2 Forslag om endringer under det enkelte departement

2.1 Kunnskapsdepartementet

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 83 (Ny) Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO

Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt som følge av smitteverntiltak. Barnehager og SFO er inntil videre stengt fra og med 13. mars til og med 13. april. I denne perioden er det også fritak for foreldrebetaling for barn som får et tilbud. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til SFO ved offentlig finansierte skoler for å kompensere for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling. Regjeringen legger ikke opp til å kompensere for bortfall av kostpenger, da dette i hovedsak er utgifter som bortfaller ved stenging.

Beregningen av kompensasjonen er basert på antall elever i SFO rapportert i GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) skoleåret 2019–2020. Kompensasjon gis til offentlig finansierte skoler som har rapportert elever i SFO i GSI skoleåret 2019–2020. I tillegg gis det kompensasjon til SFO ved Den franske skolen i Oslo.

Skolene søker Utdanningsdirektoratet (Udir) om tilskudd, og må dokumentere bortfall av foreldrebetalingen utenom kostpenger. Kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling og ordinært tilskudd vil avkortes dersom ansatte permitteres eller dersom allerede innbetalt foreldrebetaling ikke refunderes. Kunnskapsdepartementet utarbeider retningslinjer for hvordan tilskuddet skal fordeles.

Fra og med 14. april må de som mottar et tilbud betale for det tilbudet de mottar. Kunnskapsdepartementet vil gi nærmere informasjon om hvordan dette skal håndteres.

Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Post 50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Regjeringen viser til Innst. 197 S (2019–2020) hvor blant annet tilgjengeliggjøring av nettundervisning trekkes frem. Regjeringen vurderer at det er nødvendig å sikre driften av kritisk IKT-infrastruktur når skoler og høyere utdanningsinstitusjoner er stengt som følge av koronaviruset, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Tiltaket skal iverksettes raskt, være målrettet og midlertidig. Som følge av koronaviruset har Unit og aksjeselskapet Uninett betydelige merkostnader til utvidelser av kapasitet og sikkerhet i IKT-tjenester og til digitale løsninger for læringsressurser og undervisning. Dette er nødvendig for å håndtere økningen i bruk av digitale løsninger for undervisning, eksamen og opptak. Tiltakene vil også ha effekt på lengre sikt bl.a. for fleksible utdanningstilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 456 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»

Mange studenter er permittert eller forhindret fra å jobbe som følge av virusutbruddet, men har ikke rett til dagpenger. Regjeringen har prioritert å sikre studentenes umiddelbare likviditet gjennom å utvide fristen for å søke om lån/stipend denne våren og forskuttere utbetaling av støtte for resten av semesteret. Utbetaling av hele støttebeløpet i april er kun en kortsiktig avlastning og løser ikke problemet med at studentene har mistet arbeidsinntekt og har betalingsforpliktelser senere i semesteret. Regjeringen har derfor også foreslått et ekstralån til studenter som trenger det fordi arbeidsinntekten har falt bort, jf. omtale i Prop. 67 S (2019–2020). Forslaget innebærer at Lånekassen gir studenter som har mottatt støtte dette semesteret et tilbud om ekstralån på 26 000 kroner. En slik ordning vil være på plass i løpet av mai.

I beregningen som lå til grunn i Prop. 67 S (2019–2020) er det anslått økt utlån på om lag 3,1 mrd. kroner. Stortinget har vedtatt at deler av beløpet skal omgjøres til stipend, og avsatt 1 mrd. kroner til dette formålet. Dette tilsvarer om lag 8 000 kroner av ekstralånet på 26 000 kroner. Støtten blir utbetalt som lån, og omgjøres til stipend i ettertid. Det legges derfor til grunn at 8 000 kroner av lånet kan omgjøres til stipend, forutsatt at studenten kan dokumentere inntektsbortfall som resultat av virusutbruddet. Det understrekes at bevilgninger til lån og stipend gjennom Lånekassen er overslagsbevilgninger, slik at det endelige behovet vil avhenge av hvor mange som søker.

Tilbudet om ekstralån vil forutsette en egenerklæring fra studentene, der de bekrefter at de oppfyller et sett med kriterier, inkludert at de har hatt innteksbortfall på grunn av virusutbruddet, og at dette kan dokumenteres ved forespørsel. Kunnskapsdepartementet vil fastsette nærmere retningslinjer og viser til Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2019–2020, kap. 12 og 13, som omtaler opplysningsplikt og konsekvenser av å bryte denne.

Post 01 Driftsutgifter

Tiltakene som er beskrevet i Prop. 67 S (2019–2020) innebærer økte driftsutgifter i Lånekassen. Ordning med ekstra lån og omgjøring til stipend krever utvikling av nye tekniske løsninger. Dette har en samlet kostnad på 6,2 mill. kroner knyttet til systemutvikling og forvaltning. Som følge av de ekstra oppdragene har Lånekassen også måttet utsette å flytte alle driftssystemer over på en skybasert løsning, noe som medfører en ekstrakostnad på 2,9 mill. kroner.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av dette at bevilgningen på kap. 2410, post 01 økes med 9,1 mill. kroner.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår et ekstralån på 26 000 kroner til studenter som trenger det som følge av inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet. Bevilgningen må teknisk oppjusteres med 1 milliard kroner for å ivareta bevilgningsbehovet ved å utbetale hele summen som lån før deler av lånet kan omgjøres til stipend, jf. omtale tidligere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 000 mill. kroner som følge av dette.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Bevilgningen må teknisk oppjusteres med 12,4 millioner kroner for å ivareta bevilgningsbehovet ved å utbetale hele ekstralånet som lån før deler av det omgjøres til stipend, jf. omtale tidligere. Det foreslås å øke bevilgningen med 12,4 mill. kroner som følge av dette.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår et ekstralån på 26 000 kroner til studenter som trenger det som følge av inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet. Posten må teknisk nedjusteres med 1 milliard kroner for å ivareta bevilgningsbehovet ved å utbetale hele summen som lån før deler av lånet kan omgjøres til stipend, jf. omtale tidligere. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 1 000 mill. kroner som følge av dette.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår et ekstralån på 26 000 kroner til studenter som trenger det som følge av inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet. Bevilgningen må teknisk oppjusteres med 1 milliard kroner for å ivareta bevilgningsbehovet ved å utbetale hele summen som lån før deler av lånet kan omgjøres til stipend, jf. omtale tidligere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 000 mill. kroner som følge av dette.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Regjeringen foreslår et ekstralån på 26 000 kroner til studenter som trenger det som følge av inntektsbortfall på grunn av virusutbruddet. Bevilgningen må teknisk oppjusteres med 1 milliard kroner for å ivareta bevilgningsbehovet ved å utbetale hele summen som lån før deler av lånet kan omgjøres til stipend, jf. omtale tidligere. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 1 000 mill. kroner som følge av dette.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Det foreslås å øke bevilgningen med 12,4 mill. kroner. jf. omtale under kap. 2410, post 72.

Andre saker

Bevilgning til kompetansehevingstiltak

Det vises til anmodningsvedtak nr. 461 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.»

Regjeringen viser til at Stortinget i Innst. 216 S (2019–2020) peker på eksisterende tiltak, som ordningen for fleksible utdanningstilbud og Kompetanseprogrammet, forvaltet av henholdsvis Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Kompetanse Norge. Det er viktig at eksisterende ordninger tas i bruk for at tiltakene skal virke raskt. Regjeringen foreslår å følge opp Stortingets anmodning gjennom følgende tiltak over kap. 258, post 21:

• 100 mill. kroner til bransjeprogram, hvorav 20 mill. kroner omdisponeres fra eksisterende bevilgning på posten.

• 50 mill. kroner til en fellesutlysning gjennom Diku og Kompetanse Norge.

• 20 mill. kroner til eksisterende tilbud ved universiteter og høyskoler.

Samlet er bevilgningen på posten økt med 150 mill. kroner.

Regjeringen vil i tillegg øke tildelingen til kompetansepluss fagopplæring med 20 mill. kroner, hvorav hele beløpet innenfor bevilgningen på kap. 257, post 70.

Regjeringen viser for øvrig til at Stortinget har økt bevilgningen til rammetilskuddet til fylkeskommunene med 250 mill. kroner knyttet til tiltak for økt kompetanse, jf. Innst. 216 S (2019–2020) og omtale nedenfor.

Bransjeprogram

Stortinget har i Innst. 197 S (2019–2020) pekt på bransjeprogram som et aktuelt virkemiddel. Regjeringen foreslår å avsette 100 mill. kroner til utvidelse av bransjeprogram. Tiltaket skal iverksettes raskt, og være målrettet og midlertidig. Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen har konsultert med partene med sikte på så raskt som mulig å få på plass relevante bransjeprogrammer i følgende bransjer:

• Elektro-, automasjon-, fornybar- og kraftindustrien

• Reiselivsnæringen

• Detaljhandelen/faghandelen

• Mat- og drikkevareindustrien

• Anleggsbransjen

• Frisørnæringen

• Industri (oppskalering)

Regjeringen legger til grunn at de nye bransjeprogrammene kan settes i gang våren 2020 med korte og fleksible tilbud fra fagskolene og høyere utdanning, og at tilbudet treffer ledige og permitterte som følge av virusutbruddet.

Fellesutlysning gjennom Diku og Kompetanse Norge

Stortinget har i Innst. 197 S (2019–2020) pekt på behovet for å tilgjengeliggjøre nettbasert opplæring på alle utdanningsnivåer for de som er berørt av krisen. Regjeringen foreslår å avsette 50 mill. kroner til en fellesutlysning gjennom Diku og Kompetanse Norge. Tiltaket skal iverksettes raskt, og være målrettet og midlertidig. Utlysningen vil gi midler til å oppskalere eksisterende digitale tilbud slik at ledige kan komme raskt i gang med kompetanseutvikling.

Midler til universiteter og høyskoler som raskt kan ta opp på eksisterende tilbud

Universiteter og høyskoler gjennomfører nå undervisning og eksamen digitalt. Regjeringen foreslår å avsette 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler som kan åpne opp relevante tilbud som allerede gis denne våren til permitterte og arbeidsledige. Med disse midlene vil institusjonene sørge for tilstrekkelig kapasitet og kvalitet både for denne gruppen og for dagens studenter. Kompetanse Norge og Diku vil raskt kartlegge og tilgjengeliggjøre tilbudene. Tiltaket skal iverksettes raskt, og være målrettet og midlertidig.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak 458 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»

Det er tidligere etablert ordninger gjennom både Diku og Kompetanse Norge som er rettet mot fleksible utdanningstilbud og bransjeprogram for kompetanseutvikling. De to direktoratene har i samarbeid fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å etablere en oversikt over nettbaserte/fleksible og nettstøttede utdanningstilbud. Målet er at ledige og permitterte som følge av virusutbruddet får mulighet til å heve sin kompetanse frem til de er tilbake i jobb. Lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om aktuelle utdanningstilbud vil bidra til dette.

Kompetansepluss fagopplæring

Regjeringen vil innenfor bevilgningen på kap. 257, post 70 øke tildeling til Kompetansepluss fagopplæring med 20 mill. kroner. Tiltaket skal iverksettes raskt, være målrettet og midlertidig. Ordningen skal forberede deltakerne til å ta fagbrev gjennom opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev i. Målgruppen er arbeidstakere med svake grunnleggende ferdigheter og lang arbeidserfaring. Midlene blir lyst ut i april og vil være rettet mot bransjer som er spesielt rammet av krisen.

Økt bevilgning til fylkesommunene til kompetansetiltak

Regjeringen viser til at Stortinget bl.a. har vedtatt å øke bevilgningen til fylkeskommunene med 250 mill. kroner begrunnet med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til øke kapasitet innen videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning for de som nå er permittert, og å styrke de regionale karriereveiledningssentrene, jf. Innst. 216 S (2019–2020).

Regjeringen mener at ledige og permitterte som følge av virusutbruddet som ikke har fullført videregående opplæring bør få mulighet til det i forbindelse med virusutbruddet. Flere av disse personene har brukt opp retten sin til videregående opplæring uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Tilleggsbevilgningen til kompetansetiltak gjennom rammetilskuddet legger til rette for at fylkeskommunene kan gi personer i denne målgruppen tilbud om videregående opplæring.

Regjeringen legger til grunn at tiltak iverksettes raskt, og at de er målrettede og midlertidige.

Tilskudd til praksis- og kunnskapsdeling

I forbindelse med virusutbruddet er det krevende for skolene å tilby et opplegg som både passer for alle elevene og er gjennomførbart i en hjemmesituasjon. Det er viktig å finne aktiviteter og oppgaver som egner seg for elevene å jobbe med hjemmefra. Departementet har registrert et stort engasjement i skole-Norge for å dele praksis og kunnskap og for å gjøre hverandre gode, og har derfor opprettet en midlertidig tilskuddsordning for dette formålet. Kunnskapsdepartementet vil sette av 3 mill. kroner på kap. 226, post 21 til en søkbar tilskuddsordning.

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle på integreringsfeltet, bl.a. som informasjonsformidlere. Det er viktig at informasjon om virusutbruddet når bredt ut og inkluderer innvandrerbefolkningen.

Det foreslås at 6 580 000 kroner av bevilgningen på kap. 291, post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillig virksomhet øremerkes tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid med informasjon om koronaviruset rettet mot innvandrerbefolkningen. Det foreslås følgende fordeling:

Organisasjonene det foreslås å øremerke midler til er etablerte tilskuddsmottakere med kapasitet og nettverk og vil på kort varsel kunne sette i gang eller oppskalere eksisterende tiltak i tråd med formålet.

2.2 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt som følge av smitteverntiltak. Barnehager og SFO er inntil videre stengt fra og med 13. mars til og med 13. april. I denne perioden er det også fritak for foreldrebetaling for barn som får et tilbud. Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til Longyearbyen lokalstyre for å kompensere for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling. Regjeringen legger ikke opp til å kompensere for bortfall av kostpenger, da dette i hovedsak er utgifter som bortfaller ved stenging.

Fra og med 14. april må de som mottar et tilbud, betale for det tilbudet de mottar. Kunnskapsdepartementet vil gi nærmere informasjon om hvordan dette skal håndteres.

2.3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Foreldre skal ikke betale for barnehage eller SFO i den tiden det er stengt som følge av smitteverntiltak. Barnehager og SFO er inntil videre stengt fra og med 13. mars til og med 13. april. I denne perioden er det også fritak for foreldrebetaling for barn som får et tilbud. Regjeringen foreslår å bevilge 1 000 mill. kroner til kommunene for å kompensere for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling. Regjeringen legger ikke opp til å kompensere for bortfall av kostpenger, da dette i hovedsak er utgifter som bortfaller ved stenging.

Midlene vil bli fordelt til kommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Private barnehageeiere søker kommunen om tilskudd, og må dokumentere bortfall av foreldrebetalingen utenom kostpenger. Kommunene skal avkorte bortfall av foreldrebetaling og ordinært tilskudd dersom barnehageansatte permitteres eller dersom allerede innbetalt foreldrebetaling ikke refunderes jf. midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19. Kunnskapsdepartementet utarbeider retningslinjer for hvordan kommunene skal tildele tilskuddet til de private barnehagene, og vil ha dialog med KS og PBL om disse.

Fra og med 14. april må de som mottar et tilbud i barnehage eller SFO, betale for det tilbudet de mottar. Kunnskapsdepartementet vil gi nærmere informasjon om hvordan dette skal håndteres.

2.4 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 2543 (Nytt) Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

Post 70 (Ny) Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning

I anmodningsvedtak nr. 395, 16. mars 2020 har Stortinget bedt regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Det opprettes derfor en ny, midlertidig ordning som følger opp Stortingets anmodning. Ordningen skal være treffsikker når det gjelder målgruppe og inntekt og samtidig legge til rette for automatisert behandling for å kunne foreta utbetalinger raskt.

Målgruppen er selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet hele eller deler av inntekten. Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.

Det er lagt opp til at endringene fastsettes i forskrift med hjemmel i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) § 2.

Det er lagt til grunn at om lag 68 000 personer vil motta ytelsen i tre måneder i gjennomsnitt. I anslaget er samme beregningsgrunnlag som for permitterte dagpengemottakere brukt. Alle disse forutsetningene er svært usikre.

På bakgrunn av dette foreslås en bevilgning under kap. 2543, post 70 på 4 700 mill. kroner i 2020.

Post 71 (Ny) Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning

I anmodningsvedtak nr. 389, 16. mars 2020 har Stortinget bedt regjeringen innføre en midlertidig ordning som sikrer lærlinger en kompensasjon ved arbeidsledighet eller permittering på nivå med lærlingelønnen. Det etableres derfor en midlertidig ordning som gir en kompensasjon til lærlinger på 100 pst. av lønn opp til 1,5 G, og 62,4 pst. av lønn mellom 1,5 og 6 G, der lønnen er lærlinglønnen ved permittering eller opphør av læreplassen. Dette vil gi en kompensasjonsgrad ved inntekt på 3 G på drøyt 80 pst. En inntektssikring med 100 pst. kompensasjon for lærlinger med relativt høyt lønnsnivå, vil gi urimelig forskjellsbehandling sammenliknet med dagpengemottakere som ikke er lærlinger.

Det er lagt opp til at endringene fastsettes i forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 25-16 første og annet ledd.

Det er lagt til grunn at ordningen vil omfatte om lag 5 000 personer som vil motta ytelsen i tre måneder i gjennomsnitt. Ordningen omfatter både permitterte og andre lærlinger som mister jobben. Anslagene er usikre.

Det foreslås en bevilgning under kap. 2543, post 71 på 250 mill. kroner i 2020.

2.5 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Store deler av reindriften er rammet av beitekrise. Krisen skyldes mye snø og islagte beiter som gjør at reinen ikke får tilgang på tilstrekkelig mat gjennom naturlig beite. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen for 2020/2021 ble reindriftens kriseberedskapsfond økt med 10 mill. kroner på grunn av den alvorlige situasjonen. Krisen har vedvart, og søknadene til kriseberedskapsfondet er høyere enn fondets beholdning. Dersom det ikke settes inn tiltak vil et stort antall dyr kunne dø av sult. For å avhjelpe situasjonen foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner. Midlene skal brukes til å finansiere aktuelle krisetiltak, som innkjøp og transport av tilleggsfôr.

2.6 Samferdselsdepartementet

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Antall personer som reiser med tog har falt betydelig de siste ukene, som følge av helsefaglige råd om redusert reiseaktivitet. Billettinntektene til togselskapene har derfor falt tilsvarende. Kollektivtransport bidrar blant annet til at samfunnskritisk personell kan reise til og fra jobb. Regjeringen ønsker å opprettholde et grunnleggende tilbud av kollektivreiser med tog gjennom en periode med redusert reiseaktivitet som følge av virusutbruddet. Regjeringen har derfor gjennomført flere strakstiltak. Jernbanedirektoratet har betalt togselskapene basert på ordinær ruteplan, mens selskapene har kunnet redusere togtilbudet i samråd med direktoratet. Bane NOR har også utsatt innkreving av infrastrukturavgifter. Redusert merverdiavgift på transport og de generelle tiltakene for næringslivet vil også komme togselskapene til gode.

Samferdselsdepartementet vurderer at togselskapene over tid ikke vil ha grunnlag for å opprettholde et grunnleggende tilbud, selv med tiltakene som er iverksatt. Regjeringen foreslår derfor at det kan inngås midlertidige tilleggsavtaler for å opprettholde et grunnleggende tilbud for arbeidsreiser. Disse avtalene vil gjelde i en tidsbegrenset periode og avsluttes så snart grunntilbudet kan dekkes innenfor eksisterende avtaler. Regjeringen vil fortløpende vurdere behovet for forlengelse av de midlertidige avtalene. For å hindre overkompensasjon skal avtalene avgrenses mot andre kompenserende tiltak, og utbetalingene skal etterregnes mot inntekter og dokumenterte utgifter.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog med 550 mill. kroner for å ta høyde for midlertidig økt kjøp av persontransport med tog for å opprettholde et grunnleggende togtilbud for arbeidsreiser.

Andre saker

Krav til forhåndsinnbetaling for å oppnå rabatt i AutoPASS for ferje, bedrift

Det vises til anmodningsvedtak nr. 478 (2019–2020) av 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.»

For å redusere byrden for næringslivet som er avhengig av ferje for å utføre sine tjenester, reduseres kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje til en tredjedel av gjeldende krav til forskudd for bedriftskunder. Det reduserte kravet innføres så snart som mulig og varer til 30. juni 2020. Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som oppfulgt.

2.7 Finansdepartementet

Kap. 1634 (Nytt) Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Som varslet i Prop. 67 S (2019–2020) foreslår regjeringen en midlertidig tilskuddsordning for bedrifter med stort omsetningsfall, jf. Prop. 70 LS (2019–2020). Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført som følge av dette. Ordningen vil bidra til at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på.

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Finansdepartementet foreslår at Skatteetaten skal være tilskuddsmyndighet, med ansvaret for forvaltning av den midlertidige tilskuddsordningen. Skatteetatens ansvar omfatter blant annet veiledning, behandling av søknader om støtte, vedtak, registrering av vedtak, utbetaling og tilbakebetaling av tilskudd, oppfølging og kontroll. Skattedirektoratet vil være klageinstans.

Skatteetaten må også sørge for utvikling og drift av digitale tjenester som er nødvendige for å forvalte tilskuddsordningen. Det kan være aktuelt å benytte løsninger hos andre virksomheter, herunder banknæringen og Digitaliseringsdirektoratet (Altinn-funksjonalitet og identifikasjonsløsninger).

Skatteetatens kostnader til forvaltning av ordningen, inkludert kostnader hos samarbeidende virksomheter, er samlet estimert til 100 mill. kroner. Dette inkluderer blant annet IT-utvikling og -forvaltning, saksbehandling av søknader, klagesaksbehandling, veiledning og kontroll. Regjeringen foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner på posten til arbeidet. Anslaget er usikkert. Det kan derfor bli behov for å komme tilbake med forslag om endret bevilgning på et senere tidspunkt. Dersom ordningen får lengre varighet, vil kostnadene øke.

Den midlertidige tilskuddsordningen er kommet på plass raskt og forvaltningen av den vil være en ressurskrevende oppgave for Skatteetaten. Det er risiko for at etatens arbeid med tilskuddsordningen vil kunne gå på bekostning av etatens arbeid med andre oppgaver. Endringer i innretningen på tilskuddsordningen vil kunne innebære økt ressursbruk og økte administrative kostnader samt høyere risiko for gjennomføringen.

Post 70 (Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning

Foretak kan søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Støtteintensiteten fastsettes ut fra størrelsen på uunngåelige faste kostnader i hvert enkelt foretak. Ordningen skal gjelde for mars, april og mai 2020, og utbetalingene vil skje månedlig og etterskuddsvis. Det foreslås en bevilgning på 50 mrd. kroner til formålet.

Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 70 Avgift på alkohol

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 449 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av alkoholavgift fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 11 mill. kroner i 2020, som bokføres på kap. 5526, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5538 Veibruksavgift på drivstoff

Post 70 Veibruksavgift på bensin og post 71 Veibruksavgift på autodiesel

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 448 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av veibruksavgiften på drivstoff fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 11 mill. kroner i 2020, hvorav 4 mill. kroner bokføres på kap. 5538, post 70 og 7 mill. kroner bokføres på kap. 5538, post 71 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5542 Avgift på mineralolje mv.

Post 70 Grunnavgift på mineralolje mv.

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 448 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av grunnavgiften på mineralolje mv. fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 1 mill. kroner i 2020 som bokføres på kap. 5542, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

Post 70 CO₂-avgift

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 447 av 31. mars 2020 og foreslår at CO₂-avgiften på naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, fra 1. april 2020 settes til henholdsvis 0,00 kroner per Sm3 naturgass og 0,00 kroner per kg LPG. Det anslås et påløpt provenytap på 45 mill. kroner i 2020, hvorav 40 mill. kroner bokføres på kap. 5543, post. 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020). Helårsvirkningen av forslaget er et provenytap på 60 mill. kroner.

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 448 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av CO₂-avgiften fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 6 mill. kroner som bokføres på kap. 5543, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Post 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 449 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av avgiften på alkoholfrie drikkevarer fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 2 mill. kroner som bokføres på kap. 5556, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje

Post 70 Grunnavgift på engangsemballasje

Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 449 av 31. mars 2020 om å utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020. Departementet vil utsette innbetalingen av avgiften på drikkevareemballasje fra henholdsvis 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020. For staten vil utsettelsen medføre et rentetap. Videre legges det til grunn at utsettelsen øker mislighold av avgiftskrav, noe som reduserer de bokførte avgiftsinntektene i 2020. Det budsjetteres med et samlet provenytap på 1 mill. kroner som bokføres på kap. 5559, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Kap. 5562 Totalisatoravgift

Post 70 Totalisatoravgift

Regjeringen foreslår å avvikle totalisatoravgiften for 2020, med virkning fra 1. januar 2020. Det anslås et samlet påløpt provenytap på 120 mill. kroner i 2020, hvorav 100 mill. kroner bokføres på kap. 5562, post 70 i 2020. Det vises til nærmere omtale i Prop. 70 LS (2019–2020).

Andre saker

Utvidelse av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter

I garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter (SMB) garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Ordningen ble iverksatt fredag 27. mars. Regjeringen prioriterte SMB, bl.a. definert som selskaper med inntil 250 ansatte, fordi det da var mulig å få på plass ordningen raskere enn om den også skulle omfatte større bedrifter. Samtidig ble Statens obligasjonsfond gjenopprettet for å bidra til et mer velfungerende lånemarked for de største selskapene.

En del norske bedrifter som er større enn SMB-avgrensningen tilsier, for eksempel fordi de har mer enn 250 ansatte, er likevel mindre enn at de har tilgang til finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen utvider derfor garantiordningen til også å gjelde lån til større bedrifter. Utvidelsen er godkjent av ESA. Disse bedriftene vil kunne låne mer enn 50 mill. kroner, men må samtidig betale en større garantiprovisjon til staten. Ordningen er basert på at bankene i stor grad administrerer den, gjennom å kontrollere at lov og forskrift er oppfylt før garanterte lån blir innvilget. Bankene må oppfylle sine kontrollplikter uavhengig av lånets størrelse. Regjeringen legger i første omgang ikke opp til en økning av den samlede garantirammen på 50 mrd. kroner, men vil ved behov legge frem forslag om det.

Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen. Regjeringen tar sikte på å gi en slik vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Tiltak for luftfarten, private flyplasser og statlige lånegarantier

Det vises til anmodningsvedtak nr. 398 (2019–2020) av 16. mars 2020:

«Stortinget vil utover dette be regjeringen: – Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart. – Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. – Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»

Stortinget har bevilget midler til et grunnleggende tilbud av flytransport i Norge samt en garantifasilitet for flyselskaper med en ramme på 6 mrd. kroner, jf. Prop. 57 S (2019–2020). Regjeringen har lagt frem forslag om en generell kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall, jf. Prop. 73 LS (2019–2020). Ikke-statlige flyplasser vil i tråd med vilkårene for denne ordningen kunne få kompensasjon som følge av omsetningstapet disse selskapene har hatt, bl.a. som følge av bortfall av lufthavnavgifter. Det er videre opprettet to generelle låne- og garantiordninger for næringslivet med rammer på til sammen 100 mrd. kroner, jf. Prop. 58 LS (2019–2020). I garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter garanterer staten for 90 pst. av lånene innenfor en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Denne ordningen har senere blitt utvidet til også å gjelde for større bedrifter, herunder bedrifter med mer enn 250 ansatte. Den andre ordningen, Statens obligasjonsfond, er også gitt en ramme på inntil 50 mrd. kroner. Ordningen er rettet mot større norske selskap. Videre bevilget Stortinget 3,9 mrd. kroner til ordninger under Innovasjon Norge, blant annet til økt ramme for innovasjonslån, ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020). Regjeringen anser med dette anmodningsvedtaket som oppfulgt.