5 Økonomiske og administrative konsekvenser
I 2020 er det 15 private høyskoler som mottar statstilskudd. Seks av disse har institusjonsakkreditering som høyskole, og tre har institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole. Et krav om institusjonsakkreditering vil dermed føre til at seks av de institusjonene som mottar tilskudd i utgangspunktet ikke oppfyller kriteriet. Dette er Høyskolen for dansekunst, Steinerhøyskolen, Bergen arkitekthøgskole, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Høyskolen for ledelse og teologi og Barratt Due musikkinstitutt.
I 2019 har Stortinget bevilget 1,6 mrd. kroner i tilskudd til private høyskoler over kap. 260 post 70. Det har vært en vesentlig vekst i tilskuddet til private høyskoler siden 2000, jf. rapporten Med kvalitet som kriterium. Som følge av overgangsperioden på fem år vil forslaget på kort sikt ikke medføre budsjettmessige konsekvenser på denne posten. Hvis institusjoner som i dag mottar statstilskudd ikke oppfyller kravet til akkreditering etter en overgangsperiode på fem år, eller vurderes å ikke falle inn under den foreslåtte unntaksbestemmelsen i ny § 8-3 andre ledd, vil deres statstilskudd over statsbudsjettets kap. 260 post 70 bortfalle og midlene frigjøres. De administrative konsekvensene for departementet vil i første rekke knytte seg til arbeid med gjennomføring av regelverksendringer, både i universitets- og høyskoleloven og mindre justeringer i lovens forskrifter.
Forslaget forventes å få merkbare økonomiske og administrative konsekvenser for private høyskoler som ønsker å oppnå institusjonsakkreditering i form av søknadsprosess og omstilling for å møte de krav som stilles til institusjonsakkreditering. De største konsekvensene vil eventuelt være for private høyskoler som ikke har oppnådd institusjonsakkreditering etter utløpet av overgangsperioden på fem år, og som heller ikke omfattes av unntaksbestemmelsen. Bortfall av statstilskudd vil i ytterste konsekvens kunne bety nedleggelse av studietilbud eller institusjoner. Disse institusjonene kan enten slå seg sammen med en institusjonsakkreditert høyskole for å oppfylle det nye kravet om institusjonsakkreditering, søke om institusjonsakkreditering på egen hånd, eller, dersom de oppfyller de kravene som stilles, søke om tilskudd etter den foreslåtte unntaksbestemmelsen i ny § 8-3 andre ledd. Departementet vil følge de aktuelle høyskolenes situasjon med sikte på å legge til rette for at institusjoner som i dag mottar tilskudd, enten alene eller sammen med andre, kan oppnå kravene til institusjonsakkreditering innenfor den foreslåtte overgangsperioden på fem år.
De pågående sammenslåingsprosessene er støttet økonomisk med midler over Kunnskapsdepartementets budsjett for å bidra til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger (SAKS) i universitets- og høyskolesektoren. I statsbudsjettet for 2015 og 2016 ble det gitt til sammen 11 mill. kroner til fusjonsprosesser knyttet til VID vitenskapelige høyskole. I 2017 ble det gitt 4,2 mill. kroner for å støtte fusjonsprosessen mellom Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT. I 2018 ble det gitt 7 mill. kroner i tilskudd til samarbeidet mellom Høyskolen Kristiania, Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen. Barratt Due musikkinstitutt og VID vitenskapelige høgskole fikk i tillegg 1 million kroner hver. For å støtte sammenslåinger og samarbeid i den private delen av universitets- og høyskolesektoren er det satt av 9 mill. kroner i 2019, hvorav Høyskolen Kristiania får 6 mill. kroner og VID vitenskapelige høgskole får 2 mill. kroner. I tillegg får Norges musikkhøgskole 1 mill. kroner til samarbeid med Barrat Due musikkinstitutt.
Søknader om institusjonsakkreditering tar lang tid å forberede, og fordrer omfattende vurderinger av NOKUT. Innføring av kravet om institusjonsakkreditering som vilkår for statstilskudd kan innebære at enkelte institusjoner som i dag kun har akkreditering for ett eller to studieprogram, vil søke om institusjonsakkreditering for å beholde statsstøtten. Gitt at disse institusjonene får institusjonsakkreditering, vil de også få selvstendig rett til å etablere nye studieprogram. NOKUT forventer at dette vil kunne føre til mer omfattende og krevende tilsyn med studiekvaliteten ved de ulike institusjonene. Forslaget forventes derfor å utløse noe merarbeid i form av økt saksbehandling i NOKUT. Samtidig vil forslaget om institusjonsakkreditering som vilkår legge til rette for at det gjennom sammenslåinger blir færre og større virksomheter. Dette vil samtidig kunne gi fremtidige effektivitetsgevinster for NOKUT sin tilsynsvirksomhet.
Videre kan den foreslåtte unntaksbestemmelsen gi noe merarbeid for Kunnskapsdepartementet i de tilfellene det må vurderes hvorvidt en institusjon skal omfattes av bestemmelsen. Eventuelle merkostnader for NOKUT og Kunnskapsdepartementet dekkes innenfor Kunnskapsdepartementets gjeldende budsjettramme.
Departementet bemerker at forskriftsfesting av vilkårene for å motta statstilskudd vil være i tråd med forvaltningsloven§ 2 første ledd bokstav b, som angir hvilke vedtak som skal regnes som forskrift.
De aktuelle vilkårene for å søke og motta statstilskudd for private høyskoler fremgår i dag av de generelle retningslinjene for tilskuddsordningen som er fastsatt av departementet. En forskriftsfesting av disse retningslinjene vil derfor i hovedsak ikke innebære en realitetsendring for institusjonene som får tildelt statstilskudd. Departementet legger til grunn at en slik forskriftsfesting heller ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av noe betydning. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for forskrifter innebærer blant annet krav til høring.
VIRKE, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen for ledelse og teologi og Barrat Due musikkinstitutt har gitt uttrykk for at de ønsker en tilskuddsordning for bygg og infrastruktur for private høyskoler. Høyskolen for dansekunst uttaler at «det er viktigere å få på plass en rettferdig resultatbasert finansiering som gjelder alle som er inne i systemet. Men dersom det i fremtiden kommer på plass en slik støtteordning til bygg og infrastruktur, bør den gjelde både de med institusjons- og studieakkreditering». Private høyskoler har låneadgang i det private markedet, noe som innebærer at de innenfor sin samlede økonomi kan prioritere investeringer etter behov. Som allerede nevnt, bevilger staten i 2019 et tilskudd på til sammen 1,6 mrd. kroner til private høyskoler. Dette tilskuddet kommer i tillegg til tilskudd eller inntekter de private høyskolene mottar fra andre.