteverntiltak rammer mange sårbare barn og unge ekstra hardt. Regjeringen foreslår derfor en styrket innsats overfor denne gruppen. Forslagene kommer på toppen av den økte satsingen på barn og unges psykiske helse i statsbudsjettet for 2022. Se for øvrig omtale i kapittel 2 under Barne- og familiedepartementet.

Også overfor studenter foreslår regjeringen økte midler for å bidra til å opprettholde studieprogresjon og for å støtte psykososiale tiltak. Regjeringen foreslår videre en ny integreringspakke, for å bøte på at integreringsarbeidet vanskeliggjøres av inngripende smitteverntiltak.

De største bevilgningsforslagene overfor sårbare barn og unge, studenter og innvandrere omfatter:

• Forslag om 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene. Tiltaket skal bidra til at studentene får god og faglig oppfølging, slik at de kan opprettholde progresjonen og hindre frafall i utdanningsløpet.

• En tiltakspakke for barn og unge på til sammen 78 mill. kroner. Blant annet foreslår regjeringen å videreføre stimuleringsprogrammet for frivilligheten samt å gi økt bevilgning til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på Halsen, Mental helse sin hjelpetelefon Foreldresupport og Alarmtelefonen for barn og unge. Det foreslås også økt bevilgning til tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge vold og overgrep, til digitale arrangementer og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper i regi av tros- og livssynssamfunnene, samt til informasjonstiltak for unge.

• En ny integreringspakke på til sammen 79 mill. kroner som dekker en midlertidig utvidelse av introduksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organisasjoner.

• Forslag om 40 mill. kroner til forebyggende tiltak for studenters psykiske helse. Midlene skal gå til studentsamskipnadene, som, i samarbeid med studentene, skal vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

Tiltak overfor transportsektoren

Smitteverntiltakene gir reduksjon i antall reisende med kollektivtransport. Det gjelder både daglige reiser med buss og bane og jobb- og fritidsreiser med fly og tog. Når smitteverntiltakene igjen lettes på, er det grunn til å tro at passasjertallene tar seg raskt opp igjen, selv om det må forventes at nivået kan ligge noe lavere enn før pandemien. Tiltakene foreslås derfor å vare ut første kvartal 2022. Bevilgningsforslagene knyttet til transport omfatter følgende:

• Kompensasjonsordningen gjennom tilleggsavtaler med økt vederlag for togselskaper forlenges ut første kvartal, med 800 mill. kroner i foreslått ramme.

• Kompensasjon til fylkeskommunal kollektivtransport på til sammen 600 mill. kroner for første kvartal, utover de 250 mill. kroner som allerede er bevilget.

• Det foreslås 100 mill. kroner i merkompensasjon til flyselskaper som opererer på såkalte FOT-ruter (flyruter som er omfattet av den faste ordningen med statlig kjøp av ruter). Midlene vil gå til å dekke differansen mellom reduserte inntekter og reduserte utgifter for FOT-ruteoperatørene i første kvartal. Dersom samfunnskritiske flyruter som i dag drives på kommersielle vilkår, får et vesentlig svekket rutetilbud eller midlertidig blir lagt ned som følge av regjeringens nye smitteverntiltak, vil regjeringen også vurdere et midlertidig minstetilbudskjøp på disse rutene. Kompensasjonsordningen for kommersielle buss- og båtruter forlenges ut første kvartal, med 50 mill. kroner i foreslått ramme.

• Flypassasjeravgiften er i statsbudsjettet for 2022 gjeninnført fra 1. januar. Regjeringen foreslår nå at gjeninnføringen utsettes til 1. juli. Dette vil kunne avhjelpe situasjonen for luftfartsnæringen, som opplever nedgang i reiseaktiviteten.

Tiltak innenfor helse

Utgifter til vaksiner, legemidler og testing er nå ventet å være vesentlig høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår derfor vesentlige bevilgningsøkninger til disse formålene. Ikke minst gjelder det innkjøp av testutstyr. For at samfunnet kan være mest mulig fungerende og åpent, er testing et sentralt virkemiddel.

Høyt smittepress og mange innlagte medfører økte kostnader for helseforetakene. Det er også behov for økte bevilgninger for å opprettholde høy beredskap i den sentrale helseforvaltningen for å kunne håndtere pandemien fremover. Det er videre behov for å iverksette tiltak nå som setter oss bedre i stand til å håndtere kapasitetsutfordringene som pandemien har synliggjort på lengre sikt.

De største bevilgningsforslagene innen helse omfatter følgende:

• 1 500 mill. kroner til innkjøp av vaksiner og til vaksinasjon.

• 5 000 mill. kroner til innkjøp av selvtester og 150 mill. kroner til teststasjoner på grensen.

• 700 mill. kroner til innkjøp av legemidler mot covid-19 og 200 mill. kroner til beredskapslager for smittevernutstyr.

• 1 500 mill. kroner til de regionale helseforetakene som en engangsbevilgning for å dekke økte kostnader i 2022.

• 306 mill. kroner som en midlertidig økning til å dekke kostnader forbundet med merarbeid og økt beredskap i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i 2022.

• For å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten foreslås det 50 mill. kroner til utvidelser i refusjonsordningen for fastleger. Det foreslås også 20 mill. kroner for å forlenge ordningen med praksiskompensasjon til fastleger.

• Regjeringen vil opprette 500 nye varige studieplasser i sykepleierutdanningen. Det foreslås også økt bevilgning til flere utdanningsstillinger i de regionale helseforetakene.

• Det foreslås å midlertidig oppheve inntektsgrensen ved behovsprøving av stipend for studentgrupper som jobber i helse- og omsorgssektoren eller i barnehage- og skolesektoren under pandemien i 2022.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Regjeringen har varslet flere tiltak for å skjerme mot høye strømpriser. I denne proposisjonen fremmes følgende forslag:

• Endring i den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, slik at staten for månedene januar–mars dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. Dekningen i desember var 55 pst. Ordningen gjelder månedlig strømforbruk opp til 5000 kWt. Kostnaden ved utvidelsen, i tillegg til oppdatert anslag for strømprisen, anslås til 3,4 mrd. kroner.

• Et tilleggslån gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. Forslaget medfører 196 mill. kroner i økte utgifter.

Tidligere er følgende tiltak vedtatt:

• Den midlertidige stønadsordningen til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, på til sammen 5,5 mrd. kroner.

• Redusert el-avgift, særlig i månedene januar–mars, på til sammen 2,6 mrd. kroner bokført og 2,9 mrd. kroner påløpt.

• Økt bostøtte i månedene januar til mars, på til sammen 851 mill. kroner

• 300 mill. kroner til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp

• 100 mill. kroner til ENØK-tiltak gjennom Enova.

Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved å utvide den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og borettslag/sameier/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. I tillegg har regjeringen varslet en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen. Regjeringen vil komme tilbake med konkret forslag til innretning på en slik ordning.

Totalt utgjør tiltakene som er vedtatt eller foreslått for å skjerme mot høye strømutgifter, nær 13 mrd. kroner i 2022 (bokført), hvorav 10,2 mrd. kroner er vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett.

1.4 Hovedtall for budsjettets stilling

Koronapandemien har løftet oljepengebruken og offentlige utgifter de to siste årene til historisk høye nivåer. Finanspolitikken har vært brukt aktivt for å dempe nedgangen vi har vært gjennom. Tilsvarende må den holde igjen når økonomien går godt. Nå kan vi stå overfor en situasjon hvor vi stimulerer sektorer som midlertidig er hardt rammet av smitteverntiltak, samtidig som inflasjonen kan bite seg fast. Det gjør det ekstra viktig med rask avvikling av de økonomiske koronatiltakene når smitteverntiltakene ikke lenger gjør dem nødvendige.

Da det opprinnelige budsjettforslaget for 2022 ble lagt frem av Solberg-regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) i fjor høst, hadde aktiviteten i norsk økonomi tatt seg raskt opp etter hvert som smitteverntiltakene ble avviklet, og aktiviteten var langt på vei tilbake til det normale. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og en normalisering av finanspolitikken.

Med bakgrunn i de økonomiske utsiktene la Støre-regjeringen i sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet til grunn den samme oljepengebruken som i det opprinnelige budsjettforslaget. Regjeringens mål har vært at vanlige folk skal merke at det er en ny regjering allerede i det første budsjettet, som har tydelige hovedprioriteringer: Muligheter i hele landet, flere i jobb i et tryggere arbeidsmarked, bedre fordeling og mer rettferdig klimapolitikk. Prioriteringene i budsjettet ble finansiert gjennom omprioriteringer på utgiftssiden og økte inntekter. Også i budsjettforliket med SV ble oljepengebruken holdt uendret. Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, ble dermed liggende på 322,4 mrd. kroner i Saldert budsjett 2022, se tabell 1.1.

Den nye virusvarianten omikron og smitteoppblomstringen medførte behov for nye inngripende smitteverntiltak i desember. Regjeringen har foreslått omfattende midlertidige økonomiske tiltak for å motvirke de negative virkningene på økonomien av smitteverntiltakene. I tillegg har regjeringen foreslått betydelige tiltak for å skjerme husholdningene for høye strømpriser. Samlet sett øker den planlagte oljepengebruken i 2022 med 32,7 mrd. kroner. Det er ikke gjort anslagsendringer siden saldert budsjett, slik at den økte oljepengebruken i sin helhet kan tilskrives Stortingets vedtak og regjeringens forslag til nye tiltak fremmet i desember i fjor, tidligere denne måneden og i denne proposisjonen. Av økningen i oljepengebruken er 22,4 mrd. kroner relatert til pandemien og 10,2 mrd. kroner knyttet til tiltak for å skjerme for høye strømpriser. Redusert elavgift med 2,6 mrd. kroner bokført er ikke regnet med i tallet på 10,2 mrd. kroner, siden dette var en del av saldert budsjett. Samlet sett utgjør tiltak for å skjerme for høye strømpriser nær 13 mrd. kroner.

Økte elektrisitetspriser påvirker også statens inntekter. Ved beregning av strukturelle skatteinntekter er det den underliggende utviklingen som inngår, slik at denne typen midlertidige svingninger i begrenset grad påvirker tallene for oljepengebruken. Også midlertidig bortfall av skatteinntekter, slik situasjonen har vært gjennom det meste av pandemien, blir håndtert på denne måten. I 2020 og 2021 er det til sammen korrigert for skattebortfall på om lag 30 mrd. kroner. Økt overskudd i Statkraft gir grunnlag for økt utbytte, og dette vil påvirke budsjettene med ett års etterslep. I stortingsforhandlingene om statsbudsjettet for 2022 i fjor høst ble det lagt til grunn et nytt og høyere anslag for utbytte fra Statkraft som følge av økte strømpriser.

Oljepengebruken, målt det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 10,4 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, opp fra 9,5 pst. i saldert budsjett, og 2,9 pst. av fondskapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen av året. Fondsverdien ved inngangen av året var om lag i tråd med det som ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2022.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås å øke med 32,7 mrd. kroner til 332,8 mrd. kroner. Økningen omfatter endringene som følger av Stortingets vedtak i forbindelse med Prop. 45 S (2021–2022) og Prop. 46 S (2021–2022), og forslagene i Prop. 48 LS (2021–2022) og i denne proposisjonen.

De nye koronatiltakene og strømtiltakene gir en markert svekkelse av budsjettet for 2022. De samlede utgiftene til koronatiltak anslås likevel å bli vesentlig lavere i 2022 enn i 2021 fordi varigheten på tiltakene er begrenset, se avsnitt 1.5. Dette gjenspeiles i at budsjettimpulsen og den reelle, underliggende utgiftsveksten begge er negative i 2022. På grunn av de nye koronatiltakene og strømtiltakene blir imidlertid begge disse størrelsene mindre negative nå enn i saldert budsjett. Budsjettimpulsen anslås nå til -1,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, mens anslaget i saldert budsjett var -2,6 pst. Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst i 2022 anslås nå til -1,3 pst., opp fra anslått -3,2 pst. i saldert budsjett.

1.5 Oversikt over økonomiske koronatiltak som er vedtatt eller foreslått i 2022

Omfanget av koronatiltak i Saldert budsjett 2022 var beskjedent sammenlignet med nivået i 2020 og 2021. Dette hadde sammenheng med at utviklingen for pandemien høsten 2021 ga grunnlag for å avvikle de inngripende smitteverntiltakene og fase ut de økonomiske tiltakene. Utgifter i 2022 direkte knyttet til pandemien i saldert budsjett gjaldt blant annet 3,4 mrd. kroner til innkjøp av vaksiner og til drift av vaksinasjonsprogrammet. Det er videre bevilget 1,9 mrd. kroner til forlengelse av ordningen med feriepenger av dagpenger. Gjennom budsjettforliket med SV ble det også bevilget 250 mill. kroner til fylkeskommunene for å dekke mindreinntekter innen kollektivtransport.

I Prop. 48 LS (2021–2022) foreslo regjeringen å forlenge de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Dette omfattet også utvidelse av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 og dobling av antall omsorgsdager. Samlet ble det fremmet forslag om bevilgningsøkninger på i overkant av 2,2 mrd. kroner.

I denne proposisjonen fremmes det forslag om en lang rekke tiltak som samlet utgjør 20,2 mrd. kroner. Forslagene er nærmere redegjort for i avsnitt 1.3 og i kap. 2. Samlet er det vedtatt og foreslått 28,3 mrd. kroner i økonomiske koronatiltak i 2022, se tabell 1.2

I tabell 1.3 nedenfor er det oppsummert samlet bevilgning til økonomiske koronatiltak som er vedtatt i 2020 og 2021, og vedtatt og foreslått i 2022-budsjettet til og med denne proposisjonen. Omregnet til 2022-priser utgjør dette samlet 260 mrd. kroner.

Varigheten av tiltakene

De økonomiske tiltakene er foreslått med noe ulik varighet. Behovet vil avhenge av det videre forløpet for pandemien og varigheten for de mest inngripende smitteverntiltakene. Den nye lønnsstøtteordningen gjelder for desember og januar, og en noe nedskalert versjon for februar 2022 i tråd med det som ble varslet da ordningen ble offentliggjort. Den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet foreslås også forlenget ut februar. Ordningene kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og det er viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig, se drøfting av insentiver i Prop. 47 L (2021–2022). Ordningene bør derfor ikke forlenges utover varigheten for de mest inngripende smitteverntiltakene, jf. også omtale i avsnitt 1.6. Også særreglene i dagpengeregelverket og permitteringsordningen er foreslått med varighet ut februar.

Kompensasjonsordningene rettet mot kollektivtransport, tog og fly foreslås med en varighet ut første kvartal. Når smitteverntiltakene igjen lettes på, er det grunn til å tro at passasjertallene raskt tar seg opp igjen, selv om det må forventes at nivået kan ligge noe under nivået fra før pandemien. Gjeninnføringen av flypassasjeravgiften foreslås utsatt til 1. juli.

Aktiviteten innen kultur, idrett og frivillighet begrenses i stor grad av smitteverntiltak som for andre sektorer har mindre betydning. Dette gjelder særlig kontaktreduserende tiltak, som for eksempel antallsbegrensninger, som begrenser aktivitet. Kompensasjonsordningene overfor kultur, idrett og frivillighet skal gi økt trygghet til dem som planlegger arrangementer også litt frem i tid. For å gi nødvendig forutsigbarhet foreslås flere av ordningene med en varighet hele første halvår. Behovet for, og bruken av, ordningene vil avhenge av varigheten for smitteverntiltakene som begrenser aktivitet.

1.6 Den økonomiske håndteringen overfor næringslivet i det videre forløpet av koronapandemien

Koronapandemien har nå vart i snart to år. Vi må ta høyde for at høy smitte og smitteverntiltak vil kunne være en del av hverdagen også en stund fremover. Sammenlignet med tidligere i krisen har befolkningen bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom gjennom høy grad av vaksinering.

Utviklingen og erfaringene vi har gjort gjennom pandemien, påvirker hvordan den bør møtes økonomisk fremover. Den økonomiske aktiviteten reagerer svært raskt på både innstramminger og lettelser i smitteverntiltak. Denne kunnskapen har bidratt til å redusere usikkerheten om den videre utviklingen, både for de som er blitt rammet av smitteverntiltakene, og for økonomien som helhet.

Vi har også erfart hvordan de økonomiske tiltakene virker både hver for seg og sammen. Det er blitt innført mange økonomiske tiltak underveis i krisen, og flere ble varslet gjeninnført tidlig i omikronbølgen. Det er også innført nye, midlertidige tiltak som lønnsstøtteordningen. Mange av ordningene ser ut til å ha virket etter intensjonen. Det var få bedrifter som gikk konkurs i 2020 sammenlignet med årene før krisen, og nedgangen fortsatte i 2021. Arbeidsledigheten kom godt ned før den siste smittebølgen. Sett i ettertid er det likevel blitt gitt støtte til en del virksomheter som trolig ville klart seg godt uten støtte. Det er også eksempler på at støtteordningene har gitt uheldige utslag, og det har vært rettet kritikk mot at ordningene har gitt rom for høye overskudd, bonus og utbytte.

Jo lenger ut i pandemien vi kommer, desto mer må det kunne legges til grunn at næringsliv, kulturliv og andre selv skal kunne håndtere moderate endringer i smitteverntiltakene. Det innebærer en større aksept for at bedrifter som ikke klarer seg på egen hånd, vil kunne gå konkurs, enn det var tidlig i krisen. Statens rolle som forsikringsinstitusjon bør begrenses til perioder der smitteverntiltakene er særlig strenge og kommer raskt. Ved kraftige innstramminger i smitteverntiltakene vil det trolig være behov for at staten kompenserer de som får vesentlige begrensinger i aktiviteten av smitteverntiltakene, for eksempel knyttet til strenge antallsbegrensinger, skjenkestopp eller yrkesforbud. Ved behov for offentlig støtte bør hovedregelen være at nasjonale støtteordninger forbeholdes inngripende nasjonale smitteverntiltak, mens lokale utfordringer bør håndteres lokalt.

Jo flere ulike tiltak som eksisterer, både ordinære tiltak og krisetiltak, desto mer krevende er det for brukere og forvaltere av ordningene å vurdere hvilke ordninger som er tilgjengelige og samspillet mellom dem.

Det blir stadig mer utfordrende å utforme treffende tiltak når referanseperioden som danner grunnlag for å måle omsetningsfallet, blir liggende langt tilbake i tid. Ordninger som kompenserer med grunnlag i situasjonen langt tilbake i tid, kan bli tilfeldige og hindre nødvendig omstilling og tilpasning. Etter snart to år med pandemi har bedriftene og husholdningene hatt god tid til å omstille seg, og det er også kommet mange nye virksomheter til. Det er nå derfor mindre relevant å kompensere med utgangspunkt i situasjonen før pandemien.

Under pandemien har støttetiltak blitt utviklet raskt. I arbeidet med ordningene er det blant annet blitt lagt vekt på at ekstraordinære tiltak må være målrettede, midlertidige, ha en utløpsdato og inkludere en plan for utfasing og avvikling. Tiltakene må også være praktisk gjennomførbare, de må kunne kontrolleres slik at en unngår misbruk av fellesskapets midler, og de bør innrettes slik at de gir best mulige insentiver til aktivitet og slik at de ikke svekker skattegrunnlaget eller øker statens utgifter på varig basis. Tiltakene må også evalueres og ses i sammenheng. Åpenhet om søknader og utbetalinger har vært viktig underveis for at omgivelsene kan vurdere statsstøtten, og vil også være viktig i evalueringen av ordningene. Åpenhet om ulike støtteordninger er også et bidrag til å sikre at samlet støtte til den enkelte virksomhet avstemmes slik at overkompensasjon kan unngås.