3 Beskrivelse av den midlertidige stønadsordningen

3.1 Formål og målgruppe for ordningen

Formålet med en midlertidig strømstønadsordning for jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter, er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus opprettholdes på tross av de ekstraordinære utgiftene til strøm.

For jordbruksnæringen omfatter ordningen foretak som oppfyller vilkårene for produksjonstilskudd, og som dermed driver aktiv jordbruksproduksjon. Detaljene for dette vil fastsettes i forskrift og rundskriv.

For veksthusnæringen omfatter strømstønadsordningen produksjon av følgende vekster i veksthus:

• grønnsaker

• frukt og bær,

• krydderurter og medisinske urter

• blomster og prydplanter

• planteskolevekster, medregnet skogplanter

• ungplanter av blomster, prydplanter, frukt, bær og grønnsaker for utplanting på friland og for salg

Produktene må omsettes i markedet, hvilket innebærer at produsenter som produserer til eget bruk, ikke omfattes av ordningen.

3.2 Teknisk innretning

Landbruks- og matdepartementet foreslår en ordning som skal gjelde strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Rettslig regulering av strømstønadsordningen for jordbruk- og veksthus kan fastsettes i forskrift i medhold av strømstønadsloven §§ 4 og 11, som gir Olje- og energidepartementet hjemmel til å utvide ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet, og til å i særskilte tilfeller gi forskrift som fraviker bestemmelser i loven.

Beregningsgrunnlaget for strømstønad til jordbruk- og veksthus skjer tilsvarende som for husholdninger etter strømstønadsloven, med nødvendige tilpasninger for at den skal kunne benyttes av jordbruks- og veksthusforetak, jf. Prop. 44 L (2021–2022). Departementet foreslår at Landbruksdirektoratet skal gi stønad til jordbruks- og veksthusnæringen etter samme formel som følger av strømstønadsloven § 5 tredje ledd, det vil si stønadsgrad x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). Stønad gis kun dersom den gjennomsnittlige månedlige elspotprisen i det aktuelle prisområde overstiger terskelverdien på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift, jf. strømstønadsloven § 5 annet ledd. Stønad gis for perioden fra og med desember 2021 til og med mars 2022. Stønadsgraden settes til 55 pst. for desember og 80 pst. for januar til mars. Landbruksdirektoratet beregner stønadssats på grunnlag av data levert av RME.

For primærprodusenter i jordbruket er det et tak på 20 000 kWt/mnd. per foretak. Som følge av at det er stor variasjon i størrelsen på produksjoner innen veksthusnæringen er det ikke hensiktsmessig å ha noen maksimalavgrensning per veksthusforetak. I forskriften vil det bli stilt vilkår som sikrer at ordningen for veksthus bare omfatter foretak som har faktiske strømkostnader over 70 øre/kWt.

Ordningen vil bli administrert og kontrollert av Landbruksdirektoratet basert på data fra RME. Landbruksdirektoratet vil kreve egenerklæring for å identifisere målepunktene som strømstønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen skal omfatte.

I stønadsordningen for jordbruks- og veksthusnæringen vil det gjøres avgrensninger mot strømstønadsordningen for husholdninger, slik at det ikke skal gis dobbeltkompensasjon. De nærmere regler for dette vil fastsettes i forskrift og rundskriv.

3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det beregnede proveny er basert på en kobling av data fra RME for desember 2021 og januar til mars 2021 som grunnlag for en prognose for januar til mars 2022. Det er benyttet faktisk strømpris for desember og prognosert markedspris for strøm i perioden januar til mars. Beregningen er basert på foreløpige tall og er usikker. Provenyet på 500 mill. kroner er beregnet som stønad pluss merverdiavgift.

Det er forvaltningsmessig og administrativt mest hensiktsmessig å legge ordningen inn under strømstønadsloven. Dette gir en enklere forvaltning, og det foreslås derfor at det ikke blir en søknadsbasert ordning for veksthusnæringen, slik det tidligere har vært signalisert. Det er imidlertid behov for egenerklæringer, jf. kap. 3.2. Ordningen hjemles i strømstønadsloven og forvaltes av Landbruksdirektoratet. RME framskaffer data.

Landbruksdirektoratet vil få økte utgifter til å forberede, gjennomføre og følge opp strømstønadsordningen, herunder å utarbeide veiledningsmateriale og registreringsskjema, samt å saksbehandle og kontrollere utbetalingene. Det må i tillegg gjøres endringer i direktoratets IT-systemer for å håndtere ordningen.

Etter EØS-avtalen artikkel 61 er statsstøtte til næringsdrivende i utgangspunktet forbudt. Produksjon av primærvarer i landbrukssektoren faller likevel utenfor EØS-avtalen. Dette følger av EØS-avtalen art. 8 hvor det fremgår at EØS-avtalen er begrenset til å omfatte varer som hører inn under tolltariffens kapittel 25 til 97 eller er oppført i protokoll 3 til avtalen, det vil si annet enn landbruksvarer. Varer som er opplistet i de 24 første kapitlene i tolltariffen, det vil si primærprodukter i landbruket, faller dermed utenfor EØS-avtalen. Ordningen med strømstønad for landbruksvirksomheter tar sikte på å gi kompensasjon for de ekstraordinære strømutgifter til produksjon av primærvarer i landbruket.