2 Sakens bakgrunn og arbeidet i NATO

Det er bred enighet blant de allierte om at utvidelsen av NATO er en kontinuerlig prosess som er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra til å oppfylle målene i Traktaten. Utvidelsen har siden NATOs toppmøte i Washington i 1999 skjedd med utgangspunkt i en egen handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan – MAP). Planen er et program for råd, assistanse og praktisk støtte til land som ønsker å slutte seg til alliansen. Programmet har gitt alliansen anledning til å vurdere kandidatlandets kvalifikasjoner, og bidra til den omforming og tilpasning som er nødvendig for å kvalifisere det for medlemskap. Samtidig har det hele tiden ligget til grunn at utvidelsesvedtaket i siste instans ville være en politisk beslutning, ut ifra en helhetsvurdering basert på landets kvalifikasjoner for medlemskap og konsekvensene for europeisk sikkerhet og stabilitet.

Nord-Makedonia fikk status som kandidat til medlemskap i NATO i 1999. På NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008 ble det besluttet at en invitasjon til medlemsskapssamtaler ville utstedes så snart navnestriden med Hellas var løst. Med enighet om navnespørsmålet i 2018 var det ikke lenger formelle hindre for medlemskap. NATOs toppmøte i 2018 besluttet derfor – i tråd med 2008-vedtaket – å utstede en invitasjon til medlemskapssamtaler, forutsatt at navneendringen ble formalisert og ratifisert av parlamentene i Skopje og Aten. Nasjonalforsamlingen i Skopje vedtok den 11. januar 2019 de nødvendige grunnlovsendringene for å kunne ratifisere navneavtalen. På gresk side ble navneendringen ratifisert 25. januar 2019.

Tiltredelsessamtalene med Nord-Makedonia fant sted i Brussel 18.–19. oktober 2018. Etter dette har landets regjering overfor NATOs generalsekretær bekreftet sitt ønske om å tiltre Traktaten.