5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Pakkepostforordningen

Kravene i pakkepostforordningen vil medføre merarbeid for Nkom og for markedsaktørene.

En gjennomføring av forordningen i norsk rett vil innebære nye krav til både posttilbydere og Nkom. For tilbyderne blir det nye krav til rapportering, som vil gi økt ressursbruk. Forordningen utvider Nkoms tilsynsvirksomhet, og utvider adgangen til å kreve rapportering fra tilbydere av pakkeleveringstjenester over landegrensene. Mottatt tallmateriale vil kunne brukes til å vurdere utviklingen i markedet, identifisere urimelig høye priser og bidra til bedre statistikk om postmarkedet. Forordningen forutsetter også at hver tilsynsmyndighet rapporterer videre til Europakommisjonen, som så sammenstiller informasjonen i en europeisk oversikt. Ressursbehovet antas å være størst i starten før rutiner og prosesser for inn- og utrapportering er etablert.

I konsekvensanalysen til forslag om forordning estimerte Kommisjonen kostnadene av gjennomføringen i EU/EØS til cirka 500 000 euro (cirka 221 000 euro for tilsynsmyndighetene og resten for tilbyderne). De estimerte kostnadene gjelder for hele EU/EØS. Kostnaden relatert til gjennomføring av forordningen, basert på valgt løsning, vil utgjøre i gjennomsnitt 5800 euro i årlige kostnader for tilsynsmyndighetene. Dette tilsvarer om lag et månedsverk.

Dette synliggjør at både Nkom og markedsaktørene som omfattes vil måtte forvente økte kostnader og administrative oppgaver. Spesielt i oppstartsfasen med innhenting av data basert på forordningen vil dette innebære merarbeid. Nkom vil trenge tid til å bli kjent med Kommisjonens rapporteringsverktøy og sikre at relevant informasjon rapporteres fra tilbyderne, samt veilede tilbydere. Merarbeidet er estimert til to månedsverk for tilsynet. Totalt vil arbeidet første året utgjøre cirka tre månedsverk, og påfølgende år cirka ett månedsverk.

Da pakkepostforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021 ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke etter artikkel 103 i EØS-avtalen. Den formelle fristen for å gjennomføre rettsakten i norsk rett løp ut 24. mars 2022. Bestemmelsene foreslås derfor å tre i kraft straks.

5.2 Opphevelse av bestemmelsen om brukerklagenemnd og endring av klagemyndighet

Forslag til ny lovtekst innebærer at Nkom får et bredere virkeområde enn det som følger av eksisterende lovtekst, ved at de nå skal behandle klager fra alle næringsdrivende, inkludert små bedrifter. Den negative avgrensningen i ny § 41 første ledd nr. 1 innebærer at alle saker som avvises av Forbrukertilsynet, basert på at det ikke foreligger en kjøpsavtale og/eller at det ikke er en forbruker i avtaleforholdet, går til Nkom. Nkom vil da behandle alle typer klager der tvisten står mellom tilbyder og juridisk person, samt mellom tilbyder og forbruker i saker hvor det ikke foreligger kjøpsavtale. Eksempler på dette kan være saker som gjelder fremsendingstid, omdelingsdager, kvalitet på leveringsplikten og prissetting. Dette vil innebære et større saksomfang hos Nkom, med tilhørende ressursspørsmål.

Størrelsen på saksomfanget er usikkert. Per i dag mottar Nkom cirka 20 henvendelser årlig fra små og mellomstore bedrifter. Det er på tross av at små bedrifter (1–20 ansatte) ikke har klagemulighet til Nkom, og i dag bare mottar veiledning. Det bør også tas hensyn til henvendelser fra små og mellomstore bedrifter som kan bli avvist. Det er tidkrevende når hver klage skal saksbehandles, og det vil også forekomme merarbeid i oppstartsfasen med tanke på utarbeidelser av maler, opprettelse av samarbeidsfora med mer. Arbeidsmengden er også antatt å øke noe når Nkom blir klageinstans for klage på misbruk av sonenøkler. Tilsynet anslår den økte tidsbruken er to månedsverk. Ved å oppheve bestemmelsen om brukerklagenemnd, vil dette imidlertid innebære besparelse av utgifter og ressurser som skulle blitt brukt på etablering og drift av nemnda.

For å sikre likebehandling av saker, forutsetter endringen videre samarbeid med Forbrukertilsynet.

5.3 Overføre og fordele forvaltningsansvaret for det offentlige postnummersystemet

Forslaget innebærer at Nkom vil ha ansvar for endringer der konkurransehensyn er framtredende. Det vil si alle anmodninger fra tilbyder med leveringsplikt og andre registrerte tilbydere av posttjenester om tildeling av postnummer. Videre vil Nkom ha ansvar for klager fra registrerte tilbydere på avgjørelser om endring truffet av tilbyder med leveringsplikt.

Løsningen medfører økt ressursbruk til saksbehandling, samt en utvidelse av Nkom sitt tilsynsansvar knyttet til leveringspliktig tilbyders behandling av anmodninger om endringer i postnummersystemet.

Det må videre antas noe økt ressursbruk når det skal etableres nye rutiner og samarbeid med tilbyder med leveringsplikt og Kartverket for å kunne ivareta de nye oppgavene.

Videre vil departementet være klageinstans for avgjørelser truffet av Nkom etter forslaget til ny nr. 4 i postloven § 41, samt for vedtak om tildeling av postnummer til registrerte tilbydere. Dette vil kunne medføre noe ekstraarbeid for departementet, men det antas at de økte økonomiske og administrative konsekvensene her vil være begrenset.

Departementet antar at de økonomiske konsekvensene for tilbyder med leveringsplikt vil være omtrent tilsvarende de kostnadene Posten har i dag. Posten har informert om at selskapet bruker cirka ett til to årsverk på oppgaver knyttet til administrasjon av postnummersystemet. Posten har videre opplyst at selskapet i tillegg har driftskostnader på cirka 50 000 kroner per år for å få tegnet endringer av postnummergrenser i rett format og cirka 5000 kroner for arbeid med konvertering av filer. Posten har innarbeidede rutiner og lang erfaring med administrasjon av postnummersystemet. Departementet mener derfor at de foreslåtte endringene ikke vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for Posten. Rapporteringsplikten som foreslås innført i postforskriften § 26 ny nr. 7, vil imidlertid medføre noe ekstra økonomiske og administrative kostnader for tilbyder med leveringsplikt, men i svært begrenset omfang.

Ved et eventuelt bytte av tilbyder med leveringsplikt, vil det trolig i en overgangsperiode påløpe ekstra økonomiske og administrative kostnader for den leveringspliktige tilbyderen.

Departementet ser ikke at endringene i forvaltningen av postnummersystemet vil ha administrative konsekvenser for øvrige tilbydere, postmottakere eller kommuner.

5.4 Endring av bestemmelsen om politiattest

Forslaget kan føre til at det blir brukt mindre ressurser hos tilbydere, og dermed også hos politiet, til henholdsvis å innhente og utstede politiattester på postområdet. I den grad dagens bestemmelse har hindret søkere til stilling hos tilbydere av posttjenester, fordi søkeren ikke har bodd lenge i Norge, kan dette hinderet bli mindre eller bortfalle med endringen. Dette forutsatt at tilbyder velger ikke å innhente ordinær politiattest.