2 Endringer i lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

2.1 Innledning og sammendrag

På bakgrunn av anmodningsvedtak nr. 547 (2020–2021) av 19. januar 2021 foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med tilskudd til foretak som tar egne ansatte tilbake i arbeid. I regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, Skape mer og inkludere flere, er et av hovedmålene å få flere raskere tilbake i jobb. En lønnsstøtteordning kan bidra til det. Ordningen foreslås regulert i loven om tilskudd ved avbrutt permittering. Den vil ha likhetstrekk med den tidligere ordningen, men samtidig være vesentlig endret på viktige punkter; den nye ordningen vil i de fleste tilfeller gi høyere støtte per ansatt som tas tilbake fra permittering, og være mer fleksibel i bruk.

Mens store deler av norsk økonomi nå går godt, opplever fortsatt mange bransjer lav aktivitet, over ett år etter at første tilfelle av Covid-19 ble bekreftet i landet. Usikkerheten for de nærmeste månedene er dessuten blitt forsterket av nye virusvarianter med høyere smittepotensial og av at strengere smitteverntiltak med nedstenging av næringsvirksomhet igjen er blitt innført, både her hjemme og ute. Samtidig har vaksinasjonen kommet i gang, men det er usikkert hvor lang tid det vil ta å få vaksinert store deler av befolkningen. Selv om usikkerheten er uvanlig stor det neste halvåret, er det sannsynlig at vaksineprogrammet vil gi en positiv effekt, ved at de fleste smitteverntiltakene kan avvikles i løpet av inneværende år.

Det går bedre i norsk økonomi nå enn i fjor vår, men arbeidsledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn før pandemien, og den har økt siden det ble iverksatt strengere smitteverntiltak fra slutten av oktober. I begynnelsen av mars var det registrert 206 000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det utgjorde 7,3 pst. av den samlede arbeidsstyrken. Av disse er 116 900 personer helt ledige. Innstrammingene i smitteverntiltakene den siste tiden har ført til en økning i antall permitterte, særlig innen varehandelen. Mange av disse vil trolig raskt komme tilbake i jobb etter hvert som de akutte smitteverntiltakene mykes opp. Bedrifter som har vært hardt rammet hele pandemien, som innen reiseliv, servering, event- og kulturbransjen, vil derimot fortsatt være rammet av smitteverntiltak og atferdsendringer inntil en betydelig del av befolkningen er vaksinert. Finansdepartementet mener at en ny ordning for lønnstilskudd særlig bør rette seg mot de gruppene som er langvarig rammet av pandemien.

En viktig del av den økonomiske politikken fremover er å få ned antallet permitterte og arbeidsledige for å unngå at ledigheten forblir høy. Langvarig ledighet gir negative langsiktige konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet. Jo lenger en ansatt er permittert, desto mer øker risikoen for å bli stående langvarig utenfor arbeidslivet. For bedrifter som er tilbakeholdne med å ta permitterte tilbake fordi usikkerheten fortsatt er stor, kan et lønnstilskudd gjøre at de velger å ta de ansatte tilbake fra permittering tidligere enn ellers.

Tiltak som reduserer lønnskostnadene, må brukes med varsomhet. Det er en fare for at slik støtte tilfaller arbeidsforhold som også ville kommet i stand uten støtte, særlig når den økonomiske veksten tiltar og arbeidsledigheten er på vei nedover. Slike tiltak kan også skape forventninger om statlig hjelp etter perioder med mange permitteringer på et senere tidspunkt, noe som kan føre til at bedriftene tar lettere på å permittere i fremtiden. Dessuten vil lønnsstøtte, i samspill med andre ordninger, særlig den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet, kunne gi insentiver til å holde aktiviteten unødig lav for å unngå at støtten bortfaller. Da vil lønnsstøtteordningen virke mot sin hensikt. I utformingen av ordningen er disse forholdene forsøkt hensyntatt.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering ble vedtatt av Stortinget 19. juni 2020 og trådte i kraft 23. juni 2020, se Prop. 131 L (2019–2020) Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde for en ny periode høsten 2020 og gjaldt da for månedene oktober, november og desember, se Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Det ble til sammen gitt støtte for om lag 13 500 månedsverk i den første perioden og foreløpig i overkant av 100 månedsverk for den andre perioden. Den lave utnyttelsen i høst må ses i lys av at ordningen var innrettet mot oppstart, som for mange foretak ble utsatt som følge av strammere smitteverntiltak og en ny nedstenging like etter at ordningen ble annonsert.

Formålet med den nye ordningen er at permitterte ansatte kommer raskere tilbake i jobb slik at folk kan holdes i aktivitet fremfor å være permittert. Ordningen er utformet etter samarbeid med partene i arbeidslivet. Den er innrettet mot å få økonomien i gang på vei ut av pandemien, men skal samtidig hensynta at oppstart og ny aktivitet kan bli avbrutt av nye, kortere nedstenginger som følge av smittevern. Målgruppen er bedrifter som har vært langvarig rammet av pandemien, og som etter at smitteverntiltakene trappes ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen. Ordningen er ikke ment som et makroøkonomisk virkemiddel for økt aktivitet, men som et bidrag til å forberede bedrifter og ansatte på et mer normalt aktivitetsnivå. Ordningen kan bidra i en gjenåpningsfase for disse bedriftene ved at de ansatte kan tas raskere tilbake fra permittering enn de ellers ville blitt. Ordningen vil gjøre det mulig for bedrifter å ta tilbake ansatte for opplæring og utvikling i påvente av at aktiviteten skal ta seg opp. Å øke og fornye kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange virksomheter, særlig i bedrifter som står overfor et annet marked enn før pandemien.

Etter lovforslaget gis det støtte til bedrifter med omsetningsfall som tar egne permitterte ansatte tilbake i arbeid i perioden 15. mars til 30. juni 2021. Støttebeløpet settes til maksimalt 25 000 kroner per måned per ansatt som tas tilbake fra permittering, og støtten utmåles etter antallet kalenderdager den ansatte har vært i arbeid. Støtten graderes ut fra den ansattes permitteringsgrad og stillingsprosent. For omsetningsfall lavere enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært til 10 000 kroner for omsetningsfall på 15 pst. Ved omsetningsfall mindre enn 15 pst. gis det ikke støtte. Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 5. mars 2021 og per enten 15. november, 1., 15. eller 31. desember 2020 for å være støtteberettiget. Det bidrar til å sikre at ordningen treffer foretak som er langvarig rammet av pandemien. Fire alternative datoer i 2020 bidrar til å unngå tilfeldige utslag. Det er tilstrekkelig at den ansatte var permittert på én av de fire datoene i november/desember 2020, i tillegg til 5. mars 2021.

Det legges opp til et støttebeløp på maksimalt 15 000 kroner per måned per lærling som tas tilbake til arbeid. Institusjoner eller organisasjoner som omfattes av skattelovens § 2-32 og som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering, uten krav til omsetningsfall.

Omsetningsfallet for bedriftene beregnes for to perioder, henholdsvis mars og april 2021 og mai og juni 2021, i forhold til tilsvarende tall for 2019. Foretak som er etablert mindre enn to år tidligere enn støtteperioden, skal bruke omsetning i januar og februar 2020 som grunnlag. Det samsvarer med tilsvarende beregning i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet.

I utformingen er det lagt vekt på at ordningen skal være fleksibel. Det gis derfor anledning til å re-permittere en ansatt på lønnsstøtte uten å miste rett til allerede opptjent eller fremtidig støtte. I de tidligere rundene med lønnsstøtteordning mistet bedriften rett til støtte hvis den på ny permitterte ansatte. Denne fleksibiliteten vil trekke i retning av at flere bedrifter vil benytte seg av ordningen.

Departementet og partene har i arbeidet med ordningen lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering, også gjelder i vurderinger knyttet til tilbakekalling av hver enkelt ansatt på midlertidig lønnsstøtte og ved nye permitteringer etter tilbakekalling.

Under tidligere støtteperioder var det et vilkår at permitteringsgraden ble redusert til null for at arbeidsgiver kunne få tilskudd for den ansatte. Departementet foreslår å oppheve dette vilkåret for den nye støtteperioden, slik at arbeidsgiver kan motta gradert støtte for ansatte som tas delvis tilbake fra permittering.

Ordningen vil bygge på rammeverk og teknisk løsning for den forrige lønnstilskuddsordningen. Skatteetaten vil være forvalter. Ordningen skal være søknadsbasert, og saksbehandling vil i stor grad foregå automatisk. Det legges opp til åpenhet om bedriftene som mottar støtte, på linje med tidligere ordning.

En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 900 mill. kroner i 2021. Anslaget bygger på at det i støtteperioden samlet vil bli søkt om tilskudd for om lag 40 000 månedsverk, fordelt på om lag 15 000 helt eller delvis permitterte. Forlengelse av ordningen vil medføre merkostnader i Skatteetaten i 2021 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder, IT-utvikling og -drift, veiledning, saksbehandling, klagebehandling og kontroll. De økonomiske kostnadene for etaten, forutsatt forventet søknadsmasse, er anslått til totalt 93,7 mill. kroner.

Departementet viser til forslag til lov om endring i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) §§ 2, 5, 6 og ny § 6A. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.

Lov om tilskudd ved avbrutt permittering §§ 1, 3, 4, og §§ 7 til 22 videreføres uendret.

2.2 Gjeldende rett

Tidligere ordning med tilskudd ved avbrutt permittering ble vedtatt før sommeren 2020, og ga bedrifter som tok egne ansatte tilbake fra permittering mulighet til å søke om tilskudd til å dekke deler av lønnskostnadene. Det har vært gjennomført to perioder med tilskuddsordningen. Vilkårene for å kunne motta tilskudd under de to periodene har vært sammenfallende, med unntak av periodene ordningen har virket for.

Opprinnelig gjaldt tilskuddsordningen for perioden juli og august 2020. For å få tilskudd måtte bedriften ta tilbake egne ansatte som var helt eller delvis permittert per 28. mai 2020. Den ansatte måtte ha permitteringsgrad null for at arbeidsgiver kunne få støtte. Den ansatte måtte være i arbeid hos arbeidsgiveren i hele perioden det ble søkt tilskudd for, og kunne ikke permitteres på nytt, sies opp eller være under oppsigelse før 1. oktober 2020. Arbeidsgiver kunne heller ikke gjennomføre nye permitteringer, si opp eller redusere arbeidstiden til andre ansatte i sammenlignbare stillinger i perioden fra og med 28. mai til og med 1. september 2020.

Tilskuddsordningen ble utvidet til å gjelde for en ny periode høsten 2020. Ordningen gjaldt da for månedene oktober, november og desember. For å få tilskudd for denne perioden måtte virksomheten ta tilbake egne ansatte som var helt eller delvis permittert per 31. august 2020. Den ansatte måtte ha permitteringsgrad null, være i arbeid hos arbeidsgiveren i hele perioden det ble søkt tilskudd for, og kunne ikke permitteres på nytt, sies opp eller være under oppsigelse før 1. februar 2021. Arbeidsgiver kunne heller ikke gjennomføre nye permitteringer, si opp eller redusere arbeidstiden til andre ansatte i sammenlignbare stillinger i perioden fra og med 31. august til og med 1. januar 2021.

For nærmere omtale av bakgrunn og vilkår for å motta tilskudd, se Prop. 131 L (2019–2020) Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), samt lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og F 29.06.2020 nr. 1420 Forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).

2.3 Vurderinger og forslag

2.3.1 Bakgrunn

I anmodningsvedtak nr. 547 (2020–2021) av 19. januar 2021 ber Stortinget «regjeringen i samarbeid med partene, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte, slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert». Regjeringen foreslår i denne proposisjonen at den nye ordningen tar utgangspunkt i den tidligere lønnsstøtteordningen (lov om tilskudd ved avbrutt permittering), med vesentlige justeringer for å tilpasse ordningen til situasjonen slik den nå er, og basert på erfaringer med den tidligere ordningen. Modellen har vært utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet. I proposisjonen foreslås endringer i lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).

I Prop. 79 S (2020–2021) ble det vist til at de økonomiske tiltakene som allerede er satt inn, og som nå virker, i stor grad vil være til hjelp også i fortsettelsen. Samtidig ble det påpekt at det likevel kunne bli aktuelt å justere på tiltakene eller sette inn nye tiltak, avhengig av smitteutviklingen og den økonomiske situasjonen. Regjeringen presenterte også hvilke hensyn den vil vektlegge i vurderinger av tiltak fremover, se Boks 1.1. Viktige hensyn i utformingen av økonomiske tiltak i møte med koronapandemien i Prop. 79 S (2020–2021). Etter regjeringens syn bør de økonomiske tiltakene være målrettede og midlertidige med plan for utfasing, gi best mulige insentiver, være håndterbare for det organ som skal forvalte dem, og samtidig innrettes slik at misbruk unngås. I tillegg skal det først vurderes om tiltak som allerede er utviklet, kan brukes og eventuelt justeres, før det utvikles nye ordninger. Disse hensynene er vektlagt i arbeidet med den nye lønnsstøtteordningen.

Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i fjor vår, men er fortsatt langt høyere enn før pandemien. I begynnelsen av mars var det registrert vel 73 000 helt eller delvis permitterte. Innstrammingene i smitteverntiltakene de første månedene i år har ført til flere arbeidsledige. I områder av landet der smitteverntiltakene har vært strammet mer til, har det vært en større økning i tallet på arbeidsledige.

Hvor hardt rammet virksomheter har vært av smitteverntiltakene, varierer mellom bransjer, se tabell 2.1. Det er flest permitterte med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport, med 21 800 helt eller delvis permitterte som tilsvarer nesten 12 pst. av arbeidsstyrken i gruppen. Butikk- og salgsarbeid er den nest største yrkesgruppen, med 10 600 permitterte. Det er nesten en dobling av fra nivået ved utgangen av desember 2020, noe som må ses i sammenheng med strengere smitteverntiltak innført i Oslo-regionen. Det er videre permittert 9 000 med yrkesbakgrunn i ulike serviceyrker, som også er berørt av smitteverntiltak. Det er også permittert en del arbeidstakere innen bygg og anlegg og i industrien, men omfanget av permitterte med slik yrkesbakgrunn er likevel mindre enn i yrker som er mer direkte berørt av smitteverntiltak.

Det er særlig de bransjene som har opplevd sterkest omsetningsfall, som har permittert mange ansatte, se tabell 2.2. Per 4. mars 2021 viser foreløpige tall at det for perioden november og desember 2020 er gitt støtte under kompensasjonsordningen til om lag 1 800 foretak innenfor overnatting og servering. Disse foretakene hadde i gjennomsnitt et omsetningsfall på 64 pst. sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. Innenfor transport og lagring, som også har mange permitterte, er det foreløpig gitt støtte til 900 foretak i den samme perioden, og disse bedriftene hadde et omsetningsfall på 55 pst. i gjennomsnitt.

2.3.2 Formålet med ordningen

Formålet med den nye lønnsstøtteordningen er å forsterke etterspørselen etter arbeidskraft på vei ut av krisen og bidra til at bedrifter kan forberede seg for en tid hvor det igjen kan være mer normal aktivitet. Tiltak som reduserer kostnadene knyttet til å ta ansatte tilbake fra permittering, vil kunne redusere antallet permitterte og få flere raskt tilbake i aktiv sysselsetting. Ordningen legger også til rette for at bedrifter kan ta tilbake ansatte med sikte på opplæring i perioden frem til aktiviteten tar seg opp. De som er permittert, har en tilknytning til sin arbeidsgiver som kan gjøre dem mindre tilbøyelige til å se seg om etter andre jobber i påvente av å komme tilbake i arbeid. Risikoen for å falle ut av arbeidsmarkedet øker med lengden på permitteringen. Å hjelpe arbeidsgiverne med å få de ansatte raskere tilbake i arbeid kan redusere frafall fra arbeidslivet.

Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Strategien innebærer å kompensere med tiltak når det er nødvendig, men trappe ned tiltak for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. De økonomiske tiltakene som er innført, har vært justert i ulike faser av krisen og tilpasset smitteverntiltakene. Også i tiden frem mot sommeren vil det trolig være ulike grader av smitte og smitteverntiltak, både nasjonalt og regionalt. De økonomiske tiltakene må være fleksible og tilpasset ulike situasjoner.

Regjeringen har som utgangspunkt at støtte til næringslivet må være forankret i et tydelig formål. Det gjør at støtten bør målrettes mest mulig mot det problemet som skal adresseres. De fleste tiltakene som nå virker for nærings- og kulturlivet, er innrettet mot å gi støtte og kompensasjon for de bedriftene som har måttet begrense eller stenge ned aktivitet som ikke er forsvarlig innenfor smittevernet, eller hvor kundene er uteblitt av tilsvarende årsaker.

Norske arbeidsgivere står overfor en uvanlig stor usikkerhet frem mot sommeren. Slik det ser ut nå, er det utsikter til at en stor del av den voksne befolkningen vil være vaksinert innen sommeren, slik at aktiviteten for mange virksomheter kan være mer normal når vi kommer dit. Den nærmeste tiden kan det imidlertid bli behov for midlertidige, lokale nedstengninger i flere omganger som følge av nye smitteutbrudd, slik vi har erfart gjentatte ganger det siste året.

Noen selskaper opplever allerede sterk omsetning og har høy sysselsetting. Andre selskaper har en viss omsetning, men frykter inntektstap og store lønnskostnader hvis de må skalere aktiviteten opp og ned gjentatte ganger. I de hardest rammede næringene er det ikke markedsgrunnlag for å øke aktiviteten ennå. I enkelte virksomheter vil det være behov for å ha folk i arbeid med planlegging, markedsføring og andre forberedende aktiviteter i perioden før inntektene kan forventes å komme. I andre virksomheter kan det være gode muligheter til å drive opplæring.

En ny lønnsstøtteordning kan ikke ha som formål å stimulere til aktivitet i alle disse situasjonene. Det er ikke god bruk av fellesskapets midler å gi lønnsubsidier til bedrifter som går bra, og som har høy sysselsetting. Staten bør ikke subsidiere produktiv arbeidskraft og arbeidsforhold som ellers ville kommet i stand av seg selv eller arbeidsforhold som ikke ville vært lønnsomme i en normalsituasjon. Målet med denne ordningen skal heller ikke være bedrifter som er kortvarig rammet av smitteverntiltak, men som raskt vil få aktivitetsgrunnlaget tilbake så snart nedstengingen er over. Normalt vil det ikke være et virkningsfullt tiltak å stimulere arbeidsgivere til å hente tilbake arbeidstakere fra permittering om det ikke er markedsgrunnlag for sysselsetting, men i den aktuelle situasjonen kan det likevel være målrettet å støtte at ansatte kan tas tilbake for opplæring, som kan gi økt avkastning for samfunnet på sikt.

Departementet mener at lønnstilskuddet bør rettes mot arbeidsgivere som har svikt i omsetningen, og som ikke har vært i stand til å beholde sine ansatte i arbeid, og hvor det er utsikter til at omsetningen vil ta seg opp når smitteverntiltakene lempes på.

Det må antas at de fleste bedrifter har gjort en bedriftsøkonomisk vurdering av hvor mange ansatte de er i stand til å beholde, og at permitteringsandelen for de fleste bedrifter vil gjenspeile aktivitetsnedgangen. Samtidig vil det være noen som har valgt å stenge helt ned selv om de kunne opprettholdt noe aktivitet med redusert bemanning. Det vil også være bedrifter som har latt være å permittere på tross av dårlig omsetning, og som ikke vil komme inn under ordningen. Det må likevel antas at disse har beholdt sine ansatte ut fra en lønnsomhetsvurdering, og slik sett heller ikke har behov for statlig tilskudd for å opprettholde driften.

For foretak som, etter at smitteverntiltakene er trappet ned, fortsatt er usikre på når omsetningen tar seg opp igjen og er tilbakeholdne med å ta tilbake permitterte, kan lønnsstøtte bidra til at de tar ansatte raskere tilbake fra permittering. Lønnssubsidier kan også være en starthjelp for å ta inn ansatte for å planlegge for fremtidig aktivitet eller for å styrke kompetansen til de ansatte i påvente av at aktiviteten tar seg opp. Regjeringen vil samtidig styrke satsingen på ordningen for bedriftsintern opplæring (BIO), se omtale i kapittel 3.

I arbeidet med å utforme ordningen har departementet søkt å ta hensyn til at ordningen skal virke rimelig for tre ulike typer bedrifter:

1. De som er helt nedstengt og har permittert nesten alle sine medarbeidere, ofte i lang tid. Disse kan starte opp igjen, ta tilbake ansatte ved å planlegge for fremtidig aktivitet (for eksempel reiseliv, servering, arrangementer og kultur), og kan trolig forvente noe økt omsetning, men fortsatt moderat aktivitet i perioden. Disse bør få et nokså høyt støttebeløp per person som tas tilbake så lenge omsetningen fortsatt er svært lav.

2. De som er moderat rammet, og som har permittert en del av, men ikke hele, arbeidsstokken, og som vil kunne nærme seg mer normal omsetning i løpet av forholdsvis kort tid når smitteverntiltak dempes (for eksempel butikkvirksomhet i byer som har fått svekket etterspørsel som følge av færre tilreisende). Disse bør få gradvis mindre støtte etter hvert som de nærmer seg normal omsetning.

3. De som ikke er nevneverdig påvirket av pandemien og ikke har et vesentlig omsetningsfall. Disse bør ikke få støtte selv om de har hatt enkelte permitterte.

Å hensynta at ordningen skal treffe disse tre typene bedrifter på en rimelig måte innenfor samme ordning, har medført noen avveiinger og kompromisser, se drøfting i 2.3.3 nedenfor om lønnsstøtte og insentiver. Sentrale avveininger har vært diskutert med partene i arbeidslivet. Finansdepartementet er blant annet opptatt av at støtteordningene i minst mulig grad skal bidra negativt til bedriftenes insentiver.

Lønnssubsidiering reiser flere prinsipielle spørsmål og må brukes med varsomhet. I en bred lønnsstøtteordning kan det ikke utelukkes at det vil det være tilfeller der foretak vil motta tilskudd for arbeidstakere som de uansett ville tatt tilbake i arbeid. I så fall vil effekten være økte utgifter for det offentlige, uten at sysselsettingen øker. For å unngå slike tilfeller mener departementet det er vesentlig at støtte bare gis til foretak med redusert omsetning som følge av pandemien.

Ekspertgruppen for økonomiske tiltak i forbindelse med virusutbruddet (ledet av professor Steinar Holden) diskuterte også de uheldige sidene ved lønnstilskudd i sin andre rapport i mai i fjor, og pekte på at ordningen bør innrettes mot de med omsetningssvikt:

«Etter ekspertgruppens mening er det gode grunner til å vurdere ordninger som knytter lønnstilskudd til bedrifter med omsetningssvikt. Det gir en sterk avgrensing om målretting på ordningen, som begrenser ulempene. Men ordninger basert på omsetningssvikt vil svekke insentivene til å øke omsetningen tilbake til normale nivåer, og slike ordninger kan derfor ikke være langvarige.»

Ekspertgruppen foreslo i sin rapport å ta lønnskostnader inn i kompensasjonsordningen for faste uunngåelige kostnader. Gruppen anbefalte samtidig å redusere støtten til faste uunngåelige kostnader, for å vri støtten mot vekststimulering og sysselsetting fremfor passivitet. Departementet drøftet dette i Prop. 127 S (2019–2020) og konkluderte med at det kan føre til uheldige innlåsingsvirkninger med insentiver til lav aktivitet dersom både vekststimulering og kompensasjon for svak omsetning trekkes inn i samme ordning.

I Prop. 79 S (2020–2021) understreket departementet at det er forskjellige typer tiltak som vil være riktige i ulike situasjoner, og at det kan gi utilsiktede resultater å forsøke å oppnå ulike mål innenfor én og samme ordning. Når smitteverntiltakene begrenser aktivitet, er det mest nærliggende å kompensere for at bedriftene må holde aktiviteten nede. Når smitteverntiltakene lempes på og aktiviteten kan øke, kan de økonomiske tiltakene innrettes mot aktivitet og sysselsetting. I noen tilfeller vil begge behovene være til stede samtidig, enten på grunn av usikkerhet, eller fordi næringene er rammet ulikt. I andre tilfeller vil det primært være behov for enten kompensasjon eller vekststimulering. Med flere separate ordninger er det fleksibilitet til å tilpasse tiltakene til den aktuelle situasjonen. I tillegg vil utformingen av ordningene i større grad kunne tilpasses formålet. For eksempel er terskelen for å få støtte i kompensasjonsordningen et omsetningsfall på 30 pst., mens terskelen er 15 pst. i den foreslåtte lønnsstøtteordningen. Det er en fordel at ikke terskelverdier fra ulike ordninger sammenfaller, ettersom dette ville forsterket tilpasningsproblemene ytterligere og svekke insentiver til aktivitet, se avsnitt 2.3.3. I tillegg er støtteformelen i den nye ordningen kalibrert slik at det gis forholdsvis mer støtte ved moderate omsetningsfall, sammenlignet med hva som ville vært mulig om lønnsubsidien ble lagt til i kompensasjonsordningen, se omtale i avsnitt 2.3.7. Dessuten mener departementet at det ikke er god bruk av fellesskapets midler å gi lønnssubsidier for alle ansatte i bedriftene, uavhengig av hvor mange som er permittert, som ville vært tilfelle om lønn ble tatt inn som en kostnadspost i kompensasjonsordningen, jf. drøfting over. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det ikke er hensiktsmessig å bygge lønnstilskudd inn i kompensasjonsordningen under Brønnøysundregistrene, men bygge videre på den allerede utarbeidede lønnsstøtteordningen som forvaltes av Skatteetaten

Etter hvert som en stadig større del av befolkningen er vaksinert og smitteverntiltak gradvis kan avvikles, vil mye av aktiviteten i økonomien komme tilbake, trolig allerede til sommeren. For bedrifter som i dag har mange permitterte, men som i løpet av den nærmeste tiden har utsikter til å komme tilbake til normal omsetning, kan ordningen medføre store og svært uheldige insentivproblemer. For disse bedriftene vil samlet støtte fra denne ordningen og fra kompensasjonsordningen kunne bli svært høy, og dermed vil mye støtte kunne bortfalle når aktiviteten nærmer seg mer normale nivåer. For enkelte bedrifter kan det da være mer lønnsomt å holde aktiviteten nede på et moderat nivå, for å unngå å tape støtte, fremfor å øke aktiviteten til normal omsetning, se avsnitt 2.3.3. I slike tilfeller vil lønnsstøtteordningen, når den virker sammen med kompensasjonsordningen, ikke stimulere til vekst, men tvert imot være et hinder for vekst. Det tilsier at ordningen ikke må vare lenger enn frem til sommeren.

Ordningen som foreslås, er rettet mot de som har vært permittert en stund per i dag. Jo lenger ordningen varer, desto større blir også skjevfordelingen mellom bedrifter som var rammet nå i vinter, og bedrifter som eventuelt blir rammet fremover. Å støtte arbeidsgivere gjentatte ganger for å ta ansatte tilbake fra permittering vil i tillegg kunne føre til at arbeidsgivere i fremtiden raskere vil ty til permitteringer i forventning om at det vil utløse nye støtteordninger. Det kan skape svært uheldige tilpasninger i arbeidslivet.

Departementet anser det for vesentlig at lønnsstøtteordningen kun gjelder for en periode med oppstart på vei ut av pandemien og avvikles når mange bedrifter har mer normal omsetning. Ordningen skal gjelde til og med juni måned, og etter departementets syn vil det være skadelig for økonomien å forlenge ordningen utover dette.

Regjeringen har samtidig understreket at det vil være nødvendig med økonomiske tiltak så lenge krisen varer. Dersom det viser seg at det likevel skulle være behov for tiltak etter sommeren, vil det måtte gjøres en ny vurdering av hvilke typer ordninger som eventuelt er aktuelle.

2.3.3 Lønnstilskudd og insentiver

Hvor effektiv ordningen vil være til å oppnå formålet, avhenger av hvordan støtten påvirker arbeidsgivernes insentiver til å ta ansatte tilbake i arbeid og øke omsetningen. Det er også viktig å vurdere hvordan lønnsstøtteordningen virker sammen med andre støtteordninger, slik som kompensasjonsordningen og permitteringsregelverket. Ordningen kan samtidig forsterke arbeidsgivernes insentiver til å permittere ved senere tilbakeslag i forventning om nye liknende støtteordninger.

LDet øvre støttebeløpet er vesentlig høyere i den nye ordningen enn i den opprinnelige, se figur 2.1. Et høyt støttebeløp gir isolert sett sterkere insentiver til å ta ansatte tilbake. I en ordning der støtten trappes ned mot økt omsetning, vil samtidig insentivene til videre aktivitet påvirkes av hvor raskt støtten trappes ned. Jo høyere støttebeløpet er ved store omsetningsfall, desto brattere må nødvendigvis nedtrappingen bli når omsetningen øker. Terskelverdier for støtte, der all støtte bortfaller om omsetningen øker over et visst nivå (slik det bl.a. er i kompensasjonsordningen), kan gi insentiver til å holde aktiviteten nede like under terskelen. For enkelte typer bedrifter vil en slik støtteordning til og med kunne gi vesentlig høyere overskudd enn i en normal situasjon dersom bedriften bevisst holder omsetningen nede for å motta støtte, se boks 2.1.

I den nye ordningen er det lagt opp til en mer gradvis nedtrapping av støtten enn i den tidligere ordningen, se figur 2.1. Det vil i seg selv bidra til å redusere insentivproblemene. Det maksimale støttebeløpet nås først ved et omsetningsfall på 70 pst., mot 30 pst. i den tidligere ordningen, slik at intervallet for nedtrappingen er lengre. Samtidig er det nå lagt opp til et minste støttebeløp i ordningen. Justeringene bidrar til at helningen på støttekurven blir slakere, slik at tapet av støtte etter hvert som omsetningen tar seg opp, blir mindre. En inngangsverdi på 15 pst. omsetningsfall foreslås for å balansere at bedrifter med normale omsetningssvingninger ikke skal omfattes av ordningen, og at ordningen ikke ekskluderer bedrifter som har omsetningsfall som følge av pandemien. Departementet mener at en slik utforming av ordningen ivaretar hensynet til at bedrifter som er sterkt rammet, skal få et høyt støttebeløp, samtidig som insentivene til å øke omsetningen er til stede, se boks 2.1 for analyse av hvordan støtten slår ut for ulike typer bedrifter som i varierende grad er rammet av pandemien.

Selv med disse tilpasningene er det ikke til å unngå at et relativt høyt maksimalt støttenivå i kombinasjon med avtrapping mot økt omsetning vil kunne ha uheldige insentiveffekter. For foretak med høyt omsetningsfall og et stort antall permitterte vil økt aktivitet kunne innebære at mange ansatte tas tilbake og at de dermed mottar høye lønnstilskudd. Særlig i de tilfellene der omsetningen øker opp mot 15 pst. omsetningsfall, kan bedriften ha insentiver til å begrense aktiviteten slik at støtten ikke bortfaller.

Holden-gruppen omtalte insentivproblemene i sin andre rapport om de økonomiske tiltakene i forbindelse med virusutbruddet fra mai 2020, og påpekte at problemene er størst for de bedriftene som klarer å løfte omsetningen tilbake nær tidligere nivåer:

«Støtteordninger basert på omsetningssvikt vil innebære at støtten forsvinner dersom omsetningen øker mot tidligere nivåer. Det vil redusere bedriftens gevinst ved å øke omsetningen tilbake til fjorårets nivå. Dette vil ikke være en problemstilling for bedrifter der ytre årsaker knyttet til koronaepidemien har ført til en betydelig omsetningssvikt. Men for bedrifter med mindre omsetningssvikt, og som har muligheten til å komme opp til fjorårets omsetning ved å ta tilbake permitterte ansatte, vil en slik støtteordning redusere gevinsten ved å gjøre dette, siden støtten da vil falle bort.»

Kilde: Finansdepartementet.

I tillegg til lønnsstøtteordningen vil mange bedrifter også kunne søke støtte fra kompensasjonsordningen, som dekker en andel av bedriftens faste, uunngåelige kostnader så lenge bedriftens har et omsetningsfall på minimum 30 pst. Begge ordningene vil hver for seg gi uheldige insentiver til å begrense aktiviteten. Når ordningene ses i sammenheng, kan disse mekanismene forsterkes, særlig dersom terskelverdien for støtte er lik i de to ordningene. Hvordan dette slår ut for den enkelte bedrift, avhenger av en rekke faktorer, herunder om bedriften er arbeidsintensiv, dens faste kostnader, størrelsen på omsetningsfallet og andelen permitterte. Boks 2.1 viser insentiveffekter og driftsresultat for ulike antakelser om bedrifters kostnadsstrukturer og alternative innretninger av lønnsstøtteordningen i samspill med kompensasjonsordningen.

Insentivene vil også påvirkes av andre forhold enn det som følger av resultatbetraktninger alene. For eksempel vil betingelsene som følger av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet, også spille en rolle for arbeidsgivers tilpasning. I tillegg vil mange bedrifter gjøre investerings- og ansettelsesbeslutninger med en horisont som strekker seg utover støtteperioden.

Boks 2.1 Driftsresultatet og insentiveffekter for ulike antakelser om bedriften og alternative innretninger av lønnsstøtteordningen

Mange hensyn har vært veid mot hverandre i utformingen av ordningen. Blant annet har det vært et ønske om å gi høyest støtte til bedrifter med stort omsetningsfall, og at bedrifter som i liten grad er rammet av pandemien, skal ha liten eller ingen støtte. Samtidig er det lagt vekt på at insentivene til aktivitet skal være så sterke som mulig for ulike typer bedrifter, både de som har høyt og de som har moderat omsetningsfall, og for lønnsintensive og kapitalintensive bedrifter. I utformingen av ordningen har departementet simulert alternative innretninger av ordningen og utviklingen i driftsresultat for ulike typer bedrifter for å kartlegge insentivstrukturen i ordningen, både alene og i samspill med kompensasjonsordningen, se figur 2.2.

Analysene tar utgangspunkt i en bedrift med følgende karakteristika:

• 20 ansatte med en brutto månedslønn på 35 000 kroner.

• 200 000 kroner i faste kostnader per måned.

• Opptil 100 000 kroner per måned i variable kostnader (som avhenger lineært av omsetningen).

• 1,1 mill. kroner i normalomsetning per måned.

• Antall personer i arbeid øker lineært med omsetningen, slik at omsetningsfall er lik andel permitterte.

Figur 2.2A viser driftsresultatet til en bedrift med 80 pst. omsetningsfall og en tilsvarende andel støtteberettigete permitterte under ulike forutsetninger om bruk av støtteordninger: 1) uten støtteordninger (mørkeblå linje), 2) med støtte fra kompensasjonsordningen (lyseblå), 3) med støtte fra lønnsstøtteordningen (grå) og 4) med støtte fra begge ordningene (rød). Justeringsfaktoren i kompensasjonsordningen er satt til 85 pst.

En bedrift med høyt omsetningsfall og mange permitterte ved inngangen til ordningen vil kunne få dekket en betydelig del av sine samlede lønnskostnader under lønnsstøtteordningen. Når aktiviteten tar seg opp, stiger både støtten, fordi flere tas tilbake i arbeid, og driftsresultatet (det er antatt et positivt dekningsbidrag). Insentivene til videre økning i aktiviteten svekkes når terskelen for kompensasjonsordningen passeres (30 pst. omsetningsfall), og deretter ytterligere når terskelen for lønnsstøtteordningen passeres (15 pst. omsetningsfall).

Figur 2.2B viser det samlede støttebeløpet fra de to ordningene for den samme bedriften. Med høyt omsetningsfall og mange permitterte er støtten på sitt høyeste når omsetningen har økt til om lag 50–60 pst. av tidligere omsetning. Driftsresultatet er imidlertid høyest når omsetningen er 70 pst. av tidligere omsetning. Med støtte fra begge ordningene blir driftsresultatet vesentlig høyere (om lag 200 000 kroner ved omsetning på 70 pst. av tidligere omsetning) enn i en normal situasjon med full omsetning (100 000 kroner). Eksempelet understreker at lønnstilskudd er en ordning for oppstart, og at den ikke bør vare ved når aktiviteten nærmer seg tidligere nivåer, som også ble påpekt av Holden-gruppen.

Insentivproblemene er størst for bedrifter med en høy andel støtteberettigede permitterte, se figur 2.2C. De som er langvarig påvirket av pandemien, vil sannsynligvis også trenge noe tid til å få aktiviteten opp igjen til normale nivåer og er trolig ikke helt tilbake til normal aktivitet innen sommeren, når ordningen avsluttes. Det gjør insentivproblemene i området oppunder normalomsetning mindre relevant for disse bedriftene. Insentivproblemene vil være mindre for bedrifter med færre permitterte, som også kan ha større muligheter til å komme tilbake til normal aktivitet innen sommeren. Ettersom det bare er medarbeiderne som tas tilbake fra permittering som gir rett til lønnsstøtte, vil en bedrift med moderat omsetningsfall også få mindre samlet lønnsstøtte.

Dersom lønnsstøtten avlaster arbeidsgivere for risikoen ved å ta tilbake ansatte fra permittering selv uten at omsetningen øker umiddelbart, vil driftsresultatet være lavere enn figurene viser. Insentivproblemene vil likevel påvirke bedriftens tilpasning dersom det er grunnlag for å øke omsetningen innenfor ordningens levetid.

Dersom bedriften er mer kapitalintensiv, forsterkes insentivproblemene rundt terskelen for kompensasjonsordningen, se figur 2.2D.

Figur 2.2E og 2.2F viser effekten av alternative kalibreringer av lønnsstøtteordningen for bedriften med 80 pst. permitterte (tilsvarende som 2.2A). Figur 2.2E viser betydningen av å ha en positiv inngangsverdi på 10 000 kroner i lønnsstøtteordningen. Uten et slikt minstebeløp vil det kunne lønne seg å begrense aktiviteten ytterligere. Figur 2.2F viser hvordan bedriftens resultat påvirkes av om innslagspunktet for maksimalt støttebeløp ville vært satt til 30 pst. omsetningsfall. I kombinasjon med kompensasjonsordningen kunne dette gitt en svært uheldig terskeleffekt.

Forstørr bilde

Kilde: Finansdepartementet.

2.3.4 Tiltak for å begrense muligheter for misbruk

I utforming av statlige tilskuddsordninger må hensynet til treffsikkerhet veies opp mot hensynet til at ordningen skal være vanskelig å misbruke.

Den nye lønnsstøtteordningen gir arbeidsgivere anledning til å foreta nye permitteringer av ansatte som tas inn på lønnsstøtte. Denne endringen er ment for å gi bedriftene fleksibilitet i en periode med stor usikkerhet. På samme måte som i tidligere ordning vil arbeidsgiver ikke kunne motta støtte og samtidig permittere eller si opp ansatte i sammenlignbare stillinger, se nærmere omtale i avsnitt 2.3.6. Departementet og partene i arbeidslivet har i forarbeidet med ordningen lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering, også gjelder i vurderinger knyttet til tilbakekalling av hver enkelt ansatt på midlertidig lønnsstøtte og ved nye permitteringer etter tilbakekalling, se avsnitt 2.3.6. Det er en risiko for at enkelte bedrifter ikke tar hensyn til avtaleregelverket og sedvaneretten og opptrer på en uetisk måte som strider mot regelverket og ordningens intensjon. For å motvirke slik risiko, vil det gis innsyn i omfanget av støtten og støttegrunnlaget for den enkelte støttemottaker. Erfaringen fra kompensasjonsordningen under Skatteetaten var at innsynsløsningen kan bidra til å avdekke misbruk. Innsynsløsningen virker trolig også preventivt.

Departementet vil også søke å ramme inn mulighetene for misbruk ved å sette begrensinger på støtten til bedrifter som gir provisjonsbasert lønn, begrense anledningen til å få støtte for dager ansatte ikke mottar lønn mv. Slike betingelser vil fastsettes nærmere i forskrift, se avsnitt 2.3.6.

I en søknadsbasert ordning der mye er avhengig av riktig informasjon fra søkerne selv, for eksempel informasjon om omsetningsfallet, er det også en risiko for at enkelte søkere bevisst oppgir uriktig informasjon. Departementet vil fastsette nærmere krav til dokumentasjon av opplysninger som skal kunne etterspørres på søknadstidspunktet og i forbindelse med etterkontroll. Fremleggelse av slik dokumentasjon kan settes som vilkår for å motta tilskudd. Manglede oppfyllelse av krav om å fremlegge dokumentasjon vil dermed kunne føre til av søknaden kan avslås eller at uriktig tilskudd kan kreves tilbakebetalt, jf. lovens § 12 og § 18.

Foretak som er fritatt for skatt etter skatteloven § 2-32 eller på annet grunnlag ikke har skatteplikt til Norge, vil ikke være omfattet av alle rapporteringsreglene som gjelder for foretak som har skatteplikt. Departementet vil derfor i forskrift kunne fastsette dokumentasjonskrav som også gjelder for foretak uten skatteplikt, for å sikre et riktig beslutningsgrunnlag.

2.3.5 Virkeområde i tid

Det foreslås at ordningen gjelder for ansatte som tas tilbake i arbeid i perioden fra 15. mars 2021 til 30. juni 2021. Ordningen er delt opp i to støtteperioder, henholdsvis fra og med 15. mars til og med 30. april 2021, og fra og med 1. mai til og med 30. juni 2021. Arbeidsgivere kan søke om støtte for begge disse periodene.

Etter hvert som smitteverntiltakene gradvis fases ut, vil mye av aktiviteten i økonomien komme av seg selv. Det er ikke bærekraftig at staten subsidierer lønnen til arbeidstakere over tid. Det vil kunne sementere arbeidsforhold som ikke lenger er lønnsomme, og dermed hindre nødvendig omstilling. Det er derfor viktig at ordningen er kortvarig for å redusere de uheldige effektene av å subsidiere lønn, se avsnitt 2.3.3. At ordningen er avgrenset til egne permitterte, gjør den også konkurransevridende, noe som taler for at den må være kortvarig.

Det vises til forslag til lov om endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) § 2.

2.3.6 Vilkår for å motta tilskudd

Ordningen rettes mot arbeidsgivere som tar tilbake egne arbeidstakere fra permittering. Departementet mener det er en hensiktsmessig avgrensing i henhold til formålet, men er oppmerksom på at det kan virke konkurransevridende overfor bedrifter som ikke har permittert og arbeidstakere som ikke er støtteberettiget. Det taler for at ordningen avgrenses til bedrifter med omsetningssvikt, og at den er kortvarig, jf. punkt 2.3.5.

For å unngå at det vil bli lønnsomt å permittere ansatte for senere å kunne ta de samme ansatte tilbake og motta lønnstilskudd under ordningen, må ordningen begrenses til personer som var helt eller delvis permittert før lanseringstidspunktet for ordningen. Dette vil bidra til å forhindre misbruk av ordningen og for å motvirke uheldige tilpasninger i bedriftene.

Ordningen er ment å gjelde for bedrifter som er hardt rammet av pandemien, og medarbeidere som har vært permittert over noe tid. Valg av inngangsdato kan gi vilkårlige utslag for hvilke permitterte som er støtteberettigede og hvilke som ikke er det. Etter departementets vurdering taler dette for å ha flere alternative inngangsdatoer for ordningen. Dersom det stilles krav om at den ansatte må ha vært permittert både på et angitt tidspunkt i 2020 og ved ordningenes annonseringstidspunkt (5. mars 2021), vil de vilkårlige utslagene bli mindre. Departementet foreslår derfor at ordningen skal gjelde for arbeidsgivere som tar tilbake ansatte som var helt eller delvis permittert per enten 15. november 2020, 1., 15., eller 31. desember 2020 og 5. mars 2021. Den ansatte behøver ikke å ha vært permittert i hele denne perioden så lenge vedkommende var helt eller delvis permittert på en av de angitte datoene i 2020 og 5. mars 2021. Dersom den ansatte har ulik permitteringsgrad og stillingsprosent på de angitte datoene, vil permitteringsgrad og stillingsprosent 5. mars 2021 legges til grunn ved beregningen av støttebeløpet.

Utbetalinger gjøres etterskuddsvis, i to etapper, for perioden 15. mars til 30. april 2021 og for perioden 1. mai til 30. juni 2021. Støtten beregnes utfra antall dager den ansatte har vært i arbeid i de to periodene. Søknadsportalen vil være åpen i periodene 3.–31. mai 2021 og 1.–30. september 2021. Endelig søknadsfrist for første og andre periode er 30. september 2021. Bedrifter som ønsker utbetaling før sommeren for perioden 15. mars til 30. april 2021, må søke senest 31. mai 2021. Utbetaling før sommeren forutsetter at søknaden ikke må gjennomgå manuell behandling. Korrekt A-melding må være levert før det søkes om lønnsstøtte.

Under tidligere støtteperioder var det et vilkår at permitteringsgraden ble redusert til null for at arbeidsgiver kunne få tilskudd for den ansatte. Departementet foreslår å oppheve dette vilkåret for den nye støtteperioden, slik at arbeidsgiver kan motta gradert støtte for ansatte som tas delvis tilbake fra permittering. Bedrifter vil da kunne ta flere ansatte tilbake. Størrelsen på tilskuddet vil, som under tidligere tilskuddsperioder, graderes etter permitteringsgraden til den ansatte, og etter stillingsprosent.

Departementet og partene i arbeidslivet har i forarbeidet vært opptatt av at ordningen må være tilstrekkelig fleksibel for å hensynta bedriftene som må foreta nye, korte nedstenginger knyttet til smitteverntiltak. Hensynet til fleksibilitet må samtidig veies opp mot hensynet til kompleksitet, gjennomførbarhet og muligheter for misbruk. Økt fleksibilitet kan svekke Skatteetatens kontrollmuligheter. Det er særlig viktig å unngå at bedrifter misbruker ordningen, for eksempel ved å ta tilbake ansatte fra permittering og samtidig permittere eller si opp andre ansatte i tilsvarende stilling. I arbeidet med proposisjonen har LO gjort særlig oppmerksom på at de fleste hovedavtaler har egne regler om permittering og at disse reglene på flere punkter legger begrensninger på arbeidsgivers muligheter til å ta inn og omdisponere ansatte.

Under de tidligere periodene med tilskudd ved avbrutt permittering har det vært et vilkår for å få tilskudd at den ansatte som tas tilbake fra permittering, står i stillingen sin gjennom hele tilskuddsperioden, inkludert en måned etter siste måned med tilskudd. Partene i arbeidslivet har fått tilbakemelding fra sine medlemsbedrifter om at manglende mulighet for re-permittering var til hinder for bruk av den forrige ordningen fordi nye nedstenginger kunne gjøre det nødvendig å permittere ansatte på nytt.

Departementet forslår nå å åpne for at den ansatte kan re-permitteres uten at bedriften mister rett til opparbeidet eller fremtidig støtte for den ansatte. Det er ikke et krav til at den ansatte må være i arbeid utover de aktuelle dagene det søkes om lønnsstøtte for. Ettersom ordningen legger opp til at ansatte både kan være i arbeid og være permittert innad i en støtteperiode, er det nødvendig at det i søknaden blant annet oppgis hvem det søkes støtte for og for hvilke datoer.

Det er en forutsetning at arbeidsgiver endrer arbeidsstatus i A-meldingen for å kunne motta lønnstilskudd for den ansatte som tas tilbake fra permittering.

Jo større fleksibiliteten i ordningen er, jo enklere kan det også være å utnytte den. Hensikten med ordningen er å få permitterte tilbake i arbeid og stimulere til økt aktivitet. Adgangen til å re-permittere er inkludert i ordningen for å gi bedrifter som risikerer å måtte stenge på ny som følge av smitteverntiltak, anledning til å benytte seg av ordningen uten å risikere å miste tidligere eller senere støtte. Adgangen til og vilkårene for å permittere er ikke lovregulert, men følger dels av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet, og dels av sedvanerett. Departementet og partene i arbeidslivet har i forarbeidet med ordningen lagt til grunn at saklighetskravet som gjelder ved permittering, også gjelder i vurderinger knyttet til tilbakekalling av hver enkelt ansatt på midlertidig lønnsstøtte og ved nye permitteringer etter tilbakekalling.

Under de tidligere periodene med tilskudd ved avbrutt permittering var det et vilkår at enkeltpersonforetak og selskap hadde hatt et omsetningsfall på mer enn 10 pst. for å kunne få støtte. Departementet foreslår at det under den neste perioden er et krav at enkeltpersonforetak og selskap må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 15 pst. for å få støtte. En inngangsverdi på 15 pst. omsetningsfall foreslås for å balansere at bedrifter med normale omsetningssvingninger ikke skal omfattes av ordningen, samtidig som ordningen ikke skal ekskludere bedrifter som har omsetningsfall som følge av pandemien.

Med hjemmel i lov om tilskudd ved avbrutt permittering § 5 syvende ledd, er det gitt forskriftsbestemmelse om at arbeidsgiver ikke kan gjennomføre nye permitteringer, si opp eller redusere arbeidstiden til andre ansatte i sammenlignbare stillinger. Det vises til forskrift 29. juni 2020 nr. 1420 § 2-4. Departementet foreslår at dette vilkåret videreføres. Vilkårets funksjon er å hindre at ordningen utnyttes ved at bedrifter mottar lønnsstøtte uten at det fører til økt sysselsetting. Det legges opp til en målrettet og effektiv ordning for å få permitterte tilbake i arbeid, og det er viktig å sikre at ordningen ikke blir misbrukt ved at ansatte som tas tilbake fra permittering, fortrenger andre ansatte som fyller samme funksjon. Både hensynet til den enkelte ansatte og hensynet til ordningens effektivitet begrunner et slikt vilkår. Samtidig er det viktig å ivareta bedriftens behov for fleksibilitet og en fornuftig fordeling av oppgaver mellom de ansatte. I tilfeller hvor det kan gis en god driftsmessig begrunnelse for omfordeling av oppgaver mellom ansatte, vil støtten kunne opprettholdes. Vilkåret skal derfor ikke innebære at støtte avskjæres hvor den enkelte arbeidstakers spesialkompetanse, behov knyttet til geografisk plassering eller tilsvarende klare driftsmessige forhold begrunner permitteringen mv. av andre ansatte i sammenliknbare stillinger. Så lenge virksomheten kan vise til en slik konkret forretningsmessig begrunnelse, vil støtten bli opprettholdt.

Departementet foreslår at også øvrige vilkår for å motta tilskudd videreføres uendret.

Departementet viser til forslag til lov om endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) § 5.

2.3.7 Tilskuddets størrelse

Departementet foreslår at støtte til foretak som driver næringsvirksomhet, blir utmålt etter antall dager støtteberettigede permitterte har vært i arbeid og omsetningsfall sammenliknet med en referanseomsetning før pandemien.

Omsetningsfallet beregnes i to perioder, henholdsvis mars og april 2021 og mai og juni 2021, i forhold til tilsvarende perioder i 2019. Foretak som er etablert mindre enn to år tidligere enn støtteperioden, skal bruke omsetning i januar og februar 2020 som grunnlag. Det samsvarer med tilsvarende beregning i kompensasjonsordningen for næringslivet. Utfyllende bestemmelser om beregning av omsetningsfall vil bli gitt i forskrift.

Tilskudd gis som et kronebeløp per dag for antall dager den ansatte som tas tilbake fra permittering har vært i arbeid i løpet av støtteperioden. Alle dager teller med i beregningen, også helger og helligdager. Tilskuddets størrelse må ses i sammenheng med lønnsnivået til den enkelte arbeidstaker. For ikke å skape uheldige tilpasninger er det viktig at arbeidsgivere som tar permitterte tilbake i arbeid, betaler en egenandel. For å gi tilstrekkelig høy støtte til bedrifter som er særlig hardt rammet av økonomien, settes støttebeløpet til maksimalt 25 000 kroner per 30 dager per ansatt som tas tilbake. Dette forutsetter at den ansatte har vært 100 pst. permittert fra en 100 pst. stilling og tatt helt tilbake fra permitering. For omsetningsfall mindre enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært ned til 10 000 kroner (per 30 dager) for omsetningsfall på 15 pst. Ved omsetningsfall mindre enn 15 pst. gis det ikke støtte. Formelen for støtte per dag er gitt i tabell 2.3.

Tabell 2.3 Støttebeløp per dag i kroner

Omsetningsfall	Støtte per dag, kroner1
Under 15 pst.	0
15–70 pst.
Over 70 pst.

¹ Beløpene forutsetter at den ansatte hadde en 100 pst. stilling, ble 100 pst. permittert og så tatt 100 pst. tilbake.

Kilde: Finansdepartementet.

Institusjoner eller organisasjoner som omfattes av skattelovens § 2-32, og som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering. For disse institusjonene og organisasjonene kreves ikke omsetningsfall, ettersom det ikke finnes relevant tallgrunnlag å beregne et omsetningsfall utfra.

Institusjoner eller organisasjoner som omfattes av skatteloven § 2-32 og som driver skattepliktig virksomhet, kan velge om støtten de mottar, skal beregnes etter regelen for enkeltpersonforetak og selskap med omsetningsfall, eller reglene for institusjoner eller organisasjoner som ikke driver skattepliktig virksomhet. Etter skatteloven § 2-32 kan institusjoner og organisasjoner som driver økonomisk virksomhet, ha 70 000 kroner i omsetning i inntektsåret uten at de blir skattepliktige. For veldedige eller allmennyttige institusjoner er grensen på 140 000 kroner. Det er kun institusjoner med omsetning over disse tersklene som faller inn i denne kategorien og dermed får valgfrihet.

Lærlinger tjener gjennomgående mindre enn ordinære arbeidstakere. Det tilsier at støttebeløpet bør være lavere enn for øvrige arbeidstakere. Det legges derfor opp til et støttebeløp på maksimalt 15 000 kroner per måned per lærling som tas tilbake til arbeid.

Størrelsen på tilskuddet vil, som under tidligere tilskuddsperioder, også graderes etter permitteringsgraden til den ansatte, og etter stillingsprosent. Dersom den ansatte har ulik permitteringsgrad og stillingsprosent på de angitte datoene, vil permitteringsgrad og stillingsprosent 5. mars 2021 legges til grunn ved beregningen av støttebeløpet.

Maksimalt støttebeløp per foretak for støtteperiodene 15. mars–30. april 2021 og 1. mai–30. juni 2021, settes til henholdsvis 9,4 mill. kroner og 12,5 mill. kroner. Beløpene er satt utfra hva en bedrift med 250 ansatte, som tilsvarer øvre grense for små og mellomstore bedrifter etter EUs definisjon, kan få i maksimal lønnsstøtte i hele støtteperioden. Beløpsgrensene gjelder uansett hvor mange ansatte som tas tilbake på støtte. En bedrift kan for eksempel ta tilbake flere enn 250 ansatte dersom samlet støttebeløp er under beløpsgrensen. Reglene for søknadsprosess for konsern vil være de samme som i kompensasjonsordningen, der det må pekes ut en aktør i konsernet som rapporterer inn samlet søknadsbeløp for virksomhetene i konsernet, før det kan bli utbetalt støtte. Reglene for søknadstidspunkter er de samme som for øvrige foretak.

Beløpsgrensene vil bli fastsatt i forskrift.

Under tidligere perioder av støtteordningen, har det vært et vilkår at den ansatte som tas tilbake, står i stilling gjennom hele støtteperioden, inkludert en måned etter dette. Kravet om å stå i stillingen en måned etter støtteperioden ble stilt for å ta hensyn til at mange ansatte vil avvikle ferie under støtteperioden. Departementet anser det som uheldig dersom ordningen kan utnyttes ved at ansatte tas tilbake på støtte en kort periode, for så avvikle ferie i støtteperioden, og på den måten ikke bidrar til verdiskapning i bedriften. Dette kommer på spissen fordi støttebeløpet graderes mot omsetningsfall i bedriften. Departementet foreslår en fullmaktshjemmel som åpner for å gi regler i forskrift for å hindre en slik systematisk utnyttelse av ordningen i forbindelse med ferieavvikling.

Ved at støttebeløpet nå økes til maksimalt 25 000 kroner per måned, vil det være en viss fare for at støttebeløpet i enkelte tilfeller overstiger lønnsutbetalingene og øvrige kostnader arbeidsgiver har ved å ta den ansatte tilbake i arbeid. Departementet foreslår at det i forskrift skal kunne gis regler om avkortning av støttebeløpet når utbetalingene til den ansatte ikke står i rimelig forhold til støttebeløpet.

Departementet viser til forslag til lov om endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) ny § 6A.

2.3.8 EØS-rettslige vurderinger av ordningen

I forbindelse med innføringen av den tidligere lønnsstøtteordningen (Prop. 131 L (2019–2020)), sendte Norge en prenotifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for at organet skulle kunne vurdere eventuelle statsstøtterettslige sider ved ordningen. ESA anså ordningen for ikke å innebære statsstøtte, og notifikasjon var ikke nødvendig. I ordningen som nå legges frem, er det etter departementets oppfatning ikke gjort endringer som foranlediger en annen vurdering av statsstøtteaspektet. Det legges opp til at utenlandske foretak som har virksomhet i Norge uten å ha skatteplikt i Norge, vil undergis dokumentasjonskrav for å påvise sitt omsetningsfall. Grunnen er at foretak uten skatteplikt til Norge for eksempel ikke leverer mva-oppgaver som dokumenterer omsetningen, slik tilfellet er for norske foretak. Etter departementets vurdering vil dette ikke medføre konflikt med våre EØS-rettslige forpliktelser.

På dette grunnlaget notifiseres ikke ordningen til ESA.

2.4 Administrative og økonomiske konsekvenser

En ny periode av ordningen er på usikkert grunnlag anslått å gi utbetalinger på om lag 900 mill. kroner i 2021. Samtidig vil utgiftene til dagpenger reduseres. Usikkerheten er betydelig. Anslaget bygger på at det i støtteperioden samlet vil bli søkt om tilskudd for om lag 40 000 månedsverk.

Forlengelse av ordningen med de foreslåtte endringene som er omtalt over, vil medføre merkostnader i Skatteetaten i 2021 til utvikling og forvaltning av ordningen, herunder IT-utvikling og -drift, veiledning, søknadsbehandling, klagebehandling og kontroll. De økonomiske kostnadene for etaten, forutsatt forventet søknadsmasse, er anslått til totalt 93,7 mill. kroner.

Anslagene er usikre, og det kan bli behov for å komme tilbake med forslag om bevilgningsendringer senere.

2.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.