3 Oppnevning av eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler

3.1 Gjeldende rett

Universitets- og høyskoleloven § 9-4 sjette ledd regulerer fylkeskommunenes oppnevning av eksterne styremedlemmer. Etter gjeldende regelverk skal fylkeskommunen på fritt grunnlag oppnevne to av de eksterne styremedlemmene for de statlige høyskolene, samt personlige varamedlemmer for disse. Departementet oppnevner for de samme institusjonene også to styremedlemmer med personlige varamedlemmer. Oppnevningen gjelder for fire år. Fylkeskommunal oppnevning av styremedlemmer gjelder ikke for universiteter, vitenskapelige høyskoler, Samisk høgskole og kunsthøyskolene. For Samisk høgskole oppnevner Sametinget på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene, og personlige varamedlemmer for disse.

3.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsnotatet foreslår departementet at myndighet til å oppnevne samtlige eksterne styremedlemmer ved statlige høyskoler legges til departementet, slik at fylkeskommunene ikke lengre skal oppnevne to eksterne styremedlemmer ved de statlige høyskolene. Departementet foreslår i høringsbrevet en endring fra personlige varamedlemmer til numeriske varamedlemmer ved hver institusjon, og at det som hovedregel oppnevnes to eksterne varamedlemmer for hver institusjon. Dette forslaget til endring omfatter alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner.

I høringsbrevet la departementet til grunn at det ved oppnevning av styremedlemmer til statlige høyskoler skal legges vekt på blant annet lokale og regionale behov.

3.3 Høringsinstansenes merknader

Det store flertallet av høringsinstanser som kommenterte forslaget om oppnevning av eksterne styremedlemmer til statlige høyskoler, sluttet seg til det, med unntak av Sogn og Fjordane, Hedmark, Nordland og Rogaland fylkeskommuner.

Hedmark fylkeskommune anførte at fylkeskommunens kompetanse medfører en styrke, og ikke en svakhet slik det fremstilles i høringsnotatet. Nordland fylkeskommune understreker viktigheten av at det i det fremtidige høyskolelandskapet sikres at regionene som de nye institusjonene er plassert i, har en kanal inn i lærestedenes styringsorganer, og at dagens ordning dermed bør videreføres. Sogn og Fjordane fylkeskommune og Rogaland fylkeskommune legger til grunn at det bør sikres at det regionale folkevalgte nivået fortsatt har rett til å oppnevne representanter til styrene ved de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge.

Flere instanser, blant disse Universitetet i Nordland, Høgskolen i Østfold og Næringslivets hovedorganisasjon, påpeker blant annet viktigheten av at regionale hensyn og høyskolenes regionale ansvar tillegges vekt i den helhetlige vurderingen av eksterne styremedlemmer, og at de eksterne medlemmene bør ha en rimelig forankring i det samfunns- og arbeidsliv institusjonene skal forholde seg til.

Samtlige instanser som kommenterte forslaget om innføring av numeriske varamedlemmer støttet det, med unntak av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Næringslivets hovedorganisasjon.

3.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er det viktig med en mer helhetlig vurdering av samlet kompetansebehov til styrene ved de statlige høyskolene enn det loven legger til rette for i dag. Dette tilsier etter departementets syn at samtlige eksterne styremedlemmer bør oppnevnes av departementet. Dette ble beskrevet i Meld. St. 18 (2014–2015), og komiteens flertall hadde i Innst. 348 S (2014–2015) ingen innvendinger til dette. Departementet understreker at ordningen med fylkeskommunal oppnevning av eksterne styremedlemmer til statlige høyskoler kom inn i loven først i 2009, og at ordningen ikke har fungert tilfredsstillende og etter hensikten.

Departementet har erfart tilfeller der eksterne styremedlemmer oppnevnt av fylkeskommunene har kommet med politiske føringer fra fylkeskommunen som har oppnevnt dem. Dette er uheldig, gitt styrets ansvar som kollegialt organ. Departementet legger til grunn at fylkeskommuner og andre som har forventninger til institusjonene, kan fremme og drøfte disse forventningene på andre arenaer enn gjennom oppnevning av styremedlemmer. Departementet stiller seg positivt til innspill om styremedlemmer fra fylkeskommunen til institusjonene, og på generelt grunnlag positivt til institusjonenes dialog med alle som besitter lokal og regional kompetanse fra ulike samfunnsarenaer.

Departementet viser også til at når institusjoner slås sammen i oppfølgingen av Meld. St. 18 (2014–2015), vil en ordning med fylkeskommunal oppnevning av eksterne styremedlemmer kunne by på praktiske problemer, for eksempel der en institusjon har tilhørighet til flere fylker. Dette vil være tilfellet for eksempel for Høgskolen i Sørøst-Norge, med virksomhet som dekker tre fylker fra 1. januar 2016. Det er nødvendig med styremedlemmer som kan ta hensyn til større regioner og ta et helhetlig og aktivt ansvar i videreutvikling av institusjoner med tilhørighet i flere fylker.

Eksterne styremedlemmer skal tilføre styrene et bredt spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra nærings-, kultur- og samfunnsliv. Dette skal være med på å ivareta samfunnets interesser og bidra til å styrke samspillet mellom institusjonen og sentrale bruker- og interessegrupper. Departementet vil ved oppnevning av eksterne styremedlemmer legge vekt på institusjonens profil og utviklingsmuligheter, herunder lokale og regionale behov. Styrene må ha kompetanse som gjør dem best mulig i stand til å videreutvikle virksomheten. Institusjonene skal som i dag fremme forslag til styremedlemmer til departementet. Departementet vil overfor institusjonene understreke behovet for styremedlemmer med kompetanse om lokale og regionale behov før de fremmer sine forslag. Departementet forventer at institusjonene innhenter forslag til eksterne styremedlemmer fra fylkeskommuner de har tilhørighet til, og vurderer disse, før institusjonens forslag oversendes departementet.

Gjeldende ordning med personlig varamedlem for de eksterne medlemmene har blitt møtt med stor motstand i sektoren, og departementets forslag om å gå over til numeriske varamedlemmer fikk stor støtte i høringsrunden.

Erfaring viser at personlig varamedlem, især for styreleder, sjelden møter fordi styremøtene normalt legges til tidspunkter der styreleder kan delta. Endringen til numeriske varamedlemmer vil føre til at de som innkalles ved forfall, enten for perioder eller for enkeltmøter, gjennomgående raskere vil kunne opparbeide seg innsikt i og kunnskap om institusjonen og dermed være bedre forberedt for deltakelse i styremøter. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen vil gi større kontinuitet i styrearbeidet.

På bakgrunn av høringsrunden mener departementet at numerisk varaliste bør benyttes for de eksterne styremedlemmene. I forbindelse med forslag om endring fra personlig varamedlem til numerisk varaliste, foreslår departementet også at det som hovedregel bør oppnevnes to eksterne varamedlemmer for hver institusjon. Departementet foreslår at det kan oppnevnes flere dersom institusjonens behov tilsier dette. Det er ikke foreslått endringer i øvrige regler om varamedlemmer i § 9-4, og departementet legger til grunn at styret selv fastsetter regler for valg av varamedlemmer for de styremedlemmene som er valgt blant de ansatte og studentene.

Det vises til lovforslaget § 9-4 sjette ledd.