4 Adgang til elektronisk innsamling av underskrifter på listeforslag til sametingsvalget i 2021

4.1 Gjeldende rett

Valg til Sametinget reguleres i sameloven kapittel 2 og forskrift 19. desember 2008 nr. 1480 om valg til Sametinget, gitt med hjemmel i sameloven (§§ 2-1, 2-4, 2-7 og 2-11). Sameloven § 2-7 regulerer valgbarhet og forslagsrett til sametingsvalg. Etter § 2-7 andre ledd har alle som er innført i Sametingets valgmanntall forslagsrett i valgkretsene. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett.

Lovens ordlyd er ikke i seg selv til hinder for elektronisk underskrift.

Forskrift om valg til Sametinget kapittel 6 gir utfyllende regler om listeforslagene og behandlingen av disse. Forskriftens bestemmelser om listeforslagene og behandlingene av disse i kapittel 6 sammenfaller i stor grad med valglovens regler.

Etter forskriften § 28 annet ledd bokstav d følger det at listeforslaget må være underskrevet av minst 30 personer som er innført i valgmanntallet i kretsen. Utgår listeforslaget fra en organisasjon som er registrert hos Sametinget, og som ved forrige sametingsvalg fikk en oppslutning på minst 60 stemmer i en valgkrets eller minst 200 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene i organisasjonens lokalavdeling i valgkretsen. Det samme gjelder for organisasjoner som er blitt registrert hos Sametinget etter forrige sametingsvalg. Hvis en registrert organisasjon stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel første punktum. Underskriftene på andre listeforslag enn de som går inn under annet og tredje punktum skal være skrift på papir.

I forarbeidene til sameloven er skriftlighetskravet ikke drøftet. I forarbeidene til valgloven gis det en tolkning av begrepet underskrift. Her fremgår det at begrepet sikter til alminnelig underskrift på papir.

Det er også fastsatt i valgforskriften § 13 at disse underskriftene skal være «skrift på papir».

Det følger av forarbeidene til valgloven at lovens bestemmelser ikke kommer til anvendelse ved valg til Sametinget. Loven er likevel brukt som modell og bakgrunn ved utforming av valgreglene i sameloven. Det fremheves at loven kun anvendes analogisk ved tolkningstvil, jf. Ot.prp. nr. 45 (2001–2002) 1.5 Sametingsvalg.

All den tid forarbeidene til sameloven og forskrift om valg til Sametinget er tause hva gjelder innholdet av skriftlighetskravet, er det nærliggende å se hen til den forståelse som er lagt til grunn i valgloven og valgforskriften.

Følgelig legges det til grunn at underskrifter på listeforslag etter sameloven § 2-7 må være underskrevet på papir.

4.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at de vurderinger som ble gjort i forbindelse med endringen i valgloven gjelder tilsvarende for den foreslåtte endringen i sameloven. Det vises derfor til nevnte begrunnelse:

Utbruddet av covid-19 og anbefalingen om begrenset kontakt i befolkningen for å redusere smittefaren, begrenser trolig partienes og forslagsstillernes mulighet til å innhente de nødvendige underskriftene for å stille liste. Det er usikkert hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg i tiden fram mot stortingsvalget i 2021. Av hensyn til forutsigbarhet for disse forslagsstillerne mener departementet derfor det er god grunn til å etablere en digital løsning for innsamling av underskrifter. En slik løsning vil kunne brukes både av registrerte partier og uregistrerte grupper som skal stille liste etter valgloven § 6-3 andre ledd bokstav a.

Departementet har forståelse for at partier opplever at smitteverntiltakene legger begrensninger på muligheten for samlinger som stander o.l., og at dette gjør det vanskeligere å komme i kontakt med personer til å underskrive på listeforslagene. Departement mener imidlertid at bruk av digitale underskrifter kan gjøre det enklere å nå ut til et større antall potensielle velgere på kortere tid. Forslaget er ikke ment å være en fullgod erstatning for alle måter partiene tidligere har møtt sine velgere på, men en effektiv og enkel løsning for å gi partiene en ekstra mulighet til å samle inn underskrifter på.»

I Valglovutvalgets utredning NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – ny valglov, har utvalget vurdert de ulike sidene ved gjennomføringen av valg til Sametinget. Av hensyn til kvaliteten på kommunenes valggjennomføring ved sametingsvalg mener utvalget at reglene for gjennomføring av sametingsvalg bør samsvare med reglene for valggjennomføring til stortingsvalg i valgloven med mindre det er prinsipielle eller praktiske grunner for å fastsette avvikende regler. Det er hensiktsmessig både for velgerne og valgmyndighetene at valget gjennomføres på mest mulig lik måte, jf. NOU 2020: 6 kapittel 18 Praktiske forhold ved valg til Sametinget, punkt 18.3.

Når det gjelder reglene for underskrifter på listeforslag, kan ikke departementet se at det foreligger vektige prinsipielle eller praktiske grunner som tilsier at det bør være forskjellige regler for stortings- og sametingsvalg.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å vedta i forskrift at det skal være adgang til å benytte elektronisk signatur for å underskrive listeforslag etter sameloven § 2-7 andre ledd.

Departementet foreslår ikke endring i kravet til antall underskrifter som skal samles inn. Hvorvidt det skal foretas endringer i antall underskrifter i en eventuell permanent løsning for elektroniske underskrifter vil bli vurdert i oppfølgingen av valglovutvalgets utredning.

Valgdirektoratet fikk i vår i oppdrag å utvikle en løsning for innsamling av elektroniske underskrifter til stortingsvalget. Løsningen var klar til bruk 1. oktober 2020. Valgdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en tilsvarende løsning til bruk for sametingsvalget i 2021. Direktoratet har gitt uttrykk for at en digital løsning for sametingsvalget vil være på plass i januar 2021. Dette er blant annet begrunnet i at løsningen vil måtte oversettes til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Departementet mener dette gir partiene tilstrekkelig tid til å samle inn underskrifter innen fristen 31. mars 2021.

Den digitale løsningen skal fortrinnsvis benytte seg av nasjonale felleskomponenter som ID-porten. Digital sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for å opprettholde tilliten til offentlig sektors digitale løsninger. Valgdirektoratets løsning skal derfor ivareta krav til sikkerhet og til den enkeltes personvern på en god måte. Det vises for øvrig til departementets vurderinger i Prop. 133 L (2019–2020).

Departementet understreker at partiene og gruppene fremdeles kan samle inn underskrifter på papir. Departementet understreker også at den digitale løsningen ikke påvirker Sametingets valgnemds behandling av listeforslagene. Det foreslås ikke endringer i reglene for valgnemdas behandling av listeforslagene. Dette skal fortsatt skje etter prosedyrene fastsatt i § 32 i forskrift om valg til Sametinget.

Departementets forslag legger til rette for at partier og uregistrerte grupper kan stille liste ved sametingsvalget i 2021 på en hensiktsmessig måte.