4 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

4.1 Til endringene i naturmangfoldloven § 60

Det foreslås ingen endringer i første ledd. I annet og tredje ledd foreslås det at de krav til opplysninger som skal foreligge for genetisk materiale, også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Dette er i tråd med Nagoyaprotokollen artikkel 16, og tilsvarer reguleringen i patentloven § 8 b og planteforedlerloven § 4 tredje ledd. I tillegg tas det inn krav om at det for både genetisk materiale og tradisjonell kunnskap skal foreligge opplysninger om gjensidig avtalte vilkår. Dette er ikke et uttrykkelig krav etter lovteksten i dag, men er sentralt i Nagoyaprotokollen artikkel 15 og 16. Det er derfor naturlig at opplysninger om slike vilkår også inngår i kravene til opplysninger som brukerne skal inneha etter naturmangfoldloven § 60. Dette vil være vilkår for utnyttingen av det genetiske materialet i form av en privatrettslig avtale, og tilsvarer det som i Nagoyaprotokollen er benevnt som «mutually agreed terms», MAT.

Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)), at «utnytting av genetisk materiale skal være til mest mulig gagn for miljø og mennesker», og at «utnyttingen må her forstås i vid forstand, slik at det også omfatter selve uttaket av det genetiske materialet og eventuell etablering av immaterialrettigheter».

I fjerde ledd utgår den nåværende hjemmelen for forskrifter om at det skal følge med opplysninger om det hvis utnyttingen av materialet gjør bruk av urfolk eller lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Bestemmelser om krav til dette vil etter endringen følge direkte av de nye bestemmelsene i annet og tredje ledd. I stedet tas det i fjerde ledd bokstav a inn en ny hjemmel for Kongen til å gi forskrift om nærmere krav til opplysninger som skal foreligge etter annet og tredje ledd. Det siktes her til mer detaljerte opplysninger om opprinnelsen for materialet og kunnskapen, og om innhentingen av samtykke og gjensidig avtalte vilkår. Dette kan bl.a. omfatte internasjonalt anerkjente overensstemmelsessertifikater som angitt i Nagoyaprotokollen artikkel 17 nr. 1 bokstav a punkt iii og nr. 2 til 4. I tillegg slås det fast i bokstav a at det i forskrift også kan oppstilles krav til ytterligere opplysninger utover dem som skal foreligge etter annet og tredje ledd, slik som nærmere opplysninger om materialet eller kunnskapen og utnyttingen, og om relevant nasjonalt regelverk om tilgang og fordelsdeling. I høringsforslaget ble det lagt opp til at det i forskrift oppstilles opplysningskrav som ligger nært opp til kravene etter forordning (EU) nr. 115/2014 artikkel 4, og som vil legge godt til rette for å oppfylle kontrollkravene etter Nagoyaprotokollen artikkel 17. Et alternativ kunne være å ta de mer detaljerte kravene direkte inn i lovteksten, men departementet har foreløpig vurdert det slik at det passer bedre å ta dette inn i forskrift.

Det gis også en hjemmel i bokstav b for Kongen til å vedta forskrift om krav til bevaring og overføring av opplysningene til senere brukere. Departementet ser det som hensiktsmessig å oppstille krav om at dokumentasjonen for materialet eller kunnskapen skal oppbevares i en viss tidsperiode etter utnyttingen, og om at opplysningene skal overføres til etterfølgere som fortsetter utnyttingen av materialet eller kunnskapen.

I fjerde ledd bokstav c gis det hjemmel for at Kongen i forskrift kan fastsette regler om krav til avgivelse fra brukerne av erklæring til en av Kongen utpekt myndighet om oppfyllelse av kravene etter annet og tredje ledd samt de utfyllende kravene fastsatt i forskrift etter fjerde ledd bokstav a. I høringsforslaget ble det lagt opp til at Miljødirektoratet utpekes til den myndigheten som skal motta slike erklæringer fra utnyttere av genetisk materiale og tradisjonell kunnskap, og at det utarbeides faste skjemaer som kan benyttes for erklæringene. Ved å motta og videreformidle opplysningene i tråd med Nagoyaprotokollen artikkel 17 nr. 1 bokstav a punkt iii, vil Miljødirektoratet oppfylle funksjonene som sjekkpunkt etter Nagoyaprotokollen artikkel 17. Det er presisert i bokstav c at erklæring skal avgis når det mottas midler til forskning som innebærer utnytting av genetisk materiale og tradisjonell kunnskap knyttet til slikt materiale. Dersom det ikke er mottatt forskningsmidler skal erklæring avgis når et produkt er ferdig utviklet ved utnytting av slikt materiale eller slik kunnskap. Nærmere detaljer om tidspunktene for avgivelse av erklæring vil kunne fastsettes i forskrift. Det vil være et krav om å avgi erklæring uavhengig av om midlene til forskning stammer fra en offentlig myndighet, slik som Forskningsrådet, Innovasjon Norge, universiteter eller andre forskningsinstitusjoner e.l., eller fra en privat aktør eller kommersiell kilde. Det vil imidlertid ikke dekke interne overføringer innenfor en offentlig eller privat enhets eget budsjett, og bakgrunnen for dette er primært at det ville vært vanskelig å kontrollere at regelverket ble fulgt. Når det gjelder stadiet for et ferdig produkt ble det i høringsforslaget lagt opp til at det i forskrift fastsettes alternative tidspunkter for når erklæring skal avgis, og at erklæring skal avgis på det første av de aktuelle tidspunktene i det enkelte tilfellet. Dersom det dreier seg om et legemiddel eller andre produkter hvor det er krav om markedsføringstillatelse, skal erklæringen avgis når det søkes om markedsføringstillatelse, alternativt når det gis notifikasjon om et produkt til myndighetene før det plasseres på markedet der dette kreves. Der det ikke gjelder krav til markedsføringstillatelse eller notifikasjon skal erklæringen avgis før produktet faktisk plasseres på markedet.

Dobbeltrapportering bør som utgangspunkt unngås, for å gi minst mulig byrde for næringslivet knyttet til oppfyllelse av kravene. Mottas det for eksempel forskningsmidler fra flere kilder, vil det være tilstrekkelig å avgi erklæring én gang, og er flere aktører involvert er det tilstrekkelig at én av dem avgir erklæring. Det kan likevel bli en dobbeltrapportering ved at erklæring både skal gis ved mottak av forskningsmidler og på tidspunktet for et ferdig utviklet produkt. Det vil imidlertid være en slik forskjell mellom disse stadiene at det er hensiktsmessig at erklæring innleveres på ny, for eksempel vil en forpliktelse til fordelsdeling kunne være mer aktuelt på tidspunktet for et ferdig utviklet produkt enn på forskningsstadiet.

Etter fjerde ledd bokstav d kan Kongen også gi forskrift om den utpekte myndighetens behandling av mottatte opplysninger, og om videreformidling av opplysningene. Med videreformidling siktes det til formidling av opplysningene til kompetente myndigheter i leverandørlandet og opprinnelseslandet for materialet. I høringsforslaget ble det lagt opp til at det fastsettes i forskrift at opplysningene skal formidles til den internasjonale informasjonsutvekslingsmekanismen etter Nagoyaprotokollen artikkel 14, og til departementet. Dette vil oppfylle kravene til videreformidling etter Nagoyaprotokollen artikkel 17 nr. 1 bokstav a punkt iii.

Det følger av artikkel 17 nr. 1 bokstav a punkt iii at kravet til videreformidling gjelder med forbehold for krav til beskyttelse av konfidensiell informasjon. Dette innebærer blant annet at der det gjelder en lovbestemt taushetsplikt, for eksempel fordi opplysningene utgjør forretningshemmeligheter for avsenderen, kan det være begrensninger i adgangen til videreformidling som Miljødirektoratet vil måtte overholde.

4.2 Merknader til ikraftsettingsbestemmelsene

Det foreslås at endringene i naturmangfoldloven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.