6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om ny forskriftshjemmel, og om et prikktildelingssystem, innebærer et obligatorisk system for inndragning av bevillinger. Dette innebærer en tydeliggjøring av kravene til kommunenes administrasjon av bevillingsordningene etter alkoholloven.

Ordningene er selvfinansierende på den måte at bevillingsmyndigheten innkrever gebyrer som er beregnet ut fra de kostnader som er påregnet ved administrasjon av bevillingsordningen. Den foreslåtte prikktildelingsordningen vil være en del av det regelverket som gir grunnlaget for kommunens oppgaver knyttet til bevillingssystemet og dermed for gebyrsatsene. Spørsmålet er om ordningen i seg selv gir grunnlag for endring av gebyrsatsene.

Departementet skal bemerke at dagens situasjon er at mange kommuner i liten grad benytter seg av inndragningsadgangen. For disse kommunene vil en forskrift om prikktildeling sannsynligvis føre til en økning av kostnader knyttet til saksbehandling av slike saker. Etter departementets vurdering må det imidlertid påregnes at utgifter knyttet til den enkelte sak om inndragning vil reduseres, som følge av at saksbehandlingen blir standardisert. Etter departementets vurdering vil innføringen av et normert system for inndragninger av bevillinger kunne føre til enklere oppfølging av bevillingshavere. Selv om kommunen må holde oversikt over antall tildelte prikker, vil systemet og oppfølgingen av dette være enklere å håndtere enn et system med større innslag av skjønn. Noe ekstra administrativt arbeid i forbindelse med innføring av systemet må påregnes, men etter hvert må det antas at kunnskap om systemet vil være godt implementert hos kommunen og at spørsmål om reglene fra bevillingshaverne vil bli færre i og med at prikkbelastningssystemet gir stor grad av forutberegnelighet for dem.

Muligheten til å klage på ileggelse av prikker vil kunne føre til en økt mengde saksbehandling for kommunene. Muligheten til å utsette klagen til endelig vedtak om inndragning fattes vil imidlertid kunne avhjelpe og føre til færre klager.

De økonomiske konsekvensene antas å være begrensede. Det legges til grunn at eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser må bæres innenfor kommunenes rammer. Departementet vil ikke justere gebyrsatsene i forbindelse med innføring av ordningen. Justering kan imidlertid foretas senere dersom det viser seg at ordningen er mer arbeidskrevende enn først antatt. Det kan for øvrig vises til at gebyrsatsene fra 1. januar 2015 er økt med fem prosent utover alminnelig prisjustering.

Det må påregnes at Helsedirektoratet og fylkesmennene i en overgangsfase vil få noe økte kostnader knyttet til veiledning og fortolkning av regelverket. Fylkesmannen er i tillegg klageinstans i saker hvor det er fattet vedtak om inndragning. Dersom det antas at forskriften vil føre til at det fattes flere vedtak om inndragning, kan det tenkes at antall klagesaker vil øke, med dertil økte kostnader for fylkesmennene. På den annen side kan et enklere reaksjonssystem føre til økt forutberegnelighet for bevillingshavere, og redusert antall klagesaker på sikt.

Veiledning, fortolkning og klagesaksbehandling er en del av disse instansenes faste oppgaver, og oppgavene må derfor utføres innenfor gjeldende rammer. Det vises i denne sammenheng til at både Helsedirektoratet og fylkesmannen de siste årene har fått økt sine budsjetter for å styrke arbeidet med å legge til rette for ansvarlig alkoholhåndtering i kommunene.

Det er lagt betydelig vekt på at innføringen av et prikktildelingssystem vil bidra til økt forutberegnelighet for bransjen, og det legges til grunn at systemet ikke vil medføre økte administrative eller økonomiske konsekvenser for bransjeaktørene.

Departementet vil sikre at overgangen til et prikktildelingssystem følges og evalueres. Det vil være aktuelt å undersøke i hvilken grad kommunene avdekker flere brudd på alkoholloven og i hvilken grad antallet inndragninger øker. Det vil også være aktuelt å se nærmere på om forholdet mellom obligatoriske regler og unntaksbestemmelsen som er foreslått for særlige forhold vil virke i praksis. Departementet legger til grunn at Statens institutt for rusmiddelforskning vil kunne utføre slikt arbeid innenfor gjeldende rammer.