3 Offisiell statistikk og et nasjonalt statistikkprogram

3.1 Formål, virkeområde og definisjoner for lov om offisiell statistikk

3.1.1 Gjeldende rett

Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) erstattet lov 25. april 1907 nr. 2 om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistik. Statistikkloven er basert på NOU 1988: 19, Ot.prp. nr. 58 (1988–89) og Innst. O. nr. 97 (1988–1989). Statistikkloven trådte i kraft 16. februar 1990. Siden den gang er det kun gjort få, mindre justeringer i lovteksten som følge av endringer i annet lovverk.

Statistikklovens formål er etter § 1-1 å fremme effektiv produksjon av tjenlig statistikk gjennom regler for innsamling og bruk av opplysninger til statistiske formål og gjennom regler for Statistisk sentralbyrås organisasjon og virksomhet.

Statistikkloven § 1-2 første ledd definerer «statistikk» som tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen, som fremkommer ved sammenstilling og bearbeiding av opplysninger om de enkelte enhetene i gruppen eller et utvalg av disse enhetene, eller ved systematisk observasjon av fenomenet, mens § 1-2 annet ledd definerer «offisiell statistikk» som statistikk som gjøres tilgjengelig for allmennheten av Statistisk sentralbyrå eller annet statlig organ. Av forarbeidene fremgår det at offisiell statistikk skal ha allmenn interesse, utarbeides på et uavhengig grunnlag og tilfredsstille internasjonalt utviklede kvalitetskrav. Åpenhet om metoder og produksjonsrutiner er blant disse kravene. Offisiell statistikk må spres på en systematisk måte for å kunne defineres som «tilgjengelig for allmennheten», men utover det er definisjonen forholdsvis vid.

Statistisk sentralbyrå er den sentrale statistikkmyndigheten i Norge. Byrået utarbeider statistikk som dekker økonomiske, sosiale, demografiske og miljømessige forhold. Beslutningsmyndigheten om utarbeiding av offisiell statistikk er etter statistikkloven § 2-1 lagt til Kongen, men den er delegert til Finansdepartementet og videre til Statistisk sentralbyrå. Det meste av statistikken fra Statistisk sentralbyrå oppfyller lovens krav til offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå produserer også en del statistikk som det ikke er like naturlig å definere som offisiell, for eksempel statistikk for avgrensede brukergrupper eller ved betalte oppdrag.

I tillegg til Statistisk sentralbyrå, produserer også en rekke andre offentlige myndigheter statistikk innenfor sine ansvarsområder. Formålet med disse statistikkene varierer fra å understøtte virksomhetenes myndighetsutøvelse til å bidra som informasjon til ulike brukergrupper eller til allmenn folkeopplysning. En del av denne statistikken vil kunne klassifiseres som offisiell statistikk, gitt at den er av allmenn interesse og tilfredsstiller internasjonale krav til kvalitet. Innstillingen fra det tidligere statistikklovutvalget til gjeldende lov (NOU 1988: 19) la vekt på at loven burde gi generelle rettsregler om offisiell statistikk, uavhengig av hvilket offentlig organ som produserer den, blant annet felles krav til kvalitet. Det foreligger imidlertid i dag ingen felles, nasjonale kvalitetskrav eller systemer for kontroll som kan avgjøre om en statistikk kan klassifiseres som offisiell statistikk.

Internasjonale føringer og krav fra internasjonale organisasjoner har lenge vært styrende for mye av utviklingen og utarbeidingen av offisiell statistikk. EØS-avtalen som ble inngått i 1994, innebar lovfestede forpliktelser for statistikkproduksjonen i Norge. Europeisk statistikk er forankret i EUs statistikkprogram, og Norge er gjennom forordninger under EØS-avtalen pliktig til å utarbeide slik statistikk og rapportere den til Eurostat, se omtale i boks 3.1. Både Statistisk sentralbyrå og andre statistikkprodusenter i Norge produserer og rapporterer europeisk forordnet statistikk.

Etter gjeldende statistikklov § 1-3 avgjør Kongen i hvilken utstrekning gjeldende lov skal gjøres gjeldende for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Loven er gjennom forskrift gjort gjeldende for Svalbard.

3.1.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget viser til at en formålsparagraf kan bidra i tolkningen av lovens øvrige bestemmelser og foreslår en formålsparagraf som ikke skiller seg vesentlig fra tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov.

Utvalget foreslår at formålet med loven er å fremme offisiell statistikk, men gir også noen retningslinjer for hvilke formål offisiell statistikk skal ha. Utvalget uttaler at det er viktig at det kommer tydelig frem at målgruppen for offisiell statistikk er alle innbyggere, og ikke bare myndighetene. Myndighetene vil være viktige brukere av offisiell statistikk og har stor nytte av den, men statistikken lages for et bredere publikum.

Utvalget foreslår at virkeområdet for gjeldende statistikklov videreføres i ny lov, men slik at det forankres direkte i loven at den også gjelder på Svalbard. For øvrig videreføres forskriftshjemmelen om at Kongen avgjør i hvilken utstrekning loven skal gjøres gjeldende for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Utvalget uttaler at beslutning om å endre lovens virkeområde med hensyn til Svalbard, eventuelt begrense lovens anvendelse på Svalbard, vil kunne fastsettes ved forskrift.

Utvalget definerer innholdet i begrepene «statistikk» og «offisiell statistikk» i forslag til § 1-3 i utvalgets utredning. Definisjonen av «statistikk» er i forslaget identisk med gjeldende lov. Om «offisiell statistikk» skriver utvalget blant annet:

«Beslutning om offisiell statistikk må bygge på uavhengige, faglige vurderinger fra statistikkprodusentene, men undergis demokratisk kontroll og forankres på politisk nivå. Det må være mulig å samordne statistikkproduksjonen på tvers av flere myndigheter, og det må kunne stilles felles kvalitetskrav til den offisielle statistikken. Beslutningen om offisiell statistikk bør derfor ha form av et statistikkprogram som vedtas av Kongen i statsråd, jf. nærmere omtale av statistikkprogrammet i kapittel 8. Offisiell statistikk bør defineres som statistikk som er egnet til å oppfylle formålene i § 1-1, og som omfattes av et slikt nasjonalt statistikkprogram.»

Utvalget definerer på denne bakgrunn offisiell statistikk som statistikk som er egnet til å oppfylle formålene beskrevet i utvalgets lovforslag § 1-1, og som omfattes av nasjonalt statistikkprogram som nevnt i § 2-1.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgets redegjørelse i NOU 2018: 7, kapitlene 6 og 8. Forslaget om et nasjonalt program for offisiell statistikk er omtalt i kapittel 3.2.

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Det er bred støtte til utvalgets forslag til §§ 1-1 til 1-3. Det trekkes frem som en fordel at offisiell statistikk defineres på en klarere måte enn i dag og at det stilles klarere krav til kvaliteten på offisiell statistikk.

Datatilsynet mener at den europeiske statistikkforordningens definisjon av «statistisk enhet» bør gjengis i loven § 1-3 i tillegg til begrepene «statistikk» og «offisiell statistikk». Det vil ifølge Datatilsynet klarere få frem at Statistisk sentralbyrå behandler personopplysninger om fysiske personer, også sensitive opplysninger.

Justis- og beredskapsdepartementet har enkelte lovtekniske merknader til paragrafene. Til § 1-1 skriver Justis- og beredskapsdepartementet at å regulere SSBs virksomhet vil følge direkte av loven og er ikke et formål med loven i vanlig forstand. Etter Justis- og beredskapsdepartementets oppfatning er det derfor ikke behov for forslaget til § 1-1 annet ledd, og dette bør tas ut av loven.

Til § 1-2 om lovens stedlige virkeområde skriver Justis- og beredskapsdepartementet at dersom loven generelt skal gjelde for Svalbard, er det ikke behov for å gi Kongen forskriftshjemmel i annet ledd til å bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde der. Er meningen at det skal kunne fastsettes i forskrift at enkelte deler av loven ikke skal gjelde på Svalbard, må dette komme tydeligere til uttrykk.

Til § 1-3 skriver Justis- og beredskapsdepartementet at lovens definisjon av «offisiell statistikk» bør knyttes til det nasjonale statistikkprogrammet i § 2-1, og ikke i tillegg til kvalitetskravene i § 1-1. Kravene om at offisiell statistikk skal være statistikk som kan bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt bør inngå i vurderingen av hva som skal inngå i det nasjonale statistikkprogrammet i § 2-1.

3.1.4 Departementets vurderinger

Departementet mener, i likhet med utvalget, at formålet med en ny statistikklov bør være å fremme tilgangen på offisiell statistikk. For å avgrense lovens saklige virkeområde må begrepet «offisiell statistikk» defineres på en klar og entydig måte. Det foreslås gjort ved at det etableres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Departementet foreslår at «offisiell statistikk» defineres som statistikk som omfattes av det nasjonale statistikkprogrammet, jf. kapittel 3.2.

Statistikk danner et faktabasert, felles grunnlag for meningsdannelsen i samfunnet. Et slikt grunnlag er nødvendig for å løse en oppgave i fellesskap eller forhandle om spørsmål man er uenige om. For eksempel er det enklere å gjennomføre tariffoppgjør når partene i arbeidslivet er enige om hva lønns- og prisveksten har vært. Statistikk er viktig som beslutningsgrunnlag for offentlige myndigheter, næringsliv og privatpersoner.

Statistikk utgjør et fellesgode som staten har et hovedansvar for å utvikle, utarbeide og formidle. Det gjelder spesielt for statistikk som er egnet til å danne grunnlag for blant annet utredningsarbeid, beslutningstaking, forskning og generell samfunnsdebatt, og som ellers ikke ville blitt produsert og gjort tilgjengelig for allmenheten. Departementet deler utvalgets vurderinger her.

Departementet legger til grunn at all statistikk utarbeidet etter europeiske forordninger som tas inn i EØS-regelverket, skal inngå i det nasjonale statistikkprogrammet og dermed være offisiell norsk statistikk. Det må antas at det ikke vil dekke alle nasjonale behov, slik at det også vil finnes offisiell norsk statistikk som ikke følger av EØS-rettslige forpliktelser. Offisiell statistikk kan utarbeides av ulike institusjoner, ikke bare av Statistisk sentralbyrå. Arbeidsdelingen vil fremgå av statistikkprogrammet. Loven må dessuten stille krav til kvaliteten på offisiell statistikk og angi en fremgangsmåte for å påse at kvalitetskravene er oppfylt. All offisiell statistikk skal tilfredsstille de samme kvalitetskravene. Fordi mye offisiell statistikk også vil være europeisk statistikk, er det hensiktsmessig å benytte de samme kvalitetskravene som stilles til denne statistikken. Kvalitetskravene bør tas inn i loven, se nærmere omtale i kapittel 3.3.

Departementet foreslår ikke å definere «statistisk enhet» i tillegg til å definere «statistikk» og «offisiell statistikk», slik Datatilsynet foreslår. En statistisk enhet kan defineres videre enn den definisjonen Datatilsynet viser til, og begrepet kan endres over tid etter hvert som det kommer nye teknologiske løsninger eller nye typer data, eller nye fenomener oppstår eller lar seg måle.

Departementet deler Justis- og beredskapsdepartementets syn om at formålsbestemmelsen ikke bør ha regler om Statistisk sentralbyrås virksomhet og foreslår derfor at formålsbestemmelsen begrenses til første ledd i utvalgets forslag. Departementet foreslår også at loven skal gjelde for Svalbard. Det foreslås at Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard under hensyn til de stedlige forholdene. Det foreslås også at Kongen kan gi forskrift om at loven skal gjelde for Jan Mayen og bilandene og for norsk økonomisk sone.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov §§ 1 til 3.

3.2 Nasjonalt statistikkprogram

3.2.1 Gjeldende rett

Dagens lov inneholder ikke bestemmelser om et nasjonalt statistikkprogram. Loven legger beslutningen om å utarbeide offisiell statistikk til Kongen. Denne myndigheten er delegert til Finansdepartementet, som igjen har delegert ansvaret videre til Statistisk sentralbyrå. Byrået beslutter dermed selv hvilken statistikk det skal produsere.

Omfattende og ressurskrevende undersøkelser som krever særskilt budsjettbehandling er unntatt fra delegering av beslutningsmyndighet til Statistisk sentralbyrå. I disse tilfellene ligger beslutningsmyndigheten hos Stortinget.

Dagens lov definerer offisiell statistikk som statistikk som gjøres tilgjengelig for allmennheten av Statistisk sentralbyrå eller annet statlig organ, jf. kapittel 3.1. Det eksisterer imidlertid ingen oversikt over hvilke statistikkområder eller statistikker som er offisielle. I praksis har all statistikk produsert av byrået blitt betegnet som offisiell. Det innebærer samtidig at statistikk som vanligvis forstås som offisiell, likevel ikke i alle tilfeller betegnes som offisiell når statistikken produseres av andre enn byrået. En uklar avgrensning av hva som inngår i betegnelsen offisiell statistikk gir usikkerhet om hvilke statistikker dagens lov regulerer.

Det europeiske statistikksamarbeidet angir i forordninger en rekke statistikker som norske myndigheter pålegges å utarbeide og rapportere til EUs statistikkmyndighet, jf. over. Slik forordnet statistikk betraktes som offisiell statistikk. Ansvaret for å produsere denne statistikken er fordelt mellom ulike myndigheter, men dagens lov gir ingen rettesnor eller mekanismer for hvordan ansvaret for statistikk skal fordeles i statsforvaltningen. I praksis må Statistisk sentralbyrå dermed produsere den statistikken ingen andre produserer gjennom sitt ansvar for Norges internasjonale statistikksamarbeid.

3.2.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget foreslår at det innføres et nasjonalt program for offisiell statistikk. Programmet vil avgrense hva som er offisiell statistikk og tjene som en ramme for hva loven regulerer. Programmet skal beskrive hvilke statistikker som skal produseres og fordele ansvar mellom Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter med ansvar for offisiell statistikk.

Beslutningen om hva som skal inngå i programmet for offisiell statistikk, bør etter utvalgets mening fattes av Kongen i statsråd. Utvalget legger vekt på at beslutningsmyndigheten for hva som skal defineres som offisiell statistikk dermed får en demokratisk forankring.

Det legges til grunn at det også fremover vil være en rekke myndigheter som skal produsere statistikk. Utvalget argumenterer for at et statistikkprogram vil være et redskap for å samordne produksjonen av offisiell statistikk på tvers av produsenter. Statistisk sentralbyrå skal her ha et særlig ansvar for å samordne produksjonen og følge opp at statistikken utarbeides etter de kvalitetskravene som gjelder, se kapitlene 3.3 og 3.4.

Utvalget foreslår at Statistisk sentralbyrå skal utarbeide forslag til program etter drøfting i Statistikkrådet, samarbeidsorganet for statistikkprodusentene, se boks 3.2. Forslaget skal sendes på offentlig høring, og departementet må avklare eventuelle uenigheter mellom statistikkprodusentene. Utvalget peker på at en beslutning om et program vil innebære en avveining mellom ulike statistikkområder og bidra til at ressurser benyttes til å produsere den mest nyttige statistikken. Prosessen frem mot et endelig program vil bidra til at beslutningen får bred forankring blant interessentene.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgets redegjørelse NOU 2018: 7, kapittel 6.8.2 og 8.3.2.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Det er bred støtte blant høringsinstansene til utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt program for offisiell statistikk. Samtidig pekes det på hensyn som bør ivaretas ved utformingen av et statistikkprogram.

Flere høringsinstanser viser til at et nasjonalt program for offisiell statistikk vil legge til rette for en helhetlig vurdering av prioriteringene av offisiell statistikk. Det trekkes frem som en styrke at et slikt program vil gi et oversiktlig system for hva som er offisiell statistikk og hvem som er ansvarlig for de ulike statistikkområdene. Programmet vil videre være et viktig verktøy for å sikre felles kvalitetskrav overfor alle som produserer offisiell statistikk i Norge og et nødvendig grunnlag for Statistisk sentralbyrås samordning av den offisielle statistikken. Det legges videre vekt på at programmet bidrar til at overlappende statistikkproduksjon og dobbeltrapportering kan unngås. Et felles program og felles standarder vil videre legge til rette for at statistikken vil kunne være sammenlignbar på tvers av sektorer.

Flere av høringsinstansene peker på at programmet bør være passe overordnet og tilstrekkelig fleksibelt til å kunne tilpasses nye behov og muligheter. Statistisk sentralbyrå skriver om dette at programmet ikke må være så detaljert at det kommer i konflikt med den faglige uavhengigheten eller så generelt at det ikke kan fungere som en hensiktsmessig ramme for offisiell statistikk. Videre må både behovet for fleksibilitet og kontinuitet i den offisielle statistikken ivaretas. Byrået skriver videre at programmet må innrettes slik at utviklingsbehov prioriteres riktig, både i møte med krav fra det europeiske statistikksystemet og for å drive eget utviklingsarbeid. Dette gjelder for eksempel muligheten til å utvikle ny statistikk ved å utnytte nye datakilder eller sette sammen ulike datakilder som kan gi ny innsikt. Det pekes på at programmet jevnlig bør revideres slik at statistikkene speiler utviklingen i samfunnet over tid. Samtidig må hensynet til langsiktighet og stabilitet i statistikkproduksjonen ivaretas. Det må ikke skapes usikkerhet om hovedlinjene i statistikkporteføljen ved endt programperiode.

Flere høringsinstanser viser til at det er viktig at både produsenter og brukere av statistikk blir tilstrekkelig involvert i utformingen av statistikkprogrammet. Blant statistikkprodusentene trekkes Statistikkrådets rolle frem som viktig. Videre peker flere på særskilte statistikkområder som de mener er viktige å inkludere i programmet. Det legges vekt på at statistikk fortsatt bør utarbeides både av Statistisk sentralbyrå og av andre myndigheter, og at ansvaret for de ulike områdene fortsatt bør legges til de produsentene som er best egnet. Utarbeiding av god statistikk forutsetter blant annet god kjennskap til både dataene som danner grunnlaget for statistikken og området som statistikken skal beskrive. Flere viser også til at et statistikkprogram ikke må være til hinder for at annen statistikk som ikke er offisiell, kan produseres i tillegg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er positive til at det opprettes et nasjonalt program for offisiell statistikk, men de stiller spørsmål ved om det er Kongen i statsråd som bør vedta hvilke områder som skal dekkes og hvem som skal være ansvarlig for å utarbeide statistikken. De mener det gir en risiko for at det da blir politisk bestemt hva som skal være offisiell statistikk i Norge. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener dette vil kunne påvirke «tilliten til statistikken og den faglige uavhengigheten til SSB». Arbeids- og velferdsdirektoratet mener forslaget kan gi en «risiko for at det ikke nødvendigvis er den best egnede fagetaten som er ansvarlig for statistikken».

Olav Ljones skriver at en fri og uavhengig offisiell statistikk er en av flere nødvendige virkemidler for å sikre et levende demokrati, og hvis den demokratiske styringen utfordrer den faglige uavhengigheten, kan dette svekke den offisielle statistikks rolle i å vedlikeholde demokratiet. Han mener at denne balansegangen burde ha vært drøftet grundigere i NOU 2018: 7.

Olje- og energidepartementet mener det er positivt med et statistikkprogram som gir en oversikt over offisiell statistikk og hvem som utarbeider den, og som legger til rette for bedre samordning, mindre duplisering, bedre ressursutnyttelse, mer deling av data og høyere kvalitet. Olje- og energidepartementet mener samtidig det bør vurderes om det er andre modeller som også kan bidra til samme resultat.

Utenriksdepartementet mener at utvalgets utredning ikke godt nok reflekterer Statistisk sentralbyrås rolle i norsk rapportering internasjonalt på bærekraftsmålene, samt byråets ansvar for faglig samarbeid med Norges partnerland for å understøtte deres data- og statistikkproduksjon.

Flere høringsinstanser mener at et program må ledsages av tilstrekkelig finansiering og at finansieringen bør gjøres via grunnbevilgningen og ikke i form av oppdrag. Samtidig pekes det på at det er viktig at Statistisk sentralbyrå fortsatt er fleksible nok til å kunne ta oppdrag når det oppstår nye behov. Enkelte mener det er nødvendig å få utredet nærmere hvordan programmet skal finansieres, organiseres og driftes.

Når det gjelder varighet av programmet, skriver Statistisk sentralbyrå:

«For å sikre kontinuitet og forutsigbar planlegging, anbefaler SSB et femårig program som rimelig tidshorisont når det gjelder beslutning om hvilke statistikkområder som skal dekkes, og hvilke offentlige myndigheter som er ansvarlig. Statistikkprogrammet på statistikknivå må uansett gjennomgås årlig i Statistikkrådet, for å sikre innlemmelse av nye statistikker som er utviklet, nedleggelse av statistikker som av ulike grunner ikke lenger skal utarbeides, eller flytting av statistikker mellom produsenter.»

3.2.4 Departementets vurderinger

Departementet støtter utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt program for offisiell statistikk. Programmet vil legge rammene for et system som angir hva som er offisiell statistikk og hvem som er ansvarlige for de ulike statistikkområdene. Prosessen rundt fastsettelsen av programmet vil bidra til en helhetlig vurdering av hvilke statistikker som bør prioriteres og betegnes som offisielle. Et statistikkprogram vil legge til rette for en klar og entydig avgrensning av hvilken statistikk en ny statistikklov skal regulere. Departementet merker seg at også høringsinstansene er positive til opprettelsen av et statistikkprogram.

Opprettelse av et slikt program vil dermed svare på den europeiske kvalitetsgjennomgangen i 2014 og 2015 av det norske statistikksystemet som pekte på behovet for å klargjøre hva som er offisiell statistikk i Norge. Definisjonen i gjeldende lov er ikke klar på dette punktet, og det foreligger derfor ikke en oversikt i dag over offisiell statistikk, jf. kapittel 3.2.1.

Mens beslutning om utarbeiding av offisiell statistikk i gjeldende lov er lagt til Kongen, støtter departementet utvalgets forslag om at beslutningen om statistikkprogrammet legges til Kongen i statsråd. Det betyr at beslutningen om hva som skal være offisiell statistikk og hvem som skal produsere den, ikke lenger kan delegeres til ansvarlig departement eller videre til underliggende virksomhet. Hvordan statistikken utvikles, utarbeides og formidles, skal derimot produsentene av statistikk beslutte. Uavhengighet for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av offisiell statistikk er nærmere omtalt i kapitlene 3.3 og 7.3.

Enkelte høringsinstanser uttrykker bekymring for at programmet skal besluttes av politiske myndigheter. Et nærliggende alternativ til en slik modell ville være at ledelsen i Statistisk sentralbyrå fastsetter hva som skal være offisiell statistikk og hvem som skal produsere den. Beslutningen om hva som skal inngå i den offisielle statistikken er imidlertid ikke bare av statistikkfaglig karakter. Statistikk er vårt felles faktagrunnlag og skal gjenspeile samfunnet i bred forstand. Departementet legger stor vekt på at utformingen av programmet skal skje i en åpen prosess der både andre statistikkprodusenter og brukere vil være involvert, se nærmere omtale i kapittel 3.4. Det er her viktig at ulike synspunkter og eventuelle uenigheter kommer frem. Den åpne og brede prosessen som det legges opp til i utarbeidingen av programmet og med endelig vedtak hos Kongen i statsråd, vil etter departementets mening legge grunnlag for tilstrekkelig bredde i den samlede statistikkproduksjonen. Statistisk sentralbyrå, andre statistikkprodusenter og brukere av statistikk vil med dette ha en sentral rolle i utarbeidingen av programmet.

Loven vil være på et overordnet nivå og danne et rammeverk for statistikkprogrammet. Det tas ikke i loven stilling til innholdet i programmet, verken til hvilke statistikkområder som skal inngå eller hvem som skal produsere de ulike statistikkene. Det vil først skje når programmet utarbeides og besluttes. Det vil under utarbeidingen være viktig å finne en riktig balanse mellom fleksibilitet og detaljeringsnivå, slik at programmet gir tilstrekkelig avgrensning av statistikkområder som skal betegnes som offisielle og hvem som er ansvarlig produsent, samtidig som statistikkproduksjonen kan tilpasses nye behov, endrede teknologiske muligheter og nye datakilder.

Programmet foreslås å være flerårig. Varighet av programmet må ta hensyn til kontinuitet og forutsigbarhet, men avveies mot hensynet til fleksibilitet. Hensynene bør finstemmes nærmere når utformingen av et program blir mer konkret. Det kan også tenkes at det første programmet bør gjelde for en noe kortere periode, for eksempel to eller tre år, til man ser hvordan programmet fungerer. Arbeidet med å fornye programmet senere vil ikke være like omfattende. Det bør samtidig vurderes hvordan prosedyrer for revisjoner og tilpasninger innenfor den enkelte programperioden bør være.

Departementet støtter utvalgets forslag om at nærmere retningslinjer om utarbeidingen av programmet kan gis i forskrift. Slik forskrift kan blant annet angi varigheten for programmet og spesielle forhold som skal hensyntas i gjennomføringen. Det foreslås at forskriftsmyndigheten legges til departementet.

Opprettelse av et nasjonalt program for offisiell statistikk vil ikke i seg selv innebære økte eller reduserte kostnader. Hvilke statistikker som skal utarbeides, og hvilken myndighet som skal være ansvarlig for å produsere dem, vil i utgangspunktet kunne være som i dag. Prosessen frem mot vedtaket av statistikkprogrammet vil likevel bidra til mer helhetlige vurderinger av behov og ressursbruk sammenlignet med i dag. Eventuelle overlappende statistikker, dobbeltarbeid og unødige oppgavebyrder kan dermed unngås. Det vil i tilfelle bidra til besparelser. Samtidig kan hull og nye statistikkbehov bli avdekket. Oppfølging av programmet og et apparat for kvalitetskontroll vil kunne medføre noe økte utgifter. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil programmet, arbeidet med samordning og kvalitetskontroll mv. samlet kunne innebære et økt behov for ressurser i størrelsesorden syv årsverk over tid. Konsekvenser av forslagene er også omtalt i kapittel 9.

Utvalget mener at de statistikkområdene som inngår i statistikkprogrammet bør finansieres over grunnbevilgningen i statsbudsjettet. I dag finansieres produksjon av statistikk i Statistisk sentralbyrå dels over grunnbevilgningen og dels gjennom såkalte markedsoppdrag, hvorav størstedelen av oppdragene kommer fra ansvarlige sektormyndigheter. Utvalget legger vekt på at å samle den finansieringen som i dag er spredt over en rekke kontrakter i én rammebevilgning, vil gi Statistisk sentralbyrå mer forutsigbar finansiering og bedre grunnlag for å effektivisere den samlede statistikkproduksjonen. Statistisk sentralbyrå skriver at en slik fleksibilitet vil støtte opp under administrerende direktørs statistikkfaglige uavhengighet. Samtidig kan dagens finansieringsform virke disiplinerende for hvilke statistikker de ulike sektormyndighetene mener bør prioriteres innenfor sitt område.

Når et statistikkprogram besluttes, må det også følge med finansiering. Det er likevel ikke nødvendig å endre finansieringsform for å etablere statistikkprogrammet. Spørsmålet om hvor i budsjettet utgiftene skal posteres, vil måtte vurderes i en helhetlig budsjettprosess, og eventuelle endringer må vurderes på et selvstendig grunnlag. Det er uansett ikke nødvendig å ta stilling til disse spørsmålene ved revisjon av loven.

Et nasjonalt program for offisiell statistikk vil fungere som et redskap for å koordinere og samordne produksjonen av offisiell statistikk. Med flere statistikkprodusenter som alle er gjenstand for samme krav til kvalitet og effektiv bruk av ressurser, er det viktig med et godt rammeverk for slik samordning. Statistisk sentralbyrå skal ha en sentral rolle i dette arbeidet, i tråd med det europeiske regelverket. Departementet foreslår at Statistisk sentralbyrå skal være ansvarlig for å foreslå program for departementet, men først etter å ha konsultert Utvalget for offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrå skal også være ansvarlig for å se til at krav til kvalitet blir overholdt i produksjonen av offisiell statistikk i Norge. Krav til kvalitet og samordning av offisiell statistikk er nærmere omtalt i kapitlene 3.3 og 3.4.

Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember 2018 til departementet vurdert ulike sider ved utarbeidingen av et nasjonalt program for offisiell statistikk. Byrået omtaler både prosessen rundt utarbeidingen av programmet og hvordan et program kan se ut. Brevet er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 4.

3.3 Krav til offisiell statistikk

3.3.1 Gjeldende rett

Det europeiske regelverket angir krav til kvalitet på den statistikken som utarbeides i Norge etter europeiske forordninger. Kravene er formulert i den europeiske statistikkforordningen og i Retningslinjer for europeisk statistikk (European Statistics Code of Practice). Retningslinjene angir både institusjonelle rammer, krav til produksjonsprosessen, til rutiner for offentliggjøring og til statistikken. Den europeiske statistikkforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift til gjeldende statistikklov.

I den europeiske gjennomgangen av det norske statistikksystemet i 2014 og 2015 kritiseres Norge for ikke å knytte kvalitetskrav til definisjonen av offisiell statistikk. Statistisk sentralbyrås egen statistikk har ofte blitt vurdert som den offisielle statistikken i Norge, jf. kapittel 3.2.

Statistisk sentralbyrå følger i dag de europeiske kvalitetskravene i all produksjon av statistikk, mens andre produsenter av statistikk ifølge utvalget bare delvis etterlever en slik standard. Det er i dag systemer i byrået for å følge opp at kvaliteten på den europeisk forordnede statistikken er i tråd med de europeiske retningslinjene.

3.3.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget legger til grunn at all offisiell statistikk skal tilfredsstille samme krav til kvalitet. I produksjonen av statistikk etter europeisk forordning må Norge etterleve retningslinjene for europeisk statistikk. Etter utvalgets forslag vil all statistikk utarbeidet etter europeiske forordninger inngå i norsk offisiell statistikk. Utvalget ser det som hensiktsmessig å legge de europeiske kvalitetskravene til grunn for all norsk offisiell statistikk, også den som ikke er europeisk forordnet.

Utvalget foreslår at krav til kvaliteten på offisiell statistikk inntas i en egen bestemmelse i ny statistikklov. Kravene utdypes av retningslinjene for europeisk statistikk. Kravene vil gjelde for alle myndigheter som får ansvar for å produsere offisiell statistikk. Forslaget innebærer at all statistikk som inngår i det nasjonale statistikkprogrammet, underlegges de samme kravene til kvalitet.

Betegnelsen offisiell statistikk kan dermed knyttes til klare kvalitetskrav og fungere som et kvalitetsstempel, enten statistikken produseres av byrået eller av andre myndigheter. Statistikkprogrammet gir brukerne en oversikt over statistikker som overholder de angitte kvalitetskravene. Det kan bidra til å styrke tilliten til offisiell statistikk.

Etter utvalgets forslag pålegges Statistisk sentralbyrå et særlig ansvar for å samordne og følge opp at kravene til kvalitet etterleves av de ulike produsentene av offisiell statistikk, se nærmere omtale i kapittel 3.4.

3.3.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er gjennomgående positive til at felles kvalitetskrav for offisiell statistikk lovfestes.

Det er også støtte til at Statistisk sentralbyrå skal gis ansvaret for å påse at andre statistikkprodusenter etterlever kvalitetskravene til offisiell statistikk. Norges forskningsråd peker på at dette tilsier at også Statistisk sentralbyrå utsettes for eksterne kvalitetsvurderinger. Olje- og energidepartementet skriver at det må sikres at Statistisk sentralbyrå har nødvendige ressurser til å kunne håndtere en slik oppgave, mens Helsedirektoratet mener det bør komme tydelig frem hvilke virkemidler byrået skal ha til rådighet dersom kvalitetskravene ikke etterleves. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skriver at kvalitetskravene til offisiell statistikk bør utdypes nærmere og at stabilitet bør være et kriterium. Det bør ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i tillegg stilles tydelige krav til omforente definisjoner i offisiell statistikk. Kompetanse Norge mener det er viktig å sikre at kvalitetskravene ikke fører til økt byråkratisering og mindre brukerorienterte prosesser. Fiskeridirektoratet anbefaler at det legges opp til relativt enkle rutiner for selvevaluering på årlig basis, støttet opp av varslingsplikt ved endringer og supplert med kvalitetsgjennomganger for eksempel hvert femte år. Med årlige kvalitetssikringer vil det ifølge direktoratet være svært ressurskrevende å ha den detaljeringsgraden som er nødvendig for at gjennomgangen skal være nyttig.

Statistisk sentralbyrå mener utvalgets forslag til krav til offisiell statistikk innebærer at programmet bare kan omfatte utvikling og utarbeiding av statistikker som statistikkprodusentene mener kan lages på en faglig forsvarlig måte. Ifølge byrået tilsier både kravet til kontinuitet, tidskonsistente statistikker og kravet til statistikkprodusenters uavhengighet at forslag til statistikkprogram må være forankret i et faglig organ, som Statistikkrådet, og prosessen frem mot vedtak må være transparent for omverdenen. Videre skriver Statistisk sentralbyrå blant annet:

«Noen av kvalitetskravene må balanseres mot hverandre (som nøyaktighet og aktualitet), mens andre er mer absolutte. Det skal være tydelig hvem som har produsert statistikken, og metoder og produksjonsrutiner skal være godt dokumentert. Det skal være forhåndsvarslet når den publiseres (statistikkalender) og alle brukere skal få tilgang til samme tid. Statistikken skal bygge på internasjonale prinsipper, standarder og klassifikasjoner.

Alle statistikkprodusentene bør gjøres ansvarlig med hensyn til å utvikle, utarbeide og formidle offisiell statistikk som tilfredsstiller de lovfestede kvalitetskravene slik de også fremkommer i Retningslinjer for europeisk statistikk.»

Faglig uavhengighet er et viktig prinsipp for å sikre tillit til offisiell statistikk, og Statistisk sentralbyrå skriver at det her ligger en særlig utfordring også for byrået som vil få ansvar for å kontrollere kvaliteten i all norsk offisiell statistikk.

3.3.4 Departementets vurderinger

Det er svært viktig at det er høy kvalitet på offisiell statistikk. Offisiell statistikk er vårt felles faktagrunnlag og et viktig premiss for meningsdanning, investeringer og andre beslutninger i næringslivet og for utforming av politikk. En god og bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig av at offisiell statistikk gir en god gjengivelse av virkeligheten.

Departementet er på denne bakgrunn enig med utvalget i at de europeiske kvalitetskravene som fremkommer av den europeiske statistikkforordningen og retningslinjene for europeisk statistikk legges til grunn for all norsk offisiell statistikk, også statistikk som ikke er europeisk forordnet. Kravene til kvalitet som fremkommer av statistikkforordningen og retningslinjene, vil gjelde for alle myndigheter som produserer offisiell statistikk. I tråd med utvalgets forslag, vil loven stille krav til at offisiell statistikk utvikles, utarbeides og formidles på en faglig uavhengig, upartisk, objektiv, pålitelig og kostnadseffektiv måte. Utvikling, utarbeiding og formidling skal skje på grunnlag av enhetlige standarder og harmoniserte metoder. Statistikken skal være relevant, nøyaktig, aktuell, punktlig, tilgjengelig og klar, sammenlignbar og sammenhengende. Disse kravene samsvarer med den europeiske statistikkforordningen. De utdypes i retningslinjene for europeisk statistikk, og kravene skal tolkes i samsvar med retningslinjene slik de til enhver tid er formulert.

Kravet om faglig uavhengighet vil gjelde for produksjonen av all offisiell statistikk, også den som foregår i etater der utøvelsen av virksomheten ellers ikke er faglig uavhengig. Kravet om faglig uavhengighet vil innebære at statistikkfaglige vurderinger og spørsmål skal behandles uavhengig av politisk eller tjenstlig instruks. Det vil dermed ikke være mulig for overordnet myndighet å instruere en underliggende virksomhet i spørsmål som faller innenfor den faglige uavhengigheten i produksjonen av offisiell statistikk og øvrige kvalitets- og publiseringskrav for slik produksjon. Overordnet myndighets muligheter til å påvirke innretningen av statistikken vil måtte skje gjennom prosessen for utformingen av statistikkprogrammet, eventuelt gjennom instruksjon som utfyller statistikkprogrammet, men som ikke utfordrer uavhengigheten. Uavhengighet for Statistisk sentralbyrå og andre produsenter av offisiell statistikk er nærmere omtalt i kapittel 7.3.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 5.

3.4 Samordning av offisiell statistikk

3.4.1 Gjeldende rett

Statistisk sentralbyrå har etter gjeldende lov ansvar for å samordne statistikk som blir utarbeidet av offentlige myndigheter, jf. statistikkloven § 3-1 bokstav b. Samordningen dreier seg både om arbeidsdelingen mellom statistikkprodusenter og om å tilpasse registre for å ivareta statistikkhensyn. Loven gir en rett for Statistisk sentralbyrå til å bli konsultert og komme med forslag for å ivareta statistikk- og samordningshensyn.

Et slikt ansvar følger også av det europeiske statistikkregelverket, som pålegger nasjonale statistikkbyråer samordningsansvar for landenes bidrag til europeisk statistikk. Dette ansvaret omfatter å samordne statistikkprogrammer, overvåke kvaliteten, metodikk, oversende data og å videreformidle relevant informasjon fra Eurostat til andre myndigheter som produserer europeisk statistikk.

Statistisk sentralbyrå kan ikke kreve at forvaltningen gjør endringer for å ivareta statistikkbehov, og kan verken pålegge eller nekte andre myndigheter å utarbeide en bestemt statistikk. Samordningen må derfor skje gjennom frivillighet, og det var på denne bakgrunn at Statistisk sentralbyrå opprettet Statistikkrådet i 2004, se boks 3.2.

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid, jf. statistikkloven § 3-1 bokstav e. Viktigst er Norges statistikksamarbeid med EU, som er regulert gjennom EØS-avtalen. Dette samarbeidet har blitt vesentlig utvidet siden inngåelsen av avtalen og har stor betydning for statistikkproduksjonen i Norge.

For en nærmere omtale av det internasjonale samarbeidet vises det til statistikklovutvalgets utredning, NOU 2018: 7, kapittel 4 og vedlegg 3.

3.4.2 Statistikklovutvalgets vurderinger

Statistikklovutvalget peker på at det er et behov for bedre samordning mellom de ulike myndighetene som produserer offisiell statistikk enn i dag. Et godt system for samordning følger også av forpliktelser i det europeiske statistikkregelverket og Retningslinjer for europeisk statistikk. Utvalget viser til at regelverket legger ansvaret for å koordinere bidraget til europeisk forordnet statistikk på den nasjonale statistikkmyndigheten.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det lovfestes at Statistisk sentralbyrå skal ha ansvar for å samordne produksjon av offisiell statistikk på tvers av de ulike statistikkprodusentene i det norske statistikksystemet. Utvalget mener videre at det i loven i tillegg bør fremgå at byrået også fremover skal ha ansvar for Norges internasjonale statistiske samarbeid. Utvalget viser blant annet til at byrået i dag følger opp internasjonale statistikkforpliktelser, som for eksempel tverrgående indikatorstudier knyttet til FNs bærekraftsmål som krever koordinering på tvers av statistikkprodusenter.

Utvalgets forslag om Statistisk sentralbyrås ansvar for samordning i systemet av statistikkproduserende myndigheter henger nøye sammen med forslaget om å etablere et statistikkprogram. Programmet forutsetter en tett samordning av statistikkproduksjonen mellom flere myndigheter på den ene siden, og det bidrar samtidig som et redskap for å få dette til på den andre. Byrået skal også holde et overordnet oppsyn med at kvalitetskravene for offisiell statistikk etterleves. Etter forslaget skal byrået utarbeide en årlig, offentlig rapport til departementet om kvaliteten på offisiell statistikk. Rapporten kan baseres på selvvurderinger fra de enkelte statistikkprodusentene, supplert med kvalitetsgjennomganger fra byrået. I tilfeller der kvaliteten ikke holder tilfredsstillende nivå, må departementet ifølge utvalget vurdere tiltak og om byrået eventuelt skal overta ansvaret for å produsere statistikken.

Utvalget foreslår videre at formidling av offisiell statistikk kan samordnes bedre ved at byrået utvikler en felles portal for norsk offisiell statistikk, i samråd med andre produsenter i Statistikkrådet. All offisiell statistikk skal formidles på en upartisk måte for alle brukere i henhold til regelverket for europeisk statistikk. Den offisielle statistikken må i tillegg være lett tilgjengelig på en brukervennlig måte.

Dagens Statistikkråd bør etter utvalgets mening gis en tydelig rolle i samordningen av statistikksystemet. Utvalget mener at rådets virksomhet bør lovfestes. Rådet foreslås opprettet av Kongen, og det skal bestå av medlemmer som representerer myndigheter som er ansvarlige for offisiell statistikk. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opprettelse og virksomhet. Rådet foreslås ledet av Statistisk sentralbyrå.

Det vises for øvrig til statistikklovutvalgets redegjørelse i NOU 2018: 7, kapittel 8.5.

3.4.3 Høringsinstansenes syn

Det er bred støtte til utvalgets forslag om å tydeliggjøre Statistikkrådets rolle i loven. Høringsinstansene er også gjennomgående positive til at Statistisk sentralbyrå skal lede Statistikkrådet og også ellers ha et sentralt ansvar for samordningen av offisiell statistikk.

Om Statistikkrådets rolle mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at Statistikkrådet bør være ansvarlig for å samordne all utvikling, utarbeiding og formidling av offisiell statistikk, og at rådet eventuelt kan delegere koordineringen til Statistisk sentralbyrå. Statens vegvesen anbefaler at det i mandatet fremkommer at Statistikkrådet skal bidra til utarbeiding av forslag til nasjonalt, flerårig program for offisiell statistikk. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etterlyser at samordning av standarder og metoder blir behandlet nærmere.

Flere høringsinstanser er opptatt av hvem som bør være medlem av Statistikkrådet. Statens vegvesen skriver at med delvis roterende medlemskap i rådet, må de øvrige aktørene sikres involvering særlig i utarbeidingen av det nasjonale statistikkprogrammet. Fiskeridirektoratet anbefaler at produsenter av europeisk statistikk er blant de permanente medlemmene, slik at en beholder kontinuiteten til utvikling og eventuelle nye krav i den europeiske statistikkproduksjon. Helsedirektoratet støtter forslaget om at Statistikkrådet bør bestå av myndigheter med ansvar for offisiell statistikk, andre statistikkprodusenter og registeransvarlige, og direktoratet stiller spørsmål ved om forslag til lovbestemmelse er i tråd med dette. Statens kartverk skriver at de forstår forslaget slik at alle større statistikkprodusenter foreslås å ha et permanent medlemskap i dette rådet, mens de mindre produsentene roterer på deltakelse i Statistikkrådet. Kartverket ser det som naturlig at de er permanent medlem av et slikt råd. Norsk institutt for bioøkonomi er opptatt av at alle berørte samfunnssektorer til enhver tid er representert, blant annet landbrukssektoren, og at Statistisk sentralbyrå også må sørge for å følge opp interessene til de statistikkprodusentene som ikke er til stede i rådet.

Abelia og Forskningsinstituttenes Fellesarena er opptatt av brukerperspektivet og foreslår at det vurderes om Statistikkrådet bør suppleres med representanter fra Forskningsrådet og andre som representerer brukermiljøene. Direktoratet for forvaltning og IKT skriver at Statistikkrådet bør suppleres med virksomheter som anvender data for å utvikle og omstille offentlig sektor, for å sikre at ulike behov blir ivaretatt. Arbeidstilsynet mener arbeidsmiljøsiden bør få en plass i Statistikkrådet.

Fiskeridirektoratet, KS og Norges forskningsråd støtter utvalgets forslag om at Statistisk sentralbyrå etablerer en felles portal som inngangsport til den offisielle statistikken. Norges forskningsråd advarer mot at portalen vil kunne begrense en bred presentasjon av alle elementer ved statistikken ut fra kapasitets- eller budsjetthensyn. Fiskeridirektoratet anbefaler at portalen, i likhet med statistikkprogrammet, holdes på et overordnet nivå. Fiskeridirektoratet er videre enig i at Statistisk sentralbyrå må ha hovedansvaret for samordningen av det internasjonale statistiske samarbeidet, men at det er viktig at andre produsenter av europeisk statistikk tas aktivt med i samarbeidet.

Næringslivets hovedorganisasjon skriver at datainnsamling må gjøres så effektivt som mulig slik at bedriftenes oppgavebyrde, gitt behovet for kunnskap, holdes på et minimum. Også KS mener oppgavebyrden må ned, og at data må samles inn én gang og så gjenbrukes på tvers av statistikkmyndigheter. Datainnsamling bør koordineres mellom alle institusjoner som pålegger kommunesektoren å utlevere data. Kommunene og fylkeskommunene bruker mye ressurser på å levere inn data til Statistisk sentralbyrå og andre direktorater og det er viktig at disse kostnadene minimeres. Dobbeltarbeid må unngås, og KS mener derfor at det i størst mulig grad bør brukes automatiske, digitale metoder i innsamlingsarbeidet. Miljødirektoratet mener samordning kan bidra til forutsigbart og helhetlig offisiell statistikk, men at det er nødvendig at rutinene for denne samordningen utformes slik at den kan gjennomføres med rimelig ressursbruk, og uten at samordningen forhindrer at statistikker kan videreutvikles raskt og effektivt.

Regelrådet viser til at statistikklovutvalget fremhever at opprettelsen av et nasjonalt statistikkprogram skal bidra til avveining av bedriftenes kostnader mot nytten av statistikken. Regelrådet mener det er en svakhet at utredningen ikke diskuterer om det finnes alternative og eventuelt supplerende tiltak som er relevante for å holde oppgavebyrden på et lavt nivå.

Olav Ljones mener statistikklovutvalget burde gå lenger i å beskrive hvordan samordning kan skje, ikke minst fordi det finnes en utredning som ser på dette for helsedata. Ljones reiser spørsmål om Statistisk sentralbyrå kan tildeles rollen som ansvarlig for den nye nasjonale tjenesten for tilgang til helsedata.

3.4.4 Departementets vurderinger

Et godt system for samordning er viktig av flere grunner. Når et forslag til statistikkprogram skal utarbeides, er det viktig med helhetlige vurderinger av behovene for statistikk. Det krever bred deltakelse fra aktører fra ulike områder i samfunnet. Statistikkrådet vil være et viktig organ for å samle og koordinere innspill fra statistikkprodusentenes side, og det er etter departementets vurdering hensiktsmessig å lovfeste opprettelsen av dette organet. I tillegg må det etableres gode systemer som gir brukere reell innflytelse på programmet.

Departementet mener Statistikkrådet bør endre navn til Utvalget for offisiell statistikk for å tydeliggjøre hvem som er med i dette organet og for å unngå forveksling med Rådet for Statistisk sentralbyrå som foreslås å erstatte dagens styre, se nærmere omtale i kapittel 7.4.

En sentral oppgave for Utvalget for offisiell statistikk vil være å bidra til utformingen av statistikkprogrammet og dermed definere hva som er offisiell statistikk. Dette stiller krav til at utvalgets medlemmer dekker de viktigste statistikkområdene som er aktuelle som offisiell statistikk i programmet. Departementet er enig med statistikklovutvalget i at rollen til Utvalget for offisiell statistikk bør styrkes ved at det i loven fremgår at det skal opprettes et slikt utvalg med medlemmer som representerer myndigheter og andre som er ansvarlige for offisiell statistikk.

Det foreslås at departementet skal opprette Utvalget for offisiell statistikk. Det foreslås at departementet kan gi forskrift om utvalgets opprettelse og virksomhet.

Mens store deler av en ny statistikklov ikke kan tre i kraft før et statistikkprogram er klart, bør bestemmelsen om å opprette Utvalget for offisiell statistikk tre i kraft tidligere. Utvalget for offisiell statistikk bør nokså raskt starte arbeidet med å utforme statistikkprogrammet.

Enkelte høringsinstanser tar til orde for at også brukere bør delta som medlemmer i Utvalget for offisiell statistikk. Departementet legger stor vekt på at også brukersiden må involveres ved utarbeidingen av statistikkprogrammet. Departementet mener likevel at Utvalget for offisiell statistikk i hovedsak bør bestå av myndigheter som er ansvarlige for offisiell statistikk. I tillegg kan enkelte store registereiere være aktuelle som medlemmer, slik som i Statistikkrådet i dag. Brukere må likevel ha anledning til å komme med innspill til Utvalget for offisiell statistikk og departementet tidlig nok til at de har en reell innflytelse på programmet.

En god samordning er avgjørende for å unngå at det gjøres dobbeltarbeid og utarbeides delvis overlappende statistikker av ulike produsenter. Det er videre viktig at produsentene deler med hverandre de opplysningene som er nødvendige for å utarbeide offisiell statistikk, og at unødvendige dobbeltrapporteringer unngås. Dette ivaretas av departementets forslag til § 13, se nærmere omtale i kapittel 6.1. I formidling av statistikk vil samordning bidra til at definisjoner og utviklingstrekk forklares på en entydig måte.

Departementet legger vekt på at oppgavebyrden ikke bør være større enn strengt nødvendig, slik også flere høringsinstanser skriver. Opprettelsen av et statistikkprogram og et tilhørende system for samordning, legger et grunnlag for helhetlige vurderinger av hvilke statistikker som skal produseres og hvem som skal produsere dem. Dobbeltarbeid og dupliseringer bør da i størst mulig grad lukes bort, slik at oppgavebyrden blir lavest mulig. Det er viktig at dette hensynet tillegges betydelig vekt når programmet og systemet for samordning skal utformes nærmere.

Statistisk sentralbyrå skal etter forslaget holde et overordnet oppsyn med at kravene til kvalitet etterleves, jf. kapittel 3.3. Departementet legger i denne sammenhengen både vekt på at byrået skal bidra til kvalitetsheving ved å veilede andre statistikkprodusenter og at byrået selv blir vurdert regelmessig av fagfeller i det europeiske statistikksystemet. Departementet vil i tillegg arbeide videre med sikte på å organisere andre, eksterne evalueringer av byråets produksjon av statistikk. Rådet for Statistisk sentralbyrå bør her vurderes å ha en rolle, se omtale i kapittel 7.4.

Statistisk sentralbyrå skal, i tråd med utvalgets forslag, legge frem en årlig rapport om kvaliteten i produksjonen av all offisiell statistikk. Denne rapporten vil inngå som del av grunnlaget for departementets rapportering til Stortinget. Byrået bør her blant annet rapportere om eventuelle svakheter og behov for justeringer. En eventuell endring i ansvarsdelingen, må innarbeides i programmet for offisiell statistikk som vedtas av Kongen i statsråd. Prosedyrer og fremgangsmåte ved et slikt tiltak bør fremgå av forskriftsreglene som departementet kan gi om utarbeidingen av programmet, jf. kapittel 3.2.

Departementet er videre enig med utvalget i at Statistisk sentralbyrå fortsatt skal ha et hovedansvar for internasjonalt statistisk samarbeid. Dette samarbeidet er viktig og vil ikke bli mindre viktig fremover. Det europeiske statistikksamarbeidet i regi av Eurostat står i en særstilling. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i mesteparten av dette samarbeidet. De nasjonale statistikkmyndighetene er ansvarlige for å samordne europeisk statistikk og de fungerer som kontaktpunkter for Eurostat i statistikkspørsmål. Administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå møter i komiteen for det europeiske statistikksamarbeidet.

Statistisk sentralbyrå har i brev 20. desember 2018 skissert hvordan samordning og kvalitetskontroll mv. kan gjennomføres i praksis. Dette er forhold som det må arbeides videre med i prosessen frem mot etablering av statistikkprogrammet. Brevet ligger tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider.

Departementet viser til forslag til ny statistikklov § 6.