Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten ble i møte 6. desember 2024 enige om ny særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. Avtalen videreføres uendret og gis virkning fra og med 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026.
Utdanning som omfattes av særavtale om økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv.:
Grunnutdanning: Med grunnutdanning forstås den allmenn- og fagutdanning, herunder videregående opplæring, som kreves i vedkommende stilling.
Etterutdanning: Med etterutdanning forstås en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren i den stilling vedkommende til enhver tid har, er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret innhold i arbeidet og endrede bestemmelser eller forskrifter mv.
Videreutdanning: Med videreutdanning forstås en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren utover det som trengs i den stilling vedkommende har nå.
Særavtalen, med departementets kommentarer i fotnoter, er som følger:
Kapittel 1 Virkeområde og omfang
§ 1 Virkeområde og omfang
-
Særavtalen omfatter permisjoner og økonomiske vilkår mv. under etter- og videreutdanning
1
.
Særavtalen omfatter også grunnutdanning i betydning intern utdanning, etatsopplæring. - Særavtalens kapittel 2 og 3 gjelder ikke undervisningspersonale ved universiteter og høgskoler, da disse har egne regler 2 .
- Det avtales særskilt mellom staten og hovedsammenslutningene hvordan avtalen skal tilpasses undervisningspersonalet i grunn- og videregående skole.
- Deltidstilsatt arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid (eventuelt gjennomsnittsberegning) kommer inn under avtalen på samme måte som arbeidstakere i heltidsstilling.
- Kommunal- og distriktsdepartementet eller den KDD gir fullmakt, kan fastsette andre bestemmelser eller annen godtgjørelse enn det som fremgår av denne særavtale. Ved endring av bestemmelser eller godtgjørelser, skal dette skje i samråd med hovedsammenslutningene.
Kapittel 2 Økonomiske vilkår
§ 2 Permisjon med full lønn
Permisjon med full lønn kan innvilges for inntil ett år når:
- etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten
- etter- og videreutdanning skal kvalifisere arbeidstakeren for fortsatt arbeide i stillingen eller virksomheten, og utdanningen er en integrert del av arbeidsvilkårene
- etter- og videreutdanning er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i staten 3 .
Det er virksomheten som vurderer om etter- og videreutdanning er nødvendig. Arbeidsgiver kan innvilge permisjon med full lønn for inntil to år dersom ett-års normerte studier tas som deltidsstudier.
Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt.
§ 3 Permisjon med delvis lønn
Permisjon med delvis lønn kan innvilges for inntil ett år i de tilfeller etter- og videreutdanningen har mindre eller liten betydning for virksomheten. Virksomheten vurderer nødvendigheten av etter- og videreutdanningen. Arbeidsgiver kan innvilge permisjon med delvis lønn for inntil to år dersom ett-års normerte studier tas som deltidsstudier.
Med lønn forstås lønn etter hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 2 nr. 1 dersom ikke annet er avtalt 4 .
§ 4 Stipend
Det kan gis stipend til etter- og videreutdanning som virksomheten har behov for. Stipendet kan gis i kombinasjon med permisjon med eller uten lønn. Stipend kan også gis til dekning av utgifter som studieavgift, bøker, materiell mv.
§ 5 Utbetaling av lønnsmessige tillegg
Ved pålagt etter- og videreutdanning av inntil 3 måneders varighet, utbetales lønn i henhold til fellesbestemmelsene § 11 nr. 1 5 .
Ved pålagt etter- og videreutdanning på turnusfridager 6 skal arbeidstakere, som ikke får lønn på disse dager utover hva de ville fått ved å utføre sitt ordinære arbeide, gis fri inntil to dager for turnusfridager som er medgått til etter- og videreutdanning. Arbeidstakere som etter tidligere praksis får særskilt godtgjørelse for turnusfridager som er medgått under etter- og videreutdanningen, skal ikke gis fridager i tillegg 7 .
Kapittel 3 Refusjon og plikttjeneste
§ 6 Utgifter ved etatsskoler
Virksomheten kan dekke reise- og oppholdsutgifter ved etatsskoler. Satsene fastsettes av virksomheten.
§ 7 Reiseutgifter
For pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser dekkes reiseutgifter1 mellom hjemsted og utdanningssted ved opplæringens begynnelse og slutt etter «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands.
§ 8 Utgifter til omsorgsforpliktelser ved etter- og videreutdanning, kurs og konferanser
Arbeidstakere som har omsorgsforpliktelser for barn til og med 12 år, funksjonshemmede barn, eldre og uføre, kan ved deltakelse på pålagt etter- og videreutdanning, kurs og konferanser få dekket sannsynliggjorte utgifter som skyldes omsorgsforpliktelser, med inntil kr 500,– pr. døgn. Ordningen er begrenset til 14 døgn pr. år, for eneforsørgere 20 døgn pr. år. Det forutsettes at forpliktelsen ellers ville ha hindret arbeidstakeren i å delta 8 .
§ 9 Refusjon av utdanningsutgifter/plikttjeneste
-
Når det gis permisjoner med hel eller delvis lønn, og/eller utdanningsutgifter/stipend dekkes av virksomheten, kan det inngås avtale
9
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om plikttjeneste, og om refusjon av utdanningsutgifter/stipend hvis arbeidstakeren unnlater å oppfylle avtalen om plikttjeneste
10
.
Ved permisjon av kortere varighet enn to måneder eller ved utdanningsutgifter lavere enn 1 G, inngås det ikke avtale om plikttjeneste 11 . - Plikttjenesten skal i alminnelighet være det dobbelte av permisjonstiden. 12
Kapittel 4 Permisjon med lønn ved lese- og eksamensdager
§ 10 Lese- og eksamensdager 13
-
Arbeidstakere har i forbindelse med eksamen rett til en eksamens- eller en lesedag
14
pr. to studiepoeng
15
. Lesedagen(e) skal benyttes i umiddelbar tilknytning til eksamen. Arbeidstaker og arbeidsgiver må på forhånd avtale når dagene skal benyttes.
Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som er til nytte for virksomheten eller for arbeidstakerens stilling/kompetanse, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil 21 lese- og eksamensdager i løpet av et studieår 16 . -
Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten, har rett til permisjon med lønn til sammen i inntil syv lese- og eksamensdager i løpet av ett studieår. - For studier som omfatter fag fra videregående skole, tilsvarer 20 skoletimer pr. studieår ett studiepoeng. Lese- og eksamensdager beregnes etter pkt. 1. Medgått tid til hjemmestudier har ingen betydning for beregning av studiepoeng.
- Andre typer kurs og opplæring med avsluttende eksamen som ikke måles i studiepoeng, gir bare rett til permisjon med lønn på eksamendagen(e). Er kurset til nytte for virksomheten, kan arbeidstakeren i tillegg gis permisjon med lønn en lesedag i umiddelbar tilknytning til eksamen.
- Arbeidstakere som mottar stipend 17 i forbindelse med studiene, har kun krav på lese- og eksamensdager uten lønn, jf. pkt. 1.
- For midlertidig ansatte i kortere ansettelsesforhold enn 12 måneder, kan det gis permisjon med lønn etter pkt. 1-4 ovenfor.
Kapittel 5 Varighet
§ 11 Varighet
Særavtalen gjelder med virkning fra 1. januar 2025 til og med 31. desember 2026 . Avtalen kan sies opp av hver av partene med 3 måneders varsel.
Fotnoter
Det bør avtales at arbeidsgiver kan kreve refusjon av utdanningsutgifter hvis arbeidstaker avbryter utdanningen.
Hvis arbeidstaker er forhindret fra å fullføre utdanningen innen rimelig tid og dette ikke kan tilregnes vedkommende selv, kan arbeidsgiver vurdere om kravet om plikttjeneste og refusjon skal bortfalle.
Dersom arbeidstaker ikke består eksamen, har arbeidstakeren normalt ikke krav på permisjon med lønn til ny eksamen. Det gis normalt ikke permisjon med lønn for å forbedre en bestått eksamen.
Arbeidstaker med redusert arbeidstid har rett til et tilsvarende uttak av antall eksamens/lesedager som arbeidstaker i 100% stilling. Arbeidstaker med redusert arbeidstid i form av arbeidsfrie dager har likevel ikke rett til å fordele lesedager slik at disse bare blir lagt til de dagene vedkommende skulle vært på arbeid.
I virksomheter med skift- og turnusordninger som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstid, bør tilpasning av bestemmelsene i § 10 drøftes lokalt, for de arbeidstakerne som omfattes av slike arbeidstidsordninger.