2 Regjeringens politikk for en ledende havnasjon

Forstørr bilde

Sysselsetting og verdiskaping i havnæringene. Kilde: Menon Economics, 2021.

Forstørr bilde

Verdiskaping i havnæringene. Kilde: Menon Economics, 2021.

Regjeringens mål er at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon, og ha størst mulig verdiskaping og sysselsetting fra havet innenfor bærekraftige rammer.

Havpolitikken formulert i regjeringens oppdaterte havstrategi, «Blå muligheter», er rettet inn mot seks områder som henger gjensidig sammen og understøtter hverandre:

1. fremtidsrettede havnæringer
2. utdanning, kompetanse og arbeidsliv
3. forskning, teknologi og nyskaping
4. god forvaltning og forutsigbare rammevilkår
5. rene og rike hav
6. internasjonalt samarbeid og havdiplomati

I den oppdaterte havstrategien er kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskaping, og klima og grønn skipsfart, identifisert som de viktigste fokusområdene for havpolitikken fremover.

2.1 Vi skaper verdier og lønnsomme arbeidsplasser

OECD anslo i 2016 at den globale havøkonomien ville dobles innen 2030 sammenlignet med 2010, og ha vokst til 40 millioner arbeidsplasser. Det kan by på store muligheter for videre blå vekst innenfor næringer der Norge har særlige fortrinn og flere verdensledende aktører.

Ifølge beregninger utført av Menon Economics arbeider 225 000 personer i Norge i de tre store havnæringene olje og gass, maritim og sjømat2. Disse næringene er produktive og sto bak en samlet verdiskaping på 694 milliarder kroner i 2019. Dette betyr at nesten 30 prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv skapes i havnæringene. I tillegg kommer nye og fremvoksende havnæringer.

Olje- og gassnæringen, inkludert store deler av den spesialiserte delen av leverandørindustrien, er Norges største havnæring med en verdiskaping på 543 milliarder kroner i 2019. Den sysselsetter drøyt 146 00 personer over hele landet i 2019, ifølge Menon Economics3. Maritim næring er nest størst med en verdiskaping på nesten 156 milliarder kroner og 88 000 sysselsatte samme år, mens sjømatnæringen hadde en verdiskaping på 85 milliarder kroner og snaut 51 000 sysselsatte. Som det fremgår av figuren over er det overlapp mellom havnæringene, og spesielt aktører i leverandørindustrien kan tilhøre flere havnæringer. Havøkonomien kan også romme annet næringsliv, som deler av reiselivsnæringen som gjerne er rettet mot opplevelsesbaserte aktiviteter knyttet til havet. I tillegg kommer nye og fremvoksende havnæringer, som havvind, CO₂-håndtering og bærekraftig mineralvirksomhet på havbunnen.

Forstørr bilde

Verdiskaping i havnæringene olje og gass, maritim og sjømat i 2019. Kilde:Menon Economics.

2.2 Vi bidrar til tilstrekkelig og riktig kompetanse

Stadig mer avansert teknologi i de etablerte havnæringene og fremveksten av nye havnæringer krever videre utvikling av utdanning og kompetanse. Digitalisering og automatiserte prosesser forutsetter at arbeidstakerne har kompetanse og kunnskap som kan bidra til å styrke konkurranseevnen til de norske havnæringene. Den kunnskaps- og erfaringsbaserte kompetansen i de norske havnæringene vedlikeholdes og videreutvikles i hele landet. Særlig har petroleumsnæringen gitt store inntekter til staten og skapt positive ringvirkninger til resten av økonomien gjennom kunnskap, teknologi og etterspørsel etter varer og tjenester.

Det nære samarbeidet mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer, arbeidstakere og myndigheter har spilt en viktig rolle i den historiske utviklingen av Norge som havnasjon. Regjeringens mål er et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, ansvarlige arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Arbeidstakernes sikkerhet og velferd må må stå i fokus for at vi skal være en ledende havnasjon.

Arbeidslivsrelevansmeldingen4 er en del av regjeringens langsiktige satsing på samspill mellom arbeids- og næringsliv og høyere utdanning, herunder mer vekt på innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Regjeringen har dessuten satt i gang flere tiltak for å tette gapet mellom arbeidslivets behov for kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Både stortingsmeldingen om kompetansereformen5 og stortingsmeldingen om fullføringsreformen6 tar tak i dette.

Havnæringene har en lav andel kvinnelige ansatte. Jenter og teknologi er en landsdekkende ordning med målsetting å øke jenteandelen i teknologifag på alle nivå i utdanningssystemet. Økt kvinnelig gründerskap er viktig for å oppnå økt likestilling i næringslivet. Regjeringen la i 2019 frem en handlingsplan for kvinnelige gründere, med ulike grep for å gi gode rammer tilpasset disse.

I forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om en fremtidsrettet fiskerinæring7, ba Stortinget regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Nofima lage en rapport som beskriver status når det gjelder likestilling i fiskeriene og som fremmer forslag til mulige virkemidler og tiltak for å fremme bedre likestilling. Rapporten vil være et bidrag til departementets utarbeidelse av en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.

Under behandlingen av stortingsmeldingen om maritim næring våren 2021 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en strategi for likestilling i maritim næring. Nærings- og fiskeridepartementet vil koordinere arbeidet med strategien.

Forstørr bilde

Regjeringen ønsker å bidra til likestilling i havnæringene. Foto: Massterly.

2.3 Vi er verdensledende på havforvaltning

Havet legger i stor grad grunnlaget for vårt velferdssamfunn, og det er avgjørende at det forvaltes på en bærekraftig måte. Norge har en lang tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning. God forskningsbasert forvaltning av økosystemer, havressurser og havnæringene sikrer fremtidig næringsaktivitet og verdiskaping.

Forvaltningsplanene for de norske havområdene er verktøy for både å legge til rette for verdiskaping og matsikkerhet, og å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Planene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. De gir økt forutsigbarhet og styrket sameksistens mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og bærekraftig utnyttelse av havområdenes ressurser. Gjennom forvaltningsplanene sikres det at ulike hensyn veies mot hverandre og at bruk av havområdene sees i en helhetlig sammenheng. Dette er i tråd med det internasjonale havpanelets vektlegging av helhetlige forvaltningsplaner for en bærekraftig havøkonomi.

Forstørr bilde

Loddefiske. Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd.

Forvaltningsplanmeldingen8 som regjeringen fremmet våren 2020, samlet for første gang forvaltningsplaner for de norske havområdene Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, i én melding. Regjeringen vil legge frem en ny forvaltningsplanmelding til Stortinget hvert fjerde år, neste gang i 2024. Regjeringen viderefører og fornyer med dette systemet med helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for de norske havområdene.

Norge har lang erfaring med å forvalte biologiske ressurser i havet. Gjennom de årlige fiskeriavtalene sikres bærekraftig høsting av fiskebestander som er delt med andre land. Avtalene er basert på uavhengige vitenskapelige råd, og inneholder forpliktende vilkår om kvotefordeling, forvaltningstiltak og kontrollsamarbeid. Gjennom avtalene sikres Norge en rettferdig andel ved kvotefordeling av felles regulerte bestander.

Regjeringen legger videre til rette for en forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Det nye forvaltningssystemet for videre vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett ble etablert i 2017. I det såkalte trafikklyssystemet er kysten delt inn i produksjonsområder, og produksjonskapasitet i disse områdene justeres baseres på miljøindikatorer9 og en handlingsregel. Fargen på trafikklyset settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området. Dette avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke eller må redusere sin produksjon.

Regjeringen har i regjeringsperioden lagt til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår. Dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder er videreført for å gi næringen tilgang til nytt leteareal. Petroleumsvirksomheten er strengt regulert. Det stilles krav om tillatelser, samtykker og godkjenninger fra myndighetene i alle faser av petroleumsvirksomheten. Det er aktørene selv som har ansvar for å følge opp regelverket, mens myndighetene fører tilsyn.

Norges tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning vil ligge i bunn for forvaltningen av helt nye havnæringer, som havvind og havbunnsmineraler. Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for havvind 1. januar 2021. Områdene gir mulighet for demonstrasjonsprosjekt og større prosjekter innen både bunnfast og flytende havvind. Havenergilovforskriften ble fastsatt på samme tid. Arbeidet med å utvikle rammene for en ny næring er komplisert, men det vil skape et fundament for langsiktighet og forutsigbarhet.

Havbunnsmineralvirksomhet kan bli en viktig, ny havnæring for Norge på sikt, som kan bidra til både arbeidsplasser og verdiskaping. Vi har lang tradisjon for forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning av våre naturressurser, og dette vil også ligge til grunn for forvaltning av havbunnsmineraler. Det vil kun bli åpnet for slik virksomhet i Norge hvis det kan skje på en forsvarlig måte.

Regjeringen har igangsatt en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven og gjennom denne prosessen vil vi få mer, oppdatert og samlet kunnskap om mulige virkninger av denne virksomheten. Dette vil ligge til grunn for en eventuell beslutning om åpning av områder på norsk sokkel. Oljedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge potensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel. De har de tre siste årene gjennomført datainnsamlingstokt til dyphavsområdene ved Mohnsryggen i Norskehavet.

Forstørr bilde

Anemoner, mosdyr og filigranmakk. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet.

2.4 Vi jobber for rene og rike hav

Fortsatt rene hav, med høy biodiversitet og produksjon, sikrer grunnlaget for bærekraftig utnyttelse av marinbiologiske ressurser, og sunn og trygg sjømat. Havet spiller en viktig rolle i møte med de globale utfordringene knyttet til blant annet klimaendringer, befolkningsøkning, og behov for mer mat, medisiner, energi, transport og mineraler. Samtidig står havets mange komplekse økosystemer overfor betydelige trusler, som klimaendringer, forsuring, temperaturstigning, forurensning og forsøpling, overfiske og tap av biomangfold.

Klimaendringer kan igjen føre til endringer i nivåene av miljøgifter i næringskjeden. Miljøgifter forblir i miljøet og i organismer lenge etter at utslipp stanses, samtidig som nye miljøgifter kommer til. Arbeidet med miljøgifter er derfor viktig, ikke bare for miljøet, men stadig viktigere for havet som matfat og for folkehelsen.

Plast og mikroplast

Marin plastforsøpling og spredning av mikroplast er et økende globalt miljøproblem som påvirker økosystemene og kan være en utfordring for både mattrygghet og matsikkerhet. De siste årene har forskningsinnsatsen knyttet til plastforsøpling i vann og sjømat og konsekvensene av dette blitt styrket. Det er iverksatt en rekke tiltak for å forebygge marin forsøpling i Norge. Mye av plastforsøplingen i våre nordlige havområder kommer fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Fiskeridirektoratet har styrket arbeidet med å forebygge og rydde opp marin forsøpling, og lanserte i mars 2021 en ny handlingsplan mot marin forsøpling. Planen inneholder konkrete tiltak, herunder merking av fiskeredskaper og innmelding av tapte fiskeredskap. Arbeidet med å hindre plastforsøpling følges også aktivt opp gjennom regionalt og globalt samarbeid. Regjeringen vil i 2021 legge frem en revidert plaststrategi, som vil se helhetlig på hvordan plastforurensning skal reduseres.

Forstørr bilde

Norsk sjømat. Foto: Andreas Lindlahr, Norges sjømatråd.

Klimaendringer og havforsuring

På grunn av økende CO₂-nivåer og global oppvarming, er havet ifølge FNs klimapanel, på vei over i en ny tilstand. Dette vil kunne ha betydelige konsekvenser for marine økosystemer og levende ressurser, også i norske havområder. Dette vil påvirke både havnæringer og kystsamfunn. Regjeringen vil vektlegge en klimatilpasset forvaltning av levende marine ressurser og marint naturmangfold, arbeide for å opprettholde naturlige karbonlagre (blå skog) og tilrettelegge for nye marine næringer, som for eksempel miljøvennlig dyrking av tang og tare, som et tiltak for økt karbonopptak.

Havøkonomien kan gi et viktig bidrag til nødvendige utslippsreduksjoner. En rapport fra havpanelet har beregnet at havøkonomien kan bidra med en femdel av utslippsreduksjonene som trengs de neste 30 årene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.10

Bevaring av marin natur

Norge forvalter havområder med verdenskjente fjorder, en særpreget skjærgård, unike kaldtvannskoraller, åpne havområder og dyphav med verdifull natur på havbunnen. Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak skal bidra til å ta vare på viktig undervannsnatur og økologiske funksjoner. Det er sammenheng mellom et rikt naturmangfold og biologisk produksjon, økosystemtjenester som gir potensial for høsting, og verdiskapingen vi får ved å høste av fornybare ressurser. Regjeringen vedtok våren 2020 etableringen av ni nye marine verneområder langs kysten. Våren 2021 fremmet regjeringen en egen melding om bevaring av marin natur til Stortinget.11

Forstørr bilde

“Kronprins Haakon” på istesting i 2018. Foto: Øystein Mikelborg/Norsk Polarinstitutt.

Bekjemping av forurensning

De senere årene et det gjort mye gjennom nasjonale og regionale reguleringer, og globale konvensjoner for å redusere og eliminere utslipp fra landbasert industri av de mest miljøfarlige stoffene. Resultater fra norsk miljøovervåking som viser spredning av miljøgifter og effekter på miljø og helse, er viktig for å få gjennomslag for internasjonale reguleringer. I noen havområder, som for eksempel Nordøst-Atlanteren, har tiltak ført til at utslipp fra landbasert industri er sterkt redusert og at konsentrasjonene av enkelte miljøgifter i havet går ned. Norske åpne havområder er lite forurenset, men det er problemer i enkelte kystområder, spesielt i sedimenter i havner og utenfor industristeder, som er forsårsaket av tidligere utslipp. Også i Arktis er miljøtilstanden i hovedsak god, men noen steder er det høyere nivåer av enkelte miljøgifter. Dette skyldes langtransportert forurensning. Norge nedlegger en betydelig innsats for en kontinuerlig utvikling av regelverk både innenfor EØS-området og globalt, for å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Forurensning fra tidligere tiders aktiviteter ligger avleiret i sjøbunnen i mange havner og fjordområder langs kysten. Denne typen forurensning er først og fremst en trussel mot planter og dyr i sjøen, både gjennom akutt påvirkning, men også gjennom mer langsiktige effekter som forstyrrelser i forplantning og arvestoff. I den nasjonale handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn12, har man prioritert 17 kyst- og havneområder, fordi forurensningssituasjonen i disse områdene vurderes som spesielt alvorlig. Seks områder er nå ryddet; Oslo, Sandefjord, Trondheim, Harstad, Tromsø og Arendal. Noen andre fjordområder, som Puddefjorden, Listerfjorden og Kristiansandsfjorden, er delvis ryddet opp. I løpet av 2021 vil Kystverket i samarbeid med Hammerfest kommune og Hammerfest havn KF begynne oppryddingen av den forurensede sjøbunnen i Hammerfest havn. Arbeidet er forventet ferdigstilt i 2023.

2.5 Vi satser på forskning og nyskaping

Forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling er avgjørende for å utløse potensialet for videre verdiskaping i havnæringene og for å sikre bærekraftig vekst. Utvikling av bærekraftige og utslippsfrie løsninger er avgjørende for å møte verdens miljøutfordringer og øke de norske havnæringenes konkurranseevne i et globalt marked. Digitale løsninger og ny teknologi representerer en viktig del av omstillingen og utviklingen av havnæringene.

Forstørr bilde

Havnæringene som andel av Innovasjon Norges totale bevilgninger. Kilde: Innovasjon Norge.

Regjeringen har satset på å vedlikeholde og styrke norsk havforskning. En betydelig del av bevilgningene fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge går derfor til ulike havnæringer. Dette sier noe om havnæringenes unike posisjon i utviklingen av norsk økonomi. I tillegg til store satsinger på havbruk, marin forskning, energi (blant annet havvind), bioøkonomi og petroleum, har Forskningsrådet siden 2014 hatt en koordinert satsing på havteknologi for å styrke havnæringene. Havnæringene tar samarbeid på alvor, og de er representert i de fleste og viktigste norske næringsklyngene, inkludert i de tre GCE-klyngene.13

Regjeringen har styrket den marine forskningsinnsatsen og bidrar til økt kunnskap for næringsutvikling og forvaltning av hav- og kystøkologi, herunder gjennom forprosjektering av samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene, er avgjørende for å kunne realisere et høyt langtidsutbytte av de marine bestandene. Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltning, og samarbeider blant annet med Havforskningsinstituttet for å gi regjeringen best mulige kunnskapsbaserte råd.

Grønn skipsfart, digitalisering og autonomi er særlig viktige områder for maritim forskning. Innen olje og gass satser stadig flere bedrifter på digitale og miljøvennlige løsninger, og utvikler teknologi og kompetanse som kan brukes i andre næringer. Innen energi og miljø er det fokus på havvind og infrastruktur for hydrogen, samt brenselsceller for maritime løsninger. Leverandørindustrien fra olje- og gassnæringene spiller en betydelig rolle i denne omstillingen.

Det er viktig med en omfattende og kontinuerlig overvåkning av sjømat for å dokumentere tilstanden i havet. Forskningen og overvåkingen tilpasses stadig nye problemstillinger som mikroplast, nye typer miljøgifter og nye marine arter som tas i bruk som mat. Det er en prioritet å styrke kunnskapen om sunn og trygg sjømat i et helkjedeperspektiv, fra rene og rike hav, trygt og bærekraftig fôr, sunn og trygg sjømat, til sjømatens betydning for helse.

Forstørr bilde

Norges forskningsråds utdelinger til havrelaterte prosjekter. Kilde: Norges forskningsråd.

Havnæringene mottar en stor andel av Innovasjon Norges samlede bevilgninger. I perioden 2013-2020 utgjorde den samlede andelen 36,3 prosent (22.,3 milliarder kr.) av totalen (61,4 milliarder kr.) og har i angitte tidsrom variert fra 29,3 prosent til 45,8 prosent som andel av totalen. Dette baserer seg på totalt 7.436 tilsagn til kundeprosjekter innen disse havnæringene.

Havbunnen i norske havområder kartlegges av Mareano-programmet, som gir kunnskap om dybde og havbunnsterreng, geologi, sediment, naturtyper og forurensning. Ved utgangen av 2020 fantes det dybdedata for om lag 28 prosent av alle norske kyst- og havområder. Kunnskapen fra Mareano er viktig som grunnlag for en helhetlig og økosystembasert forvaltning.

Bedre data og marine grunnkart er av stor betydning for kystnære havområder og havneinfrastruktur. Pilotprogrammet marine grunnkart fra 2020 til 2022, viser nye måter å samarbeide på om innsamling og formidling av data om bunnforhold langs kysten. Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet har en ambisjon om å kartlegge hele den norske kystsonen, et område på hele 100.000 kvadratkilometer.

Norge deltar fullt ut i EUs forskningssamarbeid Horisont Europa, der det er flere blå satsinger i perioden 2021-2027. Regjeringen arbeider for å påvirke EUs blå programmer, slik at de svarer på sentrale kunnskapsbehov for norske havnæringer.

Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» gjennomførte tokt til Antarktis fra desember 2018 til mai 2019 og har deretter gjennomført flere tokt i Nordområdene. Regjeringen har iverksatt anskaffelse av et nytt kystgående forskningsfartøy, undervannsrobotikk og seildroner.

FNs havforskningstiår

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling fra 2021-2030, skal bli et globalt løft for å heve kunnskapen om havene. Tiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsatsen nasjonalt og globalt, slik at bærekraftsmålene nås. Norge er nå en av de største bidragsyterne til havforskningstiåret gjennom støtte til FNs havforskningskommisjon (IOC). Norge deltar i havforskningstiårsalliansen (Ocean Decade Alliance), og statsminister Erna Solberg er høy beskytter for alliansen.

Forstørr bilde

Statsminister Erna Solberg holder Norges hovedinnlegg i FNs hovedkvarter i New York, september 2018. Foto: UN Photo/Cia Pak.

2.6 Vi tar en internasjonal lederrolle på hav

Norge er en attraktiv partner i internasjonalt havsamarbeid. Norske havnæringers muligheter internasjonalt er av stor betydning for økonomisk utvikling i Norge, og Norge vil fortsatt ta en lederrolle internasjonalt for å sikre bærekraftig bruk. I dette inngår både omfattende innsats for bærekraftig blå økonomi i utviklingsland og bidrag til at FNs bærekraftsmål nås.

Oppslutning om FNs havrettskonvensjon, internasjonale miljøavtaler, videreutvikling av internasjonalt samarbeid og bidrag til kunnskapsbasert forvaltning, er nødvendig for å sikre rene, rike hav for fremtidige generasjoner.

Oppfølging av havpanelet

Oppfølging av havpanelets konklusjoner vil ha høy prioritet fremover. Arbeidet viser at det haster å utvikle god havforvaltning verden over for å oppnå de miljømessige, økonomiske og sosiale målene i FNs 2030-agenda for en bærekraftig utvikling. Ikke minst vil en bærekraftig havøkonomi spille en viktig rolle i gjenoppbyggingen av den globale økonomien etter koronapandemien. Panelets arbeid viser at investeringer i bærekraftige havnæringer lønner seg, og kan gi betydelig større bidrag til energi, matforsyning, helse og klima enn i dag.

Norge og havpanelet vil fremover bidra til for bredest mulig tilslutning til handlingsplanen og sikre at landene klarer å levere på handlingspunktene de har forpliktet seg til.

Internasjonale havkonferanser

FNs første havkonferanse ble gjennomført i 2017. Den andre skulle finne sted i Portugal i 2020, men den er utsatt til 2022 som følge av pandemien. Norge arbeider for at konferansen skal fokusere på havets betydning for å nå flere av bærekraftsmålene, der viktigheten av bærekraftig havforvaltning og havøkonomi understrekes.

Our Ocean-konferansen, som ble arrangert for første gang i USA i 2014, samler toppledere fra myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og forskningsinstitusjoner, som sammen søker å finne løsninger for rene, rike og produktive hav, og for å sikre god havforvaltning. I 2019 ble konferansen gjennomført i Oslo, med over 500 ledere fra 100 land.

Forstørr bilde

Makrellstim. Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet.

Hav i bistanden

Norske erfaringer og kompetanse innenfor forvaltning av ressurser, miljø, havnæringer og bærekraftig havforvaltning, er etterspurt fra en rekke land, spesielt fra utviklingsland. Gjennom ulike bistandsprosjekter og programmer har Norge i flere tiår delt denne kunnskapen og erfaringene med andre land. Norsk bistand knyttet til hav utgjorde i 2019 totalt 743 millioner kroner.

Det nye kunnskapsprogrammet «Hav for utvikling» i Norad skal, i tillegg til å være et selvstendig program, bidra til å se havrelatert bistandssamarbeid i sammenheng. Hovedformålet er å bidra til en styrket, bærekraftig og inkluderende havøkonomi i samarbeidslandene. Dette vil gjøres både gjennom utveksling av erfaring og kompetanse mellom offentlige institusjoner i samarbeidslandene og Norge, og gjennom samarbeidsavtaler med multilaterale organisasjoner som DOALOS15 og FNs havforskningskommisjon.16 «Hav for utvikling» er blant annet viktig for oppfølgingen av havpanelets hovedanbefaling om å utforme bærekraftige havforvaltningsplaner.

«Fisk for utvikling»-programmet ble etablert i 2016 for å oppnå en mer strategisk og helhetlig tilnærming til norsk fiskeribistand. Formålet er at fiskeri- og oppdrettssektoren skal bidra til positiv samfunnsøkonomisk utvikling i samarbeidslandene. Dette innebærer økt sysselsetting for kvinner og menn, samt bedre mat og ernæringssikkerhet for befolkningen. Gjennom programmet gjøres norsk kompetanse og erfaringer innen fiskeri -og akvakultur tilgjengelig for utviklingsland.

Mat fra havet

Norge har over flere år arbeidet aktivt nasjonalt og internasjonalt for å fremme den viktige rollen rene og rike hav, bærekraftig fiskeri og akvakultur, samt trygg og sunn mat fra havet har for matsikkerhet og ernæring. Etter norsk initiativ hadde FNs matsikkerhetskomité (CFS17) for første gang mat fra havet som tema i 2014. Basert på en ekspertrapport anerkjente CFS betydningen av sjømaten for matsikkerhet, både som inntektskilde og som kilde til mat med viktige næringsstoffer.

På FNs havkonferanse i 2017 forpliktet Norge seg til å etablere et globalt handlingsnettverk for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann som del av FNs ernæringstiår (2016–2025). Nettverket fremmer mat fra hav og innlandsvann som viktig nøkkel for matsikkerhet og ernæring, med fokus på løsninger i verdikjeden fra sunne hav og vann til sunn befolkning.Nettverket ser FNs ernæringstiår, FNs havforskningstiår og tiåret for gjennomføring av FNs bærekraftsmål i sammenheng.

Forstørr bilde

Sukkertare. Foto: Erling Svendsen, Havforskningsinstituttet.

Mat fra havet er også et viktig element i arbeidet med havpanelet både gjennom delrapporten «The Future of Food from the Sea» og i konkrete handlinger skissert i panelets hovedrapport. Fra norsk side vektlegges dette i arbeidet frem mot det kommende FN-toppmøtet om matsystemer i september 2021 og i utviklingssamarbeidet. Norge vil i forberedelsene av møtet være medarrangør av en global dialog om mat fra havet. Det globale handlingsnettverket vil fremme mat fra havet frem mot FN-toppmøtet.

Mat fra havet er også et viktig element i den norske handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i utviklings- og utenrikspolitikken fra 2019.18 FNs matvareorganisasjon, FAO19, utviklet en veiledning for reduksjon av matsvinn i verdikjeden på fisk.20

Fiskerikriminalitet

Norge har vært den drivende kraften bak internasjonalt arbeid mot fiskerikriminalitet i en årrekke og har særlig sett en økt internasjonal interesse for tematikken fra 2018. Da tok den norske fiskeri- og sjømatministeren initiativ til en internasjonal ministererklæring under en konferanse om fiskerikriminalitet i København (Københavnerklæringen). I forbindelse med vedtaket ble det bestemt at Norge skulle være sekretariat for erklæringen. Per april 2021 er det 34 stater som formelt støtter erklæringen.

Det internasjonale arbeidet mot fiskerikriminalitet ble ytterligere styrket etter Our Ocean-konferansen i 2019, der Blå Rettferdsinitiativet (Blue Justice Initiative) ble lansert. Målet med initiativet er å redusere omfanget av organisert kriminalitet og ulovlig handel i fiskerisektoren, ved å styrke det tverrfaglige samarbeidet med politi, retts- og påtaleenheter, og kontrolletater i samarbeidslandene. Initiativet består nå av en rekke norsk-finansierte prosjekter som arbeider med å bistå utviklingsland til å adressere de problemstillingene som Københavnerklæringen reiser.

Forstørr bilde

Ngalawa fiskebåter i Tanzania. Foto: Ian Bryceson.

Marin forsøpling internasjonalt

Marin forsøpling og spredning av mikroplast er en global utfordring der Norge har tatt en internasjonal lederrolle. Etter et initiativ fra Norge, vedtok FNs tredje miljøforsamling i 2017 en nullvisjon for å stanse alle utslipp av plastavfall til havet på lang sikt. Det ble også opprettet en ekspertgruppe, som skulle undersøke hvilke globale tiltak som vil være mest effektive for å redusere plastforurensing i havet. Ekspertgruppen fullførte sitt arbeid høsten 2019. Mange land stiller seg positive til en ny global avtale, og Norge ønsker at FNs miljøforsamling skal vedta et forhandlingsmandat på sitt femte møte i februar 2022.

Regjeringen har opprettet et bistandsprogram for å bistå utviklingsland i å forhindre og redusere marin forsøpling. Dette er et viktig bidrag til «nullvisjonen» fra FNs miljøforsamling om å stoppe utslipp av plast og mikroplast til havet. Programmet ble opprettet i 2018, og 1,6 milliarder kroner vil bli brukt på programmet i perioden 2019 til 2024.

Norge var i 2018 sentral i opprettelsen av flergiverfondet Problue, som er Verdensbankens store satsing for en bærekraftig havøkonomi. Arbeidet mot marin forsøpling var viktig for Norge i opprettelsen av fondet, men Norge er nå en viktig støttespiller og bidragsyter for hele bredden av fondet, som inkluderer innsats på bærekraftige fiskerier, havnæringer og hav- og kystsoneforvaltning. Fondet bidrar til gjennomføring av Havpanelets hovedanbefaling om å etablere bærekraftige havforvaltningsplaner i utviklingsland.

Styrket havdialog med sentrale land og organisasjoner

Et viktig tiltak i havmeldingen21 Stortingsmelding 22 (2016–2017) om hav i utenriks- og utviklingspolitikken var å styrke dialogen og samarbeidet om havrelaterte spørsmål med aktuelle land og organisasjoner. I etterkant er det igangsatt bredt anlagte havdialoger med Australia, India og Chile, og det jobbes med å gjøre det samme med Indonesia og Kina. Havsamarbeidet med blant annet USA, Frankrike, Kenya, Brasil, ASEAN, AU og EU forsterkes.

Innenfor det nordiske regjeringssamarbeidet er Norge en pådriver for flere initiativ som berører hav, blant annet innen grønn skipsfart, blå økonomi og havforskning. De nordiske land har også vært pådrivere for en internasjonal avtale om marin forsøpling.

Norge viderefører sin langvarige havinnsats i ulike internasjonale samarbeidsmekanismer som bidrar til den globale havforvaltningen. Dette gjelder FNs generalforsamling og andre globale, normsettende fora for miljø, skipsfart, mineralvirksomhet og fiskeri. Vi bidrar aktivt til utviklingen av FNs årlige resolusjoner om hav. Det jobbes kontinuerlig for å styrke og videreutvikle havretten som et redskap for å ivareta havene gjennom bevaring og bærekraftig bruk av marine ressurser. Norge bidrar i Havbunnsmyndigheten (ISA) i forhandlingene om et internasjonalt regelverk som skal sikre rettferdig og sikker utnytting av mineralressurser utenfor nasjonal jurisdiksjon i tråd med strenge og kunnskapsbaserte miljøstandarder.22

Norge bidrar også aktivt i forhandlingene av en ny avtale under havrettskonvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av biodiversitet utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ23), med regler om bl.a. arealbaserte bevaringstiltak og konsekvensutredninger. Innsatsen i regionale samarbeidsfora for miljø og ressursforvaltning, f.eks. i Arktis, Nord-Atlanteren og Antarktis, er helt avgjørende.

Forstørr bilde

Statsraad Lehmkuhl skal på One Ocean-ekspedisjon. Foto: Jesper Rosenmai.

Forstørr bilde

China Fisheries 2018. Foto: Innovasjon Norge.

Internasjonalt næringslivsengasjement

Internasjonalt næringsliv spiller en viktig rolle for å utvikle en bærekraftig havøkonomi globalt. I 2018 opprettet næringslivsprosjektet UN Global Compact en plattform for hav, der næringsliv, akademia, regjeringer og FN-systemet ser på hvordan havnæringene kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Regjeringen har støttet dette arbeidet fra opprettelsen, der ledende aktører innen de viktigste havnæringene samarbeider for å kartlegge reguleringer, og enes om prinsipper for bærekraftig næringsutvikling i havet.

Koronapandemien preger Norge og resten av verden. Pandemien rammer liv og helse, og smitteverntiltakene rammer sosial og økonomisk aktivitet. Konsekvensene har vært store for mange personer og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. Havnæringer som skipsfart, fiske og turisme har mange steder nærmest stoppet helt opp. Næringslivets havsatsing er viktig for å bidra både til tilgang på sunn og trygg mat, men også for å dekke de mer langsiktige behovene for lønnsomme arbeidsplasser og bærekraftige næringer.

Bærekraftige havnæringer gir eksportmuligheter

De norske havnæringene er avhengige av adgang til internasjonale markeder. Et velfungerende internasjonalt handelssystem og gode handelsavtaler er derfor noe regjeringen prioriterer høyt. Regjeringen la i oktober 2020 frem en handlingsplan for å fremme eksport, der havnæringene er noe av det som løftes frem. Som en oppfølging av handlingsplanen annonserte regjeringen opprettelse av en ny eksportfremmeenhet, Eksportstrategirådet, i juni 2021. Enheten får ansvar for å identifisere og gjennomføre helhetlige strategiske eksportsatsinger i tett samarbeid med næringslivet og de andre virkemiddelaktørene. For at arbeidet med å fremme norsk næringsliv i utlandet skal være mest mulig koordinert, samarbeider de eksportrettede virkemiddelaktørene og næringslivet i nettverket Team Norway. En viktig del av Innovasjon Norges arbeid er å bidra til profilering av havnæringene, og den digitale tjenesten «The Explorer» viser eksempler på norske bærekraftige løsninger. I Team Norway Havet, som samler myndigheter, virkemiddelapparat og havnæringslivsorganisasjonene, er det utarbeidet felles prioritering av tematikk, materiell, arrangementer og kampanjer for å bidra til bedriftenes eksportsatsinger.

Forstørr bilde

Kongekrabbe. Foto: Per Eide Studio, Norges sjømatråd.