2 Bakgrunnen for lovforslaget
Forurensningsmyndigheten har identifisert et behov for å presisere definisjonen av avfall og definere begrepet gjenvinning i forurensningsloven. Begrepene er sentrale i norsk og europeisk avfallsrett og skal i hovedsak tolkes på samme måte i Norge som i EU. Et sentralt siktemål med rammedirektivet om avfall, er å presisere hva som menes med nøkkelbegrepene avfall og gjenvinning. Hensynet til klarhet og forutberegnelighet for norske rettsanvendere tilsier at det er behov for tilsvarende presiseringer i forurensningsloven. Klima- og miljødepartementet anbefaler derfor å definere de nevnte nøkkelbegrepene. Det vil bringe norsk avfallsterminologi i forurensningsloven og svalbardmiljøloven nærmere rammedirektivets definisjoner. For å sikre konsistens i lovverket, anbefales det at definisjonen av avfall i svalbardmiljøloven endres samtidig med definisjonen i forurensningsloven, selv om EØS-avtalen ikke gjelder for Svalbard.
Rammedirektivet om avfall angir også kriterier for hva som kan regnes som biprodukter og ikke avfall, og betingelser for når avfall opphører å være avfall. Dette er praktisk viktige avgrensninger, som Klima- og miljødepartementet anbefaler å lovfeste. Det er i tillegg behov for en forskriftshjemmel, som gir Klima- og miljødepartementet kompetanse til å fastsette nærmere bestemmelser om hva som skal regnes som avfall, for å kunne gjennomføre rettsakter fra EU/EØS om grensedragningen mellom avfall og produkt i norsk rett.
Videre kan forurensningsloven i større grad gjenspeile gjeldende norsk avfallspolitikk når det gjelder målet om å fremme gjenvinning, fortrinnsvis ved ombruk og materialgjenvinning. Det foreslås at retningslinjer i forurensningslovens innledende bestemmelser reflekterer det.
Forurensningsmyndigheten har samtidig sett behov for øvrige mindre lovendringer. Det foreslås å presisere og utdype meningsinnhold i enkelte bestemmelser, for å klargjøre rettstilstanden.
2.1 Direktiv 2008/98/EF
Det reviderte rammedirektivet for avfall 2008/98/EF er en videreutvikling av det tidligere rammedirektivet for avfall 2006/12/EF som igjen erstattet direktiv 75/442/EØF om avfall. Det reviderte rammedirektivet for avfall omfatter bestemmelser om farlig avfall og spillolje og erstatter direktivet om farlig avfall (91/689/EØF) og direktivet om spillolje (75/439/EØF).
Med det reviderte rammedirektivet for avfall videreutvikler EU rammeverket for avfall ved å definere grunnleggende begreper og klargjøre prinsipper for avfallshåndtering. I rammedirektivet artikkel 4 oppstilles et avfallshierarki som skal ligge til grunn for avfallspolitikken i medlemslandene og i EØS-området. I hierarkiet er avfallsforebygging høyest prioritert, fulgt av forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og annen gjenvinning, herunder energiutnyttelse. Nederst i hierarkiet er sluttbehandling av avfall.
Ved anvendelsen av avfallshierarkiet skal det blant annet tas hensyn til føre-var-prinsippet og prinsippet om bærekraftig utvikling, teknisk gjennomførbarhet og økonomisk levedyktighet, vern av ressurser, samt de samlede virkningene for miljøet, menneskers helse, økonomien og samfunnet, jf. artikkel 4 nr. 2 tredje ledd. Miljøhensyn kan gi grunn til å fravike avfallshierarkiet for bestemte avfallsstrømmer når det er begrunnet ut fra en livssyklus-tankegang, jf. artikkel 4 nr. 2 første ledd. I tillegg til retningslinjen i artikkel 4, inneholder rammedirektivet konkrete mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning i artikkel 11. Norge er allerede i dag forpliktet til å følge rammedirektivets avfallshierarki og arbeide for å nå de konkrete gjenvinningsmålene.
I artikkel 5 nr. 1 gir direktivet anvisning på hvordan grensen mellom avfall og biprodukter skal trekkes. Bestemmelsen angir kriterier, som i hovedsak er basert på eldre rettspraksis fra EF/EU-domstolen. Artikkel 5 nr. 2 gir EU-kommisjonen kompetanse til å utvikle utfyllende biproduktkriterier for bestemte stoffer og gjenstander. Videre kan partene i EØS-avtalen også utvikle slike kriterier for bestemte stoffer og gjenstander. Utfyllende regelverk må utvikles på grunnlag av kriteriene i artikkel 5 nr. 1.
Artikkel 6 angir betingelser som EU-kommisjonen skal legge til grunn når den utarbeider spesifikke kriterier for når nærmere bestemte avfallsfraksjoner opphører å være avfall. Det er forventet at utviklingen av konkrete, harmoniserte kriterier vil stimulere utviklingen av materialgjenvinningsindustrien i EU og dermed øke tilgangen på viktige materialressurser. Forordninger med utfyllende kriterier for avfallsfasens opphør er utviklet og vedtatt for jern-, stål- og aluminiumsskrap og glass, og er under utvikling for kobberskrap, papir, plast, aggregater og biologisk nedbrytbart avfall (kompost og biorest).
I tilfeller hvor EU ikke har fastsatt spesifikke kriterier for avfallsfasens opphør for en avfallsstrøm, må myndighetene i det enkelte land fra sak til sak vurdere om avfallet har opphørt å være avfall. Partene i EØS-avtalen kan også utvikle generelle normer om avfallsfasens opphør for bestemte avfallsfraksjoner. Eventuelle slike normer må notifiseres til EU-kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, ESA.
Direktivet er et minimumsdirektiv hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 175. Det er derfor adgang til å opprettholde og vedta strengere regler innenfor direktivets anvendelsesområde.
2.2 Høringen
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendte Miljødirektoratet 12. juli 2013 høringsnotat med forslag til endringer i forurensningsloven og svalbardmiljøloven på høring til følgende instanser:
Finansdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Det Juridiske Fakultet ved UiO
Fylkesmennene i alle fylker
Mattilsynet
Statistisk Sentralbyrå
Statens strålevern
Sysselmannen på Svalbard
Toll- og avgiftsdirektoratet
Autoretur
Avfall Norge
Batteriretur
Bryggeri- og drikkevareforeningen
Byggenæringens Landsforening
Framtiden i Våre Hender
Greenpeace Norge
Grønn Hverdag
Grønt Punkt Norge
KS Kommunenes Sentralforbund
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
LOOP
Maskinentreprenørenes Forbund
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norsk bioenergiforening
Norsk forening for farlig avfall
Norsk fjernvarme
Norsk Industri
Norsk returmetallforening
Norsk Vann
Næringslivets hovedorganisasjon
Ruteretur
Standard Norge
Syklus
Vindusretur
Virke
Zero
Følgende instanser har uttalt seg om forslaget:
Statistisk sentralbyrå
Oslo kommune
Avfall Norge
Norsk Industri
Norsk Returmetallforening
Følgende instans har uttalt at de ikke har merknader:
Justis- og beredskapsdepartementet