2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behovet for en midlertidig lov

Forsvarets hovedoppdrag er uendret i den situasjonen vi står i. Forsvaret skal fortsatt forsvare Norge og beskytte Norges frihet, suverenitet og selvstendighet. Det er grunnleggende at denne evnen bevares så langt som overhodet mulig, også gjennom denne nasjonale krisen.

Forsvaret består av en rekke ulike personellkategorier, hvor arbeidsgivers forvaltning av disse fremgår av ulike lovgrunnlag. For å sette Forsvaret i stand til å opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon i den krevende situasjonen som har oppstått, er det etter departementets vurdering helt nødvendig å ha harmoniserte regler for forvaltning av personellet.

Ved en større smittespredning innad i Forsvaret, vil det være behov for en større grad av fleksibilitet i forvaltningen av personellet enn det som kan hjemles i arbeidsgivers alminnelige styringsrett. Militært tilsatte er underlagt en beordringsplikt som medfører at de kan beordres til stillinger i samsvar med Forsvarets behov. Sivilt tilsatte utgjør om lag en tredjedel av de tilsatte i Forsvaret, og Forsvaret har begrensede muligheter til å omdisponere dette personellet til å utføre andre arbeidsoppgaver dersom situasjonen skulle tilsi det. Blant annet kan utbruddet av covid-19 føre til situasjoner hvor deler av arbeidsstyrken ikke lenger er tilgjengelig for å utføre sine vanlige oppgaver, og hvor det derfor er nødvendig med en mer fleksibel bruk av arbeidskraften. Dette vil kunne medføre at sivilt tilsatte må settes til å utføre andre arbeidsoppgaver enn det de gjør i en normalsituasjon. Selv om en slik omdisponering i all hovedsak skal baseres på frivillighet, vil det i enkelte tilfeller kunne oppstå behov for å gjøre slike omdisponeringer uavhengig av villighet.

Et særtrekk ved Forsvarets virksomhet er at virksomheten i hovedsak er konsentrert på relativt små områder med en høy konsentrasjon av personell. I militære leire lever og arbeider personellet tett på hverandre, og smitte vil kunne spre seg raskt. En større smittespredning innad i en militær leir eller en operativ avdeling, vil kunne få store konsekvenser for Forsvarets evne til å ivareta sin samfunnsfunksjon. Forsvaret har derfor behov for å kunne pålegge restriksjoner av smittevernhensyn, både overfor militært og sivilt tilsatte, og overfor andre tjenestepliktige inne til tjeneste, som i noen tilfeller vil gå utover de generelle retningslinjene som gjelder i samfunnet for øvrig. Blant annet vil det kunne oppstå behov for å begrense personellets reise- og bevegelsesfrihet utenfor militær leir for å redusere risikoen for at personellet utsetter seg for smitte, som tas med tilbake til leir. Gjeldende regulering i forsvarsloven, som gir Forsvaret adgang til å fastsette tiltak av smittevernhensyn, gjelder ikke for sivilt tilsatte i Forsvaret. Det er også uklart hvorvidt denne reguleringen gir Forsvaret adgang til å fastsette restriksjoner i den enkeltes fritid.

2.2 Høring

Høringsnotatet ble sendt på en begrenset høring fredag 27. mars 2020 til arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret, med frist for uttalelse mandag 30. mars kl 1500. Forsvarsdepartementets høringsnotat ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Norsk tjenestemannslag (NTL Forsvaret)

• Befalets fellesorganisasjon (BFO)

• Norges offisersforbund (NOF)

• Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

• Fellesforbundet

• Norges ingeniør og teknologiorganisasjon (NITO)

• Parat

Følgende høringsinstanser hadde merknader:

• NTL Forsvaret

• BFO

• NOF

• KOL

• Fellesforbundet

• Parat

NITO avga ikke høringssvar i saken.

Etter gjennomført høring inviterte departementet samtlige høringsinstanser til et møte fredag 3. april 2020 for å diskutere høringssvarene og hvordan disse best kunne ivaretas i det videre arbeidet. NTL, BFO, NOF, Fellesforbundet og Parat deltok på møtet.

I høringsnotatet var det lagt opp til at reguleringen skulle skje ved forskrift med hjemmel i midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven). Etter nærmere vurdering har departementet kommet til at forslaget i stedet bør fremmes gjennom en ordinær lovprosess.