En aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst for barn og unge

Forstørr bilde

Foto: Adobe Stock.

Sikre barns rettigheter i det digitale miljøet og reell medvirkning fra barn og unge

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Arbeidet for trygg digital oppvekst skal bygge på barnekonvensjonen og ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser.
• Barn og unges rettigheter skal være utgangspunkt for tiltak som følger av strategien.
• Barn og unge skal medvirke aktivt i utviklingen av politikken for en trygg, digital oppvekst.

Barn og unges rettigheter, barns rett til medvirkning og innsikt om barn og unges digitale liv ligger til grunn for nasjonal strategi for trygg digital oppvekst. Når konkrete tiltak skal utformes og iverksettes, må relevante aktører og virksomheter forplikte seg – individuelt og gjennom en felles innsats – til å sikre barn og unges medvirkning.

Vi har ikke lært mye om nettvett på skolen. Vi har pratet litt når hendelser har skjedd, og lært at man ikke skal dele passord. Men vi har ikke hatt noen stor prat. Jeg har lært mest fra foreldre og YouTube.

Kilde: Gutt 14, Fokusgruppe, 2021

FNs barnekomité har påpekt at synspunkter som barn gir uttrykk for, gir relevante perspektiver og derfor skal vurderes når politiske beslutninger skal tas eller når lover og tiltak skal utarbeides og evalueres.30

I arbeidet med oppfølging av denne strategien, er det viktig at barn og unge får gi innspill og råd til planer og tiltak. Dette må skje på en måte som oppleves meningsfylt for dem, og muligheten for medvirkning må være reell, ikke bare symbolsk. Det er utviklet ulike modeller og metoder som kan bidra til å sikre formålstjenlig og etisk forsvarlig deltagelse fra barn og unge i slike prosesser. Både FNs barnekomité, Barneombudet og de europeiske barneombudene har gitt anbefalinger om dette.31

Øke barn og unges digitale kompetanse

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring og stimulere til begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.
• Skolen skal ha en sentral rolle i å bidra til at barn og unge utvikler digitale ferdigheter, kritisk medieforståelse og etisk og digital dømmekraft.
• Informasjon og veiledning som er relevant for barn og unges digitale liv, skal være av høy kvalitet og lett tilgjengelig.
• Barn og unge skal vite hvor de kan få hjelp og råd hvis de har utfordringer på nett.
• Digitale hjelpetjenester for barn og unge skal holde høy kvalitet, samordnes og ivareta krav om personvern.
• Barn og unge skal ha tilgang på trygge, alderstilpassede, digitale tjenester.

Barnehagens og skolens rolle

Digital kompetanse, kritisk medieforståelse og god digital dømmekraft er forutsetninger for å forstå, vurdere og håndtere den digitale hverdagen.

Rammeplan for barnehagen32 beskriver barnehagens digitale praksis. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Digitale verktøy skal brukes i det pedagogiske arbeidet for å støtte opp om barns læreprosesser og bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. I tillegg til å bidra til lek, kreativitet og læring, skal bruk av digitale verktøy stimulere til en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. Rammeplanen beskriver også at personalet skal være aktive sammen med barna når digitale verktøy brukes. Videre skal personalet kunne utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og kunne ivareta barnas personvern.

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

I arbeidet med å bidra til at barn og unge utvikler digital kompetanse, spiller skole og utdanning en sentral rolle. Dette er ikke minst fremhevet av barn og unge selv og samarbeidspartnere i innspillsarbeidet i forbindelse med dette strategiarbeidet. Barneombudets ekspertgruppe pekte i en rapport på at skolen må gi elevene opplæring om ulike sider ved digital mediebruk, og nevner en rekke temaer som bør inn i læreplanene.33

I NOU 2021:3 Barneliv foran, i og bak skjermen anbefaler Medieskadelighetsutvalget blant annet å styrke og utvide digital kompetanse i skole og barnehage, og å sikre tilstrekkelig kompetanse blant lærere og annet skolepersonale. Digital kompetanse er en forutsetning for at barn og unge mestrer den digitale hverdagen og kan delta aktivt i digitale omgivelser. Kunnskap om personvern, kildekritikk, reklame og algoritmer, i tillegg til bedre og tidligere seksualundervisning, er blant temaene som trekkes fram.

Kritisk refleksjon, kildekritikk og tema som digital dømmekraft og digital sikkerhet har fått en tydeligere plass i skolen gjennom fagfornyelsen og de nye læreplanene fra 2020. Det er for eksempel kompetansemål om både digital dømmekraft og seksualitet allerede etter 2. trinn.

Hadde jeg hatt et problem og jeg hadde fortalt en venn om det, og den vennen da hadde sagt: gå inn på denne nettsiden, disse her hjelper deg, så hadde jeg nok sjekket det ut.

Kilde: Fra rapporten «Verden sett fra gutterommet»

Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. Grunnleggende ferdigheter er en del av kompetansen i de ulike fagene gjennom hele utdanningsløpet og nødvendige redskaper for læring, faglig forståelse og utvikling. Samfunnsfaget har et særlig ansvar for digitale ferdigheter, inkludert at elevene utvikler digitalt medborgerskap. I de nye læreplanene introduseres tverrfaglige tema som «folkehelse og livsmestring» og «demokrati og medborgerskap», som legger til rette for at ulike kompetansemål og problemstillinger fra ulike fag kan sees i sammenheng.

Læreplanene har en bred tilnærming til seksualitetsopplæringen og inkluderer tema som identitet, seksuell orientering, grensesetting, kultur og teknologi. Seksualitetsopplæringen inngår i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Det følger av opplæringsloven at skoleeiere har ansvar for å sikre kompetansen som trengs for å undervise og inkludere digitale tema og ressurser i opplæringen. Dette kan bl.a. skje gjennom bruk av kompetansepakker og nettressurser om digitale ferdigheter som er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider, og gjennom tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.

Skoleeiere og skoleledere skal også ivareta informasjonssikkerheten og barn og unges personvern, ifølge eForvaltningsforskriften og personopplysningsloven. Datatilsynet har understreket at det i større grad bør gjøres risikovurderinger når skoler og barnehager digitaliseres og nye elektroniske verktøy tas i bruk.

For grunnopplæringen finnes det en egen digitaliseringsstrategi.34 Ett av målene er at elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.

I desember 2020 ble Handlingsplan for digitalisering i grunnopplæring (2020-2021) lagt fram. Handlingsplanen beskriver utfordringer særlig knyttet til den digitale infrastrukturen, personvern, kunnskap og skolens kompetanse. Planen skal støtte opp om samarbeid og fellesløsninger mellom offentlige etater og sivil sektor på områder som mange kommuner synes er vanskelig å håndtere alene.

Informasjon, veiledning og hjelpetiltak

Selv om de fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstsvilkår med høy livskvalitet, opplever en del utfordringer i hverdagen. Det kan blant annet handle om psykiske og fysiske helseutfordringer, mobbing, trakassering, høyt press, stress og skolerelaterte problemer. Noen opplever også krenking av personvern og krenking eller trusler på nett.

Tidlig innsats og lavterskeltilbud er viktige tiltak for å hindre at små utfordringer utvikles til alvorlige problemer for den enkelte og samfunnet.

Dagens offentlige, digitale tjenester for barn og unge er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset barn og unges behov, bruks- og livsmønstre. I det tverrdepartementale arbeidet med DigiUng35 pekes det på en rekke utfordringer når det gjelder å tilby digitale tjenester til ungdom. Hjelpeapparatet er for lite synlig for ungdom og i liten grad til stede på relevante arenaer på nett. Terskelen for å ta kontakt er høy, blant annet på grunn av svak digital tilrettelegging. I tillegg fremstår hjelpeapparatet som fragmentert, sektoravhengig og uoversiktlig både på nett og i den fysiske verden. Gode tjenester forsvinner i mengden og må konkurrere mot mer synlige, men mindre forsvarlige informasjonskilder.

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Tilgjengelighet og trygghet er en forutsetning for gode tjenester. Tilgjengelighet handler blant annet om at tjenester er samlet på ett sted og ikke fordelt sektorvis, at de er åpne for alle, ikke bare for de som «sliter» eller har et problem. Tilgjengelighet handler også om at det må være tilgang utover skoletid, samt et enkelt språk og universell utforming. Trygghet handler om muligheten for anonym tilgang. Det bidrar til å bygge tillit og gjør det lettere å ta opp vanskelige problemstillinger. Brukervennlighet og oppdatert design er også avgjørende fordi de benyttes av mange som indikator for hvor godt oppdatert det faglige innholdet er.

Tjenestene må være av høy faglig kvalitet, og dataene barn og unge deler skal behandles på en sikker og forsvarlig måte. Det er samtidig viktig at behov for å kunne yte hjelp i akutte tilfeller også ivaretas.

I DigiUng samarbeider en rekke offentlige aktører for å tilby trygge digitale tjenester for ungdom på ung.no. Et tilsvarende tilbud for barn under 13 år finnes ikke per i dag.

Å nå ut med tilgjengelig og trygg informasjon og kunnskap kan bidra til livsmestring, og kan virke forebyggende på barn og unges fysiske og psykiske helse.

Gjennom koronapandemien er hverdagen blitt endret for mange. Barn og unge har rapportert at de har ivaretatt viktige relasjoner til tross for avstand, gjennom digitale og sosiale medier.36 Flere hjelpetjenester har meldt om økt antall henvendelser. Hjelpelinjen Kors på halsen rapporterer for eksempel om stor pågang fra barn og unge som trenger noen å snakke med, noe som viser hvor viktig det er med digitale hjelpetilbud til barn og unge som opplever krevende perioder og personlige kriser. Også ung.no har hatt en betydelig økning i antall innsendte og besvarte spørsmål.

Barn og unge med minoritetsbakgrunn og med fysiske og psykiske utfordringer kan ha behov for tilpasset informasjon. Det kan kreve en annen type tilnærming fra de som tilbyr veiledning.

Høsten 2020 la regjeringen frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 – Ingen å miste. Selvskadings- og selvmordsinnhold på internett er et av temaene som omhandles særskilt. Planen inneholder tiltak om å styrke informasjon til barn og unge om forebygging av selvmord og trygg nettbruk.

Da jeg fikk se en veldig skummel video, hadde jeg mareritt i flere uker. Jeg klarte ikke slutte å tenke på det, jeg var kjemperedd for at noe skulle skje. Jeg så en mann som drepte seg selv. Jeg sa det ikke til noen. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg var så skjelven at jeg ikke ville si det.

Kilde: Jente 11, fokusgruppe 2021

Øke den digitale kompetansen til foreldre og voksne som jobber med barn

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Foreldre og voksne som jobber med barn og unge skal få nødvendig og oppdatert informasjon og råd om barn og unges digitale mediebruk.
• Foreldre skal få informasjon om digitalt foreldreskap.
• Foreldre skal engasjere seg i hva barn og ungdom gjør på internett.
• Foreldre skal forstå hvordan egen digital mediebruk påvirker barn.

Voksne, både de som jobber med barn og foreldre, har ansvar for at barn kan ferdes trygt på nett. Å øke voksnes kunnskap og engasjement om de positive og negative sidene ved barns nettbruk vil bidra til å sikre barn og unge en aktiv, deltakende og trygg, digital oppvekst.

Nyere forskning viser at en stor andel foreldre er bekymret for barnas tidsbruk på nett, mobil og dataspill. De er også bekymret for barns tidlige møte med pornografi og skremmende innhold på nett, og for barns evne til å skille mellom fakta og fiksjon når det gjelder nyheter og informasjon på nett.37

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Å gi hjelp og støtte til foreldre kan være med på å styrke barn og unges digitale kompetanse. Foreldre skal både veilede og beskytte barna sine. Imidlertid har mange foreldre mindre kompetanse på det digitale området enn barna, og forskere påpeker at de «virker umettelige på informasjon og råd om digitalt foreldreskap».38 Det kan for mange foreldre være en utfordring å finne balansen mellom å følge med på barn- og ungdoms nettbruk og overvåke dem. Det er derfor behov for at foreldre vet hvor de kan få hjelp og støtte i det digitale foreldreskapet.39 Politiet har relevante råd om trygg nettbruk, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har råd og veiledning på tjenesten foreldrehverdag.no, og Medietilsynet har utviklet råd og veiledninger til foreldre. Flere frivillige organisasjoner har også utviklet ressurser for foreldregruppen og noen formidler informasjon via skoler.

Foreldre bør også være klar over hvilke konsekvenser egen internettbruk kan ha for barn. Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag påpeker at foreldre er viktige forbilder og bør være bevisste på egne holdninger og bruk av internett.40 Dette gjelder særlig «sharenting», foreldre som deler bilder av egne barn på nett. Noe som for voksne handler om å kommunisere med familie og venner kan bli til en negativ opplevelse for barn og ungdom som ikke har gitt samtykke. Det er også grunn til å stille spørsmål om barn som godtar foreldrenes deling, er klar over hva de samtykker til.41

God og trygg dialog mellom voksne og barn om nettbruk vil bidra til at flere barn tar opp vonde eller vanskelige opplevelser på nett. En forutsetning for at barn og unge varsler eller ber om hjelp er at de møter voksne som har kunnskap om den digitale verden barn og ungdom lever i. Barneombudets ekspertgruppe utrykker at «det hjelper ikke med pekefinger».42 Forskning antyder at en del barn kan vegre seg mot å snakke med foreldre av redsel for å bli anklaget for å selv ha satt seg inn i en vanskelig situasjon, for eksempel ved å dele nakenbilder. Barn kan også frykte at foreldre reagerer med å kontrollere og begrense deres internettbruk.43 Gjennom Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 – Ingen å miste, vil regjeringen styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett, og om hvordan de møter barn og unge.

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Beskytte barn og unge mot internettrelaterte overgrep, skadelig innhold og skadelig bruk

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Strategien «Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep (2021-2025)» skal følges opp gjennom arbeidet for trygg, digital oppvekst.
• Medieskadelighetsutvalgets utredning NOU 2021:3 «Barneliv foran, bak og i skjermen» skal være et viktig grunnlag i arbeidet for å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og bruk.
• Myndighetene skal legge til rette for å forebygge risikoadferd og skadelig nettbruk blant barn og unge.

Medieskadelighetsutvalget har et bredt perspektiv på hva skadelig innhold er i utredningen Barneliv foran, bak og i skjermen.44

Utvalget definerer mulige risikoer barn og unge kan oppleve på nettet:

• risiko knyttet til innhold (voldelig og pornografisk innhold, reklame, kommersiell utnytting, propaganda, rasisme, eller annet hatefullt innhold, sider med falske helseråd og sider som oppfordrer til selvskading eller selvmord)
• risiko knyttet til kommunikasjon (sporing og lagring av personlig informasjon, mobbing og trakassering, uønskede seksuelle kommentarer, grooming, møte med fremmede, kommunikasjon som fremmer selvskading og annen uønsket overtaling)
• risiko knyttet til egen adferd (ulovlig nedlastning av musikk eller filmer, hacking, gambling, barn og unge som mobber eller trakasserer, videresender eller publiserer seksuelt materiale, eller promoterer for eksempel selvskading, selvmord eller spiseforstyrrelser).

Internett og mobiltjenester kan misbrukes til å kontrollere, trakassere, krenke eller true. 14 prosent av ungdom mellom 12 og 16 år har opplevd kontrollerende foreldreatferd, blant annet ved at noen hjemme sjekket mobilen eller PC mot deres vilje, eller kontrollerte hva de foretok seg eller hvem de møtte på nett og sosiale medier.45 Å sette grenser for sine barn er en viktig del av det å være foreldre. Enkelte ungdommer kan imidlertid oppleve at foreldre setter helt urimelige grenser og utøver så sterk kontroll at det bryter med deres rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov. Digitale verktøy kan også brukes til å utøve vold i kjæresteforhold. Forskere refererer til kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, isolering eller stygge eller truende tekstmeldinger.46

Utviklingen i omfanget av internettrelaterte overgrep mot barn og unge er bekymringsfull og skadepotensialet er stort. Forskning viser at 30–50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av personer som selv er mindreårige.47 Nettrelaterte overgrep er en del av denne utviklingen.

Politiet har registrert en økning i antall barn som selger seksualiserte bilder og/eller filmer av seg selv og har laget en rapport om barn som selger egenprodusert overgrepsmateriale. Dette er en urovekkende utvikling. Ifølge politiet er fornærmede som regel jenter mellom 13 og 16 år som kommer i kontakt med mannlige gjerningspersoner på ulike digitale plattformer (Snapchat, Omegle og Yubo).48 Gjerningspersonene er ofte menn og eldre enn de som utsettes, og det betales mellom 100 og 500 kroner for seksualiserte bilder og videoer. I tillegg til at slike handlinger kan være ulovlige (straffeloven § 311 c og § 299 b), er erfaringene ofte en stor belastning for de som har delt eller solgt egenprodusert materiale. Det er behov for mer kunnskap om slike fenomener for å utvikle treffsikre forebyggende tiltak.

Regjeringen har lagt fram en nasjonal strategi for forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. Strategien er en del av regjeringens samordnede innsats for en trygg digital oppvekst.

Digital risiko er sammensatt, og det er ikke nok kunnskap om hva som er skadelig eller hvordan ulike risikoer henger sammen. Samtidig avhenger både muligheter og risikoer av oppvekstvilkår, alder, utviklingstrinn og modenhet. Barn og unge med en problematisk oppvekst over lengre tid har større risiko enn andre for å oppleve seksuelle overgrep via internett.49 Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner er ofte særlig sårbare for risiko på nett.50 Dette må hensyntas når det utformes lover og tiltak for å beskytte barn og unge mot negative virkninger – samtidig som det legges til rette for tilgang og positiv bruk.

Sikre barn og unges person- og forbrukervern

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Tilsynet med markedsføring rettet mot barn og unge i sosiale medier skal være sterkt.
• Barn og unge skal beskyttes mot uheldig påvirkning og kommersiell utnyttelse.
• Barn og unge skal vernes mot misbruk av deres personopplysninger.
• Barn og unge skal lære om sine personvern- og forbrukerrettigheter.
• Opprettholde et godt samarbeid mellom tilsynsorganene som berører barn og unges digitale hverdag.
• Digitale plattformer skal gjøres ansvarlig gjennom Digital Services Act.

Stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk Meld. St. 25 (2018-2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, som ble lagt fram sommeren 2019, peker på en rekke nye forbrukerutfordringer i den digitale hverdagen. En hovedutfordring er at digitale tjenester samler inn store mengder personopplysninger om forbrukerne. Tjenestene framstår ofte som gratis, men i realiteten «betaler» forbrukerne med personopplysninger. Dette har økt overlappet mellom person- og forbrukervernutfordringer.

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Næringsdrivende bruker personopplysninger kommersielt, blant annet til å rette persontilpasset markedsføring mot forbrukerne. Digitaliseringen har ført med seg en rekke nye markedsføringsmetoder på ulike typer digitale plattformer, for eksempel sosiale medier. Sosiale medier er en viktig arena og møteplass for barn og unge, noe som gjør at de blir eksponert for en konstant strøm av markedsføring. Barn og unge er særlig utsatt for markedsføringspress på grunn av deres naturlige godtroenhet og manglende erfaring. De har større vanskeligheter enn voksne med å identifisere og forstå reklame.51 Det er svært vanlig at næringsdrivende bruker såkalte påvirkere til å bygge merkevarer og markedsføre produkter på sosiale medier. Påvirkerne anbefaler produkter og tjenester til sine følgere. Det kan være vanskelig for barn å oppfatte skillet mellom personlige anbefalinger og betalte innlegg i form av reklame der påvirkere benyttes. Kjøp av virtuelle gjenstander i dataspill har også lenge vært en utfordring både for barn og foreldre. I mange spill kan det betales for oppgradering av utstyr som våpen eller nye drakter til figurene i spillet. For at barna skal kunne bruke spillene, må foreldrene opprette en profil der de også legger inn kortinformasjon. Det finnes mange eksempler på foreldre som har fått høye regninger fordi barna har kjøpt virtuelle ting på nett. 

Flere forskningsrapporter, blant annet en undersøkelse gjennomført av NOVA, tyder på at det er sammenheng mellom økt bruk av sosiale medier og økt kroppspress.52 Regjeringen arbeider for å motvirke kroppspress mot barn og unge. Sommeren 2021 vedtok Stortinget endringer i markedsføringsloven, som innebærer plikt til å merke retusjert reklame. Regjeringen har tatt initiativ til å utvikle etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier.53 Retningslinjene, som bransjen selv ferdigstilte i 2019, gjelder for påvirkere, nettverk og annonsører. Bransjen har også opprettet et fagutvalg som håndhever etterlevelsen av retningslinjene.

Fordi barn og unge er hyppige brukere av sosiale medier og andre digitale tjenester, gir de fra seg mange personopplysninger. Bruken av personopplysningene er ofte regulert i kompliserte samtykkeerklæringer og brukervilkår – som i noen tilfeller også er ulovlige. Vilkårene er ikke vanskelig å forstå bare for barn og unge, men også for voksne. Barn har imidlertid et særlig krav på beskyttelse etter personvernforordningen. Brukervilkår for digitale tjenester rettet mot barn og unge skal formidles på en måte som er tilpasset målgruppen. I tillegg setter personvernforordningen en aldersgrense for samtykke der nettjenester og apper (såkalte informasjonssamfunnstjenester) tilbys direkte til barn og unge.54 I Norge er aldersgrensen for å kunne samtykke til innsamling og behandling av personopplysninger i slike tjenester 13 år. Hvis barnet er yngre enn dette, kreves samtykke fra barnets foresatte. Tjenesteleverandørene har plikt til å gjøre rimelige tiltak for å kontrollere at samtykkene som innhentes er i tråd med disse reglene.

Det er nødvendig med mer forskning om barn, unge og digitale medier.

Kilde: Ungdom om digitale medier, rapport fra barneombudets ekspertgruppe, 2019

Flere aktører tjener på personopplysninger som innhentes blant annet via barn og unges nettbruk. Kjøp og salg av personopplysninger er blitt en stor industri. Det er tjenesteleverandørenes ansvar å sikre at opplysningene ikke misbrukes eller kommer på avveie. Det er også avgjørende at aktører som utvikler apper og andre digitale tjenester oppfyller krav til innebygd personvern, slik at tjenestene utvikles i tråd med personvernregelverket fra starten av.

Det er ikke tilfeldig hva som dukker opp i barn og unges strøm i sosiale medier eller på et nettsted. Innholdet de eksponeres for er et resultat av algoritmer, som analyserer opplysningene de har gitt fra seg. Algoritmene kan blant annet identifisere hvem de er, hvor de er, hvem de kommuniserer med, hvilke venner de har, hva de kjøper, hva de poster av bilder og kommentarer og hvilke nyheter de leser. På denne måten har tjenesteleverandørene betydelig makt over hva barn og unge – som storbrukere av sosiale medier – eksponeres for. Når slik bruk av personopplysninger påvirker individers valg og muligheter, utfordres ikke bare person- og forbrukervernet, men også ytrings- og informasjonsfriheten.

Det er viktig at barn og unge får kunnskap om at alle data de legger igjen på digitale flater kan bli brukt kommersielt. De må få mer informasjon om hvordan personopplysninger blir koblet opp mot algoritmer, og hvordan dette påvirker det de ser på nett. Plattformeiere er annonseselgere som vil at barn og unge skal bruke mest mulig tid på deres kanaler, klikke seg inn på så mange annonser som mulig og legge igjen flest mulige digitale spor. For å bli rustet til det digitale livet, må barn og unge få kunnskap om hvordan de kan navigere på digitale markeder og ta gode valg om forbruker- og personvern. Samtidig er det viktig at barn og unge er godt kjent med sine forbruker- og personvernrettigheter.

Det er både omfattende og ressurskrevende å føre tilsyn på digitale flater. Dette skyldes den store mengden markedsføring, og at markedene er globale. Videre gjør skreddersydd og individualisert reklame det svært vanskelig for Forbrukertilsynet å fange opp lovstridig reklame. Framveksten av globale aktører i digitale markeder reiser også juridiske problemstillinger som går på tvers av forbruker-, personvern- og konkurranseregelverket.55

Forstørr bilde

Foto: Mostphotos.

Initiere forskning og gjøre kunnskap tilgjengelig

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Legge til rette for forskning om barn og unges digitale hverdag.
• Forskningen skal særlig kartlegge sårbare grupper og anbefale evidensbaserte tiltak for å sikre barn en trygg digital oppvekst.
• Forskningen skal være balansert og ta utgangspunkt i både nytte og risiko som barn og unge møter digitalt.
• Kunnskap og forskning skal formidles og gjøres offentlig tilgjengelig.

Et godt og bredt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne målrette innsatsen som skal gi barn og unge en trygg digital oppvekst. FNs barnekomité framhever at oppdatert kunnskap og forskning er nødvendig for å forstå barn og unges digitale liv, hvilken innvirkning det har på deres rettigheter og for å kunne vurdere effekten av statlige inngrep.

Forstørr bilde

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, peker regjeringen på behovet for å jobbe systematisk med å hente inn kunnskap, forske og dele kunnskap på tvers av aktører og sektorer for å styrke den statlige innsatsen på området barn og medier. Betydningen av økt satsing på kunnskaps- og forskningsfeltet blir også vektlagt av Medieskadelighetsutvalget og i strategien om forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep. Det står også sentralt i BarnUnge21-strategien Ut av blindsonene hvor selve målet er å skape en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon – og da særlig for sårbare barn og unge.56

Medieskadelighetsutvalget har kartlagt kunnskap om skadevirkningene av eksponering for ulike typer medieinnhold.57 Kartleggingen viser at forskningen dekker mange ulike aspekter av barns digitale liv, men at det er utfordrende å finne studier som kan brukes for å forstå hvordan barn og unge kan beskyttes mot skade. De fleste undersøkelsene er dessuten basert på kvantitative analyser og klarer derfor ikke å fange opp barn og unges opplevelser på en nyansert måte.

Et godt kunnskapsgrunnlag forutsetter en balanse mellom kvalitativ og kvantitativ forskning. Forskningen må også legge vekt på barn og unges deltakelse og medvirkning, samtidig som deres rett til privatliv og andre rettigheter etter barnekonvensjonen ivaretas.

Kunnskap og forskning bør danne grunnlaget for politiske beslutninger, lovgivning og praksis. Det er derfor viktig at relevant og oppdatert forskning utføres, formidles og gjøres offentlig tilgjengelig. På denne måten kan de som jobber innenfor fagfeltet ha et felles kunnskapsgrunnlag og kan utvikle bedre og mer hensiktsmessige tiltak, metoder og konkrete og omforente råd til målgruppene.

Forstørr bilde

Foto: Adobe Stock.

Styrke koordineringen av arbeidet for trygg digital oppvekst

Følgende prinsipper ligger til grunn for det videre arbeidet:

• Godt samarbeid på tvers av ansvarlige departement og underliggende etater. 
• Strategien skal konkretiseres i en handlingsplan på direktoratsnivå.
• Arbeidet skal følges opp gjennom et fagråd for barns digitale oppvekst.
• Som koordinerende instans skal Medietilsynet bidra til offentlig-privat samarbeid om tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge.
• Sikre sammenheng mellom nasjonal strategi for trygg, digital oppvekst og andre strategier, handlingsplaner og tiltak som er relevante for feltet.
• Sikre oversikt over relevante initiativ og ressurser.

Ansvarsfordeling i arbeidet med trygg, digital oppvekst

Mange aktører jobber med forebygging, råd og bistand for å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst. Denne strategien skal bidra til at arbeidet blir bedre organisert, slik at tiltak, planer og initiativer på ulike fagfelt blir bedre koordinert og mer målrettet.

Barne- og familiedepartementet har et overordnet koordinerende ansvar for feltet trygg digital oppvekst. Ansvaret innebærer å lede arbeidet på departementsnivå, være pådriver for politikkutvikling på feltet og ha en dialog med berørte departementer for å sikre en samordnet innsats. Andre departementer som har en sentral rolle i arbeidet er:

• Helse- og omsorgsdepartementet
• Justis- og beredskapsdepartementet 
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Kulturdepartementet
• Kunnskapsdepartementet

Medietilsynet følger opp og koordinerer innsatsen for trygg digital oppvekst på direktoratsnivå. Medietilsynet jobber for at barn og unge skal bli aktive og trygge mediebrukere som kan orientere seg i medielandskapet og ta informerte valg, gjennom å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og å utvikle tiltak for å øke kritisk medieforståelse i målgruppen.

Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst må sees opp mot en rekke andre strategier. For å arbeide målrettet skal eksisterende, statlige strategier, handlingsplaner og tiltak kartlegges. Kartleggingen blir et grunnlag for å utvikle en handlingsplan på direktoratsnivå. Handlingsplanen skal bidra til å koordinere innsatsen. En gruppe bestående av representanter fra statlige etater, organisasjoner og sivil sektor, skal bistå Medietilsynet i arbeidet med planen. 

Aktørkart

Oversikt over departementer, underliggende etater og virksomheter som deltar i arbeidet for trygg, digital oppvekst.

Forstørr bilde