6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal er en del av arbeidet med digital samhandling, og investeringene er finansiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innføring av pasientens prøvesvar som en integrert del av nasjonal kjernejournal vil også ha noen utviklingskostnader for virksomhetene (laboratorier, helseforetak, fastleger mm). Størrelsen på kostnadene vil avhenge av hvilken løsning virksomhetene velger. De samlede kostnadene for integrasjon mot kjernejournal ble anslått til nærmere 18 mill. kroner i sammenheng med Akson-utredningen fra 2020. Dersom virksomhetene velger andre løsninger for integrering mot nasjonal kjernejournal, vil det kunne påvirke endringene.

Foreløpig kostnadsanslag til forvaltning og drift av pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er 10 mill. kroner i 2023 og deretter 13 mill. kroner årlig. Utgiftene dekkes innenfor virksomhetenes gjeldende rammer. Forslaget innebærer at kostnadene til forvaltning og drift inngår som en del av finansieringsmodellen for de nasjonale e-helseløsningene, jf. pasientjournalloven § 8. Størrelsen på betalingen vil bli regulert i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger, med egen høring i 2023. Departementet viser til at vekst i kostnader til forvaltning og drift som er en konsekvens av investeringsbeslutninger, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale rådsmodellen for e-helse. I tillegg er det etablert et teknisk beregningsutvalg som skal vurdere tallgrunnlaget fra Norsk helsenett SF. Endringer i kostnader til forvaltning og drift, skal også drøftes i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Departementet viser også til det pågående arbeidet med å evaluere prismodellene for de nasjonale e-helseløsningen, jf. vedtak 87 som ble truffet av Stortinget ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022).

Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal vil kunne begrense antallet overflødige undersøkelser, bidra til å gi raskere avklaring i utredning av pasientens tilstand og redusere pasientbelastningen. Helsepersonell vil i mange tilfeller kunne finne frem til opplysninger i kjernejournalen, som gir svarene de har bruk for til helsehjelpen. Søkemuligheter i laboratorie- og radiologisvar, vil generelt ta mindre tid for helsepersonellet enn å rekvirere nye prøver, eller etterspørre svar fra andre helsevirksomheter som har de tidligere svarene. Helsepersonell kan få avklaring på et tidligere tidspunkt og slipper å vente på svar. Videre vil det gi reduserte kostnader på laboratoriesiden og ved radiologiske virksomheter. For den enkelte pasienten vil det bety spart tid og ulempe, ved å unngå ny prøvetaking eller nye undersøkelser.

Innbyggere får også raskere tilgang til egne laboratorie- og radiologisvar via helsenorge.no, og kan dermed slippe å etterspørre prøvesvar. Dette vil medføre spart tid både for innbyggerne og helsetjenesten.

Endringen i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 første ledd er en teknisk endring og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.