1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og rettsgebyrloven.

Formålet med mange av endringsforslagene i domstolloven er å tilrettelegge for elektronisk saksflyt. Det foreslås i proposisjonen å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon med domstolene der det stilles krav om skriftlighet, samt en forskriftshjemmel for obligatorisk bruk av bestemte kommunikasjonsformer. Videre foreslås regler i domstolloven og straffeprosessloven om å likestille elektronisk signatur med underskrift på papir.

Det stilles stadig større krav og forventninger til digitalisering av offentlige oppgaver og tjenester. Statlig forvaltning digitaliserer mer og mer av sin kommunikasjon med innbyggere, næringsliv og internt i forvaltningen. Også i domstolene er det lagt til rette for elektronisk kommunikasjon, blant annet mellom aktørene i straffesakskjeden og gjennom arbeidet med å fulldigitalisere saksbehandlingen gjennom prosjektet Digitale Domstoler. Det felles prosjektet mellom Politidirektoratet, Domstoladministrasjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet, «Elektronisk samhandling mellom aktørene i straffesakskjeden» (ESAS), er en del av satsingen på digitale domstoler. For sivile saker og innsending av salærkrav i straffesaker fremsatt overfor domstolene gjelder forskrift 28. oktober 2016 om elektronisk kommunikasjon med domstolene (ELSAM-forskriften).

Ved å gi hjemmel i lov for elektronisk kommunikasjon og bruk av elektronisk signatur legges det ytterligere til rette for elektronisk saksflyt, som kan effektivisere arbeidsprosesser og derved redusere saksbehandlingstid og administrasjonskostnader. Elektronisk saksflyt øker også kvaliteten i og tilgjengeligheten til saker for domstolene. Både forslagene knyttet til elektronisk kommunikasjon med domstolene og elektronisk forkynning forutsetter at det benyttes teknisk betryggende løsninger. For å sikre et mest mulig teknologinøytralt regelverk finner departementet det ikke hensiktsmessig å regulere nærmere hvilke krav som stilles til de ulike tekniske løsningene eller hvilken teknisk løsning eller plattform som skal velges. De tekniske løsningene må imidlertid ivareta de hensynene som i dag ligger til grunn for skriftlighetskravet ved kommunikasjonen med domstolene og kravet til rekommandert brev eller brev med mottakskvittering ved postforkynning. I tillegg må de samme hensynene til sikkerhet mv. ivaretas som ved dagens former for kommunikasjon. Det vil derfor kunne stilles strengere krav til teknisk løsning ved elektronisk forkynning enn ved annen kommunikasjon med domstolene.

Det åpnes for å likestille elektronisk forkynning med postforkynning, og å tillate at forkynning ved oppslag kan gjøres på nettsted.

Det foreslås videre å innføre adgang til oppfriskning av fraværsdommer avsagt av forliksrådet. Formålet med endringsforslaget er å unngå at en part må ta ut søksmål for tingretten for å få overprøvd en fraværsdom. Departementet mener at forslagene om elektronisk forkynning og innføringen av adgang til oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet vil gi økt rettssikkerhet. For å minske risikoen for uriktige avsagte fraværsdommer, foreslås også å innføre plikt for forliksrådet til å kontrollere at klagemotpartens adresse er riktig.

Ved flere norske domstoler er det etablert sikkerhetskontroll i form av bruk av kroppsskannere, kroppslig visitasjon m.m. Etter Grunnloven skal rettergangen være «offentlig», og enhver har rett til å følge forhandlingene i rettsmøter, jf. §§ 95 og 100. Sikkerhetskontroll kan resultere i bortvisning fra domstolene. Det er på denne bakgrunn behov for en klar hjemmel for slik kontroll. Det foreslås derfor å innføre en ny bestemmelse om sikkerhetskontroll i domstolloven.