2 Gjeldende rett

Den midlertidige loven gir en snever adgang til å anvende tilpassede saksbehandlingsregler som fraviker enkelte regler i barnevernloven når det er nødvendig for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Formålet med loven er å tilrettelegge for ivaretakelse av barns rett til hjelp, omsorg og beskyttelse etter barnevernloven og for en forsvarlig og rettssikker virksomhet i fylkesnemndene under utbruddet av covid-19.

Den midlertidige loven gir fylkesnemnda utvidet mulighet til å behandle saker i fjernmøte og med fjernavhør og til å avgjøre saker i en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling. Uten alternativer til fysiske møter, vil smitteverntiltak kunne medføre at flere saker må utsettes og i ytterste konsekvens at saksavviklingen stopper opp. Fjernmøte og delvis skriftlig behandling kan kun benyttes dersom det er nødvendig på grunn av covid-19 og ubetenkelig i den enkelte sak, særlig ut fra sakens karakter og private parters rettssikkerhet. Partene skal gis anledning til å uttale seg og deres mening om behandlingsformen bør tillegges betydelig vekt. Også barn uten partsrettigheter som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til å uttale seg før beslutning treffes. En avgjørelse om fjernmøte og delvis skriftlig behandling etter den midlertidige loven skal begrunnes. Dersom saken skal avgjøres etter en kombinasjon av muntlig og skriftlig behandling stiller loven krav om at partsavhør og vitneavhør alltid skal skje i møte (enten fysisk eller i fjernmøte). Det er også presisert at det skal gis adgang til etterfølgende skriftutveksling hvis prosessfullmektigens avsluttende innlegg gis skriftlig. Loven gir også adgang til at nemndas rådslagning og avstemning kan skje i fjernmøte. De midlertidige saksbehandlingsreglene for fylkesnemndene gjelder også ved fylkesnemndenes behandling av saker etter smittevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Reglene har vært nødvendige for å avvikle saker i fylkesnemndene på en forsvarlig og effektiv måte som ivaretar private parters rettssikkerheten under utbruddet av covid-19. Reglene gir samtidig fylkesnemndene en viss fleksibilitet til å tilpasse saksbehandlingen til den enhver tid gjeldende smittesituasjonen.

Den midlertidige loven gir også Bufetat og Oslo kommune myndighet til å midlertidig flytte barn fra en barnevernsinstitusjon til en annen når det er tvingende nødvendig på grunn av covid-19. Det stilles krav om at flyttingen må være tvingende nødvendig for å ivareta barnets behov for omsorg og beskyttelse. Reglene skal sikre at flyttinger som skjer på grunn av covid-19 ivaretar barnets rettssikkerhet. Det stilles krav om at barnet bare kan flytte til en institusjon som er egnet til å ivareta barnets behov for omsorg og beskyttelse. Flyttingen skal forberedes i den enkelte institusjon og skje i samarbeid med kommunen. Barnet skal få medvirke og det skal begrunnes og dokumenteres hvordan barnets medvirkning er ivaretatt, hva som var barnets syn og vurderingen av barnets beste. Fylkesmannen (nå Statsforvalteren)1 skal orienteres om beslutningen.

Den midlertidige loven gir også adgang til at oppfølgings- og tilsynsbesøk i fosterhjem og institusjon kan gjennomføres ved bruk av andre kommunikasjonsformer hvis det er tvingende nødvendig for å få gjennomført tilsynet eller oppfølgingen. Hjemmelen gjelder både stasforvalternes tilsyn med barn på barnevernsinstitusjoner og kommunens oppfølging og tilsyn med fosterhjem. Forslagene skal bidra til at barnevernet fortsatt kan gi utsatte barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse under utbruddet av covid-19.

Det henvises til Prop. 112 L (2019–2020) for nærmere beskrivelse av de enkelte bestemmelsenes innhold.

Det følger av lovens § 7 annet ledd at den midlertidige loven oppheves 1. april 2021.