2 EFTAs frihandelsforhandlinger med Moldova
2.1 Forhandlingsprosessen
Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Moldova ble påbegynt i mars 2021 og ble avsluttet i mars 2023. Det ble avholdt fem fulle forhandlingsrunder samt en rekke møter og videokonferanser mellom eksperter og på forhandlingsledernivå. Island opptrådte som talsperson på vegne av EFTA-statene.
Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, og Norge har hatt talspersonansvaret for forhandlingene om handel med landbruksvarer, opprinnelsesregler, handelsfasilitering og elektronisk handel. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer, etater og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer, etater og direktorater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:
Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten
Kapittelet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet
Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet
Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet
Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret
Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner, og forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Forhandlingsresultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.
EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmål under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og i forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner, EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentariske komité.
2.2 Norges handel med Moldova
Handelen mellom Norge og Moldova er relativt beskjeden, men i stadig vekst. I 2022 var importen ca. 80 millioner kroner og eksporten ca. 60 millioner kroner. Norges viktigste eksportvarer til Moldova er fisk og sjømat, og deler og tilbehør til kjøretøy. De viktigste importvarene fra Moldova er klær, tilbehør til klær og møbler. Det er forventninger om at tettere integrering med EU og ratifiseringen av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Moldova vil styrke samhandelen mellom landene. SMB Norge signerte også en intensjonsavtale med Moldova i 2023 for å fremme økonomisk og kommersielt samarbeid mellom landene.
2.3 Forholdet mellom Norge og Moldova
Det bilaterale forholdet mellom Norge og Moldova er godt og under utvikling, til tross for at det i dag er få nordmenn og norske selskaper tilstede i Moldova og at handelsforbindelsene mellom Norge og Moldova i dag er beskjedne.
De mange krisene som har rammet Moldova som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina har medført økt politisk oppmerksomhet i Norge om Moldova. Siden fullskalainvasjonen har det vært flere politiske besøk fra Norge til Moldova, herunder av stortingspresidenten i 2022 og statsministeren, utenriksministeren og Forsvars- og utenrikskomitéen i 2023. Sett i forhold til folketallet har Moldova tatt imot flere ukrainske flyktninger enn noe annet land. Ved inngangen til 2024 anslås det at omtrent 100 000 ukrainske flyktninger befinner seg i Moldova.
Norge sluttet seg i 2022 til det fransk/tysk/rumenske initiativet «Moldova Support Platform», og Moldova er det eneste nabolandet til Ukraina som uttrykkelig er nevnt som land som kan få støtte over det flerårige norske Nansen-programmet for Ukraina. Som en følge av Moldovas langsikte behov for politisk, finansiell og teknisk bistand, og det utvidede engasjementet og den store norske støtten, har Regjeringen besluttet å opprette et ambassadekontor i Chisinau, underlagt ambassaden i Bucuresti.
2.4 Norsk bistand
Norsk bistand til Moldova lå fram til 2022 på omkring 30 mill. kroner i året. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er støtten trappet kraftig opp. Norge bidro i 2022 med 150 mill. kroner i budsjettstøtte gjennom Verdensbanken. Dette kom i tillegg til støtte til demokrati, rettsstat og menneskerettigheter gjennom Europarådet, og støtte til energieffektivisering, klima og miljø gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) samt bidrag til et prosjekt i regi av Statens Kartverk. Sistnevnte prosjekt har pågått siden 2006 og ble avsluttet våren 2023 i tråd med beslutningen om å fase ut bilateral bistand. I 2023 bidro Norge med 400 mill. kroner til gasskjøp via EBRD og 100 mill. kroner til Verdensbankens flergiverfond M-Grow («Moldova – Growth, Resilience and Opportunities for Well-being»). Siden fullskalainvasjonen har Norge bidratt med rundt 420 mill. kroner til humanitær bistand i Moldova. Moldova vil i årene framover ha behov for sivil støtte for å sikre fortsatt framgang i landets europeiske integrasjon. I tråd med prinsippene i Nansen-programet skal støtten være fleksibel og basert på moldovske behov.
2.5 Den økonomiske utviklingen i Moldova
Moldova er blant Europas fattigste land. Landets sårbare økonomi slet allerede etter covid-19-pandemien og tørken som rammet landbruket i 2020 samt den globale energikrisen i 2021. Vanskene økte etter at Russland invaderte Ukraina og flyktningene begynte å strømme over grensen til Moldova. Statistikk fra UNDP viste i mars 2022 at mer enn 30% av befolkningen i Moldova levde under fattigdomsgrensen, og at 54% kunne være i risiko for å falle under fattigdomsgrensen i løpet av de neste tolv månedene. Moldovas BNP falt i 2022 med ca. 5% fra året før. De samme faktorene bidro til usedvanlig høy årlig inflasjon i 2022, som var på rekordhøye 30,24% ifølge landets statistikkbyrå. Inflasjonsraten har senere gått betraktelig ned, og var på ca. 6,3% i oktober 2023 sammenlignet med oktober 2022, ifølge samme kilde. Landbruket står for nesten halvparten av Moldovas totale eksport. Landbruksproduksjonen sank ifølge landets statistikkbyrå med nesten 30% (i sammenlignbare priser) i 2022 sammenlignet med året før. Moldovas økonomi er også sterkt avhengig av pengeoverføringer fra landets ca. én million store diaspora. Migranters pengeoverføringer utgjorde ifølge Verdensbanken 15,2% av BNP i 2021. Ifølge Verdensbanken er Moldova det landet i Europa med størst utfordring når det gjelder demografisk sammensetning.
2.6 Den politiske utviklingen i Moldova
Moldovas politiske stabilitet kan ikke tas for gitt, og landet vil også i fortsettelsen trenge samordnet finansiell og teknisk bistand og politisk støtte. Moldova er sterkt preget av gnisninger mellom ulike politiske og ideologiske synspunkter, og uenigheter mellom sentralmyndigheter, lokale og regionale nivå. Delvis fundert på etniske og språklige skillelinjer, delvis på skille mellom de som ønsker sterkere tilknytning mot det øvrige Europa og de som ser allianser med Russland som fordelaktig. Dette, kombinert med utstrakt fattigdom og mangeårige utfordringer med styresett og korrupsjon, har gjort Moldova til et utsatt mål for russiske påvirkningsoperasjoner. Den russisksstøttede separatistregionen Transnistria utgjør en særegen utfordring for Moldovas indre sikkerhet og økonomi, men også andre regioner som Gagaus utfordrer Chisinau.
Da Maia Sandu vant presidentvalget i november 2020 og hennes parti «Party of Action and Solidarity» (PAS) gjorde et brakvalg i juli 2021, fikk et proeuropeisk parti parlamentarisk flertall i Moldova for første gang etter uavhengigheten i 1991. President Sandu og PAS-regjeringen har arbeidet med en klar målsetting om EU-tilnærming, med medlemskap som framtidig mål. Beslutningen i Det europeiske råd i desember 2023 om å åpne medlemsskapsforhandlinger er en stor seier for myndighetene. Fram til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, var Sandu og PAS likevel opptatt av å balansere sitt ønske om sterkere europeiske integrasjon med et pragmatisk og gjensidig fordelaktig forhold til Russland. Dette til tross for at Russland hadde innført omfattende handelssanksjoner etter at PAS kom til makten.
Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 forverret Moldovas forhold til Russland, og satte Moldova i en sikkerhetsmessig svært sårbar situasjon. Samtidig som Moldova søkte om EU-medlemskap etter krigsutbruddet, og stilte seg klart på ukrainsk side, var myndighetene i Moldova opptatt av å understeke landets grunnlovsmessige nøytralitet. Moldova innførte ikke sanksjoner mot Russland etter Russlands invasjonen av Ukraina. I regjeringens nye sikkerhetsstrategi av 2023 er derimot Russland nå trukket fram som en konkret trussel mot Moldova.
Moldova har vært sterkt avhengig av Russland på energiområdet. Den moldovske regjeringen har siden fullskalainvasjonen av Ukraina søkt å oppnå større grad av energidiversifisering og gjøre seg energiuavhengig av Russland. Selv om Moldova utenom Transnistria ikke lenger forbruker gass fra Russland, får det øvrige Moldova mesteparten av sin elektrisitet fra et gasskraftverk i Transnistria som er drevet på russisk gass. Myndighetene legger nå også stor vekt på energieffektiviseringstiltak for å redusere energiforbruket til blant annet oppvarming av bygningsmasse.
Representanter for den moldovske regjeringen beskylder Moskva for hybrid krigføring mot landet, i form av propaganda, finansiering av politiske partier i opposisjonen, små provokasjoner rundt om i landet, samt energikrisen forårsaket av russiske Gazprom. Som følge av krigen, deltar ikke Moldova lenger i praksis i Samveldet av uavhengige stater (SUS), men har ikke formelt trukket seg fra organisasjonen.