Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten
Hyperkoblinger til lover går til lovdata.no.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene ble i møte 6. desember 2024 enige om ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten (fleksitidsavtalen).
Avtalen har virkning fra og med 1. januar 2025 til og med 31. desember 2025 .
Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten er inngått med hjemmel i hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser § 7 nr. 4 og arbeidsmiljøloven § 10-12 . Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode, som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 , er at det ved fleksibel arbeidstidsordning ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder man gjennom året har lengre og kortere arbeidstid.
Avtalen gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling.
Særavtalen om fleksibel arbeidstid er ikke til hinder for at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår individuell avtale etter arbeidsmiljøloven §§ 10-2 tredje ledd , 10-5 første ledd . Det kan videre skriftlig avtales arbeid i tidsrommet mellom klokken 2100 til 2300 på arbeidstakers initiativ, se arbeidsmiljøloven § 10-11 tredje ledd . De sentrale partene har ikke inngått avtale om redusert hviletid etter arbeidsmiljøloven § 10-8 tredje ledd . Det må inngås en kollektiv avtale om redusert hviletid i virksomheten for at kravet om 11 timers hvile kan fravikes.
Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstakers individuelle rett til fleksibel arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 tredje ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnd, se § 17-2 tredje ledd .
Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten, med departementets kommentarer i fotnoter, er som følger:
I. Vilkår for innføring av fleksibel arbeidstid
Innføring av fleksibel arbeidstid i staten er betinget av at følgende vilkår blir oppfylt:
- Den enkelte virksomhets tilgjengelighet for brukerne må fortsatt være like god som før innføringen.
- Ordningen må gjelde alle arbeidstakere i virksomheten, driftsenheten eller deler av driftsenhet. Unntak kan bare gjøres for arbeidstakere som av tjenstlige grunner ikke kan komme inn under ordningen. Etter forutgående drøftelser med tillitsvalgte fastsetter arbeidsgiver hvilke arbeidstakere som av tjenstlige grunner må unntas. 1
- En delvis sykmeldt arbeidstaker kan – med arbeidsgivers og legens samtykke – opparbeide fleksitid. 2
- En arbeidstaker med delvis uførepensjon omfattes av fleksitidsreglene i samme grad som deltidsansatte.
-
Arbeidstakere som kommer inn under ordningen med fleksibel arbeidstid, skal være underlagt kontroll med arbeidstiden.
Kontrollordningen fastsettes av arbeidsgiver etter drøftelser med de tillitsvalgte.
II. Avtalen
1. Fremgangsmåten ved innføring av fleksibel arbeidstid
Tillitsvalgte eller arbeidsgiver kan kreve drøftelser om innføring av fleksibel arbeidstid.
Dersom arbeidsgiver og en eller flere tillitsvalgte mener at ordningen kan gjennomføres, avgjøres spørsmålet ved avstemming blant arbeidstakerne. Ved avstemmingen binder flertallet mindretallet. Arbeidstakere som skal unntas fra ordningen er ikke stemmeberettiget, jf. I. Vilkår, nr. 2 og 4.
Hvis arbeidsgiver eller en eller flere av de tillitsvalgte krever det, kan det gjennomføres en tidsbegrenset prøveordning på 12 måneder. Etter prøvetidens utløp skal det foretas ny avstemming om ordningen skal innføres.
2. Kjernetid og ytre arbeidstid
Med kjernetid menes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag.
Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1430 hele året.
Den ytre arbeidstid er fra kl. 0600 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2100 mandag til fredag hele året.
Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke.
Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det arbeides fleksitid også på frilørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800.
Det er ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.
For fleksitid utbetales ikke godtgjørelse etter fellesbestemmelsene § 15.
For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid, innenfor rammene av daglig og ukentlig arbeidstid i denne avtale. 3
3. Avregningsperioden
Avregningsperioden kan ikke være under 6 måneder og ikke over 12 måneder. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drøfting med de tillitsvalgte. 4
4. Avspasering og tidsoverføring av plusstimer
Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. 5 Det er et mål at plusstimer ikke strykes. Senest fire måneder før avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver og arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp. 6
Det tillates overført 50 plusstimer eller 10 minustimer 7 til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. Plusstimer 8 utover 50 blir strøket uten kompensasjon.
Det kan avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 180 timer pr. kalenderår. Avspasering kan tas ut som timer, eller som hele eller halve dager.
Deltidsansatte kan ta ut avspasering forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent.
Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. 9
5. Overtidsarbeid
Dersom en arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover ordinær arbeidstid, er dette overtidsarbeid 10 etter fellesbestemmelsene § 13. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid. Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes adskilt.
Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time, jf. fellesbestemmelsene § 13 nr. 3, i stedet skal overføres til fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn. I slike tilfeller skal overtidstillegget utbetales.
6. Varighet
Særavtalen gjelder med virkning fra og med 1. januar 2025 til og med 31. desember 2025 .
Fotnoter
I virksomheter som har fastsatt en lang avregningsperiode, kan stryking av plusstimer over 50 og trekk i lønn av over 10 minustimer, se avtalens punkt 4 nr. 1, reduseres fordi arbeidstakerne får større mulighet til å «regulere» pluss- og minustimer over en lengre periode. En lang avregningsperiode vil også gi arbeidsgiveren og arbeidstakeren større mulighet til å nytte den fleksibilitet som særavtalen åpner for. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil derfor tilrå at virksomhetene tar disse forhold med i vurderingen når avregningsperiodens lengde fastsettes.
Når det gjelder andre ledd, så påligger det både arbeidstaker og arbeidsgiver et ansvar for at pluss- og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver bør, senest fire måneder før avregningsperiodens slutt, legge en plan sammen med arbeidstaker for hvordan eventuell oppspart arbeidstid kan avvikles. Det utbetales ikke kompensasjon for plusstimer som ikke avvikles i oppsigelsestiden. Ved dødsfall skal eventuelle pluss- eller minustimer ikke kompenseres eller trekkes i lønn.