4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ecuador består av tolv kapitler, 18 vedlegg (I-XVIII) og ett tolkningsvedlegg. Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Ecuador ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i WTO. Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettssikkerhet, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene.

4.2 Alminnelige bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formålet med frihandelsavtalen

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, og basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med siktemål om å bidra til velstand og en bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålene med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, forhindre og redusere handelsbarrierer, fremme konkurranse, oppnå videre gjensidig liberalisering av markedet for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterialrettigheter i tråd med internasjonale standarder, utvikle internasjonal handel i tråd med målet om bærekraftig utvikling, styrke samarbeid mellom partene for å dra bedre nytte av avtalen og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

4.2.2 Artikkel 1.2 om virkeområde og anvendelse

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.3 Artikkel 1.3 om handel og økonomiske forbindelser regulert av denne avtale

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Ecuador på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre folkerettslige avtaler

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-regelverket og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre folkerettslige avtaler som partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

4.2.5 Artikkel 1.5 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes folkerettslige avtaler som kan påvirke anvendelsen av denne avtalen. Partene forplikter seg også til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon vedrørende forannevnte, med forbehold om informasjon som er fortrolig.

4.2.7 Artikkel 1.7 om beskatning

Artikkel 1.7 fastslår at avtalen ikke begrenser partenes fiskale suverenitet. Dette prinsippet gjelder med de begrensninger som er fastsatt i artikkel 2.8 om nasjonal behandling for varer og artikkel 6.4 om nasjonal behandling og ikke-diskriminering for offentlige anskaffelser. Prinsippet legger heller ikke begrensninger i artikkel 3.4 om bestevilkårsbehandling og artikkel 3.6 om nasjonal behandling for handel med tjenester eller artikkel 4.3 om nasjonal behandling for investeringer i den utstrekning det har relevans for artikkel 3.14 eller 4.10 om generelle unntak. Artikkelen 1.7 fastslår videre at avtalen ikke skal påvirke rettigheter og forpliktelser en part har etter skatteavtaler. Ved eventuell motstrid skal skatteavtalene gå foran handelsavtalen.

4.3 Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om virkeområde

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet omfatter handel med varer.

4.3.2 Artikkel 2.2 om importavgifter

Artikkel 2.2 viser til at partenes tollkonsesjoner overfor hverandre er beskrevet i vedlegg II til V. Videre skal ingen av partene kunne introdusere nye tollsatser overfor hverandre. Bestemmelsen presiserer hva som ikke anses omfattet, slik som at partene kan heve tollen til det nivået de har forpliktet seg til etter en unilateral reduksjon eller dersom det følger av en panelsak i WTO. Videre fastslås det at dersom partene senker sin MFN-tollsats skal denne gjelde for handel mellom partene dersom den er lavere enn tollsatsen de har gitt hverandre gjennom avtalen. Artikkelen gir partene anledning til å diskutere videre liberalisering i Den blandede komité. Importtoll defineres, og omfatter ikke toll innført i henhold til artikkel III eller VIII av Generalavtalen om tolltariffer og handel 1994 (GATT 1994) eller artiklene om handelstiltak (2.14, 2.15. 2.16 eller 2.17) til denne avtalen.

4.3.3 Artikkel 2.3 om eksportavgifter

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av eksportavgifter. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere alle eksportavgifter og forplikte seg til å ikke introdusere nye eksportavgifter overfor hverandre.

4.3.4 Artikkel 2.4 om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

Artikkel 2.4 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler og administrativt samarbeid om tollspørsmål reguleres i vedlegg I.

4.3.5 Artikkel 2.5 om tollverdi

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.6 Artikkel 2.6 om kvantitative restriksjoner

Artikkel 2.6 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (kvantitative restriksjoner) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Partene skal informere Den blandede komité dersom de innfører kvantitative restriksjoner som vil påvirke handelen mellom partene, og disse tiltakene kan diskuteres der for å forsøke å dempe eventuelle negative konsekvenser for handelen mellom partene. Tilslutt fastslås det at bestemmelsen ikke gjelder for tiltakene som omhandles i vedlegg VI om brukte varer.

4.3.7 Artikkel 2.7 om gebyrer og formaliteter

Artikkel 2.7 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.8 Artikkel 2.8 om nasjonal behandling ved intern beskatning og regulering

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel III i GATT 1994 (intern beskatning) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Det gjøres unntak for tiltakene som omhandles i vedlegg VI om brukte varer.

4.3.9 Artikkel 2.9 om det andinske prissjiktsystemet

Artikkel 2.9 tillater Ecuador å opprettholde sin prisstabiliseringsmekanisme for landbruksprodukter.

4.3.10 Artikkel 2.10 om eksportsubsidier på landbruksvarer

Artikkel 2.10 fastslår at partene ikke skal bruke eksportsubsidier på jordbruksvarer som benytter seg av tollkonsesjonene i avtalen, og at hvis en part bryter denne regelen kan den andre parten heve tollsatsen for det gitte produktet opp til MFN-nivå. Den parten som hever tollsatsen skal informere om dette innen 30 dager.

4.3.11 Artikkel 2.11 om tekniske regler

Artikkel 2.11 fastslår at WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen, med de nødvendige endringer. Videre skal partene utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre, og artikkelen fastslår partenes plikt til å konsultere når en part anser at en annen part har innført eller vurderer et tiltak som ikke er i tråd med TBT-avtalen. Forutsatt at hver av partene har blitt enige med samme tredjepart om tilsvarende behandling på området tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurderinger, skal partene starte forhandlinger om å gi denne behandlingen til hverandre. Dette gjelder også dersom en av partene har gitt en tredjepart unilateral behandling som gir konkurransefortrinn overfor den andre part.

4.3.12 Artikkel 2.12 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.12 fastslår at WTOs SPS-avtale innlemmes i og gjøres til en del av denne avtalen, med de nødvendige endringer. Det fremgår at formålet med artikkelen er å forenkle handelen mellom partene, og partene oppfordres til å samarbeide om dette. Partenes veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) skal være vitenskapelig begrunnet. Videre fastsettes det regler for partenes kontroll av varer importert fra en part. Ved tilbakeholdelse av varer skal eksportlandet straks orienteres om grunnlaget for tilbakeholdelsen, inkludert det vitenskapelige grunnlaget. Varer som er gjenstand for stikkprøver eller rutinekontroller skal ikke holdes tilbake på grensen mens man venter på resultatet. Bestemmelsen fastslår at partene har plikt til å konsultere om SPS-tiltak innført av en part som en annen part mener strider mot WTOs SPS-avtale eller denne artikkelen og som innvirker på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 30 dager. På forespørsel skal partene starte forhandlinger med sikte på å gi hverandre lik behandling som den behandling hver avtalepart gir til EU på det veterinære og plantesanitære området. Til slutt fastslås det at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om SPS-relaterte spørsmål.

4.3.13 Artikkel 2.13 om handelsfasilitering

Artikkel 2.13 viser til at bestemmelser om handelsfasilitering reguleres i vedlegg VII.

4.3.14 Artikkel 2.14 om subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 2.14 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier hos en annen part, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, samt sette av 30 dager for å kunne avholde konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

4.3.15 Artikkel 2.15 om antidumping

Artikkel 2.15 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til antidumpingtiltak skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens øvrige bestemmelser.

Disse begrensningene innebærer notifiseringsplikt før igangsetting av undersøkelse, forhåndskonsultasjoner innenfor en 30 dagers periode, forbud mot å starte undersøkelser mot samme land og vare før det er gått ett år siden forrige undersøkelse eller tiltak, automatisk opphør av tiltak etter fem år, og plikt til å anvende kun den antidumpingsavgift som er nødvendig for å hindre skade.

4.3.16 Artikkel 2.16 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.16 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Import fra en eller flere av partene skal forsøkes unntatt globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette.

4.3.17 Artikkel 2.17 om bilaterale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.17 om bilaterale beskyttelsestiltak fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollsatser som følge av avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollsatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen, må øyeblikkelig underrette de andre partene. Den parten som rammes av beskyttelsestiltaket skal kompenseres.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn to år. I unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med ett år. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager.

4.3.18 Artikkel 2.18 om statlige handelsforetak

Artikkel 2.18 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.19 Artikkel 2.19 om generelle unntak

Artikkel 2.19 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.20 Artikkel 2.20 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.20 fastslår at artikkel XXI i GATT 1994 (nasjonal sikkerhet) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

4.3.21 Artikkel 2.21 om betalingsbalansen

Artikkel 2.21 fastslår at en part kan innføre handelsrestriktive tiltak i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalansene i GATT 1994. Parten som dette gjelder, skal raskt informere de andre partene om dette.

4.3.22 Artikkel 2.22 om underkomité for handel med varer

Artikkel 2.22 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer, med et mandat som følger av vedlegg VIII.

4.4 Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen presiserer at dette gjelder tiltak fattet av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester, samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast kapitlet ikke dekker offentlige anskaffelser, som dekkes i avtalens kapittel 6.

4.4.2 Artikkel 3.2 om innlemmelse av bestemmelser fra GATS

Artikkel 3.2 spesifiserer hvordan visse begreper i GATS skal forstås hvor GATS-bestemmelser innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.3 Artikkel 3.3 om definisjoner

Artikkel 3.3. definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.4.4 Artikkel 3.4 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 3.4 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre avtaler som er notifisert under GATS artikkel V (økonomisk integrasjon) eller artikkel V bis (arbeidsmarkedsintegrasjonsavtaler). Ved inngåelse av en ny slik avtale med en tredjepart, skal den part som har inngått slik ny avtale på oppfordring gi den andre part anledning til å forhandle om å inkorporere tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skal være til hinder for å gi fordeler til naboland for å fasilitere utveksling av tjenester i grenseområder, så lenge disse produseres og forbrukes lokalt.

4.4.5 Artikkel 3.5 om markedsadgang

Artikkel 3.5 fastslår at GATS artikkel XVI (markedsadgang) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.6 Artikkel 3.6 om nasjonal behandling

Artikkel 3.6 fastslår at GATS artikkel XVII (nasjonal behandling) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.7 Artikkel 3.7 om tilleggsforpliktelser

Artikkel 3.7 fastslår at GATS artikkel XVIII (tilleggsforpliktelser) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.8 Artikkel 3.8 om innenlandsk regulering

Artikkel 3.8 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen fastsetter at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav, skal være basert på objektive og transparente kriterier.

4.4.9 Artikkel 3.9 om godkjenning

Artikkel 3.9 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ godkjenner utdannelse, krav eller kvalifikasjoner til personer fra stater som ikke er part i avtalen, til å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII avsnitt 3.

4.4.10 Artikkel 3.10 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkel 3.10 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.4.11 Artikkel 3.11 om åpenhet

Artikkel 3.11 fastslår at første og andre ledd av GATS artikkel III samt GATS artikkel III bis (åpenhet) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Dette innebærer at partene pålegges å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse og som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert folkerettslige avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

4.4.12 Artikkel 3.12 om monopoler og tjenesteytere med enerett

Artikkel 3.12 fastslår at første, andre og femte ledd av artikkel VIII i GATS (monopoler og eksklusive tjenestetilbydere) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.13 Artikkel 3.13 om forretningsmetoder

Artikkel 3.13 fastslår at artikkel IX i GATS (forretningsskikk) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet.

4.4.14 Artikkel 3.14 om betalinger og overføringer

Artikkel 3.14 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.15, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og forpliktelser under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

4.4.15 Artikkel 3.15 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 3.15 fastslår at GATS artikkel XII (restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen) innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet. Øvrige parter skal notifiseres ved enhver restriksjon innført i medhold av avtalen.

4.4.16 Artikkel 3.16 om subsidier

Artikkel 3.16 fastslår at dersom en av partene mener seg negativt påvirket av subsidier fastsatt av en annen part, kan den anmode om konsultasjoner. Partene skal vurdere bestemmelser som det oppnås enighet om under artikkel XV i GATS med tanke på å innta disse i avtalen.

4.4.17 Artikkel 3.17 om unntak

Artikkel 3.17 fastslår at GATS artikkel XIV og første ledd av GATS artikkel XIV bis (unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen. Dette innebærer generelle unntak fra avtalens bestemmelser under henvisning til blant annet beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse samt sikkerhetstiltak.

4.4.18 Artikkel 3.18 om bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkel 3.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 3.5 (markedsadgang), 3.6 (nasjonal behandling) og 3.7 (tilleggsforpliktelser), fremgår av vedlegg IX (bindingsliste).

4.4.19 Artikkel 3.19 om endring av bindingslister

Artikkel 3.19 fastslår at partene etter en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for vurdering av endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse, med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 10 (Den blandede komité) og 12.2 (endringer) får anvendelse på endring av bindingslister.

4.4.20 Artikkel 3.20 om gjennomgang

Artikkel 3.20 forplikter partene til jevnlig, og minst hver annet år, å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling, med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest innen tre år etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg

Artikkel 3.21 fastslår at vedleggene IX (bindingslister), X (unntak fra bestevilkårsbehandling), XI (finansielle tjenester), XII (telekommunikasjonstjenester), XIII (personbevegelser) og XIV (maritime transporttjenester) utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.5 Etableringer (investeringer)

4.5.1 Artikkel 4.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 4.1 fastslår at kapitlet gjelder all kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer, med unntak for tjenestesektorer definert i artikkel 3.1 i avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning for tolkning eller anvendelse av folkerettslige avtaler på investerings- og skatteområdet, som én eller flere EFTA-medlemsstater og Ecuador er part i.

Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke dekker offentlige anskaffelser, som reguleres av avtalens kapittel 6.

4.5.2 Artikkel 4.2 om definisjoner

Artikkel 4.2 definerer en rekke begreper som er sentrale i forståelsen av kapitlet.

4.5.3 Artikkel 4.3 om nasjonal behandling

Artikkel 4.3 forplikter partene til å gi nasjonal behandling til investorer fra den andre parten og deres investeringer, med unntak for forbehold beskrevet i vedlegg XV.

4.5.4 Artikkel 4.4 om forbehold

Artikkel 4.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 4.3 ikke skal gjelde for de områder som er unntatt i vedlegg XV. Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i listen over forbehold.

4.5.5 Artikkel 4.5 om nøkkelpersonell

Artikkel 4.5 forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium, innenfor rammen av deres lover og forskrifter. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn av slike personer.

4.5.6 Artikkel 4.6 om rett til regulering

Artikkel 4.6 slår fast at investeringskapitlet ikke skal være til hinder for at partene kan opprettholde og innføre ny regulering, som er i overensstemmelse med kapitlet og som er i det offentliges interesse (som helse, miljø, sikkerhet). En part skal ikke senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

4.5.7 Artikkel 4.7 om åpenhet

Artikkel 4.7 fastslår at lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og gjeldende avtaler mellom partene som berører forhold under dette kapitlet, umiddelbart skal publiseres eller gjøres offentlig tilgjengelig.

4.5.8 Artikkel 4.8 om betalinger og overføringer

Artikkel 4.8 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 4.9. Rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen påvirkes ikke av dette kapitlet.

4.5.9 Artikkel 4.9 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 4.9 forplikter partene til å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Adgangen til likevel å anvende restriksjoner skal reguleres av GATS artikkel XII (om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen), første til tredje ledd, som innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer. Partene skal umiddelbart varsle Den blandede komité dersom slike restriksjoner innføres eller opprettholdes.

4.5.10 Artikkel 4.10 om generelle unntak

Artikkel 4.10 fastslår at unntakene i artikkel XIV og deler av artikkel XX i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer.

4.5.11 Artikkel 4.11 om sikkerhetsunntak

Artikkel 4.11 fastslår at unntakene i første ledd av artikkel XIV bis i GATS innlemmes i og gjøres til en del av kapitlet, med de nødvendige endringer.

4.5.12 Artikkel 4.12 om gjennomgang

Artikkel 4.12 fastslår at partene jevnlig skal gjennomgå kapitlet, innenfor rammen av Den blandede komité, med mål om å videreutvikle partenes forpliktelser.

4.6 Immaterialrettslig beskyttelse

4.6.1 Artikkel 5 om immaterialrettslig vern

Artikkel 5 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrettigheter i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XVI og de folkerettslige avtaler som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som TRIPS åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XVI fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter. Vedlegget inneholder bestemmelser om krav til publisering av patentsøknader, og hvilke rettigheter en søker har. Vedlegget inneholder videre en bestemmelse om beskyttelse av testdata, en bestemmelse om varemerker og en bestemmelse om biodiversitet og tradisjonell kunnskap.

Dersom en part inngår en avtale med en tredjepart som gir bedre vilkår på dette området, skal disse rettighetene også gis til partene i denne avtalen. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Den blandede komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XVI.

4.7 Offentlige anskaffelser

4.7.1 Artikkel 6.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 6.1 fastslår kapitlets virkeområde og dekningsomfang.

4.7.2 Artikkel 6.2 om definisjoner

Artikkel 6.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.7.3 Artikkel 6.3 om sikkerhet og generelle unntak

Artikkel 6.3 beskriver de generelle unntakene fra kapitlet, for eksempel tiltak som gjøres for å beskytte miljøet, og sikkerhetsunntak for tiltak som gjøres for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser ved innkjøp av våpen, ammunisjon eller krigsmateriell, og ved innkjøp som regnes som uunnværlig for nasjonale sikkerhets- eller forsvarsformål.

4.7.4 Artikkel 6.4 om nasjonal behandling og likebehandling

Artikkel 6.4 forbyr diskriminerende tiltak mot varer eller tjenester fra en avtalepart, sammenlignet med lokale varer og tjenester. Det er heller ikke adgang til å diskriminere mellom lokale selskaper på grunnlag av andel utenlandsk eierskap eller lokale tilbyderes bruk av varer eller tjenester fra utlandet.

4.7.5 Artikkel 6.5 om bruk av elektroniske midler

Artikkel 6.5 fastslår at partene i størst mulig grad skal benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler.

4.7.6 Artikkel 6.6 om gjennomføring av anskaffelser

Artikkel 6.6 omhandler gjennomføringen av dekkede anskaffelser. Artikkelen fastslår at dekkede anskaffelser skal gjennomføres på en transparent og upartisk måte som er i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, og som unngår interessekonflikter og forebygger korrupsjon.

4.7.7 Artikkel 6.7 om opprinnelsesregler

Artikkel 6.7 omhandler opprinnelsesregler. Artikkelen fastslår at det ikke skal benyttes opprinnelsesregler som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller ved normalt handelssamkvem.

4.7.8 Artikkel 6.8 om gjenkjøpsavtaler

Artikkel 6.8 omhandler gjenkjøpsavtaler. En part skal ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller fremtvinge gjenkjøpsavtaler.

4.7.9 Artikkel 6.9 om informasjon om anskaffelsesordningen

Artikkel 6.9 fastslår at partene skal offentliggjøre tiltak som får generell anvendelse og gjelder dekkede anskaffelser, samt opplysninger om endring av slike tiltak.

4.7.10 Artikkel 6.10 om kunngjøringer

Artikkel 6.10 forplikter partene til å offentliggjøre en kunngjøring av konkurranser om offentlige anskaffelser i de opplistede mediene i tillegg 7 til vedlegg XVII, med unntak for de situasjoner som er beskrevet i artikkel 6.19. Artikkelen omtaler hva som skal være beskrevet i en kunngjøring, og på hvilken måte denne skal legges ut. Kunngjøringene skal inneholde informasjonen spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XVII.

4.7.11 Artikkel 6.11 om vilkår for deltakelse

Artikkel 6.11 beskriver hvilke krav til deltakelse som kan stilles til leverandørene i en anbudskonkurranse. Artikkelen beskriver videre på hvilke grunnlag en leverandør kan avvises.

4.7.12 Artikkel 6.12 om registreringsordninger og kvalifikasjonsprosedyrer

Artikkel 6.12 beskriver registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer. Artikkelen fastslår blant annet at en part, herunder dens oppdragsgivere, kan håndheve en ordning for registrering av leverandører der det kreves at interesserte leverandører registrerer seg og fremlegger bestemte opplysninger.

4.7.13 Artikkel 6.13 om informasjon om oppdragsgivers beslutninger

Artikkel 6.13 fastslår at en oppdragsgiver raskt skal informere en leverandør som ber om å bli ført opp på en liste over godkjente leverandører om sin avgjørelse. Dersom en oppdragsgiver velger å ikke godkjenne en leverandør til å stå på en slik liste skal leverandøren få beskjed, og ved spørsmål skal det skriftlig opplyses om begrunnelsen for avgjørelsen.

4.7.14 Artikkel 6.14 om faste lister

Artikkel 6.14 beskriver krav ved bruk av lister over godkjente leverandører. En oppdragsgiver kan føre en fast liste over leverandører, forutsatt at en kunngjøring som inviterer interesserte leverandører til å søke om å bli oppført på listen offentliggjøres årlig i det riktige mediet i listen i tillegg 7 til vedlegg XVII. Kunngjøringen skal inneholde opplysningene spesifisert i tillegg 10 til vedlegg XVII.

4.7.15 Artikkel 6.15 om grunnlaget for konkurransen

Artikkel 6.15 beskriver krav til konkurransegrunnlaget. Artikkelen fastslår blant annet at offentlige oppdragsgivere skal gjøre tilgjengelig for leverandørene all informasjon som er nødvendig for at leverandørene skal kunne forberede og levere sine tilbud.

4.7.16 Artikkel 6.16 om tekniske spesifikasjoner

Artikkel 6.16 beskriver krav til tekniske spesifikasjoner. Artikkelen angir at en oppdragsgiver ikke skal utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en prosedyre for samsvarsvurdering, som har som formål eller virkning unødig å hindre internasjonal handel.

4.7.17 Artikkel 6.17 om endringer i konkurransegrunnlaget og tekniske spesifikasjoner

Artikkel 6.17 beskriver krav til endringer i konkurransegrunnlaget og tekniske spesifikasjoner.

4.7.18 Artikkel 6.18 om frister

Artikkel 6.18 fastslår at partene skal operere med tidsfrister for mottak av forespørsel om å delta og mottak av tilbud i henhold til bestemmelsene beskrevet i tillegg 8 til vedlegg XVII. Artikkelen fastslår videre at offentlige oppdragsgivere skal gi leverandørene tilstrekkelig tid til å forberede og levere forespørsler om deltakelse og tilbud. Tidsfristene skal være de samme for alle interesserte eller deltakende leverandører.

4.7.19 Artikkel 6.19 om konkurranse uten forutgående kunngjøring

Artikkel 6.19 beskriver vilkårene og prosedyrene for konkurranse uten forutgående kunngjøring. Denne anbudsprosedyren kan kun benyttes ved de opplistede forholdene. Det er en forutsetning at bestemmelsen ikke brukes til å unngå konkurranse mellom leverandører eller på annen måte forskjellsbehandle leverandører fra en annen part eller beskytte innenlandske leverandører.

4.7.20 Artikkel 6.20 om elektroniske auksjoner

Artikkel 6.20 beskriver krav til informasjonsutsendelse i forkant av at en elektronisk auksjon igangsettes.

4.7.21 Artikkel 6.21 om forhandlinger

Artikkel 6.21 åpner for at dekkede anskaffelser kan skje etter forhandlinger. Det skal ikke under forhandlingene diskrimineres mellom deltakende leverandører.

4.7.22 Artikkel 6.22 om behandling av tilbud

Artikkel 6.22 fastlegger regler for behandlingen av mottatte tilbud. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

4.7.23 Artikkel 6.23 om tildeling av kontrakter

Artikkel 6.23 fastlegger regler for tildelingen av kontrakt. Kontrakten skal tildeles til den leverandøren som, basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, eller dersom pris er det eneste kriteriet, laveste pris.

4.7.24 Artikkel 6.24 om åpenhet om opplysninger om anskaffelser

Artikkel 6.24 fastslår at leverandører som deltar i anbudskonkurranser skal informeres om hvem som skal tildeles kontrakt. De har også krav på en begrunnelse for hvorfor ikke deres tilbud ble valgt, dersom de ber om dette. Artikkelen sier videre at konkurranseresultatet skal kunngjøres, og det beskrives hvilke minimumsopplysninger som skal fremgå av kunngjøringen.

4.7.25 Artikkel 6.25 om utlevering av opplysninger

Artikkel 6.25 fastslår at en part på oppfordring raskt skal fremskaffe all nødvendig informasjon for å avgjøre om en anskaffelse ble utført rettferdig, upartisk og i overensstemmelse med bestemmelsene i dette kapitlet. Konfidensiell informasjon kan ikke utleveres.

4.7.26 Artikkel 6.26 om nasjonale prosedyrer for prøving av klager

Artikkel 6.26 omhandler leverandørenes klagerettigheter ved brudd på bestemmelsene i dette kapitlet og prosedyrene for klager.

4.7.27 Artikkel 6.27 om endringer av dekningsomfang

Artikkel 6.27 fastslår at hvis en part gjør endringer i dekningsområdet under dette kapitlet eller mindre endringer i sine bindingslister i vedlegg XVII, skal de andre partene underrettes skriftlig om slike endringer, og det skal tilbys en akseptabel kompensasjonsjustering slik at nivået på dekningsområdet opprettholdes. Kompenserende justeringer er ikke nødvendig i alle tilfeller. Den annen part kan protestere skriftlig innen 45 dager.

4.7.28 Artikkel 6.28 om videre forhandlinger

Artikkel 6.28 forplikter en part som tilbyr en ikke-part en gunstigere avtale, til å gå inn i forhandlinger med de andre avtalepartene med sikte på å gi dem tilsvarende fordeler på gjensidig basis.

4.8 Konkurranse

4.8.1 Artikkel 7.1 om alminnelige prinsipper

Artikkel 7.1 understreker viktigheten av fri konkurranse for handel mellom partene.

4.8.2 Artikkel 7.2 om konkurranseregler

Artikkel 7.2 fastslår at konkurransebegrensende adferd er uforenlig med avtalens funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, begrense eller redusere konkurransen og (b) som utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurransen. Det understrekes at kapitlet ikke hindrer partene i å etablere offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter og monopoler, men første ledd vil også gjelde for disse med mindre konkurranse hindrer utførelsen av de offentlige oppgavene de er tillagt. Artikkelen understreker at bestemmelsene i kapitlet ikke pålegger noen direkte forpliktelser for foretak.

4.8.3 Artikkel 7.3 om samarbeid

Artikkel 7.3 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtalen, med mål om å eliminere de uheldige effektene dette har for handel. Ingen part pålegges å utlevere informasjon som er konfidensiell etter sin nasjonale lovgivning.

4.8.4 Artikkel 7.4 om konsultasjoner

Artikkel 7.4 understreker at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet. Den blandede komité skal i løpet av 60 dager vurdere den mottatte informasjonen og legge til rette for en gjensidig akseptabel løsning av spørsmålet.

4.8.5 Artikkel 7.5 om tvisteløsning

Artikkel 7.5 slår fast at kapitlet ikke dekkes av avtalens tvisteløsningskapittel.

4.9 Handel og bærekraftig utvikling

4.9.1 Artikkel 8.1 om kontekst og formål

Artikkel 8.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Videre stadfester artikkelen at partene vil fremme dialog og samarbeid om handelsrelaterte arbeids- og miljøsaker som en del av en global tilnærming til handel og bærekraftig utvikling.

4.9.2 Artikkel 8.2 om virkeområde

Artikkel 8.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål.

4.9.3 Artikkel 8.3 om rett til regulering og vernenivå

Artikkel 8.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt vernenivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 8.5 og 8.6, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge blant annet vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer.

4.9.4 Artikkel 8.4 om opprettholdelse av beskyttelsesnivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

Artikkel 8.4 forplikter partene til å håndheve sine lover innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med det formål å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.9.5 Artikkel 8.5 om internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

Artikkel 8.5 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidslivstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål.

4.9.6 Artikkel 8.6 om multilaterale miljøavtaler og miljøprinsipper

Artikkel 8.6 stadfester at partene anerkjenner viktigheten av internasjonalt miljøstyresett og multilaterale miljøavtaler og understreker behovet for å styrke at handel og miljøpolitikk skal være gjensidig støttende. Artikkelen fastslår videre at partene bekrefter sin forpliktelse til å effektivt gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler som de er part i, samt etterlevelse av prinsipper som det refereres til i erklæringene nevnt i artikkel 8.1.

4.9.7 Artikkel 8.7 om fremme av bærekraftig handel og investeringer som er gunstige for en bærekraftig utvikling

Artikkel 8.7 fastslår at partene skal etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre at partene skal oppfordre bedrifter til å vise samfunnsansvar og samarbeide om miljøvennlige varer, tjenester og teknologi som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår at partene skal fremme bærekraftig forbruk og produksjon. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

4.9.8 Artikkel 8.8 om handel og biologisk mangfold

Artikkel 8.8 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og handelens betydning for å nå disse målene. Videre forplikter partene seg til å sikre at arter som er truet, eller som kan bli truet av utryddelse, listes i CITES-avtalen (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora), å gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe ulovlig handel med dyre- og planteliv og å hindre eller kontrollere introduksjon og spredning av skadelige fremmede arter i forbindelse med handel.

4.9.9 Artikkel 8.9 om handel og bærekraftig fiskeriforvaltning

Artikkel 8.9 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å sikre vern og bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser og marine økosystemer og handelens betydning for å nå disse målene. Videre fastslår bestemmelsen at partene skal gjennomføre effektive tiltak for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske), samarbeide i relevante fora for å bekjempe UUU-fiske og fortsette å delta i fiskerisubsidieforhandlingene i WTO for å ferdigstille forhandlingene om temaet.

4.9.10 Artikkel 8.10 om bærekraftig skogforvaltning og tilknyttet handel

Artikkel 8.10 anerkjenner viktigheten av effektiv lovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skogressurser, og derigjennom redusere utslipp av klimagasser og tap av biologisk mangfold som stammer fra bl.a. avskoging, herunder som følge av arealbruksendringer. Videre fastslår partene at de forplikter seg til å fremme handel med varer som stammer fra skog som er forvaltet bærekraftig, fremme effektiv bruk av CITES-avtalen med hensyn til truede tømmerarter, fremme bruk av sertifiseringsordninger, bekjempe ulovlig tømmerhugst ved å forbedre rettshåndhevelse og styresett og å samarbeide om problemstillinger knyttet til bærekraftig skogforvaltning gjennom relevante og eksisterende avtaler og multilaterale fora hvor de deltar, særlig med tanke på reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (inkludert gjennom REDD+).

4.9.11 Artikkel 8.11 om handel og klimaendringer

Artikkel 8.11 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå målene til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. For å nå dette målet, forplikter partene seg til å bl.a. effektivt gjennomføre FNs klimakonvensjon og Parisavtalen.

4.9.12 Artikkel 8.12 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 8.12 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

4.9.13 Artikkel 8.13 om gjennomføring og konsultasjoner

Artikkel 8.13 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om ekspertkonsultasjoner og konsultasjoner i Den blandede komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet, men at partene ved enighet kan benytte seg av tvisteløsningskapittelets bestemmelser om velvillig mellomkomst, forlik eller megling.

4.9.14 Artikkel 8.14 om gjennomgang

Artikkel 8.14 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet, og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.10 Samarbeid

4.10.1 Artikkel 9.1 om formål

Artikkel 9.1 erklærer partenes vilje til å utvikle handel, økonomisk samarbeid og teknologioverføring med sikte på å legge til rette for gjennomføringen av handelsavtalens overordnede formål, herunder å styrke handel og investeringer og bidra til bærekraftig utvikling.

4.10.2 Artikkel 9.2 om virkeområde og virkemidler

Artikkel 9.2 fastslår at bidrag fra EFTA-statene skal administreres av EFTA-sekretariatet. Partene skal samarbeide om en målsetting om å identifisere og benytte seg av de mest effektive metoder og midler for å gjennomføre kapitlet.

4.10.3 Artikkel 9.3 om samarbeidsområder

Artikkel 9.3 fastslår at samarbeid, assistanse og teknologioverføring kan dekke ethvert område som blir identifisert av partene, som kan bidra til å øke partenes kapasitet til å dra nytte av økt internasjonal handel.

4.10.4 Artikkel 9.4 om handelsfasilitering

Artikkel 9.4 fastslår hvordan partene kan samarbeide innenfor handelsfasilitering.

4.10.5 Artikkel 9.5 om tekniske regler

Artikkel 9.5 fastslår hvordan partene kan samarbeide innen tekniske regler.

4.10.6 Artikkel 9.6 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 9.6 omhandler hvordan partene kan samarbeide innen SPS-området.

4.10.7 Artikkel 9.7 om konkurranse

Artikkel 9.7 omhandler hvordan partene kan samarbeide innen konkurranse-området.

4.10.8 Artikkel 9.8 om offentlige anskaffelser

Artikkel 9.8 omhandler hvordan partene kan samarbeide innen offentlige anskaffelser.

4.10.9 Artikkel 9.9 om kontaktpunkter

Artikkel 9.9 fastslår at partene skal utveksle navn og adresser for kontaktpunktene for saker som angår kapitlet.

4.10.10 Artikkel 9.10 om en underkomité for samarbeid

Artikkel 9.10 erklærer at det opprettes en underkomité for samarbeid og at mandatet for denne finnes i vedlegg XVIII.

4.10.11 Artikkel 9.11 om ikke-anvendelse av tvisteløsning

Artikkel 9.11 fastslår at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.11 Institusjonelle bestemmelser

4.11.1 Artikkel 10 om Den blandede komité

Artikkel 10 etablerer Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene. Den blandede komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

4.12 Tvisteløsning

4.12.1 Artikkel 11.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 11.1 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at for tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-regelverket, så kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

4.12.2 Artikkel 11.2 om velvillig mellomkomst, forlik eller megling

Artikkel 11.2 fastslår at partene ved enighet kan søke å løse tvisten i minnelighet gjennom blant annet megling. Slike prosedyrer skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.12.3 Artikkel 11.3 om konsultasjoner

Artikkel 11.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal finne sted i Den blandede komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner anmode om opprettelsen av et voldgiftspanel i henhold til art. 11.4. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

4.12.4 Artikkel 11.4 om opprettelse av voldgiftspanel

Artikkel 11.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Artikkelen fastsetter videre at oppnevnelse av voldgiftspanelet, som skal bestå av tre medlemmer, skal skje i tråd med Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Videre fastslår artikkelen hva som skal skje dersom ikke alle tre medlemmene er oppnevnt. Den gir også en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.12.5 Artikkel 11.5 om voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 11.5 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, med de nødvendige endringer. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak.

4.12.6 Artikkel 11.6 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 11.6 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver kjennelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

4.12.7 Artikkel 11.7 om utsettelse eller avslutning av voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 11.7 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.12.8 Artikkel 11.8 om gjennomføring av panelets sluttrapport

Artikkel 11.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

4.12.9 Artikkel 11.9 om kompensasjon og oppheving av fordeler

Artikkel 11.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmålet om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser før iverksettelse, samt spørsmålet om korrekt gjennomføring av avgjørelsen har funnet sted etter at mottiltak er iverksatt.

4.12.10 Artikkel 11.10 om øvrige bestemmelser

Artikkel 11.10 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 11.8. og 11.9 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.13 Avsluttende bestemmelser

4.13.1 Artikkel 12.1 om vedlegg og tillegg

Artikkel 12.1 fastslår at vedleggene til avtalen er en integrert del av avtalen.

4.13.2 Artikkel 12.2 om endringer

Artikkel 12.2 fastslår at partene kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité. Avtaleendringer skal være gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Ecuador og minst én av EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter. Den blandede komité er også gitt kompetanse til å vedta endringer av avtalens vedlegg direkte. Dersom en part i et slikt vedtak har tatt forbehold om gjennomføring av interne godkjenningsprosedyrer, trer endringen i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at den siste av partene har notifisert depositar om at disse er gjennomført, med mindre noe annet følger av beslutningen.

4.13.3 Artikkel 12.3 om tiltredelse

Artikkel 12.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen.

4.13.4 Artikkel 12.4 om oppsigelse og opphør

Artikkel 12.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Ecuador eller alle EFTA-statene sier opp avtalen.

4.13.5 Artikkel 12.5 om ikrafttredelse

Artikkel 12.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Ecuador og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For EFTA-stater som deponerer sine godkjenningsinstrumenter etter Ecuador og én EFTA-stat, trer avtalen i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen.

4.13.6 Artikkel 12.6 om depositar

Artikkel 12.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.14 Tolkningsvedlegg

I forbindelse med avtalen har partene blitt enige om et tolkningsvedlegg som klargjør hvordan enkelte av avtalens bestemmelser skal forstås, herunder bestemmelsene om skatt, restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen (i tjenestekapitlet), overføringer og betalinger (i både tjeneste- og investeringskapitlet) og nasjonal behandling og ikke-diskriminering (i kapitlet om offentlige anskaffelser).

4.15 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 18 vedlegg (vedlegg I – XVIII) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg II inneholder Ecuadors konsesjonsliste for varer med opprinnelse i EFTA-statene.

Vedlegg III inneholder Islands konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Ecuador.

Vedlegg IV inneholder Norges konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Ecuador.

Vedlegg V inneholder Sveits' konsesjonsliste for varer med opprinnelse i Ecuador.

Vedlegg VI omhandler Ecuadors unntak fra nasjonal behandling og kvantitative restriksjoner for brukte varer.

Vedlegg VII omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VIII omhandler mandatet til underkomiteen for varer.

Vedlegg IX inneholder konsesjonslister for tjenester.

Vedlegg X inneholder unntak fra MFN-forpliktelser på tjenester.

Vedlegg XI inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XII inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om personbevegelser.

Vedlegg XIV inneholder bestemmelser om maritime transporttjenester.

Vedlegg XV inneholder reservasjonsliste for investeringer.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om immaterialrettigheter.

Vedlegg XVII inneholder bestemmelser om markedsadgang for offentlige anskaffelser.

Vedlegg XVIII inneholder mandatet for underkomiteen for samarbeid.