7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Til endringene i opplæringslova

Til § 1-5

I paragrafens tredje ledd første punktum er begrepet «forvaltningsområdet for samisk språk» erstattet med «språkutviklingskommunar og språkvitaliseringskommunar». Endringen medfører ingen realitetsendring. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 5.

Til § 3-2

I bestemmelsens andre ledd første punktum er begrepet «forvaltningsområdet for samisk språk» erstattet med «språkutviklingskommunar eller språkvitaliseringskommunar». I andre ledd andre punktum er «Kommunar i forvaltningsområdet for samisk språk» erstattet med «Språkutviklingskommunar og språkvitaliseringskommunar etter sameloven § 3-1».

En tilsvarende endring er tatt inn i tredje ledd, hvor «forvaltningsområdet for samisk språk» erstattes med «språkutviklingskommunar og språkvitaliseringskommunar etter sameloven § 3-1».

Endringene medfører ingen realitetsendring. Forslagene er nærmere omtalt i punkt 5.

Til § 13-3

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.6.

Bestemmelsen slår fast at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolen, leksehjelpen og skolefritidsordningen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for oppfyllelsen. Oppfyllelsen vil i praksis skje på skolenivå.

Bestemmelsen innebærer en presisering av skolens eksisterende forebyggingsplikter. Bestemmelsen er ment er å sørge for at forebygging av fysiske inngrep er et tema skolene og skoleeierne har med seg når de jobber med forebygging etter eksisterende regelverk, som reglene om individuelt tilrettelagt opplæring og skolemiljø.

Kravet om forebygging har sammenheng med målet om å unngå å gripe inn fysisk mot elever. Kravet må ses i sammenheng med reglene om tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring og skolemiljø, men er mer målrettet og dekkende for målet om å unngå fysiske inngrep mot elever. Kommunene og fylkeskommunene avgjør selv hvordan de jobber forebyggende. Hvordan man bør jobbe forebyggende, vil variere med forholdene lokalt. Et utgangspunkt er imidlertid at forebyggende tiltak kan settes i verk både på skolenivå, på klasse- eller gruppenivå og på individnivå. For øvrig innebærer ikke forebyggingsplikten nye dokumentasjonskrav.

Skolen kan jobbe forebyggende ved å identifisere hva som både utløser og opprettholder oppførsel det må gripes inn mot, og vurdere hvordan dette kan håndteres på en best mulig måte. Gode forebyggende tiltak forutsetter god kjennskap til elevene og elevenes opplevelse av skolehverdagen og oversikt over hvor, når og i hvilken sammenheng krevende situasjoner oppstår. Det kan for eksempel være at enkelte elever trenger en mer tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring eller tiltak for å bedre elevens psykososiale miljø, eller en kombinasjon disse. Dersom skolen må gripe inn fysisk overfor en elev gjentatte ganger, kan dette være et uttrykk for at skolen må iverksette nye eller andre tiltak for å forebygge at slike situasjoner oppstår i framtiden.

I forberedelsen og gjennomføringen av slike tiltak er det viktig med god elevmedvirkning og samarbeid med elevens foreldre, jf. §§ 10-2, 10-3 og 10-8. Tiltakene bør dessuten ses i sammenheng med skolens helhetlige skolemiljøarbeid.

Til § 13-4

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.5.

Paragrafen gjelder i grunnskoler og i videregående skoler, skolefritidsordningen og leksehjelpen og alle som er ansatt der. Paragrafen gjelder ikke for lærebedrifter eller for voksenopplæringen. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.12.

Første ledd åpner for at ansatte kan gripe inn fysisk mot en elev. At ansatte kan gripe inn fysisk, vil si at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven.

Det er stilt opp flere vilkår for når slik inngripen kan skje. Formålet må være å avverge én eller flere av de situasjonene som er nevnt i første ledd bokstav a–c. Formålet med det fysiske inngrepet må være å avverge at en av disse situasjonene oppstår. Første ledd hjemler ikke fysiske inngrep i andre situasjoner.

Det fysiske inngrepet må ha som formål å avverge skaden. I «avverge» ligger det at man kan gripe inn fysisk mot en elev noe før det har oppstått en helt umiddelbar faresituasjon.

Det er et inngangsvilkår at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige for at det kan gripes inn i en av situasjonene nevnt i første ledd bokstav a–c. Andre tiltak kan for eksempel være å snakke med eleven for å roe situasjonen. Barnets rett til medvirkning, jf. § 10-2, tilsier at eleven gis anledning til å uttale seg i den grad det er mulig. Slik medvirkning kan bidra til å kartlegge om det finnes alternative tiltak. Hvorvidt andre tiltak ikke er tilstrekkelige, er en konkret og skjønnsmessig vurdering som den ansatte må gjøre. Vilkåret innebærer at fysisk inngripen kun kan benyttes som siste utvei. I den grad det er mulig skal andre mindre inngripende tiltak være forsøkt eller uansett vurdert. Vurderingen må bero på kunnskap om og erfaring med slike situasjoner og den enkelte eleven, herunder om eleven har en funksjonsnedsettelse eller andre utfordringer. Kunnskap om slike forhold vil gi bedre forutsetninger til å vurdere om det foreligger alternative tiltak som kan være tilstrekkelige for å avverge en av situasjonene nevnt i første ledd bokstav a–c, slik at fysisk inngripen ikke blir nødvendig. Her vil den ansatte ha et slingringsmonn i sine vurderinger.

Vilkåret om at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige, innebærer at situasjonen som regel vil ha tilspisset seg før man griper inn. I andre tilfeller vil andre tiltak normalt fremdeles kunne være tilstrekkelige. Det kan likevel etter en konkret vurdering gripes inn før situasjonen blir akutt, så fremt dette blir gjort for å avverge at en situasjon eskalerer og det ikke finnes andre handlingsalternativer. Jo tidligere før situasjonen blir akutt, jo flere handlingsalternativer utover å gripe inn fysisk vil det normalt foreligge. Det kan imidlertid forekomme tilfeller der ansatte for eksempel gjennom tidligere inngrep har opparbeidet seg en erfaring med at visse situasjoner, gitt at det ikke gripes inn, vil eskalere på en slik måte at andre personer vil kunne bli fysisk krenket eller at gjenstander vil bli ødelagt. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.1.

Bokstav a åpner for det første for fysisk inngripen for å avverge at eleven krenker en person fysisk. Formuleringen dekker tilfeller som omfattes av straffeloven §§ 271 til 273 om kroppskrenkelser og kroppsskader og § 297 om seksuell handling uten samtykke. Avgrensningen av hva som faller utenfor vil i utgangspunktet være den samme som etter disse bestemmelsene i straffeloven. Slag, spark, lugging, biting osv. omfattes, men også andre fysiske handlinger som krenker en person, som å bli spyttet på eller å bli tatt på en privat kroppsdel uten samtykke eller andre seksuelle krenkelser vil være omfattet.

Personkretsen det kan gripes inn til fordel for, er ubegrenset, men det praktiske vil være at den ansatte griper inn for å avverge en fysisk krenkelse mot seg selv, en eller flere elever eller andre ansatte på skolen.

I at ansatte kun kan gripe inn mot fysiske krenkelser, ligger at ansatte ikke kan gripe inn mot elever som frivillig tar på hverandre, med mindre forholdet omfattes av første ledd bokstav c. Ansatte kan likevel gripe inn mot planlagte slagsmål og lignende, da slike «avtaler» innebærer en betydelig risiko for fysiske krenkelser.

Det vil ikke være adgang til å gripe inn fysisk mot krenkelser som ikke er av fysisk art, det vil si rene utsagn eller andre handlinger av hovedsakelig kommunikativ art. Dette inkluderer verbale angrep, ukvemsord, men også blikking og annet kroppsspråk som innebærer trakassering, diskriminering eller mobbing. Verbale angrep og lignende må håndteres i tråd med skolemiljøreglene.

Bokstav a åpner for det andre for fysisk inngripen der eleven utsetter seg selv for fysisk fare, både bevisst og ubevisst. Ansatte kan for eksempel gripe inn mot selvskading eller som står i fare for å bli skadet i trafikken, i snøskred eller lignende, etter dette kriteriet. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.2.

Bokstav b åpner for fysisk inngripen for å avverge skade på eiendom. Eiendom kan være bygninger, inventar og andre ting. Eiendommen kan tilhøre eleven det gripes inn mot, andre elever, ansatte, skoleeier, eller tredjepersoner. Det kan gripes inn uavhengig av eiendommens verdi (herunder i form av økonomisk verdi, bruksverdi eller affeksjonsverdi). Eiendommmens verdi vil likevel ha betydning for hvor langt man kan gå i å gripe inn, ettersom inngrepet må stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas, jf. andre ledd. I den vurderingen vil blant annet eiendommens verdi og hvorvidt eiendommen tilhører eleven være relevante momenter. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.3.

Bokstav c gir en snever adgang til å gripe inn fysisk mot en elev for å stanse oppførsel som er sterkt fornedrende for eleven selv. I slike tilfeller vil det være hensynet til å sikre respekten for elevens menneskeverd som gjør inngrepet rettmessig. Eksempler på hvor adgangen kan være aktuell er situasjoner der eleven kler av seg eller onanerer foran andre, gjør fra seg andre steder enn på toalettet eller griser med avføring. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.4.

Det følger av andre ledd at det fysiske inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig og må stå i et rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas. Også i disse vurderingene vil den ansatte ha et slingringsmonn.

I at inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig, ligger det både at inngrepet må være egnet til å avverge den aktuelle situasjonen i første ledd bokstav a–c, og at inngrepene må være så få, kortvarige og skånsomme som mulig. Et fysisk inngrep som ikke er egnet til å oppnå sitt formål, vil aldri kunne være nødvendig. I tillegg må det foretas en forholdsmessighetsvurdering av det aktuelle inngrepet. Inngrepet må stå «i eit rimeleg forhold til dei interessene som skal varetakast». Jo tyngre interessene man søker å ivareta er, jo lengre kan det fysiske inngrepet i utgangspunktet gå. Vern av liv og helse veier tyngre enn vern av eiendom. Vern av verdifulle gjenstander vil utgjøre et mer tungtveiende hensyn enn mindre verdifulle gjenstander. I vurderingen av forholdsmessighet må det også tas hensyn til hva som er foranledningen for å gripe inn fysisk, herunder om man søker å avverge et angrep på andre eller ikke. For eksempel vil det normalt være adgang til et noe mer inngripende inngrep for å avverge at en elev sparker en annen elev, enn når eleven sparker seg selv. Det kan være aktuelt å la en elev slå seg selv uten å gripe inn fysisk, selv om man ville grepet inn ved tilsvarende slag mot andre personer. Tilsvarende vil kunne gjelde dersom eleven ødelegger egne gjenstander fremfor andres gjenstander. I forholdsmessighetsvurderingen må det tas hensyn til særegne forhold ved eleven, som funksjonsnedsettelser eller andre sårbarheter. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.6.

Det sentrale er at man skal sørge for trygghet med minst mulig inngripende tiltak. Aktuelle tiltak kan etter omstendighetene være å holde eleven fast eller flytte på en elev. I enkelte tilfeller kan det være adgang til å ta eleven ut av klassen eller gruppen. I slike tilfeller tilsier skolens omsorgsansvar at en voksen følger opp eleven som tas ut av elevfellesskapet, ut ifra elevens alder, utvikling og graden av inngrep.

Bestemmelsen er ikke avgrenset til situasjoner som skjer i klasserommet, men kan også benyttes ved situasjoner som oppstår i skolegården, på utflukter eller når elevene forflytter seg. Det vil ikke være tillatt å gripe inn fysisk for å effektuere bortvisningsvedtak.

Bestemmelsen omfatter fysiske inngrep og åpner ikke for andre tvangstiltak som isolering, mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegning. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.5.

Det fysiske inngrepet kan ikke opprettholdes lenger enn til den aktuelle situasjonen angitt i første ledd bokstav a-c er over.

I tilfeller der situasjoner hvor ansatte må gripe inn fysisk mot elever gjentar seg, må skolen arbeide forebyggende, jf. merknaden til § 13-3.

I vurderingen av hvordan man bør gripe inn, skal elevens beste alltid være et grunnleggende hensyn, jf. opplæringslova § 10-1, Grunnloven § 104 andre ledd og Barnekonvensjonen artikkel 3. Eleven skal behandles hensynsfullt og med respekt.

Bestemmelsen åpner ikke for at foreldrene eller eleven samtykker til andre tiltak, for eksempel mer inngripende eller mer varige eller gjentatte tiltak.

Eleven har rett til medvirkning, jf. § 10-2. Elevens rett til medvirkning under inngrepet kan komme til uttrykk i form av konkrete tilbakemeldinger på inngrepet (dersom eleven f.eks. sier at grepet gjør vondt, kan den ansatte løsne grepet). Slike tilbakemeldinger kan påvirke den løpende forholdsmessighets- og nødvendighetsvurderingen som må foretas. I akutte situasjoner må likevel elevens rett til medvirkning tilpasses det praktisk mulige.

Fysiske inngrep som er gjort i tråd med vilkårene i denne bestemmelsen, vil ikke være en krenkelse etter skolemiljøreglene, jf. §§ 12-3 til 12-5. Elever som det blir grepet fysisk inn mot, kan likevel oppleve at det psykososiale miljøet ikke er trygt og godt, noe som vil utløse den alminnelige aktivitetsplikten for skolemiljø, jf. § 12-4. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.8.

Dersom det er nødvendig å gjennomføre fysiske inngrep mot elevens vilje som ledd i helse- og omsorgstjenester, er det helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 som er det relevante rettslige grunnlaget. Slike tiltak kan ikke gjennomføres med hjemmel i opplæringslova. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.10.

Tredje ledd fastslår at handlinger som er allment akseptert i samhandling mellom voksne og barn som de har omsorg for, ikke skal regnes som fysiske inngrep etter bestemmelsen. Å påvirke en elev gjennom minimal bruk av fysisk kontakt, for eksempel å lede eleven forsiktig ut av rommet, er ikke et fysisk inngrep som krever særskilt lovhjemmel. Dersom læreren derimot bruker fysisk makt, for eksempel i form av et fast grep fordi eleven motsetter seg, vil det være et fysisk inngrep som omfattes av bestemmelsen. Dette gjelder likevel ikke inngrep som skolen gjennomfører som ledd i oppdrager- og omsorgsansvaret, slik som vanlig omsorg og grensesetting. Det er akseptert at en viss bruk av verbale og fysiske virkemidler er en nødvendig del av skolens asnsvar for å sette grenser for og styre barn. Slike allment aksepterte verbale og fysiske virkemidler omfattes ikke av bestemmelsen. At det er adgang til denne formen for påvirkning, følger av det alminnelige oppdrageransvaret foreldrene har, jf. barnelova § 30. Skolen har tilsvarende et begrenset omsorgs- og oppdrageransvar i skoletiden. Skolens ansatte må være mer tilbakeholdne og varsomme enn det foreldrene trenger å være. I vurderingen av om et fysisk inngrep faller utenfor det som er vanlig samhandling mellom voksne og barn er elevens alder et sentralt moment. Inngrep som er vanlige mot små barn, vil på et tidspunkt være uvanlige ut fra alderen på barnet. Andre momenter i vurderingen er hvilken type inngrep det dreier seg om, om inngrepet er sett på som faglig akseptabelt i oppdragelse av barn, hvilken styrke inngrepet har, hvor ofte ansatte gjennomfører inngrepet og relasjonen mellom den konkrete ansatte og barnet.

Å ivareta skolens omsorgsansvar overfor yngre elever kan for eksempel innebære å ta tak i en elev for å hindre at eleven løper ut i trafikken, ut i vannet eller et annet sted der eleven kan komme til skade. For yngre elever kan også det å ta en gjenstand fra eleven for å forhindre at den blir ødelagt, være en del av skolens omsorgsansvar. I noen situasjoner med de yngste elevene kan det være akseptert å bruke mer omfattende leiing i hånda eller armen selv om eleven ikke vil, uten at det trenger et lovgrunnlag.

Lærere kan for eksempel ikke kle på barn med fysisk makt, dytte et barn ut i gangen eller skolegården eller tvinge et barn til å vaske hendene i kraft av skolens omsorgsansvar. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.7.

Til § 13-5

Paragrafen er ny og er omtalt i punktene 4.7–4.8.

Bestemmelsen gjelder i grunnskoler og i videregående skoler, samt for skolefritidsordningen og leksehjelpen, men ikke for lærebedrifter eller i grunnskoleopplæring for voksne.

Første ledd fastsetter hvem som skal få melding om at det er grepet fysisk inn mot en elev. Første ledd første punktum fastslår at en ansatt som har grepet inn fysisk må melde fra om dette til rektor. Første ledd andre punktum fastslår at rektor skal melde fra om inngrepet til elevens foreldre, det vil si den eller de personene som har foreldreansvaret til eleven. Rektor kan delegere oppgaven med å melde fra om inngrep. Dersom foreldrene ikke ønsker melding ved hvert enkelt tilfelle, kan dette avtales mellom skolen og foreldre ved at foreldrene frafaller seg retten til å motta slike meldinger. Foreldre kan når som helst kreve å få informasjon i tråd med sin rett etter bestemmelsen og i kraft av de alminnelige reglene om skolens informasjonsplikt overfor foreldre. Foreldre må klart gi uttrykk for at de ikke ønsker rapportering om hvert enkelt tilfelle og hvilken rapporteringsfrekvens de ønsker seg i stedet. Første ledd tredje punktum fastslår at rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er gjort fysiske inngrep mot den samme eleven «fleire gonger», eller dersom inngrepet er «særleg alvorleg». Med «fleire gonger» menes mer enn ett tilfelle med en viss tidsmessig eller tematisk nærhet, typisk innenfor samme skoleår, eller hvis en problematikk ellers er pågående (for eksempel der det gripes inn mot samme elev mot slutten av et skoleår og deretter på nytt i begynnelsen av påfølgende skoleår). Et tilfelle av inngripen på første trinn og deretter på nytt i fjerde trinn for urelaterte forhold vil for eksempel ikke regnes som «fleire gonger». Hva som vil utgjøre et særlig alvorlig tilfelle, vil bero på en konkret vurdering. Relevante momenter i vurderingen er hvor inngripende det fysiske inngrepet var, skadepotensialet i adferden som ble søkt avverget, og elevens reaksjon på inngrepet. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.8.

Andre ledd fastsetter hva som skal noteres ned når det har vært en situasjon der en ansatt har grepet inn fysisk mot en elev. Dokumentasjonen skal inneholde en kort omtale av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken. Eleven har ingen plikt til å gi sitt syn på saken, men må få et tilbud om det. Dersom eleven ikke ønsker å gi sitt syn på saken eller på hendelsesforløpet, skal det noteres. Meldingen som er sendt til foreldrene eller rektor kan oppfylle kravene til dokumentasjon dersom den er skriftlig og for øvrig oppfyller kravene i andre ledd. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.7.

Til § 17-3

Forslaget medfører både språklige og innholdsmessige endringer, og er omtalt i punkt 2.6.

Første ledd endres ved at kravet om «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse» erstattes av et krav om «relevant lærarutdanning», slik at det nå slås fast at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at de som blir ansatt i lærerstillinger har relevant lærerutdanning senest når de begynner i stillingen. Dette vil for det første kunne omfatte de rammeplanstyrte lærerutdanningene som i dag kvalifiserer for lærerstilling i grunnskole og videregående opplæring. Relevant lærerutdanning vil også kunne være annen pedagogisk utdanning. De nærmere kompetansekravene for å bli ansatt i lærerstilling vil bli fastsatt i forskrift til opplæringslova, jf. forskriftshjemmelen i fjerde ledd.

Nåværende andre ledd er endret og splittet i nytt andre og tredje ledd slik at alternativet om ansettelse på vilkår om å fullføre en påbegynt lærerutdanning, kommer før alternativet om annen midlertidig ansettelse. Dette innebærer ingen realitetsendring, men er ment å synliggjøre at kommunen og fylkeskommunen bør vurdere ansettelse på vilkår, før annen midlertidig ansettelse, dersom det ikke er søkere til en utlyst lærerstilling som oppfyller kompetansekravene i § 17-3 første ledd.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd. Ordlyden er justert i tråd med nytt første ledd, slik at forskriftshjemmelen også viser til nærmere regler om krav til utdanning, og ikke bare til kompetanse. Forskriftshjemmelen innebærer at departementet kan gi forskrift om både hvilken utdanning og eventuell annen kompetanse en søker må ha for å kunne bli ansatt i lærerstilling. Den åpner også for at departementet i særlige tilfeller kan fastsette at det kun kreves relevant kompetanse ved ansettelse. Dette vil kun være aktuelt der særskilte hensyn gjør dette ønskelig, for eksempel for å kunne fastsette nødvendige overgangsregler i forskrift, se omtale i punkt 2.5.3.

Til § 17-6

Forslaget medfører strukturelle endringer for å tydeliggjøre at bare de som er ansatt i lærerstillinger kan ha faglig ansvar for opplæringen, og bruk av annet personell enn de som er ansatt i en lærerstilling. Forslaget er omtalt i punkt 3.6.

Første ledd bygger på og utfyller det som følger av nåværende § 17-6 første ledd første punktum. Leddet slår fast at bare de som er ansatt i lærerstilling kan ha faglig ansvar for opplæringen. Det inkluderer ansatte i både fast og midlertidig lærerstilling, og omfatter de som etter forslaget § 17-3 andre ledd er ansatt på vilkår om å fullføre en påbegynt lærerutdanning, og de som etter forslaget § 17-3 tredje ledd er ansatt midlertidig i en lærerstilling. Det inkluderer også de som gir opplæring etter unntak fra kompetansekravene etter reglene i loven § 11-9 andre ledd. Endringen innebærer ingen realitetsendring, men tydeliggjør det som kun er indirekte fastsatt etter dagens regler.

For at læreren skal kunne ivareta sitt faglige ansvar, er det nødvendig at læreren selv forbereder opplæringen. Læreren vil også typisk måtte være til stede i opplæringen, men tilstedeværelsen vil kunne variere etter hvordan opplæringen er organisert. For eksempel kan det i enkelte opplæringssituasjoner være hensiktsmessig å dele klassen opp i mindre grupper, uten at læreren er til stede for alle gruppene til enhver tid. Hvordan lærerne oppfyller sitt faglige ansvar, vil følgelig variere.

Andre ledd viderefører § 17-6 første ledd andre punktum med justert ordlyd, og slår fast at kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at annet personale som hjelper til i opplæringen, skal få nødvendig veiledning av en som er ansatt i lærerstilling. Hva som er nødvendig veiledning, vil variere etter utdanningsbakgrunnen og arbeidserfaringen til den ansatte og hvilke oppgaver den som ikke er ansatt i lærerstilling, skal ivareta. I praksis vil det være skolen som i det enkelte tilfellet vurderer hva som er nødvendig veiledning.

Til § 19-14

I andre punktum er begrepet «forvaltningsområdet for samisk språk» erstattet med «språkutviklingskommunar eller språkvitaliseringskommunar». Endringen medfører ingen realitetsendring. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 5.

Til § 22-2

Opplæringslova §§ 13-3 til 13-5 gjelder også private grunnskoler godkjent etter opplæringslova § 22-1, jf. første ledd bokstav g. Det følger av tredje ledd at der ansvar, oppgaver og plikter ligger til kommunen, ligger ansvaret ved en privat grunnskole til det øverste organet på skolen.

Til § 30-3

Forslaget innebærer endringer i forslaget til endringer i privatskolelova § 4-5 som tilsvarer forslaget til ny opplæringslov § 17-6. Se merknadene til opplæringslova § 17-6.

7.2 Til endringene i privatskolelova

Til § 3-10 a

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.6.

Paragrafen er i samsvar med forslaget til ny opplæringslov § 13-3. Bestemmelsen slår fast at skolen skal driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever. Det er skolens styre som har ansvaret etter denne bestemmelsen, jf. privatskolelova § 5-2 første ledd. Dersom skolen driver skolefritidsordning som godkjent tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1 bokstav a, gjelder bestemmelsen også for skolefritidsordningen.

Se for øvrig merknadene til opplæringslova § 13-3.

Til § 3-10 b

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.5.

Paragrafen er i samsvar med forslaget til ny opplæringslov § 13-4 og regulerer adgangen til å gripe fysisk inn overfor en elev. Dersom skolen driver skolefritidsordning som godkjent tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1 bokstav a, gjelder bestemmelsen også for skolefritidsordningen.

Se for øvrig merknadene til opplæringslova § 13-4.

Til § 3-10 c

Paragrafen er ny og er omtalt i punktene 4.7–4.8.

Paragrafen er i samsvar med forslaget til ny opplæringslov § 13-5. Dersom skolen driver skolefritidsordning som godkjent tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1 bokstav a, gjelder bestemmelsen også for skolefritidsordningen.

Se for øvrig merknadene til opplæringslova § 13-5.