2 Justering av sosialtjenesteloven § 9 om statsforvalterens tilsynsvirksomhet

2.1 Innledning

Statsforvalteren fører tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og § 16 første ledd i sosialtjenesteloven, jf. sosialtjenesteloven § 9 første ledd. Utover dette har statsforvalteren med grunnlag i forarbeidene til sosialtjenesteloven, lang tradisjon for å føre tilsyn med om kommunens internkontroll sikrer etterlevelse av pliktene pålagt i sosialtjenesteloven kapittel 4. Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger med dette fram forslag om å justere ordlyden i sosialtjenesteloven § 9 første ledd, slik at denne omfatter tilsyn med kommunens internkontroll knyttet til de sosiale tjenestene. Forslaget innebærer lovfesting av allerede gjeldende praksis, og har ikke vært på høring.

2.2 Gjeldende rett

Statsforvalteren kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter som er pålagt i eller i medhold av lov. Statsforvalteren kan bare føre slikt tilsyn der det i lov er gitt hjemmel for å føre tilsyn. Dette følger av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 30-2. I forarbeidene til kommuneloven presiseres det at «det må framgå av den enkelte særloven at det skal kunne føres tilsyn, samt hvilke konkrete lovkrav det kan føres tilsyn med» (Prop. 46 L (2017–2018) punkt 27.2.4.1).

Tilsyn med sosiale tjenester er etablert for å påse at kommunen oppfyller pliktene sine overfor innbyggerne og for å styrke rettssikkerheten. Statsforvalteren skal i henhold til sosialtjenesteloven § 9 føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kap. 4 (individuelle tjenester) og § 16 første ledd (beredskapsplan).

For å styrke kommunens internkontroll ble sosialtjenesteloven § 5 og internkontrollbestemmelser i flere andre lover erstattet av en ny og helhetlig regulering av internkontroll med kommuneadministrasjonens virksomhet i kommuneloven § 25-1.

I tilsyn etter sosialtjenesteloven er kommunens internkontroll svært sentral. Tilsynshjemmelen i sosialtjenesteloven omfatter etter sin ordlyd imidlertid ikke tilsyn med internkontroll.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Internkontroll med sosiale tjenester har som nevnt ovenfor, hatt en sentral plass i tilsyn på sosialtjenesteområdet i mange år. I forarbeidene til sosialtjenesteloven (Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) punkt 5.3) omtales tilsyn med kommunens internkontroll. Av disse forarbeidene følger det at det «også (vil) kunne kontrolleres at kommunen ved sin internkontroll innretter de sosiale tjenestene mot de rette målgrupper». Videre legges det i de samme forarbeidenes punkt 5.5 til grunn at det kan føres tilsyn med enkelte lovkrav som ikke eksplisitt er lagt inn i tilsynshjemmelen, men som har nær sammenheng med de individuelle tjenestene som det føres tilsyn med. Slik departementet vurderer det, er det nær sammenheng med bestemmelsene om de individuelle tjenestene og kommunens internkontroll med disse tjenestene.

Adgangen til å kontrollere internkontrollen er sentral ved de fleste former for løpende tilsynsaktiviteter på sosialtjenesteområdet. Det er en risiko for at tilsyn som gjennomføres uten adgang til å se på om internkontrollen sikrer etterlevelse av pliktene kommunen er pålagt i sosialtjenesteloven kapittel 4, ikke vil være tilstrekkelig til å avdekke årsak til svikt. Dette vil igjen kunne påvirke tjenester til en svært sårbar gruppe.

For å sikre at det fortsatt kan føres gode og effektive tilsyn på sosialtjenesteområdet som kan bidra til varig endring, foreslås det at det tas inn et nytt andre punktum i sosialtjenesteloven § 9 første ledd, slik at tilsynshjemmelen også omfatter internkontroll etter kommuneloven § 25-1 når dette er knyttet til de individuelle tjenestene etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Departementet viser til at sosialtjenesteloven § 9 første ledd (første punktum) er vedtatt endret gjennom lov 11. juni 2020 nr. 78 om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). Denne endringen er ikke trådt i kraft ennå. Det foreslås derfor en tilsvarende endring av bestemmelsen også i endringsloven.

2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverksendringen skal sikre at det er rettslig grunnlag for å videreføre praksis med statlig tilsyn overfor kommunene etter sosialtjenesteloven. Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.