6 Merknader til endringsforslagene

Til § 1 Virkeområde

Første ledd endres slik at lovens virkeområde angis til naturgassvirksomhet og gjøres mer generelt. Den eksisterende bestemmelsen viser til aktiviteter og anlegg som er definert i loven. De materielle endringene i loven er likevel utelukkende knyttet opp mot de endringene som nå foreslås til gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Definisjonene i loven knytter seg fortsatt til direktivet, og lovens bestemmelser gjelder nødvendig gjennomføring av direktivet. Lovens virkeområde avgrenses som i dag mot petroleumsloven.

I nytt annet ledd inntas en presisering av lovens virkeområde for biogass mv. som til nå har stått i naturgassforskriften.

Til § 2 Formål

Det foreslås en ny formålsbestemmelse som tilsvarer formålsbestemmelsen i energiloven. Bestemmelsen angir at loven skal sikre at virksomhet som faller innenfor lovens virkeområde foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det skal tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Formålsbestemmelsen vil gi føringer for myndighetenes vurderinger i tråd med rammene for direktivet.

Til § 3 Definisjoner

Paragraf 3 viderefører gjeldende § 2 med de endringer som her fremgår. Definisjonene i naturgassloven § 3 skal forstås på samme måte som definisjonene i direktivet.

Endringen i bokstav b er i samsvar med definisjonen av transmisjon i direktivet artikkel 2 nr. 3. I naturgassloven har dette vært benevnt «overføring». Den delen av et høytrykksrør som hovedsakelig anvendes i forbindelse med lokal distribusjon, skal ikke regnes som transmisjon. Lovens benevnelse «overføring» endres til transmisjon for å oppnå en mer ensartet terminologi.

Endringene i bokstav a, f og g reflekterer endringen av benevnelsen overføring til transmisjon i bokstav b. I tillegg gjøres en språklig endring i bokstava, slik at det fremgår klart at naturgassforetak har ansvar for forretningsmessige oppgaver, tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet virksomheten. Videre er det lagt inn en henvisning til gassmarkedsdirektivet i bokstav a og g i definisjonen av naturgassforetak og LNG-anlegg. Dette er ment å klargjøre at definisjonen kun omfatter LNG-anlegg og naturgassforetak som er omfattet av gassmarkedsdirektivet, jf. definisjonene i direktivet artikkel 2 nr. 1 og 11 og beslutning i EØS-komiteen av 5. mai 2017 om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen med tilhørende tilpasninger. Det gjøres også en språklig forenkling i definisjonen av LNG-anlegg.

I bokstav h tas definisjonen av kvalifisert kunde ut og erstattes med en definisjon av lageranlegg. Etter eksisterende bokstav h skal alle kunder fra 1. juli 2007 regnes som kvalifiserte kunder. Det er ikke lenger behov for en slik tidsavgrenset definisjon. Forskriftens definisjon av lageranlegg foreslås flyttet opp i loven med enkelte språklige justeringer. Det presiseres i lovteksten at lageranlegg er anlegg som omfattet av gassmarkedsdirektivet, jf. omtalen ovenfor til bokstav a og g.

I bokstav i er direktivets definisjon av vertikalt integrert foretak inntatt, jf. direktivet artikkel 2 nr. 20. Definisjonen av «vertikalt integrert foretak» er noe snevrere enn begrepet «integrert foretak» som benyttes i energiloven § 1-3, og som trer i kraft i 2021 gjennom lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven. Et vertikalt integrert foretak vil omfatte ethvert foretak eller en gruppe av foretak, hvor en fysisk eller juridisk person kan utøve direkte eller indirekte kontroll med foretaket eller foretakene i gruppen, og hvor det drives produksjon eller forsyning av naturgass i tillegg til virksomhet knyttet til transmisjon, distribusjon, LNG-anlegg eller lageranlegg for naturgass. Definisjonen fanger opp integrering av markeds- og monopolaktivitet på naturgassområdet innenfor et foretak eller en foretaksgruppe.

Begrepet fysisk eller juridisk person omfatter ethvert rettssubjekt som kan utøve kontroll i henhold til bestemmelsen, herunder kommuner, fylkeskommuner, selskaper, individer osv. Enhver aktør som kan utøve slik kontroll, regnes etter definisjonen som en del av det integrerte foretaket. Med «indirekte» kontroll, omfattes også for eksempel konserner med flere ledd («mor, mormor» osv.)

I bokstav j defineres begrepet kontroll, som inngår i definisjonen av vertikalt integrert foretak og i bestemmelsen om eiermessig skille i transmisjonsnett. Definisjonen av kontroll er inntatt i direktivet artikkel 2 nr. 36, og følger av Rådsforordning (EF) nr. 139/2004 om foretakssammenslutninger. Eksemplene nevnt i nr. 1 og 2 er ikke uttømmende, men vil være de mest aktuelle grunnlagene for kontroll.

I bokstav k defineres begrepet rettigheter. Begrepet er definert i direktivet artikkel 9 nr. 2 og inngår i kravet om eiermessig skille i transmisjonsnett. I tråd med direktivets ordlyd omfatter ikke rettighetsbegrepet minoritetsandeler uten stemmerett eller rett til å utpeke medlemmer av et selskap styrende organer mv.

Til § 4 Reguleringsmyndighet og klagenemnd

Paragrafen gir nye regler om nasjonal reguleringsmyndighet (RME) og klagenemnd. Nasjonal reguleringsmyndighet skal være den samme for elektrisitet og gass, og paragrafen tilsvarer den nye bestemmelsen om utpeking av reguleringsmyndighet og klagenemnd i energiloven.

I første ledd foreslår departementet en lovhjemmel for utpeking, organisering, oppgaver og myndighet for en uavhengig reguleringsmyndighet i samsvar med tredje energimarkedspakke. Departementet gir forskrift om dette. Funksjonen som reguleringsmyndighet forutsettes lagt til en egen enhet i NVE som vil få nødvendig uavhengighet fra departementet som reguleringsmyndighet slik direktivet krever. NVE vil for øvrig utføre alle oppgaver som i dag som ordinært forvaltningsorgan.

Det vil være behov for en nærmere grenseoppgang mellom de gjøremål NVE foretar som uavhengig reguleringsmyndighet gjennom RME og andre oppgaver. Hva som etter den tredje energimarkedspakken anses som regulatoroppgaver gir sterke føringer for denne grenseoppgangen. De enkelte regulatoroppgavene er listet opp i tredje gassmarkedsdirektiv, jf. særlig artikkel 41. En nærmere konkretisering bør av rettstekniske grunner gjøres i forskrift i medhold av naturgassloven.

Bestemmelsen er utformet slik at departementet ved framtidig gjennomføring av EØS-rettsakter kan legge nye oppgaver til reguleringsmyndigheten. Ved utførelsen av slik oppgaver forutsettes reguleringsmyndigheten å ha den samme uavhengige stillingen som følger av lovforslaget for øvrig.

I annet ledd foreslås en bestemmelse som fratar Kongen og departementet mulighet til å styre reguleringsmyndigheten og klagenemnda i enkeltsaker. Det er presisert at reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og ikke kan instrueres. Begrepet instruks omfatter både enkeltvedtak og andre beslutninger tilknyttet enkeltsaker, som for eksempel om en sak skal tas til behandling eller ikke. Bestemmelsen er ment å sikre direktivets krav om at reguleringsmyndigheten fatter selvstendige beslutninger uavhengig av politiske myndigheter. Derimot vil generelle politiske føringer, for eksempel i forskrift, falle utenfor begrepet «direkte» instruks slik formuleringen lyder i direktivet.

NVEs enkeltvedtak kan i dag påklages til departementet, jf. forvaltningsloven § 28. For å styrke reguleringsmyndighetens uavhengighet, foreslås det lovfestet at vedtak bare kan påklages til klagenemnda. Klagenemnda vil behandle klager på vedtak eller omgjøring på eget initiativ i saker der departementets instruksjons- og omgjøringsadgang er avskåret. Dette gjelder også vedtak i tilknytning til utførelsen av reguleringsoppgaver, som for eksempel innsynsbegjæringer mv. På samme måte som for reguleringsmyndigheten, må det konkrete omfanget av klagenemndas kompetanse fastsettes i forbindelse med opprettelsen av nemnda.

Avskjæring av instruksjons- og omgjøringsretten er ikke til hinder for rettslig kontroll i domstolene. Den lovfestede uavhengigheten vil dessuten bare gjelde på det saklige området for utførelse av regulatoroppgaver. For alle andre vedtak som fattes av NVE, behandles klager etter ordinære forvaltningsrettslige regler.

Det foreslås i tredje ledd en bestemmelse for å sikre gjennomføring av direktivets krav til uavhengighet også når det gjelder bruken av budsjettmidler. Det presiseres at reguleringsmyndigheten og klagenemnda heller ikke kan instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler.

I fjerde ledd foreslås en bestemmelse om reguleringsmyndighetens deltagelse i internasjonalt samarbeid. I praksis vil reguleringsmyndighetens internasjonale arbeid i stor grad innebære gjøremål av teknisk og økonomisk karakter. Samtidig legger departementet til grunn at alt slikt arbeid må samstemmes med generelle politiske føringer gitt av departementet, og det er presisert at samarbeidet skal skje i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Til§ 5 Utpeking av systemoperatører

Bestemmelsen er ny og gir departementet hjemmel til å utpeke systemoperatører for transmisjon, distribusjon, LNG- og lageranlegg. Det er også foreslått en forskriftshjemmel for departementet til å gi nærmere regler om slik utpeking og definisjon av systemoperatører. Systemoperatører er i dag definert i naturgassforskriften, jf. direktivet artikkel 2 nr. 4, 6, 10 og 12. Departementet kan i medhold av § 13 også gi nærmere forskrifter som regulerer systemoperatørenes virksomhet.

Gjeldende § 5 om tilbakekall av tillatelse er svært vidt utformet. Etter departementets syn bør det i tilfelle presiseres nærmere hvilke lovbrudd som eventuelt skulle kunne medføre tilbakekall av tillatelse dersom den skal videreføres. Departementet foreslår ikke dette nå, men vil vurdere behovet for en slik bestemmelse i sammenheng med øvrig gjennomgang av bestemmelser om administrative sanksjoner og andre reaksjoner i lovverket på energiområdet.

Til § 6 Adgang til system

Paragraf 6 første ledd viderefører eksisterende § 3 med de endringer som her fremgår. Annet til fjerde ledd inneholder nye bestemmelser om reguleringsmyndighetens forhåndskontroll og om systemoperatørens utførelse av balansetjenester.

Første ledd første punktum gir hjemmel for departementet til å gi forskrift som gir naturgassforetak og kunder rett til adgang til systemer for naturgass på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. System er definert i loven § 3. Med adgang til for eksempel distribusjonsnett menes både adgang til å bruke nettet til transport av naturgass og nødvendig tilknytning for å få til dette.

Hjemmelen omfatter både forhandlet og regulert adgang i tråd med direktivet artikkel 32 og 33, i tillegg til regler om rett til å nekte adgang i tråd med direktivet artikkel 35. Direktivet krever regulert adgang til transmisjonsnett og LNG-anlegg. Derimot kan nasjonale myndigheter velge mellom regulert og forhandlet adgang til lageranlegg og lagring i rørledning. For slike gjelder likevel direktivets krav dersom adgang er teknisk eller økonomisk nødvendig for å sikre effektiv adgang til systemet for forsyning av kunder, samt for organiseringen av adgang til tilknyttede tjenester.

Første ledd annet punktum gir hjemmel for departementet til å fastsette forskriftsbestemmelser om plikt for systemoperatører til å søke reguleringsmyndigheten om forhåndsgodkjenning av forhold som nevnt i annet og tredje ledd.

Annet ledd gir reguleringsmyndigheten hjemmel til å utføre kontroll med adgangsregimene til transmisjon, distribusjon og LNG-anlegg i tråd med direktivet i den grad slik adgang er fastsatt i forskrift etter første ledd. Direktivet artikkel 32 og 41 nr. 6 bokstav a stiller krav om en forhåndskontroll før systemoperatørene gjør sine vilkår for adgang gjeldende. Loven åpner for at reguleringsmyndigheten kan gjennomføre slik forhåndsregulering på alternative måter etter bokstavene a og b. Etter bokstav a kan tariffer og øvrige vilkår fastsettes eller godkjennes i enkeltvedtak. Godkjenning etter bokstav a omfatter også utkast til avtaler som planlegges inngått. Som alternativ kan reguleringsmyndigheten etter bokstav b fastsette eller godkjenne metodene som brukes for å utarbeide vilkårene i enkeltvedtak. Disse skal publiseres før vilkårene trer i kraft.

Tredjeledd gjelder vilkårene for adgang til lageranlegg og lagring i rørledning, jf. direktivet artikkel 33. Departementet gis hjemmel til å gi bestemmelser om reguleringsmyndighetens kontroll med vilkår for adgang til lageranlegg og lagring i rørledning i forskrift.

Fjerde ledd omhandler balansetjenester i systemet. En systemoperatør vil være ansvarlig for å sørge for at den fysiske balansen i nettet opprettholdes, slik at det er balanse mellom innmating og uttak av gass. Balansetjenester, herunder også balanseavregning og fordeling og dekking av kostnader knyttet til balansetjenester, skal være basert på objektive vilkår og utføres på en ikke-diskriminerende måte mellom systembrukere. Reguleringsmyndigheten skal utføre forhåndskontroll med balansetjenester når adgang til system er bestemt i tråd med første ledd. Det vil være opp til reguleringsmyndigheten å bestemme om forhåndsreguleringen skal skje etter alternativene i bokstav a eller b. Godkjenning etter bokstav a omfatter også utkast til avtaler som planlegges inngått.

Til § 7 Eiermessig skille for transmisjonsnett og sertifisering som transmisjonssystemoperatør

Bestemmelsen om eiermessig skille er ny. Nåværende § 7 videreføres ikke, idet bestemmelsen om gjennomgang av loven ikke lenger har noen funksjon.

I første ledd fastsettes hovedregelen om eiermessig skille i henhold til direktivet artikkel 9.

Departementet er i annet ledd gitt myndighet til å gi utfyllende forskrifter, herunder til å stille krav om søknad til reguleringsmyndigheten som transmisjonssystemoperatør.

Til § 8 Selskapsmessig skille for distribusjons- og lagersystemoperatør

Paragraf 8 gjennomfører kravet i direktivet artikkel 26 til selskapsmessig skille for distribusjonssystemoperatør (DSO). Krav til selskapsmessig skille gjelder etter første ledd kun for et vertikalt integrert foretak hvor distribusjonssystemoperatøren har mer enn 100 000 tilknyttede kunder. Kravet til skille innebærer at distribusjonssystemoperatøren ikke direkte eller indirekte kan kontrollere eller kontrolleres av rettssubjekter med virksomhet innen produksjon eller omsetning av naturgass. I reglene om selskapsmessig skille i energiloven § 4-6, som trer i kraft i 2021 gjennom lov 27. mai 2016 nr. 18 om endringer i energiloven, er begrepet «enhet» brukt i stedet for «rettssubjekt» som i naturgassloven. Dette er ikke ment å innebære noen materiell forskjell mellom de to lovene.

Annet ledd gir departementet adgang til å fastsette krav til selskapsmessig skille for lagersystemoperatører som er del av vertikalt integrert virksomhet, til gjennomføring av direktivet artikkel 15.

Til § 9 Funksjonelt skille for distribusjons- og lagersystemoperatør

Paragraf 9 stiller nye krav til funksjonelt skille, som innebærer at distribusjonsvirksomheten skal være uavhengig organisatorisk sett, og at beslutninger skal være uavhengig fra andre deler av den vertikalt integrerte virksomheten.

Første ledd fastslår at kravene til funksjonelt skille i § 9 kommer til anvendelse på et vertikalt integrert foretak som omfattes av § 8 første ledd. Det innebærer samme vilkår om at distribusjonssystemoperatøren har mer enn 100 000 tilknyttede kunder.

Med ledelsesbegrepet i annet ledd menes de personer som har reell beslutningsmyndighet i selskapet eller virksomheten. I henhold til selskapslovgivningen vil dette blant annet innebære at personer som inngår i en virksomhets styre omfattes, fordi styret har et indirekte ansvar for den daglige driften. Av aksjeloven § 6-12 følger det eksempelvis at forvaltningen av selskapet hører inn under styret, og styret kan gi instrukser med hensyn til den daglige ledelse, jf. § 6-13. Ledelsen omfatter den administrative ledelsen, herunder daglig leder, administrerende direktør e.l. Eksempelvis følger det av aksjeloven § 6-14 at den daglige leder står for den daglige drift av selskapet. Alle personer med sentrale administrative og ledende funksjoner, uavhengig av titler eller andre formalia, er å anse som en del av ledelsen i lovens forstand.

For morselskap eller annen type kontrollerende eier etter tredje ledd, vil det være behov for å kunne utføre visse former for styring overfor underliggende distribusjonsvirksomhet. Tredje ledd legger begrensninger på utøvelsen av eierskap og instruksjonsmyndighet overfor distribusjonsvirksomheten.

Etter fjerde ledd har departementet myndighet til å fastsette krav om funksjonelt skille for lagersystemoperatører som er underlagt krav om selskapsmessig skille etter § 8, jf. direktivet artikkel 15.

Til § 10 Kontroll

Første ledd gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å føre kontroll med nærmere angitte bestemmelser i loven. Det følger av direktivet artikkel 41 nr. 1 bokstav b at reguleringsmyndigheten skal føre kontroll med at naturgassforetakene overholder pliktene sine etter direktivet. Reguleringsmyndigheten kan også gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av disse bestemmelsene.

Annet ledd første punktum om informasjonsplikt tilsvarer i hovedsak eksisterende § 4-2 i naturgassforskriften. Nytt er at reguleringsmyndighetens og klagenemndas kompetanse uttrykkelig er tatt inn i lovteksten. Bestemmelsen forutsettes også å gi hjemmel til innhenting av informasjon nødvendig for utføring av regulatoroppgaver som fastsatt i vedtak i medhold av forslaget til § 4. Både departementet, reguleringsmyndigheten og klagenemnda kan gi pålegg om utlevering av informasjon etter annet punktum. Tredje punktum sikrer adgangen til å gi taushetsbelagt informasjon videre til EFTAs faste komité og ESA i nærmere bestemte tilfeller.

Tredje ledd gir reguleringsmyndigheten og departementet adgang til å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt til andre myndigheter eller energimyndighetene i andre EØS-stater som er nødvendig for å fremme håndhevelsen av regulering av gassmarkedet. Adgangen til informasjonsdeling sikrer reguleringsmyndighetens deltagelse i ACER. I tråd med virkeområdebestemmelsen i § 1 henviser begrepet «gassmarkedet» til det nedstrøms gassmarkedet som er omfattet av naturgassloven.

For pålegg om å gi opplysninger etter annet ledd annet punktum eller utlevering av opplysninger etter tredje ledd, skal myndighetene vurdere nødvendigheten av å utlevere den aktuelle informasjonen i hvert enkelt tilfelle. Muligheten for at opplysningene kan gis videre i anonymisert form skal også vurderes.

Etter fjerde ledd skal det stilles vilkår om at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren. Krav om taushetserklæring vil ikke være nødvendig når mottakeren er en annen norsk myndighet, fordi denne uansett vil være underlagt bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. I tillegg skal den de taushetspliktige opplysningene gjelder, som hovedregel underrettes om at opplysningene videreformidles til andre dersom opplysningene opprinnelig ble innhentet fra vedkommende.

Til § 11 Tvangsmulkt

Paragraf 11 viderefører gjeldende § 6 om tvangsmulkt med de endringer som her fremgår.

Første ledd gir hjemmel for reguleringsmyndigheten til å ilegge tvangsmulkt. Bestemmelsen endres slik at det fremgår hvilke overtredelser som kan medføre tvangsmulkt.

Annet ledd viderefører gjeldende § 6 annet ledd med visse endringer. Kompetansen til å gi nærmere regler om tvangsmulkt flyttes fra Kongen til departementet. Nærmere fordeling av kompetanse til å ilegge tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av bestemmelser i forskrift, og angivelse av hvilke forskriftsbestemmelser det skal kunne gis tvangsmulkt for, må konkretiseres nærmere i forskrift.

Til § 12 Straff

Naturgassforskriften inneholder en bestemmelse om straff for brudd på taushetspliktbestemmelser og misbruk av informasjon i henhold til forskriften. Etter departementets vurdering bør straffebestemmelsen av hensyn til behovet for håndheving omfatte flere forhold og løftes opp i naturgassloven. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av nærmere angitte bestemmelser og vedtak etter loven straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Etter straffeloven § 15 straffes medvirkning på samme måte. Der det er fastsatt i forskrift at overtredelse av forskriftsbestemmelsen er straffbart, straffes overtredelse av forskriftsbestemmelsen eller pålegg gitt med hjemmel i denne bestemmelsen også på samme måte.

Til § 13 Myndighet til å gi forskrifter

Paragraf 13 viderefører gjeldende § 4 om myndighet til å gi forskrifter med de endringer som her fremgår. Forskriftskompetansen flyttes fra Kongen til departementet.

Det er gjort noen nye tilføyelser i første ledd. Departementet vil ha adgang til å gi forskriftsbestemmelser som oppfyller kravene i artikkel 44 i gassmarkedsdirektivet om krav til oppbevaring av opplysninger. Det er også foreslått en adgang til å gi regler om leverandørbytte til gjennomføring av direktivet artikkel 3 og vedlegg I. I tillegg er det foreslått en endring av lovens henvisning til beskyttelse av forbrukere og andre kunder. Direktivet artikkel 3 og vedlegg I omfatter forbrukere i vid forstand, og endringen bringer lovens hjemmel i samsvar med direktivet. Departementet vil også ha adgang til å gi forskrift om unntak fra loven eller bestemmelser fastsatt i medhold av loven i geografisk avgrensete områder eller for ny infrastruktur til gjennomføring av unntaksbestemmelser i direktiv 2009/73/EF, herunder med relevante EØS-tilpasninger. Direktivet artikkel 36 åpner for unntak fra visse artikler i direktivet for ny infrastruktur etter søknad til Kommisjonen (for EFTA-landenes del ESA). Artikkel 49 nr. 4 og nr. 5 åpner for unntak fra visse bestemmelser etter søknad til Kommisjonen (ESA) i geografisk avgrensede områder hvor gjennomføringen av direktivet kan medføre betydelige problemer.

Annet ledd inneholder en ny bestemmelse som sikrer hjemmelsgrunnlaget for gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, nærmere bestemt forordningen om adgang til transmisjonsnett (forordning (EF) nr. 715/2009), tilhørende nettverkskoder som vedtas i medhold av forordningen, samt forordningen om et byrå for samarbeid mellom energiregulatorer (forordning (EF) nr. 713/2009).

Tredje ledd inneholder en ny bestemmelse som sier at departementet kan gi forskrift om at reguleringsmyndigheten kan gi forskrift til utfylling av naturgassloven. Det kan være hensiktsmessig at departementet gis adgang til å la reguleringsmyndigheten fastsette nærmere forskrift eksempelvis om forhold som krever særlig teknisk faginnsikt. Slik forskrift skal fastsettes til utfylling av og i tråd med forskrift gitt av departementet.