Prop. 57 S (2019–2020)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Til innholdsfortegnelse

Finansdepartementet

Neste kapittel

Forrige kapittel

2 Forslag om endringer under det enkelte departement

2.1 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 23 (Ny) Spesielle driftsutgifter til administrasjon av garantiordning luftfart

Regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner til GIEK for administrasjon av en ny garantiordning for luftfart på kap. 900, (ny) post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av garantiordning luftfart, jf. omtale under kap. 900, (ny) post 50 Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart.

Post 50 (Ny) Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart

Regjeringen vil legge til rette for likviditet til flyselskaper i situasjonen som er oppstått som følge av virusutbruddet, gjennom å foreslå at det opprettes en garantifasilitet for selskaper med norsk flylisens (AOC).

Flybransjen er i en kritisk situasjon etter spredningen av koronaviruset. Flyselskapene utgjør en sentral del av kritisk norsk infrastruktur. Det er uklart hvilke effekter en eventuell konkurs i ett eller flere av de tre største, Norwegian Air Shuttle ASA (NAS), SAS AB eller Widerøe Flyveselskap AS (Widerøe) kan få. Regjeringen ønsker å bidra til at det under og i tiden etter denne krisen vil være et forsvarlig flytilbud. Dersom selskapene ikke får tilgang på økt likviditet, er det en betydelig risiko for konkurser. Regjeringen vil, gjennom en garantifasilitet, bidra til å unngå dette. Tilrettelegging for likviditet bør skje til lavest mulig finansiell kostnad for staten. Det bør vises aktsomhet med å bruke av det offentliges midler til å støtte finansielle kreditorer og eiere som har akseptert høy risiko.

Den svenske staten besluttet i mars å tilby kredittgarantier for et tyvetalls flyselskaper som har hoveddelen av sin virksomhet eller hovedkontor i Sverige. Formålet var å dempe effekten av virusutbruddet. Den svenske staten stiller 5 mrd. SEK til rådighet, hvorav 1,5 mrd. er rettet mot SAS. Også den danske staten bidrar med 1,5 mrd. SEK til SAS.

Etter tiltakene fra Danmark og Sverige er situasjonen ikke lenger like prekær for SAS, men det kan endre seg gitt den generelle usikkerheten nå. Widerøe er også relativt godt stilt, men det er likevel stor usikkerhet fremover. For disse selskapene kan en garantifasilitet fungere som et sikkerhetsnett. NAS er i en mer utfordrende situasjon.

Staten har benyttet finansielle rådgivere (Pareto Securities) og juridiske rådgivere (advokatfirmaet Wiersholm) i vurderinger av en mulig garantifasilitet.

Regjeringen har prioritert å utforme en løsning som gir alle aktørene anledning til delta på strenge vilkår. Nærings- og fiskeridepartementet vil fastsette vilkår for ordningen som skal ivareta følgende hensyn:

En garantifasilitet med ramme på 6 mrd. kroner.
Garantifasiliteten tilbys alle flyselskaper med norsk AOC (flylisens). NAS får tilgang til 3 mrd. kroner, SAS 1,5 mrd. kroner og øvrige selskaper inkludert Widerøe 1,5 mrd. kroner. Følgende betingelser settes for alle selskapenes deltagelse:
1. Lån til selskapene garanteres med opptil 90 pst. av staten. Resterende 10 pst. av risikoen må dekkes av en kommersiell motpart (bank eller annen finansinstitusjon). Selskapene kan trekke på ordningen over en tremåneders periode. Tilbakebetalingstiden er maksimalt to år.
2. Egenkapitalandel på minimum 8 pst. ved slutten av siste kvartalsrapportering før virusutbruddet.
3. Selskaper som ikke oppfyller punkt b. kan alternativt oppfylle et krav om at alle eksisterende finansielle kreditorer går med på moratorium som innebærer ettergivelse av renter og utsettelse av avdrag i en periode på tre måneder. Moratoriet må forankres med alle kreditorene. Det er krav om at selskapet ila. tremånedersperioden gjennomfører forbedringer som ville gitt en egenkapitalandel på 8 pst. per siste avlagte kvartalsrapportering før virusutbruddet, jf. kravet i punkt b. Garantipremie og avdrag skal tilfalle staten før andre kreditorer så lenge egenkapitalkravet ikke er oppfylt.
4. Garantipremien på benyttet fasilitet fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal prises i lys av risikoen, over lånets løpetid.
5. Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte.

Også for selskaper som ikke benytter ordningen i tremånedersperioden kan tilgangen være verdifull for å redusere usikkerhet.

NAS' situasjon er særlig krevende. Gjennom denne ordningen stiller staten strenge vilkår, som kan bidra til en realitetsorientering blant eiere, finansielle kreditorer og andre aktører. Dersom disse ikke vil bidra til ovennevnte tiltak, ser ikke staten noen mulig løsning for NAS der staten bidrar.

Rammen til NAS inndeles i tre transjer hvor ulike vilkår for trekk må oppfylles. Transje én er på inntil 300 mill. kroner uten andre betingelser enn 10 pst. ekstern deltagelse. Transje to er på inntil 1,2 mrd. kroner som stilles til rådighet ved innføring av moratorium. Transje tre innebærer at den totale kapitalen stilles til rådighet når selskapet oppfyller kravet til egenkapitalandel.

Fordelingen av rammen innebærer at det tas høyde for den ulike situasjonen mellom selskapene. Dette må sees i lys av at SAS har tilgang til svensk og dansk støtte.

Garantien staten stiller til rådighet er usikker, og vurderes å være beheftet med høy risiko. Det foreslås derfor at det bevilges et beløp tilsvarende størrelsen på statens garantiforpliktelse på kap. 900, post 50. Inntekter under fasiliteten vil tilfalle staten.

Rammen er avgrenset til selskaper med norsk flylisens (AOC). Regjeringen ser ikke at tiltaket kan rettes mer presist inn mot norsk aktivitet, grunnet operasjonell og finansiell struktur i bransjen.

Tiltakspakken må notifiseres til ESA. Europakommisjonen og ESA kommer til å vedta retningslinjer for støtte gitt etter EØS-avtalen art 61 (3) b. Så lenge ordningen er innenfor retningslinjene, vil den bli godkjent. Det vil også gå raskt, i løpet av et par dager fra notifikasjonen er sendt. Dersom støtteordningen faller utenfor retningslinjene, vil det fortsatt være mulig å notifisere den etter art. 61 (3) b. Det vil imidlertid kreve en bedre argumentasjon for hvorfor den skal godkjennes, og muligens kreve litt mer tid. Det vil avhenge av hvor mye ordningen fraviker retningslinjene.

Å utstede garantiene på vegne av staten gis som et særskilt oppdrag til GIEK, på siden av dets ordinære virksomhet.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en ny garantifullmakt med en ramme på 6 mrd. kroner. Regjeringen foreslår videre å bevilge 6 mrd. kroner på kap. 900, ny post 50 Tilskudd til tapsavsetning for garantiordning luftfart.

Andre saker

Videre vurdering av finansieringsordninger rettet mot oppstart- og tidligfaseselskaper

Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv skal komme seg på best mulig måte gjennom krisen som har oppstått som følge av virusutbruddet, også de som er i oppstartsfasen eller tidligfase. Regjeringen har foreslått svært omfattende tiltak for å bedre norske bedrifters tilgang på likviditet. Tiltakene som allerede er iverksatt, og de som foreslås i denne proposisjonen og Prop. 58 LS (2019–2020), vil kunne hjelpe bedrifter av alle størrelser og i alle bransjer.

Bedret tilgang på likviditet vil også komme selskaper i oppstartsfasen til gode. Det er viktig for norsk økonomi at fremtidige bedrifter, som skal være med på omstillingen av Norge, nå ikke faller mellom ordningene som opprettes. Oppstartsselskaper kan falle utenfor garanti- og låneordninger dersom de mangler verdier som det kan tas pant i, jf. omtale i Prop. 58 LS (2019–2020).

Tidligere uro og nedgang i finansmarkedene har blitt etterfulgt av lavere vilje til utlån og investeringer i små og mellomstore bedrifter. Særlig gjelder dette i de segmentene av markedet hvor risikoen allerede oppleves som stor. Kapitaltilgangsutvalget peker på at årene etter finanskrisen var preget av at færre investorer og investeringsmiljøer ønsket å investere i vekstbedrifter i tidlige faser. Det skyldtes blant annet høy risiko, og at det går lang tid mellom investering og realisering. Med den betydelige usikkerheten i kapitalmarkedene som vi nå observerer, vil risikable innovasjonsprosjekter, gründere og vekstselskaper igjen kunne oppleve svekket tilgang på risikovillig kapital.

Regjeringen vil raskt komme tilbake med nærmere vurderinger av behov for tiltak, og vil prioritere å bruke eksisterende ordninger, slik at tiltakene kan få effekt raskt.

2.2 Samferdselsdepartementet

Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

I Saldert budsjett 2020 er det bevilget 718,1 mill. kroner til kjøp av regionale flyruter. Kjøpet gjelder flyruter hvor det ikke er grunnlag for kommersiell drift.

Flyselskapene som opererer eksisterende ruter med statlig kontrakt (FOT-ruter), opprettholder kapasiteten i rutenettet inntil videre. Kontraktene med Samferdselsdepartementet åpner for reforhandling ved vesentlige eller uforutsette endringer i forutsetningene som ligger til grunn for avtalen. Hovedoperatøren har varslet Samferdselsdepartementet om inntektssvikt og bedt staten kompensere for differansen mellom bortfall av inntekter og reduserte kostnader som følge av virusutbruddet. Regjeringen vil gjennomføre en reforhandling av kontraktene. Endringene vil gjelde i en tidsbegrenset periode og avsluttes så snart etterspørselen normaliserer seg. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for forlengelse.

Som følge av virusutbruddet har det kommersielle grunnlaget for en betydelig del av norsk personflytrafikk falt bort. Velfungerende flyruter er viktig for næringslivet og flere samfunnsfunksjoner, som helse- og pasienttransport. Etterspørselen etter personreiser med fly har falt betydelig i Norge de siste ukene, i tråd med helsefaglige råd om redusert reiseaktivitet. Det er krevende å gi gode prognoser for utviklingen i persontransporten fremover. Regjeringen ønsker å opprettholde et grunnleggende tilbud av flytransport gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som følge av virusutbruddet, slik at det opprettholdes en viss frekvens mellom regionene og enkelte lokale ruter. Samferdselsdepartementet har innledet dialog med NHO Luftfart og de tre flyselskapene med norsk lisens om dette. Regjeringen foreslår at staten skal kjøpe flyruter på strekninger hvor det midlertidig ikke er grunnlag for kommersiell drift. Det legges til grunn at statens utgifter begrenses som følge av billettinntekter til selskapene. Det vil fortløpende bli vurdert når grunntilbudet på aktuelle ruter kan dekkes av markedet selv.

Bevilgningsbehovet er usikkert og regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Da det er usikkert hvor lenge situasjonen vil vare i tid, vurderes det som hensiktsmessig å ta høyde for økte utgifter på inntil 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1310 Flytransport, Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter med 1 000 mill. kroner.

Post 71 (Ny) Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt

Regjeringen ønsker å bidra til at nordmenn på reise i utlandet kommer seg trygt hjem til Norge. Regjeringen arbeider tett sammen med flyselskapene om å bistå norske borgere med å returnere til Norge. Regjeringen har formidlet til flyselskapene Widerøe, Norwegian og SAS at staten vil dekke dokumenterbare merkostnader ved å opprettholde enkelte avganger flyselskapene ellers ville innstilt, for å fly nordmenn på reise hjem inntil 31. mars 2020. Samferdselsdepartementet vil gå i nærmere dialog med selskapene om aktuelle strekninger. Dette vil særlig gjelde destinasjoner der det nå befinner seg mange norske borgere som er fast bosatt i Norge, og som er på midlertidig reise i utlandet.

Flyselskapene vil ta normal betaling fra de reisende og administrere flyvninger på vanlig måte. Billetter bookes hos flyselskapene på vanlig måte. Flyselskapene skal begrense merkostnadene så langt det er mulig. Samferdselsdepartementet koordinerer kjøp av hjemtransport med Utenriksdepartementets eksisterende ordning for bistand til norske borgere i utlandet. Det vises til nærmere omtale nedenfor.

Regjeringen mener det kan oppstå behov for at norske myndigheter må dekke et uforutsett transportbehov knyttet til frakt av medisinsk utstyr og smittevern mv. Det foreslås derfor at staten anskaffer flyberedskap fra flyselskapene om å stille slik kapasitet til disposisjon for innenlands og utenlands behov. Samferdselsdepartementet koordinerer beredskapsbehov med Helse- og omsorgsdepartementet og om nødvendig andre berørte departementer.

Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner under kap. 1310 Flytransport, ny post 71 Kjøp av hjemtransport med fly av nordmenn på reise og særskilt frakt, for å ta høyde for utgifter til disse formålene. Bevilgningsbehovet er usikkert, og regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Eventuelt strengt nødvendige, ekstraordinære flyvninger for å hente nordmenn på reise hjem utover det som dekkes av ovennevnte, vil kunne gjennomføres med eksisterende ordning under Utenriksdepartementet. Det vises til fullmakt fra Stortinget om å overskride bevilgningen på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. Meld. St. 12 (2010–2011). Det må være tale om en alvorlig situasjon. Saker som gjelder liv og helse, mindreårige, situasjoner med alvorlige menneskerettighetsbrudd og/eller alvorlige humanitære situasjoner, prioriteres. Saker som gjelder liv og helse kan også omfatte personer som har særlige behov, er syke og pleietrengende. Fullmakten ble for eksempel brukt til å evakuere norske borgere fra Japan i 2011 i forbindelse med jordskjelvet og etterfølgende atomulykke. Ordningen forutsetter at den enkelte selv skal betale ordinær billettpris for reisen. Det har ikke vært mulig å forutsi om og eventuelt hvor det vil være behov for evakuering i forbindelse med virusutbruddet.

2.3 Finansdepartementet

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd, Statens obligasjonsfond

Departementet foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond (obligasjonsfondet), som ble opprettet i forbindelse med finanskrisen i 2009, og avhendet i løpet av 2014. Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet gjennom kjøp av rentebærende instrumenter utstedt av norske selskaper. Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av obligasjonsfondet og plasserer det som et separat kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Obligasjonsfondet etableres med en ramme for obligasjonskjøp på inntil 50 mrd. kroner, og Folketrygdfondet vil få i oppgave å investere fondet i ordinære obligasjonslån til markedsmessige vilkår etter et mandat fastsatt av departementet.

Det vises til nærmere omtale av forslaget i Prop. 58 LS (2019–2020).

Statens lånebehov i 2020

Statens lånebehov for 2020 fulgte av forslaget til statsbudsjett for 2020. I tråd med lov om Statens pensjonsfond ble det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet foreslått dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Avdrag på statsgjelden, netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv. ble foreslått dekket ved nye låneopptak og/eller ved å trekke på statens kontantbeholdning. Stortingets vedtatte statsbudsjett for 2020 innebar et brutto finansieringsbehov anslått til 10,1 mrd. kroner.

I tråd med vanlig praksis ble det lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak dekkes ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. For å ivareta hensynet til å opprettholde et velfungerende marked for statspapirer legges det normalt opp til å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. I Prop. 1 S (2019–2020) ble det foreslått en fullmakt på 75 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån. Stortinget samtykket til dette ved behandlingen av Innst. 5 S (2019–2020).

Forslaget om opprettelse av Statens obligasjonsfond innebærer en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 mrd. kroner som skal finansieres med opplåning i markedet. Opprettelsen av fondet tilsier dermed en økning i lånebehovet på inntil 50 mrd. kroner. Lånefullmakten for 2020 må ta høyde for at obligasjonsfondets ramme kan bli fullt utnyttet i løpet av året. Dette tilsier at lånefullmaktene for 2020 økes med et beløp tilsvarende den øvre rammen for Statens obligasjonsfond. Regjeringen ber på denne bakgrunn om at fullmakten til å ta opp langsiktige lån i 2020 økes fra 75 mrd. kroner til 125 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. De øvrige lånefullmaktene foreslås ikke endret.

Kap. 1645 (Nytt) Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Post 50 (Ny) Tilskudd til tapsavsetning for statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter

Regjeringen foreslår en ny lov om statlig garanti for lån. Formålet med loven er å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbyr risikoavlastning til finansforetak. Garantiordningen skal sikre delvis statsgaranterte lån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av virusutbruddet. Staten vil etter forslaget garantere for 90 pst. av lånebeløpet. Ordningen vil gjøre det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til bedrifter med likviditetsmangel, og dermed bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv kan komme seg gjennom krisen. Det foreslås en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Garantiordningen utgjør statsstøtte, og den må derfor utformes i tråd med EUs statsstøtteregler og godkjennes av ESA før den kan benyttes.

Staten vil garantere for 90 pst. av hvert lån pro rata. Det vil si at staten og finansforetaket dekker henholdsvis 90 pst. og 10 pst. av tap fra første krone på hvert garanterte lån. Gjennomsnittlig tap anslås til 20 pst. Det innebærer at det foreslås å bevilge en tapsavsetning på 10 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av forslaget i Prop. 58 LS (2019–2020).

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

Regjeringen foreslår å utsette fristen for innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskap fra 15. april til 1. september i 2020. Forslaget anslås å redusere inntektene med 380 mill. kroner påløpt og bokført i 2020, hvorav 370 mill. kroner føres på kap. 5501, post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum.