Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt merbehovet til opprydning, masseuttak, reparasjon av skadde sikringsanlegg og nye erosjons- og flomsikringsanlegg som følge av flommen på Vestlandet i oktober 2014. Dette beløper seg til totalt 190 mill. kroner (eksklusiv merverdiavgift). Anslaget inkluderer et påslag på 10 prosent for uforutsette utgifter som kan oppstå under gjennomføringen. I tillegg foreslås det en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner til NVE som skal bidra til å øke planleggingskapasiteten i oppfølgingen av arbeidene.

På bakgrunn av det som er omtalt over, foreslås det en tilleggsbevilgning på 112 mill. kroner og fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning på 80 mill. kroner til hastetiltak, opprydning og reparasjoner som følge av flomhendelsene i oktober 2014.

Forslag til tilleggsbevilgning fordeler seg med 2 mill. kroner under kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, post 01 Driftsutgifter, 109 mill. kroner under post 22 Flom- og skredforebygging og 1 mill. kroner under post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging. Videre foreslås det å øke fullmakten til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning med 80 mill. kroner under kap. 1820, post 22 Flom- og skredforebygging.

Prinsippet om 20 prosent distriktsandel når NVE gir bistand til sikringstiltak er nedfelt i Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred. For krisetiltak som gjennomføres før, under og like etter en hendelse for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skade på større verdier, er praksis at det ikke innkreves distriktsandel. Krisetiltak er midlertidige tiltak som det ikke er tid til å planlegge eller å få kommunens samtykke til medfinansiering for, før gjennomføring.

Det er gode grunner for å opprettholde prinsippet om en distriktsandel på 20 prosent ved planlagte permanente tiltak. Dette er blant annet knyttet til at det bidrar til et lokalt eierskap av tiltakene og en prioritering av tiltak fra kommunenes side, og at det er rettferdig overfor de kommunene som ikke når opp i NVEs prioritering og eventuelt må gjennomføre tiltak på egen hånd. En distriktsandel på 20 prosent bidrar også til at NVEs midler rekker lenger.

For å lette belastningen for de mest rammede kommunene etter flommen på Vestlandet i oktober 2014, foreslår regjeringen å justere distriktsandelen ned for hastetiltak etter denne hendelsen. I de kommunene der en får uforutsette utgifter til hastetiltak på mer enn 2 mill. kroner (eksklusiv merverdiavgift), settes distriktsandelen ned fra 20 prosent til 5 prosent for det overskytende. Hastetiltak er tiltak etter flom- og skredhendelser som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, for eksempel ved neste flom, men der en likevel har tid til en forenklet planlegging og saksbehandling. Et gjennomført hastetiltak skal enten ha samme kvalitet som et permanent tiltak eller være fundament for et permanent tiltak.

Et planlagt, permanent tiltak som ikke er direkte knyttet til en hendelse og som derfor ikke medfører uforutsette utgifter, hører ikke til kategorien av tiltak som denne reduksjonen er myntet på. At bevisstheten om behovet for tiltak av permanent karakter øker som følge av en hendelse, vurderes i seg selv ikke å være et argument for redusert distriktsandel.

Distriktsandelen blir først innbetalt etter at anleggene er ferdigstilt. Det foreslås derfor ingen økning i inntektsbevilgningen under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.