4 Høring
Etter de gjennomførte konsultasjonene, ble et forslag til endringer i reindriftsloven §§ 1, § 18, 33 og § 71 sendt på høring 1. februar 2019, med høringsfrist 15. mars 2019. Dette innebar med andre ord en samlet høring av de tre lovendringsforslagene fra stortingsmeldingen om reindriftspolitikken og forslaget til endring av bestemmelsen om oppnevning av Reindriftsstyret.
Når det gjaldt forslagene fra stortingsmeldingen om reindriftspolitikken, innebar forslagene for det første en prioritering av den økologiske bærekraften i reindriftslovens formålsparagraf. I gjeldende formålsbestemmelse likestilles økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
For det andre ble det foreslått en bestemmelse om tilgjengeliggjøring av enkeltpersoners reintall internt i næringen. I dag har ikke reineierne umiddelbar tilgang til slike opplysninger, men er avhengig av at distriktsstyrene formidler reintallene til distriktets reineiere.
For det tredje forelå et forslag om obligatorisk individmerking av rein, i tillegg til det tradisjonelle merket med øresnitt. I dag er det bare krav om merking med øresnitt.
I tillegg ble det foreslått at Kongen skal oppnevne samtlige syv medlemmer med varamedlemmer til Reindriftsstyret, dersom Sametinget ikke ønsker å oppnevne sine tre medlemmer. I gjeldende lov skal Kongen oppnevne fire medlemmer og Sametinget tre. Det foreligger ingen mulighet til å få et fulltallig styre dersom Sametinget ikke foretar oppnevning.
4.1 Høringsadressater og høringsuttalelser
Høringssaken hadde følgende adressater:
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Sametinget
Norske Reindriftsamers Landsforbund
Mattilsynet
Landbruksdirektoratet
Reindriftsstyret
Miljødirektoratet
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Trøndelag
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Innlandet
Finnmark fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Trøndelag fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Finnmarkseiendommen
Statskog SF
Kommunenes Sentralforbund
Den Norske Turistforening
Norges Bondelag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Naturvernforbundet
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Datatilsynet
Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør-Norge
Reinbeitedistrikt 19 Sállan/Sørøy
Reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga
Reinbeitedistrikt 22 Fiettar
Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. A Valgenjárga
Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. B Girenjárga
Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. C Jalgon
Reinbeitedistrikt 23 S/N gr. D
Reinbeitedistrikt 24A Oarje-Sievju/ Seiland Vest
Reinbeitedistrikt 24B Seiland Øst
Reinbeitedistrikt 25 Stierdná/Stjernøy
Reinbeitedistrikt 26 Lákkonjárga
Reinbeitedistrikt 27 Joahkonjárga
Reinbeitedistrikt 28 Cuokcavuotna/ Bergsfjord
Reinbeitedistrikt 29 Seakkesnjárga ja
Reinbeitedistrikt 32 Silvetnjárga
Reinbeitedistrikt 33 Spalca
Reinbeitedistrikt 34 Ábborášša
Reinbeitedistrikt 35 Fávrrosorda
Reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli
Reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri
Reinbeitedistrikt 37 Skárfvággi
Reinbeitedistrikt 39 Árdni/Gávvir-Arnøy/Kågen
Reinbeitedistrikt 40 Orda
Reinbeitedistrik 41 Beaskáđas
Reinbeitedistrikt 19/32T
Reinbeitedistrikt 33T Ittunjárga/Rendalen
Reinbeitedistrikt 11T Reinøy
Reinbeitedistrikt 30A Vestre sonestyre/ Oarjjabealli
Reinbeitedistrikt 30B Midtre sonestyre/ Guovdajohtolat
Reinbeitedistrikt 30C Østre sonestyre/ Nuorttabealli
Reinbeitedistriktene 1. 2 og 3 – Nuortat Matta Varjjat/Østre Sør-Varanger
Reinbeitedistriktene 4/5 B – Cizášnjarga-Sállan/Spurvneset/Skogerøya:
Reinbeitedistriktene 5A og 5C – Beahceveai/Pasvik
Reinbeitedistriktene 6 og 5 D – Varjjatnjarga/Varangerhalvøya
Reinbeitedistrikt 7—Rákkonjárga
Reinbeitedistrikt 9- Čorgas/Oarje Deatnu
Reinbeitedistrikt 13 — Siskit Čorgas ja Lágesduottar
Reinbeitedistrikt 14 – Spiertanjarga/Børselvfjellet
Reinbeitedistrikt 14A-Spiertagáisa
Reinbeitedistrikt 16
Reinbeitedistrikt 17
Gielas reinbeitedistrikt
Roabat/Grovfjord reinbeitedistrikt
Bassevuovdi/Helligskogen reinbeitedistrikt
Stállonjárga/Hjerttind reinbeitedistrikt
Linnásuolu / Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt
Kongsvikdalen reinbeitedistrikt
Sállir/Kvaløy reinbeitedistrikt
Ivgoláhku Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt
Meavki/Stuoranjárga/Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt
Nuorta Sážžá/Nord-Senja Deavddis/Dividalen reinbeitediistrikt
Ruobbá/Rebbenesøy reinbeitedistrikt
Ráidná/Reinøy reinbeitedistrikt
Ittunjárga/Rendalen reinbeitedistrikt
Ráneš/Ringvassøy
Oarjjit Sážžá/Sør-Senja reinbeitedistrikt
Dielddasuolu/Tjeldøy reinbeitedistrikt
Várdná/Vannøy reinbeitedistrikt
Balvatn reinbeitedistrikt
Byrkije reinbeitedistrikt
Duokta reinbeitedistrikt
Frostisen reinbeitedistrikt
Hestmannen/ Strandtindene reinbeitedistrikt
Ildgruben reinbeitedistrikt
Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
Røssåga/Toven reinbeitedistrikt
Saltfjellet reinbeitedistrikt
Skjomen reinbeitedistrikt
Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt
Voengelh-Njaarke reinbeitedistrik
Tjåehkere sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt)
Åarjel Njaarke sijte (Vestre Namdal reinbeitedistrikt)
Njaarke sijte Nord-gruppen (Fosen reinbeitedistrikt)
Fovsen Njaarke sijte Sør-gruppen (Fosen reinbeitedistrikt)
Låarte sijte (Luru reinbeitedistrikt)
Snåsa Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedisitrikt
Gasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt
Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt)
Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt)
Fæmund sijte (Femund reinbeitedistrikt)
Svahken sijte (Elgå reinbeitedistrikt)
Trollheimen sijte (Trollheimen reinbeitedistrikt)
Høringssaken ble ettersendt til Datatilsynet og de fire reinlagene Vågå, Lom, Filefjell og Fram.
Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har ikke hatt merknader.
Det er innkommet 86 høringsuttalelser med realitetsmerknader. Blant disse er det en del uttalelser fra subjekter som ikke var omfattet av adresselisten for høringssaken.
Følgende har avgitt uttalelse:
Elen Marit Guttorm
Magne Ballovara
Reinbeitedistrikt 30 C Østre sone Nuortajohtolat
Reinbeitedistrikt 14 A
Finnmarkseiendommen
Sametinget
Sigmund Aas
Finnmark Senterparti
Anonym
Reinbeitedistrikt 9 Corgas/Oarje Deatnu
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Forskergruppen for same- og urfolksrett
Reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga
Trøndelag fylkeskommune
Nord-Senja reinbeitedistrikt
Kirsti Strøm Bull
Reinbeitedistrikt 22 Fiettar
Helligskogen reinbeitedistrikt
Anden Mikku og Anden Junne siida
Klagenemnda for reinmerkesaker
Finnmark fylkeskommune
Kirsten Appfjell
Reinbeitedistrikt 4/5B Cizásnjárga-SállánSpurvneset – Skogerøya
Advokatfirmaet Jonassen AS
Arbeiderpartiets sametingsgruppe
Mauken/Tromsdalen Reinbeitedistrikt
Troms Reindriftssamers Fylkeslag
D-41 Beskades
D-33T Ittunjarga/Rendalen
Karasjok Flyttsamelag
Ellen Inga Olavsdatter Hætta
Dyrebeskyttelsen Norge
Betty Kappfjell
Fylkesmannen i Trøndelag
D-30B Midtre sonestyre/Guovdajohtolat
Johan Ivvar Gaup
Torill Mørk
Per Johan Westerfjell
Norske Samers Riksforbund
Nord-Trøndelag reinbeiteområde (på vegne av seks reinbeitedistrikter)
Veterinærinstituttet
Senterpartiets reindriftsfaglige utvalg
Reinbeitedistrikt 16 Karasjok vest
Johan M. Kemi
Alvmejavri siida reinbeitedistrikt 16
Fylkesmannen i Nordland
Tana kommune
Datatilsynet
Fylkesmannen i Troms og Finmmark
Troms fylkeskommune
Anders Andersen Gaup og Rávdná Buljo Gaup
Mattilsynet
Merkenemnda i Sør-Trøndelag/Hedmark og Oppland
Landbruksdirektoratet
Distrikt 28, Cuokcavuotna
Distrikt 23 S/N-Jalgon
Norges Institusjon for Menneskerettigheter
Nils Mikkelsen Sara
Svahken sijhte
Reinbeitedistrikt 23B Girenjárga
Kautokeino Venstre
Samerådet
Kautokeino Flyttsamelag
Norske Reindriftsamers Landsforbund
D-37 Skarfvaggi
Nils Johan Kappfjell
Nord-Trøndelag Reinsamelag
NRLs Ungdomslag
Gåebrien Sijte
Åarjel-dajven Båatsoesamieh
Distrikt 35 Favrrosorda
Byrkije Reinbeitedistrikt
Nordland Reindriftssamer
Saanti sijte
Balvatn reinbeitedistrikt
Stig Harby
Kontaktutvalget for reinlagene
Eva-Stina Andersson
Risten Turi og Reiulf Aleksandersen
Polmak Flyttsamelag
D-39 Ardni/Gavvir-Arnøy/Kågen
Turii siida, reinbeitedistrikt 19/32
Odd Oskarsen
NOAH – for dyrs rettigheter
Fylkesmannen i Innlandet
Advokatforeningens lovutvalg for reindrift og samerett
4.2 Generelle spørsmål
Det er i mange av høringsuttalelsene gitt uttrykk for at det bør foretas en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Det er vist til at det ved gjentatte anledninger gjennomføres mindre lovendringer som i hovedsak er begrunnet i myndighetenes behov for styring og kontroll, og at fellesnevneren ved forslagene er en grunnleggende mistillit til reindriftsnæringen. Det etterlyses en vilje fra departementet til å følge opp lovendringsspørsmål også på de områder hvor næringen og de samiske interessene ser behov for dette. Blant annet gjelder dette reindriftslovens erstatningsbestemmelser, hvor endringer har vært etterlyst i lang tid og hvor Høyesterett i Femunddommen, HR-2018-872-A, har uttalelser vedrørende behovet for endringer.
NRL gir uttrykk for følgende:
«NRL har ved flere anledninger fremmet krav om at det må gjennomføres en helhetlig revisjon av reindriftsloven. Dette kravet ble senest fremmet av landsmøtet i 2018, og har sin bakgrunn i at dagens reindriftslov ikke ligger innenfor rammene av de folkerettslige prinsippene som staten er forpliktet til å etterleve. Til tross for at departementet ved flere anledninger har gitt uttrykk for at loven er et godt rammeverk for utøvelse av reindrift og at en helhetlig lovrevisjon dermed ikke er nødvendig, har de likevel foretatt flere enkeltvise lovendringer. Dette er i seg selv en erkjennelse av, og et klart uttrykk for, at loven er mangelfull, og underbygger NRLs krav om en helhetlig revisjon. NRL mener at reindriftsloven, som den mest spesifikke samiske næringslovgivning, må være basert på et samtykke og en aksept fra reindriftens side. Når verken Sametinget eller NRL har gitt sin tilslutning til loven eller etterfølgende lovendringer, har disse liten grad av legitimitet i reindriften.
NRL viser til Høyesteretts dom i Femundsaken, jfr. Rt 872/2018, hvor det legges til grunn at det er behov for en snarlig revisjon av reindriftsloven. Dette begrunnes med at tidligere lovgivning er skrevet i en tid hvor synet på samenes rettigheter var et annet enn i dag. Høyesterett viser til at de eldste forarbeidene synliggjør en lite ærerik historie, hvor samisk reindrift ble nedvurdert i forhold til jordbruksinteressene. Det legges til grunn at et nytt lovgivningsarbeid må ta hensyn til den samiske dimensjonen, herunder kravet til positiv forskjellsbehandling som kan følge av diskrimineringsvernet.»
Når det gjelder helhetlig gjennomgang, sier imidlertid Reinbeitedistrikt 30 C Østre sone, som ellers er i mot tilgjengeliggjøring av reintall og individmerking, følgende:
«For øvrig deles departementets syn på at det er for tidlig med en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Utvikling av selvstyret i reindriften og den nye rollefordeling mellom distriktsstyret og forvaltningen må få sette seg før nye store endringer kan vurderes på en god måte. Vi ser for oss at neste skritt er at loven baserer seg på en organisering der siidaen mer enn den enkelte reindriftsutøver står sentralt, og der distriktene forholder seg til siidaene, ikke den enkelte utøver.»
Som en gjennomgangstone ellers, framholdes at forslagene synes å være dårlig utredet og svakt begrunnet, og at de bærer preg av manglende reindriftsfaglig innsikt og forståelse.
Det etterlyses også vurderinger av forslagene i forhold til Grunnloven og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Samerådet skriver:
«Avslutningsvis vil Samerådet minne om at regjeringen også ved Landbruks- og matdepartementet er forpliktet til å «legge til rette for at den samiske folkegruppa kan trygge og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv» jamfør den norske grunnlovens § 108. Samerådet anser denne prosessen i sin helhet, og hvert enkelt punkt under forslagsendringen, for å være et direkte brudd på en slik forpliktelse.»
Nedenfor vil departementet ta for seg de enkelte forslagene og det som er framkommet i høringen i tilknytning til dem. Sametingets og NRLs synspunkter må i betydelig utstrekning anses å være representative for de uttalelsene som foreligger som går imot forslagene, og det er derfor for en del tatt utgangspunkt i uttalelsene fra Sametinget og NRL.
4.3 Formålsparagrafen
Dyrebeskyttelsen Norge, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og NOAH støtter forslaget. Ellers er det et stort antall som går imot forslaget.
Sametinget sier blant annet i sin høringsuttalelse:
«Bærekraftsmålene er selve grunnlaget i reindriftspolitikken. Sametinget mener at bærekraftsmålene må være balanserte og at det samiske perspektivet skal ligge til grunn for målet om bærekraftig reindrift (Sametingets melding om reindrift). Ved å prioritere et av de tre bærekraftsmålene (økologisk-, økonomisk-, og kulturell bærekraft), vil man ikke legge til rette for en bærekraftig reindrift. Det er samspillet og den gjensidige avhengigheten mellom de tre bærekraftsmålene som utgjør bærekraftig reindrift.»
Norske Reindriftsamers Landsforbund sier:
«Bærekraftsbegrepet er sammensatt av faktorene økologi, økonomi og kultur, og er en målsetning som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 28 (1991–92) og som har dannet grunnlaget for reindriftspolitikken fram til i dag. NRL har tilsluttet seg disse målene med utgangspunkt i at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er basert på et komplekst samspill som samlet sett utgjør en grunnleggende premiss for reindriftsutøvelsen. En hierarkisk forståelse av bærekraftbegrepet vil bidra til å underkjenne det faktum at økologi, økonomi og kultur virker inn på hverandre og henger tett sammen.
NRL vil understreke at bærekraftsmålene skal utvikles på næringens egne premisser, og hvor reindriften på et selvstendig grunnlag skal kunne definere innholdet i bærekraftsbegrepene.»
Som det framkommer nedenfor, tilrår departementet at det ikke gjøres endringer i formålsparagrafen i denne omgang.
4.4 Tilgjengeliggjøring av reintall internt i næringen
Det er mange som har uttalt seg om dette, og det er få som støtter forslaget. De som støtter forslaget er Advokatfirmaet Jonassen, Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Innlandet.
Advokatfirmaet Jonassen uttaler:
«Samisk «tradisjon» har vært ikke å opplyse om reintall. Tidene har forandret seg. Reindriften er etter hvert blitt vant med å opplyse reintall i reindriftsmeldingen. Mange steder er det fremdeles ubalanse mellom reintall og tilgjengelige beiter. Dette tilsier mer åpenhet rundt reintall.»
Mattilsynet sier:
«Mattilsynet meiner at å vere open om reintalet til enkeltutøvarane innan næringa er teneleg dersom manglande opplysningar nå hindrar ei god driftsplanlegging i kvart enkelt reindistrikt. Ei god driftsplanlegging er viktig for at reintalet kan tilpassast beitegrunnlaget. På generelt grunnlag meiner vi at å vere open og dele kunnskap om leveforholda til dyra, er eit gode både for å fremje dyrevelferd, dyrehelse og mattryggleik.»
Sametinget sier her:
«Sametinget vil understreke at enkeltpersoners reintall allerede i dag er synliggjort ovenfor andre utøvere i siidaandel, siida eller reinbeitedistrikt gjennom bruksregler og melding om reindrift. Reineiere har god kontroll over reintallet i egen siida og til nabosiidaer. Dersom enkeltreineiere øker flokken sin vil de andre i siidaen, med bakgrunn av sin kunnskap, lett se dette og eventuelt varsle ifra. Det samme gjelder nabosiidaens rein, da reineiere ofte har sammenblandinger og derfor er ofte i nabosiidaen. En med reindriftsfaglig kunnskap vil lett se om nabosiidaens flokk har økt.
Sametinget mener at et slikt krav om innsyn i reintall vil oppfattes som om forvaltningsmyndighetene ikke har tillit til den enkelte reineier og vil skjerpe kontrollen over reindriften. Sametinget ser ikke behov eller nytten av tilgjengeliggjøring av reintall. Dette er også imot samisk tradisjon. Ved å frata taushetsplikten om enkeltpersoners reintall kan det være fare for at disse opplysningene ikke er beskyttet lenger. Sametinget er bekymret for at dette kan være første steg mot en fullstendig offentliggjøring av reintall, dvs. også utover reindriftsnæringen.
Sametinget er imot forslaget om tilgjengeliggjøring av reintall.»
NRL sier følgende:
«NRL gikk i mot dette forslaget under konsultasjonene, blant annet fordi kjennskap til andres reintall innenfor distriktet allerede i dag er tilgjengelig gjennom bestemmelsen i reindriftsloven § 18 første ledd if og gjennom bruksreglene.
Ettersom loven allerede inneholder bestemmelser som sikrer at reintallet er kjent internt, er det ikke nødvendig med ytterligere en lovendring som har samme innhold.»
Samerådet uttrykker:
«Dette forslaget vitner om manglende kunnskap rundt personlig reintalls intime natur, og det er etter vårt syn et forslag som for mange oppleves som direkte ubehagelig og invaderende. Det må her også nevnes at det følger mye sosial status med å ha et høyt reintall, og en åpning for innsyn i reintallsregisteret vil i ytterste konsekvens kunne gi negative psykososiale konsekvenser blant annet i form av mobbing blant barn.»
Datatilsynet sier at forslaget til nytt tredje punkt i reindriftsloven § 18-3 tredje ledd, om deling av informasjon om reintall, vil innebære en ny type behandling av personopplysninger. Hvor mange rein den enkelte reineier har vil være personopplysninger etter personopplysningsloven § 2.
Avslutningsvis sier Datatilsynet:
«Det fremgår ikke av høringsnotatet at det er gjort vurderinger av de krav som oppstilles i personvernregelverket. Det er derfor vanskelig for oss å si noe om forslaget er i tråd med dette regelverket.
Vi anmoder om at forholdet til personopplysningsregelverket vurderes i det videre lovarbeidet. Dette er etter vårt syn særlig viktig siden de personene opplysningene gjelder, ifølge høringsnotatet, ikke støtter lovforslaget.»
4.5 Obligatorisk individmerking av rein
Også her er det mange som har uttalt seg, og det er forholdsvis få som støtter forslaget. De som støtter forslaget, er Veterinærinstituttet, Dyrebeskyttelsen Norge, Fylkesmannen i Nordland, Mattilsynet, Landbruksdirektoratet, NOAH og Fylkesmannen i Innlandet.
Veterinærinstituttet, sier:
«lndividmerking av rein vil gjøre det lettere å identifisere og følge enkeltindivider i forbindelse med sykdom og evt. behandling med medikamenter. Dette er en fordel for helsesituasjonen hos rein. Veterinærinstituttet mener derfor at individmerking bør innføres, eventuelt som et pilotprosjekt.»
Mattilsynet uttaler:
«Mattilsynet er sterkt uroa over det høge tapet av tamrein og meiner at tiltak for berekraftig beitebruk er nødvendig for å hindre tap av reinsdyr både som direkte fylgje av svolt og indirekte som tap av svekka dyr til rovvilt. Individmerking vil gjere det lettare å varsle dyreeigaren når sjuke eller daude rein blir funne i naturen eller blir påkøyrde langs vegen.»
Og videre:
«Mattilsynet vil peike på at individmerking ikkje må føre til særleg meir handtering av enkeltdyr med omsyn på stress for dyret. Kva type individmerking som vil vere aktuell, og korleis merkinga skal utførast, vil Mattilsynet kome med framlegg om ved utarbeidinga av forskrifta som skal fastsettast i samband med ei endring av lova.»
Det framheves også at «individmerking vil gjere det lettare å ta ut dyr til slakt etter alder, særleg for store flokkar der reineigaren har mindre kunnskap om kvart enkelt individ ut frå minne.» Videre framholder Mattilsynet at identitetsmerking gjør det lettere å innføre sikker matkjedeinformasjon og at medikamentell behandling av dyra blir lettere å registrere for veterinærene som behandler rein.
Når det gjelder avl, sier Mattilsynet:
«Så lenge individ ikkje skal knyttast til mordyr, ser vi ikkje den store gevinsten i forhold til avlsarbeid. Når individ ikkje knyttats til mordyr, vil genetisk nedarving ikkje kunne fylgjast, og det vil vere eigenskapane til individet som er viktige for val av avlsdyr. Eigenskapane til individet vil vere synlege uavhengig av individmerking. Døme er mordyreigenskapar og eksteriør.»
NRL går, som de fleste andre, imot forslaget og sier her:
«Som allerede nevnt har NRL ikke gitt sin tilslutning til Meld. St.32 (2016–2017). En viktig årsak til dette er bl.a målet om å innføre ordninger som står i motstrid til reindriftens tradisjonelle driftsmetoder og som utgjør en sterk inngripen i kjernen av den tradisjonelle reindriftskulturen. De tradisjonelle reinmerkene er kulturspesifikk og har eksistert så lenge vi har hatt en samisk tamreindrift. Reinmerkene er således godt innarbeidet i næringen, samtidig som de er helt avgjørende for at reineieren skal kunne gjenkjenne reinen på avstand. De tradisjonelle reinmerkene vil således aldri kunne erstattes med annen merking.
NRL vil ikke under noen omstendigheter kunne gi sin tilslutning til ordninger som innebærer tvang eller strider mot de kulturelle aspektene ved næringen. På denne bakgrunn har NRL både under konsultasjonnsprosessen og i forbindelse med de siste års avtaleforhandlinger gitt klart uttrykk for at forslaget om obligatorisk RFID/indivimerking av rein ikke støttes. Forslaget har vekket sterke reaksjoner innad i næringen, blant annet fordi departementet ikke har synliggjort hvilken nytteverdi eller konsekvenser de mener en slik ordning vil ha for reindriften.
Det blir videre hevdet at tvungen tilleggsmerking av rein som beiter ute i naturen gjennom hele året, til dels under ekstreme værforhold, kan ha dyrevelferdsmessige sider ved seg som ikke er problematisert i høringsnotatet. Det samme gjelder hvorvidt en slik merking vil kunne ha en negativ effekt på rein, blant annet ved at merkene kan rives av øret og dermed også ødelegge reinmerket. Videre er det et spørsmål om tilleggsmerkene blir for tunge for kalver som merkes på forsommeren. Tilleggsmerking vil også kunne skape utfordringer for identifisering av reinen, fordi det tradisjonelle reinmerket til dels kan bli skjult av tilleggsmerket.
NRL har for øvrig innhentet erfaringer fra reinbeitedistrikter som har utprøvd bruk av RFID-merker. De viser til at bruken av disse er svært arbeids- og kostnadskrevende, samtidig som bruken ikke står i forhold til nytteverdien. NRL mener at lovforslaget ikke er i tråd med utredningsinstruksen av 19.2.2016. Instruksen har til formål å forhindre at mangelfulle utredninger fører til at det fattes beslutninger som ikke er gjennomførbare eller som gir uønskede virkninger, eller som fører til sløsing med samfunnets ressurser.
NRL går derfor sterkt i mot den foreslåtte endringen i § 33 første, andre ledd og tredje ledd.»
Sametinget sier:
«Det kulturelle elementet i den tradisjonelle øremerkingen er blant de viktigste tingene i reindriftskulturen, og den tradisjonelle øremerkingen må bestå. Det er en form for kulturutøvelse som har lange tradisjoner i det samiske samfunnet. Sametinget er bekymret for det tradisjonelle reinmerkets fremtid, da en obligatorisk ID-merking vil gripe sterkt inn i kjernen av den tradisjonelle samiske reindrifta og reindriftskulturen. Slik merking kan fjerne grunnleggende og tradisjonelle elementer i reindriftskulturen. Sametinget minner om at staten er pliktig til å legge til rette for samisk kulturutøvelse i henhold til Grunnloven § 108 og urfolksretten.»
Reinbeitedistrikt 9 Corgas sier:
«Inngripen i reindriftas særegenhet og krenkelsen av verdien av vår tradisjonskunnskap er enda større i dette lovendringsforslaget. Forslaget vil innebære en utvasking av tradisjonskunnskap. RBD 9 vil vise til vern av urfolks kulturutøvelse, tradisjon og arv gjennom alders tid i ulike internasjonale bestemmelser og konvensjoner, samt vår egen grunnlov.»
4.6 Oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret
Det er noe færre uttalelser som knytter seg til dette forslaget. De som, under visse forutsetninger, støtter forslaget er Reinbeitedistrikt 30 C, Reinbeitedistrikt 4/5B, Fylkesmannen i Trøndelag, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Landbruksdirektoratet.
Landbruksdirektoratet sier:
«Nåværende situasjon for Reindriftsstyret er krevende når Sametinget ikke oppnevner sine representanter til styret. Årsaken til dette er blant annet at styret uten fulltallig sammensetning av medlemmer med hver sin unike bakgrunn, har svakere beslutningsgrunnlag enn når styret er fulltallig. En endring av reindriftsloven § 71 vil sikre et fulltallig styre. Det vil bidra til å styrke styret gjennom økt innsikt og dermed bedre og bredere beslutningsgrunnlag.»
Sametinget sier her:
«Sametinget viser til at staten har en plikt til å sikre samene og næringen en reell medbestemmelse i forvaltningen av næringen. Sametingets mål er at reindrifta forvaltes i tråd med folkerettens krav til selvbestemmelse, og at den offentlige forvaltninga oppleves som legitim av reindrifta. Etter de siste års endringer av den offentlige forvaltningsstrukturen er det nå kun i reindriftsstyret reindriftsnæringa og Sametinget er representert. Reindriftsstyrets vedtak kan imidlertid påklages til LMD, som også kan instruere og av eget tiltak omgjøre Reindriftsstyrets vedtak. Som eksempel har departementet på eget initiativ etterprøvd og opphevet flere vedtak om øvre reintall og instruert Reindriftsstyret til å fatte vedtak om reduksjonsplaner. Dette har i tillegg skjedd uten at Sametinget har blitt informert og konsultert. Selv om reineiere er i flertall i Reindriftsstyret, så kan det derfor reises spørsmål om et slikt flertall har noen hensikt når departementet kan instruere og overprøve vedtakene.
Sametinget mener at paragrafen må endres slik at partene oppnevner likt antall medlemmer, og at leder for styret kan rulleres mellom Sametingsoppnevnte kandidater og departementets kandidater. Det er også viktig at lederen har samiske språk og kultur og har reindriftsfaglig kompetanse.
Sametingsmeldingen om reindrift slår fast at Sametinget skal avstå fra å oppnevne medlemmer til reindriftsstyret slik det nå fungerer. Forslaget til departementet bidrar ikke til å styrke samenes medbestemmelse eller selvbestemmelse. Forslaget legger derimot opp til økt innflytelse fra departementets side, ved at departementet kan oppnevne samtlige syv medlemmer. Forslaget til departementet er særlig bekymringsfullt tatt i betrakting at områdestyrene ble nedlagt, og at reindriftsstyret er det eneste organet i forvaltningen av reindrifta hvor samene og reindriftsnæringen er representert.
Sametinget er imot endringsforslaget av reindriftsloven §71.