2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/2418 av 18. oktober 2023 om opprettelse av et instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser (EDIRPA)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 173 nr. 3,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) EUs stats- og regjeringssjefer forpliktet seg ved sitt møte i Versailles 11. mars 2022 til å styrke de europeiske forsvarskapasitetene i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina. De ble enige om å øke forsvarsutgiftene betydelig, utvikle ytterligere insentiver til stimulering av medlemsstatenes felles investeringer i felles prosjekter og felles anskaffelser av forsvarskapasiteter, investere ytterligere i de kapasitetene som er nødvendige for å utføre hele bredden av oppdrag og operasjoner, fremme synergier og styrke innovasjon, og utvikle den europeiske forsvarsindustrien, også små og mellomstore bedrifter (SMB).

• 2) Russlands uberettigede invasjon av Ukraina 24. februar 2022 og den pågående angrepskrigen landet fører, har tydeliggjort at det er svært viktig å handle snarest mulig for å avhjelpe eksisterende mangler. At høyintensiv krigføring og territorielle konflikter er tilbake i Europa, har en negativ innvirkning på Unionens og medlemsstatenes sikkerhet og krever en betydelig økning i medlemsstatenes kapasitet til å avhjelpe de mest akutte og kritiske manglene.

• 3) Russlands angrepskrig mot Ukraina har på en dramatisk måte understreket behovet for å tilpasse den europeiske militærteknologiske og forsvarsindustrielle basen – European Defence Technological and Industrial Base (EDTIB) til strukturendringer, styrke Unionens militære forskning og utvikling, modernisere militært utstyr og styrke samarbeidet mellom medlemsstatene innenfor rammen av anskaffelser på forsvarsområdet.

• 4) Den 18. mai 2022 framla Kommisjonen og Unionens høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (høyrepresentanten) en fellesmelding om analysen av investeringsunderskuddet på forsvarsområdet og veien framover. Fellesmeldingen understreket virkningene av mange års underfinansiering av forsvaret og at det finnes finansielle, industrielle og kapasitetsmessige mangler i Unionens forsvarssektor. Fellesmeldingen framhevet også at krigens tilbakekomst til Europa har avdekket at underskudd og mangler i militære lagre har hopet seg opp, kapasiteten i industriproduksjonen er redusert og felles anskaffelser og samarbeid er blitt begrenset. Fellesmeldingen understreket også mangler som umiddelbart påvirker handlefriheten til medlemsstatenes væpnede styrker, i tillegg til det akutte behovet for å fylle opp igjen visse lagre, erstatte utdatert militært utstyr, for eksempel utstyr som er utformet eller produsert i tidligere Sovjetunionen, og forsterke de strategiske kapasitetene.

• 5) Fellesmeldingen foreslo også et dedikert kortsiktig instrument, utformet i solidarisk ånd, som et verktøy for å stimulere medlemsstatene til å gjennomføre felles anskaffelser, frivillig og på en samarbeidsbasert måte, for å avhjelpe de mest akutte og kritiske manglene, særlig dem som er oppstått på grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina.

• 6) Det foreslåtte nye dedikerte kortsiktige instrumentet er ment å bidra til å styrke felles forsvarsanskaffelser og gjennom tilhørende EU-finansiering styrke Unionens forsvarsindustrielle kapasiteter, blant annet ved å øke produksjonen av forsvarsprodukter. Det vil også bidra til å nå den kollektive referanseverdien på 35 % av de samlede utgiftene til utstyrsanskaffelser innenfor rammen av europeisk samarbeid om slike anskaffelser, fastsatt av Det europeiske forsvarsbyråets styre i 2007.

• 7) Styrking av EDTIB bør derfor være i sentrum for denne innsatsen. Det finnes fortsatt vanskeligheter, mangler og fragmentering, noe som fører til utilstrekkelig samarbeid og manglende samvirkingsevne mellom produkter.

• 8) Den særskilte strukturen og de spesifikke vilkårene og kriteriene for støtteberettigelse som er fastsatt i denne forordningen, er særegne for det dedikerte kortsiktige instrumentet og bestemt ut fra særskilte omstendigheter og den rådende akutte situasjonen.

• 9) I dagens situasjon på forsvarsmarkedet, preget av en økende sikkerhetstrussel og realistiske utsikter til en høyintensiv konflikt, øker medlemsstatene forsvarsbudsjettene sine raskt og tar sikte på å gjøre samme type anskaffelser av forsvarsprodukter. Dette har ført til en etterspørsel som kan overstige EDTIBs produksjonskapasitet, som i dag er tilpasset produksjon i fredstid.

• 10) Som følge av dette kan det forventes kraftig prisinflasjon og lengre leveringstider, noe som kan skade Unionens og medlemsstatenes sikkerhet. Forsvarsindustrien må sikre den produksjonskapasiteten som er nødvendig for å håndtere bestillinger, i tillegg til kritiske råstoffer og delkomponenter. I den forbindelse kan produsenter prioritere store bestillinger og gjøre de mest sårbare landene mer utsatt, ettersom de ikke har den kritiske størrelsen og de økonomiske midlene til å sikre store bestillinger.

• 11) Dagens geopolitiske situasjon i de østlige naboskapslandene har vist at selv om dobbeltarbeid bør unngås, kan et diversifisert forsvarsmarked bidra til at et stort produktmangfold umiddelbart blir tilgjengelig på markedet, og dermed til en tilstrekkelig dekning av medlemsstatenes akutte behov.

• 12) Dessuten bør det gjøres en innsats for at de økte utgiftene fører til et mye sterkere EDTIB i hele Unionen. Økte nasjonale investeringer som gjøres uten samordning eller samarbeid, kan forsterke fragmenteringen.

• 13) I lys av utfordringene ovenfor og de tilhørende strukturendringene virker det nødvendig å påskynde tilpasningen av EDTIB for å øke basens konkurranseevne og effektivitet, i samsvar med artikkel 173 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TVEU). Avhjelping av industrielle mangler bør omfatte rask håndtering av de mest akutte manglene.

• 14) Det bør særlig stimuleres til felles investeringer og forsvarsanskaffelser ettersom slike samarbeidstiltak vil sikre at den nødvendige endringen i EDTIB skjer på en samarbeidsrettet måte, slik at man unngår ytterligere fragmentering og styrker samvirkingsevnen.

• 15) For dette formålet bør det etableres et dedikert kortsiktig instrument for å øke samarbeidet mellom medlemsstatene i forsvarsanskaffelsesfasen («instrumentet»). Instrumentet bør stimulere medlemsstatene til å samarbeide og, særlig når de gjør anskaffelser for å avhjelpe disse manglene, øke samvirkingsevnen og styrke og forbedre de forsvarsindustrielle kapasitetene sine.

• 16) Uten at det berører budsjettmyndighetens fortrinnsretter, vil midlene som tildeles instrumentet, finansieres innenfor den eksisterende flerårige finansielle rammen uten å påvirke midler som allerede er avsatt til spesifikke EU-tiltak.

• 17) Instrumentet bør kompensere for kompleksiteten og risikoene som er knyttet til felles anskaffelser, og samtidig gi mulighet for stordriftsfordeler i de tiltakene medlemsstatene vedtar for å styrke og modernisere EDTIB, med et særlig søkelys på SMB-er og små selskaper med middels markedsverdi, og derved øke Unionens kapasitet, motstandsdyktighet og forsyningssikkerhet.

  Stimulering til felles anskaffelser vil også føre til reduserte kostnader med hensyn til den administrative byrden og livssyklusforvaltningen av relevante systemer. Instrumentet bør ledsages av en innsats for å styrke europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkeder, -tjenester og -systemer, og for å skape like konkurransevilkår for leverandører fra alle medlemsstatene. Felles anskaffelser i et felles EDTIB-marked gjør stordriftsfordeler mulig og sikrer nyskaping og effektivitet i produksjon og teknologi.

• 18) Instrumentet bygger på og tar hensyn til arbeidet til innsatsgruppen for felles anskaffelser av forsvarsmateriell (Defence Joint Procurement Task Force) nedsatt av Kommisjonen og høyrepresentanten og lederen for Det europeiske forsvarsbyrået, i tråd med fellesmeldingen av 18. mai 2022, for å koordinere veldig kortsiktige behov for forsvarsanskaffelser og for å samarbeide med medlemsstatene og forsvarsprodusenter i Unionen for å støtte felles anskaffelser for oppfylling av lagre, særlig i lys av støtten som gis til Ukraina.

• 19) Sikkerhetssituasjonen i Europa krever umiddelbar refleksjon rundt hvordan man kan redusere en altfor stor fragmentering gjennom frittstående EU-initiativer, og hvordan relevante instrumenter kan knyttes strategisk sammen. Instrumentet er ment å sikre sammenheng med Unionens eksisterende samarbeidsbaserte forsvarsrelaterte initiativer, som kapabilitetsutviklingsplanen (Capability Development Plan), den samordnede årlige gjennomgangen vedrørende forsvar (Coordinated Annual Review on Defence), Det europeiske forsvarsfondet og permanent strukturert samarbeid. Instrumentet er fullt og helt i samsvar med målene til det strategiske kompasset for sikkerhet og forsvar. Når det er hensiktsmessig, kan det også tas høyde for regionale og internasjonale prioriteringer, blant annet innenfor rammen av Den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO), dersom de er i tråd med Unionens prioriteringer og ikke hindrer medlemsstater eller assosierte land i å delta, samtidig som unødvendig overlapping bør unngås.

• 20) Ettersom instrumentet har som mål å styrke konkurranseevnen og effektiviteten i Unionens forsvarsindustri, må felles anskaffelseskontrakter, for å få støtte fra instrumentet, inngås med leverandører eller underleverandører som er etablert i Unionen eller i assosierte land, og som ikke kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller av enheter i ikke-assosierte tredjeland. I den forbindelse bør kontroll over en leverandør eller underleverandør forstås som evnen til direkte eller indirekte å utøve en avgjørende innflytelse på en leverandør eller underleverandør via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter. For å sikre at Unionens og medlemsstatenes grunnleggende sikkerhets- og forsvarsinteresser er beskyttet, bør dessuten infrastruktur, anlegg, eiendeler og ressurser tilhørende leverandører og underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen, og som brukes til den felles anskaffelsen, ligge på territoriet til en medlemsstat eller et assosiert land.

• 21) Under visse omstendigheter bør det være mulig å fravike prinsippet om at leverandører og underleverandører som deltar i en felles anskaffelse støttet av instrumentet, ikke kontrolleres av ikke-assosierte tredjeland eller enheter i ikke-assosierte tredjeland. I den forbindelse bør leverandører eller underleverandører som er etablert i Unionen eller i et assosiert land, og som er kontrollert av et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, kunne delta som leverandører eller underleverandører i en felles anskaffelse, forutsatt at strenge vilkår er oppfylt med hensyn til Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, som fastsatt innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken i samsvar med avdeling V i Traktaten om Den europeiske union (TEU), og med hensyn til styrking av EDTIB.

• 22) Felles anskaffelsesprosedyrer og -kontrakter skal også omfatte et krav om at forsvarsproduktet ikke skal være underlagt restriksjoner fra et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, som begrenser en medlemsstats evne til å bruke det aktuelle forsvarsproduktet. I hastetilfeller der EDTIBs kapasitet til å avhjelpe de mest akutte og kritiske manglene i medlemsstatenes lagre ikke er tilstrekkelig, eller der EDTIB ikke er i stand til å levere de nødvendige forsvarsproduktene innen en tilfredsstillende tidsramme, bør dette kravet ikke gjelde dersom de innkjøpte forsvarsproduktene var i bruk før 24. februar 2022 av de væpnede styrkene til et flertall av medlemsstatene som deltar i den felles anskaffelsen. Om dette unntaket får anvendelse, bør land som deltar i den felles anskaffelsen, undersøke om de komponentene som er underlagt restriksjoner, kan erstattes av en alternativ komponent uten restriksjoner fra Unionen eller assosierte land.

• 23) Tilskudd som gis i henhold til instrumentet, bør være i form av finansiering som ikke er knyttet til kostnader, og bør være basert på oppnåelse av resultater med henvisning til arbeidspakker, delmål eller mål for den felles anskaffelsesprosessen for å skape den nødvendige insentivvirkningen.

• 24) For å sikre enhetlige vilkår for gjennomføringen av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet med hensyn til vedtakelse av et flerårig arbeidsprogram for å fastsette finansieringsprioriteringene og gjeldende finansieringsvilkår. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/20113.

• 25) For å skape en insentivvirkning bør størrelsen på Unionens bidrag til hvert tiltak kunne differensieres på grunnlag av faktorer som den felles anskaffelsens kompleksitet, samarbeidets art eller antallet deltakende medlemsstater eller assosierte land, eller inkluderingen av ytterligere medlemsstater eller assosierte land i eksisterende samarbeid, men bør ikke overstige 15 % av instrumentets samlede budsjett og bør utgjøre høyst 15 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten per konsortium av medlemsstater og assosierte land. På grunn av de høyere kostnadene som vanligvis forbindes med gjennomføring av anskaffelsesprosedyrer med mange leverandører, eller anskaffelsesprosedyrer som medfører overføring av anskaffet utstyr til tredjeland, bør taket heves til 20 % av det samlede budsjettet og 20 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten per konsortium av medlemsstater og assosierte land, dersom Ukraina eller Moldova er en av mottakerne av ytterligere kvanta av forsvarsprodukter i forbindelse med anskaffelsestiltaket, eller dersom minst 15 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten tildeles SMB-er eller små foretak med middels markedsverdi som leverandører eller underleverandører. Anskaffelse av ytterligere kvanta av forsvarsprodukter til Ukraina og Moldova bør være mulig med medlemsstatenes samtykke, tatt i betraktning den særskilte sikkerhetssituasjonen i disse to kandidatlandene til EU på bakgrunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina.

• 26) Medlemsstater og assosierte land bør utpeke en offentlig innkjøper til å gjennomføre de felles anskaffelsene på deres vegne. Den offentlige innkjøperen bør være en offentlig oppdragsgiver som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2014/24/EU4 og artikkel 3 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/25/EU5 som er etablert i en medlemsstat eller i et assosiert land, Det europeiske forsvarsbyrå eller en internasjonal organisasjon.

• 27) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/10466 (budsjettforordningen) kan det gis tilskudd for et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre behovet for å iverksette tiltaket før tilskuddsavtalen ble undertegnet. Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til en drastisk endring av forholdene i forsvarsmarkedet, som EDTIB må tilpasse seg under stort tidspress. Ettersom denne tilpasningen haster og er betydelig, samt at det foreligger en risiko for ytterligere fragmentering av det indre marked og forsyningskjedene for relevante forsvarsprodukter, var det umiddelbart nødvendig at medlemsstatene innledet et samarbeid om felles anskaffelser for å sende et viktig signal til markedet og EDTIB. Tidlig økonomisk støtte fra Unionen bør følgelig være mulig. Som unntak fra artikkel 193 i budsjettforordningen bør det derfor i finansieringsbeslutningen kunne fastsettes finansielle bidrag til tiltak som dekker perioder fra 24. februar 2022, selv om de startet før søknaden om tilskudd ble inngitt, forutsatt at de ikke er avsluttet før avtalen om tilskudd er undertegnet.

• 28) Denne forordningen berører ikke reglene fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/81/EF7. Denne forordningen fastsetter imidlertid mer spesifikke støtteberettigelseskrav. I henhold til direktiv 2009/81/EF kan medlemsstatene i lovgivningen sin innføre muligheten til å pålegge krav i anbudsgrunnlaget knyttet til vern av forsyningssikkerheten eller informasjonssikkerheten. Denne forordningen bygger på de bestemmelsene i direktiv 2009/81/EF og pålegger offentlige innkjøpere forpliktelser med hensyn til de støtteberettigelseskravene som skal inngå i anbudsgrunnlaget. Slike forpliktelser bør ha forrang for motstridende lovgivning i den medlemsstaten og de assosierte landene der den berørte offentlige innkjøperen er etablert.

• 29) Kommisjonsrekommandasjon (EU) 2018/6248 tar sikte på å lette markedsadgangen over landegrensene for SMB-er og mellomstore bedrifter i forsvarssektoren. Den oppfordrer særlig medlemsstatene til å utnytte den fleksibiliteten som tilbys ved direktiv 2009/81/EF, som den som er innført ved artikkel 21 i direktivet, eller den fleksibiliteten som følger av økt bruk av delkontrakter eller elektroniske anskaffelser. Den oppfordrer også medlemsstatene til å lette den administrative byrden i forbindelse med anskaffelser, særlig ved å holde anmodninger om opplysninger eller utvelgelseskriterier forholdsmessige. Innenfor rammen av denne forordningen bør offentlige innkjøpere utpekt av medlemsstatene og assosierte land bruke Kommisjonens rekommandasjoner på best mulig måte ved gjennomføringen av felles anskaffelsestiltak for å sikre SMB-er rettferdig tilgang til støttede anskaffelser.

• 30) I denne forordningen fastsettes en finansiell ramme for instrumentet for perioden 27. oktober 2023 til 31. desember 2025, som skal utgjøre det viktigste referansebeløpet for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettprosedyren, som definert i nr. 18 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 16. desember 2020 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Europakommisjonen om budsjettdisiplin, samarbeid i budsjettsaker og god økonomistyring samt om nye egne midler, herunder et veikart for innføring av nye egne midler9.

• 31) I samsvar med budsjettforordningen, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201310 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9511, (Euratom, EF) nr. 2185/9612 og (EU) 2017/193913 skal Unionens økonomiske interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak, blant annet tiltak knyttet til forebygging, avdekking, oppretting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri, til inndrivelse av tapte, feilutbetalte eller uriktig brukte midler og, dersom det er relevant, til ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontoret for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 og forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, inkludert kontroller på stedet og inspeksjoner, med sikte på å fastslå om det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens økonomiske interesser. Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137114. I samsvar med budsjettforordningen skal enhver person eller enhet som mottar EU-midler, samarbeide fullt ut om å beskytte Unionens økonomiske interesser, gi Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten, og EPPO for medlemsstater som deltar i styrket samarbeid i henhold til forordning (EU) 2017/1939, de rettighetene og den tilgangen som er nødvendig, og sikre at eventuelle tredjeparter som deltar i forvaltningen av EU-midler, gir tilsvarende rettigheter.

• 32) I henhold til artikkel 85 nr. 1 i rådsbeslutning (EU) 2021/176415 er personer og enheter som er etablert i oversjøiske land eller territorier, berettiget til finansiering i samsvar med instrumentets regler og formål, og med eventuelle ordninger som gjelder for medlemsstaten som det oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til.

• 33) I denne forordningen bør det med forsvarsprodukter forstås produkter innenfor virkeområdet til direktiv 2009/81/EF, som fastsatt i artikkel 2 i direktivet, særlig de produkttypene som omfattes av listen over våpen, ammunisjon og krigsmateriell som ble vedtatt i rådsbeslutning 255/58 av 15. april 195816. Denne listen omfatter kun utstyr som er utformet, utviklet og framstilt for særlige militære formål. Listen er imidlertid generisk og skal tolkes i vid forstand og i lys av endringer innenfor teknologi, innkjøpspolitikk og militære krav som fører til utvikling av nye typer utstyr, for eksempel på grunnlag av unionens felles liste over militært utstyr. I denne forordningen bør det med forsvarsprodukter også menes produkter som, selv om de i utgangspunktet er utformet for sivil bruk, senere blir tilpasset til militære formål for bruk som våpen, ammunisjon eller krigsmateriell.

• 34) I henhold til artikkel 4 nr. 2 i TEU skal nasjonal sikkerhet fortsatt være den enkelte medlemsstats eneansvar. Medlemsstatene avgjør seg imellom hvilke ordninger som skal gjelde for vern av graderte opplysninger i forbindelse med den felles anskaffelsen, i samsvar med nasjonale lover og forskrifter,

• 35) Kommisjonen verner om graderte opplysninger i samsvar med sikkerhetsreglene i beslutning (EU, Euratom) 2015/44417. I tråd med avtalen av 4. mai 2011 mellom medlemsstatene i Den europeiske union, forsamlet i Rådet, om beskyttelse av graderte opplysninger som utveksles i Den europeiske unions interesse18 og rådsbeslutning 2013/488/EU19, skal medlemsstatene sikre at de gir graderte EU-opplysninger samme grad av vern som Rådets sikkerhetsregler i rådsbeslutning 2013/488/EU.

• 36) Kommisjonen bør utarbeide en evalueringsrapport for instrumentet og framlegge den for Europaparlamentet og Rådet innen 31. desember 2026. Rapporten bør evaluere virkningen av og formålstjenligheten til de tiltakene som er iverksatt under instrumentet, samtidig som det også tenkes kritisk framover om hvordan man kan sikre alle komponentene som trengs i EDTIBs forsyningskjede, med behørig hensyn til viktigheten av forsyningssikkerhetsordninger og EDTIBs funksjon. Evalueringsrapporten bør videre identifisere mangler og kritisk avhengighet av ikke-assosierte tredjeland når det gjelder råstoffer, komponenter og produksjonskapasitet, på grunnlag av arbeid som er utført i forbindelse med Observatory of Critical Technologies. Vurderingsrapporten bør danne grunnlaget for Kommisjonens arbeid med teknologistrategi, herunder avbøtende tiltak for å avhjelpe disse manglene og kritiske avhengighetsforholdene.

• 37) Denne forordningen berører ikke medlemsstatenes handlefrihet med hensyn til deres politikk for eksport av forsvarsrelaterte varer.

• 38) Ettersom målene for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i TEU. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 39) For å gjøre det mulig å starte gjennomføringen av denne forordningen så raskt som mulig, bør den tre i kraft omgående.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Formål

Denne forordningen oppretter et kortsiktig instrument for å styrke den europeiske forsvarsindustrien gjennom felles anskaffelser («instrumentet») for tidsrommet 27. oktober 2023 til 31. desember 2025.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «felles anskaffelse» en anskaffelse som gjennomføres i fellesskap av minst tre medlemsstater,

• 2) «kontroll», med hensyn til en leverandør eller underleverandør, evnen til å utøve en avgjørende innflytelse på en leverandør eller underleverandør enten direkte eller indirekte gjennom ett eller flere mellomliggende rettssubjekter,

• 3) «ledelsesstruktur» et organ hos et rettssubjekt som er utnevnt i samsvar med nasjonal rett og rapporterer til administrerende direktør når det er hensiktsmessig, og som har fullmakt til å fastsette rettssubjektets strategi, mål og overordnede kurs, og som kontrollerer og overvåker ledelsens beslutningstaking,

• 4) «enhet fra et ikke-assosiert tredjeland» et rettssubjekt som er etablert i et ikke-assosiert tredjeland eller, dersom det er etablert i Unionen eller i et assosiert land, som har sine ledelsesstrukturer i et ikke-assosiert tredjeland,

• 5) «offentlig innkjøper» en offentlig oppdragsgiver som definert i artikkel 2 nr. 1 punkt 1) i direktiv 2014/24/EU og artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2014/25/EU som er etablert i en medlemsstat eller i et assosiert land, Det europeiske forsvarsbyrå eller en internasjonal organisasjon, som er utpekt av medlemsstater og assosierte land til å gjennomføre en felles anskaffelse på deres vegne,

• 6) «forsvarsprodukter» produkter som er omfattet av virkeområdet til direktiv 2009/81/EF, som fastsatt i direktivets artikkel 2, inkludert medisinsk utstyr til bruk i strid,

• 7) «graderte opplysninger» opplysninger eller materiale i enhver form, hvis ulovlige utlevering kan volde Unionens eller en eller flere medlemsstaters interesser varierende grad av skade, og som er merket med en EU-gradering eller en tilsvarende gradering, som fastsatt i avtalen mellom medlemsstatene i Den europeiske union, forsamlet i Rådet, om beskyttelse av graderte opplysninger som utveksles i Den europeiske unions interesse20,

• 8) «følsomme opplysninger» ugraderte opplysninger og data som skal beskyttes mot uautorisert tilgang eller utlevering på grunn av forpliktelser som er nedfelt i unionsretten eller nasjonal rett, dersom det er relevant, eller for å kunne garantere personvernet eller sikkerheten til en fysisk eller juridisk person,

Artikkel 3

Mål

• 1. Instrumentet har følgende mål:

  • a) Å fremme konkurranseevnen og effektiviteten til den europeiske militærteknologiske og forsvarsindustrielle basen (EDTIB), inkludert SMB-er og små selskaper med middels markedsverdi, for å skape en mer motstandsdyktig og sikrere Union, særlig ved å sette fart på industriens tilpasning til strukturendringer på en samarbeidsbasert måte, herunder gjennom å skape og øke industriens produksjonskapasitet og åpne forsyningskjedene for grenseoverskridende samarbeid i hele Unionen, slik at EDTIB kan levere de forsvarsproduktene som medlemsstatene trenger.

  • b) Å fremme samarbeid i prosesser med anskaffelser av forsvarsmateriell mellom deltakende medlemsstater for å bidra til solidaritet, motvirke fortrengningsvirkninger, styrke effektiviteten i bruken av offentlige midler og redusere uforholdsmessig fragmentering, noe som i lengden vil føre til økt standardisering av forsvarssystemer og større samvirkingsevne mellom medlemsstatenes kapasiteter samtidig som konkurranseevnen og mangfoldet av produkter som er tilgjengelige for medlemsstatene, og i leverandørkjeden, bevares.

• 2. Målene i nr. 1 skal etterstrebes med vekt på å styrke og utvikle EDTIB i hele Unionen slik at den kan dekke de mest akutte og kritiske behovene for forsvarsprodukter, særlig de som ble avdekket og forverret av Russlands angrepskrig mot Ukraina, som transport av forsvarsprodukter til Ukraina, samtidig som det tas hensyn til målene til det strategiske kompasset for sikkerhet og forsvar og arbeidet til innsatsgruppen for felles anskaffelser av forsvarsmateriell. Dette kan oppnås både gjennom påfylling av lagre som er blitt tømt som følge av overføring av forsvarsprodukter til Ukraina, også med utstyr som er tilgjengelig på markedet, og gjennom utskifting av foreldet utstyr og styrking av kapasiteter.

Artikkel 4

Budsjett

• 1. Den finansielle rammen for gjennomføringen av instrumentet i tidsrommet 27. oktober 2023 til 31. desember 2025, er 300 millioner euro i løpende priser.

• 2. Rammen nevnt i nr. 1 kan også benyttes til teknisk og administrativ bistand ved gjennomføringen av instrumentet, f.eks. forberedende virksomhet, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering, og til IT-systemer i foretakene.

• 3. Midler som tildeles medlemsstatene innenfor rammen av delt forvaltning, kan på deres anmodning overføres til instrumentet på vilkårene fastsatt i de relevante bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/106021. Kommisjonen skal ta i bruk disse midlene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 første ledd bokstav a) i budsjettforordningen. Disse midlene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

• 4. Budsjettforpliktelser som gjelder virksomhet som strekker seg over flere enn ett regnskapsår, kan fordeles over flere år i årlige delbeløp.

Artikkel 5

Assosierte land

Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund som er medlemmer av EØS (assosierte land), skal kunne delta i instrumentet i samsvar med vilkårene i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Artikkel 6

Gjennomføring av og former for EU-finansiering

• 1. Instrumentet skal gjennomføres gjennom direkte forvaltning i samsvar med budsjettforordningen.

• 2. EU-finansieringen skal brukes til å gi insentiver til samarbeid mellom medlemsstatene for å oppfylle målene som er angitt i artikkel 3. Ved fastsettelsen av det finansielle bidraget skal det tas hensyn til samarbeidsaspektet ved felles anskaffelser og behovet for å skape den insentivvirkningen som er nødvendig for å få i stand samarbeid.

• 3. Som unntak fra artikkel 193 i budsjettforordningen kan finansielle bidrag, dersom det er nødvendig for gjennomføringen av et tiltak, dekke tiltak som er innledet før datoen for anmodningen om finansielt bidrag til tiltaket, forutsatt at tiltaket ikke ble innledet før 24. februar 2022, og ikke er avsluttet før undertegningen av tilskuddsavtalen. Tiltak som er støtteberettigede med tilbakevirkende kraft, skal oppfylle alle støtteberettigelseskravene i artikkel 8 og 9 i denne forordningen.

• 4. Tilskudd som gjennomføres gjennom direkte forvaltning skal gis og forvaltes i samsvar med avsnitt VIII i budsjettforordningen.

Artikkel 7

Bruk av finansiering som ikke er knyttet til kostnader

• 1. Tilskudd skal være i form av finansiering som ikke er knyttet til kostnader, i samsvar med artikkel 180 nr. 3 i budsjettforordningen.

• 2. Størrelsen på unionsbidraget som tildeles hvert tiltak, kan fastsettes på grunnlag av faktorer som

  • a) kompleksiteten til den felles anskaffelsen, der en del av den anslåtte verdien av kontrakten for den felles anskaffelsen og erfaringer gjort ved lignende tiltak kan tjene som en foreløpig indikator,

  • b) de egenskapene ved samarbeidet som sannsynligvis vil gi økt samvirkingsevne og sende signaler til industrien om langsiktige investeringer,

  • c) antall deltakende medlemsstater og assosierte land, eller inkludering av ytterligere medlemsstater eller assosierte land i eksisterende samarbeid.

• 3. Unionens finansielle bidrag til hvert tiltak skal ikke overstige 15 % av beløpet nevnt i artikkel 4 nr. 1 og skal utgjøre høyst 15 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten per konsortium av medlemsstater og assosierte land.

• 4. Som unntak fra nr. 3 i denne artikkelen kan Unionens finansielle bidrag til hvert tiltak være opp til 20 % av beløpet nevnt i artikkel 4 nr. 1 og skal utgjøre høyst 20 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten, dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Ukraina eller Moldova er en av mottakerne av ytterligere kvanta av forsvarsprodukter i forbindelse med anskaffelsestiltaket, i samsvar med artikkel 9 nr. 3,

  • b) minst 15 % av den anslåtte verdien av den felles anskaffelseskontrakten tildeles SMB-er eller må foretak med middels markedsverdi som leverandører eller underleverandører.

Artikkel 8

Støtteberettigede tiltak

• 1. Bare tiltak som oppfyller alle de følgende kriteriene, skal være berettiget til EU-finansiering innenfor rammen av instrumentet:

  • a) De omfatter samarbeid mellom de støtteberettigede enhetene nevnt i artikkel 10 med hensyn til felles anskaffelser av de mest akutte og kritiske behovene for forsvarsprodukter og gjennomfører de målene som er angitt i artikkel 3.

  • b) De omfatter nytt samarbeid, også innen eksisterende rammeverk, eller en utvidelse av eksisterende samarbeid til minst én ny medlemsstat eller ett nytt assosiert land.

  • c) De gjennomføres av et konsortium av minst tre medlemsstater.

  • d) De oppfyller de ytterligere vilkårene som angis artikkel 9.

• 2. Følgende tiltak skal ikke være støtteberettigede:

  • a) Tiltak som innebærer felles anskaffelser av varer eller tjenester som er forbudt ved gjeldende folkerett.

  • b) Tiltak som innebærer felles anskaffelser av dødbringende selvstyrte våpen uten mulighet for signifikant menneskelig kontroll over beslutninger om utvelging og innsats ved angrep mot mennesker.

Artikkel 9

Ytterligere vilkår for støtteberettigelse

• 1. Medlemsstater og assosierte land som deltar i en felles anskaffelse, skal enstemmig utpeke en offentlig innkjøper som skal handle på deres vegne ved den felles anskaffelsen. Den offentlige innkjøperen skal gjennomføre anskaffelsesprosedyrene og inngå de resulterende kontraktene med leverandørene på vegne av de deltakende landene. Den offentlige innkjøperen kan delta i tiltaket som støttemottaker og kan opptre som koordinator for konsortiet, og kan derfor være i stand til å forvalte og kombinere midler fra instrumentet og midler fra de deltakende medlemsstatene og assosierte landene.

  Denne forordningen berører ikke reglene om samordning av framgangsmåtene ved oppdragsgiveres eller offentlige oppdragsgiveres tildeling av visse bygge- og anleggskontrakter, varekontrakter og tjenestekontrakter på forsvars- og sikkerhetsområdet fastsatt i direktiv 2009/81/EF.

• 2. Anskaffelsesprosedyrene i nr. 1 skal baseres på en avtale som de deltakende medlemsstatene og assosierte landene inngår med den offentlige innkjøperen på de vilkårene som er angitt i arbeidsprogrammet. Avtalen skal særlig fastsette de praktiske ordningene som gjelder for den felles anskaffelsen og beslutningsprosessen for valg av framgangsmåte, vurdering av anbud og tildeling av kontrakt.

• 3. Avtalen nevnt i nr. 2 kan bemyndige den offentlige innkjøperen til å anskaffe ytterligere kvanta av det aktuelle forsvarsproduktet til Ukraina eller Moldova. En slik bemyndigelse skal godkjennes enstemmig av de medlemsstatene som deltar i den felles anskaffelsen.

  Slike ordninger for ytterligere anskaffelser berører ikke gjeldende EU-rett og skal være i tråd med medlemsstatenes nasjonale lover og forskrifter om eksport av forsvarsrelaterte varer.

• 4. Prosedyrer og kontrakter for felles anskaffelser skal omfatte deltakelseskravene for leverandører og underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen, angitt i nr. 5–12.

• 5. Leverandører og underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen, skal være etablert og ha sin ledelsesstruktur i Unionen eller i et assosiert land. De skal ikke være underlagt kontroll av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, eller de skal alternativt ha vært underlagt granskning i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/45222 og om nødvendig avbøtende tiltak, samtidig som det tas hensyn til målene angitt i artikkel 3 i denne forordningen.

• 6. Som unntak fra nr. 5 i denne artikkelen kan et rettssubjekt som er etablert i Unionen eller i et assosiert land, og som kontrolleres av et ikke-assosiert tredjeland eller av en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, delta i den felles anskaffelsen dersom det stiller garantier som er verifisert av medlemsstaten eller det assosierte landet der leverandøren eller underleverandøren som deltar i den felles anskaffelsen, er etablert. Garantiene skal gi sikkerhet for at en leverandørs eller underleverandørs deltakelse i den felles anskaffelsen ikke er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser som fastsatt innenfor rammen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken i henhold til avdeling V i TEU, eller med målene angitt i artikkel 3 i denne forordningen.

• 7. Garantiene det vises til i nr. 6 i denne artikkelen, kan bygge på en standardisert mal fra Kommisjonen, med bistand fra komiteen nevnt i artikkel 16, og skal være en del av anbudsgrunnlaget for å sikre en harmonisert tilnærming i hele Unionen. Garantiene skal særlig dokumentere at det er innført tiltak i forbindelse med den felles anskaffelsen for å sikre at

  • a) kontrollen over leverandøren eller underleverandøren som deltar i den felles anskaffelsen, ikke utøves på en måte som hindrer eller begrenser dennes evne til å utføre bestillingen og levere resultater,

  • b) et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland ikke får tilgang til graderte opplysninger om den felles anskaffelsen, og at ansatte eller andre personer som deltar i den felles anskaffelsen, har nasjonal sikkerhetsklarering utstedt av en medlemsstat eller et assosiert land i samsvar med nasjonale lover og forskrifter.

• 8. De offentlige innkjøperne skal gi Kommisjonen melding om de avbøtende tiltakene som brukes i henhold til forordning (EU) 2019/452, jf. nr. 5 i denne artikkelen, eller de garantiene som er nevnt i nr. 6 i denne artikkelen. Ytterligere informasjon om de avbøtende tiltakene som er brukt, eller garantiene, skal gjøres tilgjengelig for Kommisjonen på anmodning. Kommisjonen skal underrette komiteen nevnt i artikkel 16 i denne forordningen om enhver melding som inngis i samsvar med dette nummeret.

• 9. Infrastruktur, anlegg, eiendeler og ressurser tilhørende leverandører og underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen, og som brukes til den felles anskaffelsen, skal ligge på territoriet til en medlemsstat eller et assosiert land. Dersom leverandører og underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen, ikke har noen lett tilgjengelige alternativer eller infrastruktur, anlegg, eiendeler og ressurser som er relevante, i Unionen eller i et assosiert land, kan de bruke sin infrastruktur og sine anlegg, eiendeler og ressurser som befinner seg eller oppbevares utenfor medlemsstatenes eller de assosierte landenes territorium, forutsatt at denne bruken ikke er i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, og er i samsvar med målene angitt i artikkel 3.

• 10. Felles anskaffelsesprosedyrer og -kontrakter skal også omfatte et krav om at forsvarsproduktet ikke skal være underlagt restriksjoner fra et ikke-assosiert tredjeland eller en enhet fra et ikke-assosiert tredjeland, direkte eller indirekte via ett eller flere mellomliggende rettssubjekter, som begrenser en medlemsstats evne til å bruke det aktuelle forsvarsproduktet.

• 11. Som unntak fra nr. 10 og i lys av den geopolitiske situasjonen og det akutte behovet for å anskaffe forsvarsprodukter med støtte fra instrumentet, skal kravene i det nevnte nummeret ikke gjelde for akutte og kritiske forsvarsprodukter, forutsatt at begge følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Medlemsstater eller assosierte land som deltar i den felles anskaffelsen, forplikter seg til å undersøke om de komponentene som er underlagt restriksjoner, kan erstattes av en alternativ komponent fra Unionen uten restriksjoner.

  • b) De innkjøpte forsvarsproduktene var i bruk før 24. februar 2022 av de væpnede styrkene til et flertall av medlemsstatene som deltar i den felles anskaffelsen.

• 12. Kostnadene for komponentene fra Unionen eller assosierte land skal ikke være under 65 % av sluttproduktets anslåtte verdi. Ingen komponenter skal komme fra ikke-assosierte tredjeland som handler i strid med Unionens og medlemsstatenes sikkerhets- og forsvarsinteresser, herunder i strid med prinsippet om godt naboskap.

• 13. I denne artikkelen menes med «underleverandører som deltar i den felles anskaffelsen» ethvert rettssubjekt som leverer kritiske innsatsvarer med unike egenskaper som er avgjørende for et produkts funksjon, og som er tildelt minst 15 % av kontraktens verdi.

Artikkel 10

Støtteberettigede enheter

Forutsatt at de oppfyller kriteriene for støtteberettigelse i artikkel 197 i budsjettforordningen, er følgende enheter støtteberettiget:

• a) Offentlige myndigheter i medlemsstatene.

• b) Offentlige myndigheter i assosierte land.

• c) Offentlige innkjøpere.

Artikkel 11

Tildelingskriterier

• 1. Kommisjonen skal vurdere forslagene på grunnlag av følgende kriterier for tildeling av tilskudd:

  • a) Antall medlemsstater eller assosierte land som deltar i hver felles anskaffelse.

  • b) Den anslåtte verdien av den felles anskaffelsen.

  • c) Dokumentasjon av tiltakets bidrag til å styrke konkurranseevnen og til å tilpasse, modernisere og utvikle EDTIB slik at basen kan imøtekomme særlig de mest akutte og kritiske behovene for forsvarsprodukter, som nevnt i artikkel 3 nr. 2, også når det gjelder leveringstid, tilgjengelighet og forsyning.

  • d) Dokumentasjon av tiltakets bidrag til å fylle opp igjen lagre, også de som er tømt som et resultat av reaksjonen på Russlands angrepskrig mot Ukraina, til å erstatte utdatert utstyr og til å styrke kapasitetene, som nevnt i artikkel 3 nr. 2).

  • e) Omfanget av tiltakets bidrag til styrking av samarbeidet mellom medlemsstatene eller de assosierte landene, særlig gjennom proporsjonal deling av tekniske og finansielle risikoer og muligheter på grunnlag av et ekte samarbeidsbasert konsept, og til samvirkingsevnen til produkter som anskaffes under denne forordningen.

  • f) Tiltakets bidrag til å overvinne hindringer for felles anskaffelser.

  • g) Omfanget av tiltakets bidrag til konkurranseevnen til og tilpasningen av EDTIB til strukturendringer, også teknologiske endringer, gjennom blant annet skaping eller øking av produksjonskapasitet, reservasjon av produksjonskapasitet og forsyningssikkerhet.

  • h) Deltaking av SMB-er og små selskaper med middels markedsverdi.

  • i) Etablering av nye samarbeid over landegrensene mellom leverandører og underleverandører i forsyningskjedene i hele Unionen.

  • j) Kvalitet og effektivitet i planene for gjennomføringen av tiltaket.

• 2. Arbeidsprogrammet skal angi nærmere hvordan tildelingskriteriene i nr. 1 skal brukes, herunder eventuell vekting. Det skal ikke fastsettes individuelle terskelverdier i arbeidsprogrammet.

• 3. Kommisjonen skal sende over evalueringsrapporten om forslagsinnbydelsen til den komiteen som er nevnt i artikkel 16. Kommisjonen skal gi søkerne en detaljert rapport om resultatet av evalueringen av forslaget deres.

Artikkel 12

Arbeidsprogram

• 1. Instrumentet skal gjennomføres ved hjelp av et flerårig arbeidsprogram i henhold til artikkel 110 i budsjettforordningen («arbeidsprogrammet»).

• 2. Kommisjonen skal vedta arbeidsprogrammet ved bruk av en gjennomføringsrettsakt. Gjennomføringsrettsakten skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 3.

• 3. Arbeidsprogrammet skal angi

  • a) den finansielle minstestørrelsen for de felles anskaffelsestiltakene,

  • b) det veiledende beløpet for finansiell støtte til tiltak som gjennomføres av det minimumsantallet av medlemsstater som kreves i artikkel 8 nr. 1 bokstav c),

  • c) insentiver til anskaffelser av høyere verdi og inkludering av ytterligere medlemsstater eller assosierte land i et eksisterende samarbeid,

  • d) det samlede beløpet for Unionens bidrag til hver finansieringsprioritering,

  • e) en beskrivelse av tiltak som involverer samarbeid om felles anskaffelser,

  • f) den anslåtte verdien av felles anskaffelser,

  • g) prosedyren for evaluering og utvelging av forslag,

  • h) en beskrivelse av delmålene, som skal utformes på en slik måte at de markerer vesentlige framskritt i gjennomføringen av tiltakene, de resultatene som skal oppnås og de tilknyttede beløpene som skal utbetales,

  • i) ordninger for kontroll av delmålene i bokstav h), oppfylling av vilkår og oppnåelse av resultater, og

  • j) metodene for fastsettelse og eventuelt justering av finansieringsbeløpene.

• 4. Arbeidsprogrammet skal fastsette finansieringsprioriteringene i tråd med de behovene som er nevnt i artikkel 3 nr. 2. Disse finansieringsprioriteringene skal ha som mål å sikre tilstrekkelige mengder av de mest akutte og kritiske forsvarsproduktene for å avhjelpe de mest akutte manglene, som nevnt i avsnitt 4 i fellesmeldingen om en analyse av investeringsunderskuddet på forsvarsområdet og veien framover.

Artikkel 13

Anvendelse av reglene om graderte opplysninger og følsomme opplysninger

• 1. Innenfor denne forordningens virkeområde

  • a) skal medlemsstater og assosierte land som deltar i en felles anskaffelse, avgjøre seg imellom hvilke ordninger som skal gjelde for vern av graderte opplysninger i forbindelse med den felles anskaffelsen, i samsvar med nasjonale lover og forskrifter,

  • b) skal hver medlemsstat sikre at den gir graderte EU-opplysninger samme grad av vern som Rådets sikkerhetsregler i rådsbeslutning 2013/488/EU,

  • c) skal Kommisjonen verne om graderte EU-opplysninger som er mottatt i forbindelse med instrumentet, i samsvar med sikkerhetsreglene i beslutning (EU, Euratom) 2015/444.

• 2. Kommisjonen skal opprette et sikret utvekslingssystem som gjør det lettere å utveksle graderte opplysninger og følsomme opplysninger mellom Kommisjonen og medlemsstatene og assosierte land og, når det er hensiktsmessig, med søkere og mottakere. Dette systemet skal ta høyde for medlemsstatenes nasjonale lovverk for sikkerhet.

Artikkel 14

Overvåking og rapportering

• 1. Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av instrumentet og rapportere til Europaparlamentet og Rådet om framdriften. Kommisjonen skal innføre nødvendige overvåkingsordninger for dette formålet.

• 2. Innen 31. desember 2026 skal Kommisjonen utarbeide en rapport med en evaluering av virkningen av og formålstjenligheten til de tiltakene som er iverksatt i henhold til instrumentet («evalueringsrapporten»), og framlegge den for Europaparlamentet og Rådet.

• 3. Evalueringsrapporten skal bygge på samråd med medlemsstatene og de viktigste aktørene, og den skal vurdere framdriften med hensyn til å nå målene i artikkel 3. Den skal evaluere potensielle flaskehalser i instrumentets virkemåte og særlig instrumentets bidrag til

  • a) samarbeid mellom medlemsstater og assosierte land, inkludert etableringen av nytt samarbeid over landegrensene,

  • b) deltakelse av SMB-er og små selskaper med middels markedsverdi i tiltakene,

  • c) etablering av nytt samarbeid over landegrensene mellom leverandører og underleverandører i forsyningskjedene i hele Unionen,

  • d) styrking av EDTIBs konkurranseevne, tilpasning, modernisering og utvikling slik at basen kan imøtekomme særlig de mest akutte og kritiske behovene for forsvarsprodukter,

  • e) den samlede verdien av de felles anskaffelseskontraktene for de mest akutte og kritiske forsvarsproduktene som instrumentet støtter.

• 4. På grunnlag av tilgjengelige bidrag fra den offentlige innkjøperen, som forundersøkelser i henhold til artikkel 9 nr. 11 bokstav a) og, dersom det er relevant, av det arbeidet som er utført i forbindelse med Observatory of Critical Technologies, skal evalueringsrapporten identifisere mangler og kritisk avhengighet av ikke-assosierte tredjeland med hensyn til produkter som anskaffes med finansiell støtte fra instrumentet. Vurderingsrapporten skal danne grunnlaget for Kommisjonens arbeid med teknologistrategi, herunder avbøtende tiltak for å avhjelpe disse manglene og kritiske avhengighetsforholdene. Kommisjonen skal vurdere å foreslå tiltak for å avbøte mangler og kritisk avhengighet av ikke-assosierte tredjeland innenfor rammene av Det europeiske forsvarsfondet, eventuelt gjennom kritisk tenkning framover om hvordan alle komponentene som trengs i EDTIBs forsyningskjede, skal sikres.

• 5. Alle rapporteringskrav som påhviler medlemsstatene, gjelder med forbehold for nasjonale lover og forskrifter samt artikkel 346 i TFEU.

Artikkel 15

Informasjon, kommunikasjon og offentlighet

• 1. Uten at det berører gjeldende EU-rett eller nasjonale lover og forskrifter for vern av graderte opplysninger og følsomme opplysninger, skal mottakere av EU-finansiering anerkjenne opprinnelsen til disse midlene og sikre synligheten til EU-finansieringen, særlig når de fremmer tiltakene og resultatene av dem, ved å gi sammenhengende, effektiv, forholdsmessig og målrettet informasjon til flere typer publikum, blant annet mediene og offentligheten.

• 2. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med instrumentet, tiltak som gjøres innenfor rammen av instrumentet, og resultatene som oppnås.

• 3. Økonomiske midler som er tildelt instrumentet, skal bidra til å spre informasjon om Unionens politiske prioriteringer i den grad prioriteringene er knyttet til målene angitt i artikkel 3.

Artikkel 16

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i samsvar med forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Det europeiske forsvarsbyrå skal inviteres til å framlegge sine synspunkter og sin sakkunnskap for komiteen som observatør. Den europeiske tjenesten for utenriksforbindelser skal også inviteres til å bistå i komiteen.

• 3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

  Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Artikkel 17

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 18. oktober 2023.