5 Konklusjon og tilrådning

Konvensjonen etablerer et omfattende og helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. En nyvinning sammenlignet med andre konvensjonsforpliktelser er at konvensjonen definerer en rekke handlinger som partene har plikt til å kriminalisere. Konvensjonen stiller videre mer detaljerte krav til tilpasning av etterforskning, straffeforfølgning og det prosessuelle regelverket i saker om vold mot kvinner, enn andre instrumenter gjør. Også prinsippene om tilbud om behandling eller andre tiltak overfor personer som utøver vold mot kvinner medfører nye forpliktelser. Gjennom nokså vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser skal konvensjonen også kunne bidra til å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Norge antas å oppfylle alle konvensjonens krav. Det er viktig at Norge støtter innsatsen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ved å ratifiseres konvensjonen. Norge er allerede tilsluttet FN-konvensjonen om kvinners rettigheter. Den europeiske menneskerettsdomstolen har dessuten lagt til grunn at Den europeiske menneskerettskonvensjonen etablerer en plikt til å beskytte sårbare grupper, deriblant kvinner, mot å bli utsatt for vold. Den nye konvensjonen videreutvikler og supplerer forpliktelsene i disse instrumentene. Norsk tilslutning til konvensjonen vil bidra til å understreke regjeringens uttalte mål i Sundvolden-erklæringen om å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksualisert vold mot kvinner.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår at Norge ratifiserer Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.