2 Bakgrunnen for forslaget

Det europeiske miljømerket (også kalt Ecolabel eller Blomsten) er en frivillig merkeordning der næringsdrivende kan søke om å få benytte merket dersom kravene for de aktuelle produktene er oppfylt, for eksempel hagemøbler eller vaskemidler. Merket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992 ved rådsforordning (EF) nr. 880/92. Denne forordningen er senere erstattet av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010 og endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013.

Formålet med ordningen er at forbrukerne gjennom informasjon om hvordan produktene virker på miljøet, skal bli i stand til å treffe gode miljøvalg. Ordningen skal også stimulere til produksjon og markedsføring av de produktalternativene som har minst negativ innvirkning på miljøet.

De som søker om å få bruke merket, må dokumentere at de aktuelle produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Kravene fastsettes i kriteriedokumenter for ulike produktgrupper.

Gjennom innlemmelse av rettsaktene om EU-miljømerket i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett deltar Norge i merkeordningen. Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Stiftelsen behandler søknader om lisens for bruk av merket. Per februar 2018 er det 11 lisenser, samt 5 søknader under behandling.

Produsenter i andre EU/EØS-stater som har registrert produkter i en annen EU/EØS-stat, kan selge produkter med EU-miljømerket i Norge.