2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen

Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur etter fire år med historisk høy vekst. Fra 2003 til 2007 økte BNP for Fastlands-Norge med hele 5 pst. per år i gjennomsnitt. Vi må helt tilbake til 1950-tallet for å finne en fireårsperiode med sterkere oppgang i økonomien. Høy inntektsvekst og flere år med lave renter ga en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel gjennom perioden, samtidig som veksten i næringslivsinvesteringene var sterk. I tillegg bidro et kraftig oppsving i verdensøkonomien til høy eksportvekst. Oppgangen i fastlandsøkonomien førte til en rekordhøy vekst i sysselsettingen, og arbeidsledigheten falt til det laveste nivået på 20 år. Etter hvert har tilstrammingen i arbeidsmarkedet gitt tiltakende lønns- og prisvekst, og Norges Bank har satt opp styringsrenten fra 1¾ pst. sommeren 2005 til 5¾ pst. nå. Flere indikatorer tyder imidlertid på at veksten i norsk økonomi har avtatt betydelig i inneværende år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Både produksjon og etterspørsel har økt klart saktere etter årsskiftet enn i de siste årene. Høyere rente har bidratt til nedgang i boliginvesteringene, og veksten i privat konsum har avtatt markert. Samtidig er veksten i eksporten av tradisjonelle varer nå svakere, og veksten i investeringene i fastlandsbedriftene ser ut til å være på vei ned. Også i tiden framover ligger det an til en mer moderat vekst i fastlandsøkonomien enn det vi har sett de siste årene. Som følge av den internasjonale finansuroen er usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen større enn vanlig. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 6,2 pst. i fjor til vel 3 pst. i år og knapt 2 pst. neste år. Et mindre stramt arbeidsmarked trekker i retning av at lønns- og kostnadspresset i norsk økonomi kan dempes noe i årene framover. Selv om det legges til grunn en viss økning i ledigheten, vil nivået likevel være lavt historisk sett.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

Anslagene i denne meldingen er basert på en beregningsteknisk forutsetning om at rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i midten av september. Det er knyttet større usikkerhet enn normalt til renteframskrivingene som følge av betydelig uro i finansmarkedene den siste tiden.

De implisitte terminrentene for inneværende år hadde i midten av september endret seg lite siden Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble lagt fram, mens terminrentene for neste år hadde steget. Terminrentekurven indikerte da at tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vil være om lag 6½ pst. både i år og neste år. Forløpet til terminrentekurven innebar at tremåneders pengemarkedsrente ville øke noe fra nivået i midten av september og fram til årsskiftet, for deretter å avta gradvis til om lag 5¾ pst. ved utgangen av 2009.

Tremåneders pengemarkedsrente var i midten av september vel 1¾ prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsa at denne differansen ville øke noe i første halvår neste år, til 2¼ prosentpoeng. Ved utgangen av neste år indikerte terminrentene at rentedifferansen mot utlandet ville være litt lavere enn dagens nivå.

Kilde: Norges Bank, Thomson Reuters og Finansdepartementet.

¹ Gjennomsnittlig årlig vekstbidrag for årene 2004 til 2007.

²Gjennomsnittlig årlig vekstbidrag for årene 2008 til 2009.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Også internasjonalt har veksten avtatt det siste året etter flere år med markert oppgang. Utviklingen har i betydelig grad vært preget av de store problemene i finansmarkedene som først kom til syne i boliglånsmarkedet i USA i fjor sommer. Boligprisene har falt markert i bl.a. USA og Storbritannia, og veksten i privat konsum har avtatt. I euroområdet har veksten avtatt klart, og også i store, framvoksende økonomier som Kina og India er det tegn til avdemping. En markert oppgang i prisene på energi- og matvarer har ført til økende inflasjon i mange land. Siden i sommer har imidlertid råvareprisene falt noe tilbake igjen. Usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt er stor. I denne meldingen anslås det at BNP-veksten hos handelspartnerne vil avta fra 2 pst. i år til 1½ pst. neste år. Utviklingen i internasjonal økonomi er nærmere omtalt i avsnitt 2.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Problemene i finansmarkedene har ført til store bevegelser i internasjonale rente- og aksjemarkeder og vedvarende høye risikomarginer i kredittmarkedene. En rekke internasjonale banker og finansinstitusjoner har det siste året måttet ta betydelige tap, og flere store banker har måttet hente inn ny kapital for å kunne videreføre driften. Både i Europa og USA har myndighetene trådd til med redningspakker for å dempe de negative utslagene på økonomien. Blant annet er de store amerikanske boliglånsinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac som til sammen garanterer for nær halvparten av alle utestående boliglån i USA satt under offentlig administasjon. Også i Norge har finansmarkedene blitt påvirket av uroen. Hovedindeksen på Oslo Børs er nå 29 pst. lavere enn ved nyttår og 34 pst. lavere enn toppnivået i juli i fjor. Utviklingen i finansmarkedene er nærmere omtalt i avsnitt 2.6.

Norges Bank har satt opp styringsrenten med til sammen fire prosentpoeng siden sommeren 2005, til 5¾ pst. Norges Banks referansebane for styringsrenten fra den pengepolitiske rapporten i juni i år antyder en styringsrente på mellom 5¾ og 6 pst. ved utgangen av 2008 og at renten reduseres noe utover i 2009. Dette er et noe høyere rentenivå enn markedsaktørenes forventninger til rentenivået hos våre handelspartnere. Renteforutsetningene som ligger til grunn for denne meldingen er omtalt i boks 2.1. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 1,7 pst. fra 2006 til 2007. I denne meldingen er det teknisk lagt til grunn at kronekursen styrker seg med 3 pst. i år, for deretter å svekke seg med rundt 2½ pst. fra 2008 til 2009.

De siste fire årene har det private konsumet i gjennomsnitt økt med over 5 pst. per år. Forbruket har økt betydelig mer enn inntektene, og husholdningenes sparing har kommet ned på et svært lavt nivå.

Det private konsumet økte med bare 0,6 pst. fra andre halvår i fjor til første halvår i år. Det var særlig en svakere utvikling i varekonsumet som trakk den samlede forbruksveksten ned, bl.a. som følge av kraftig nedgang i bilkjøpene, men også tjenestekonsumet økte klart mindre enn tidligere. Avdempingen i forbruket må ses i sammenheng med oppgangen i renten de siste årene som trolig også har bidratt til mindre optimisme i husholdningssektoren. Sammen med økte renteutgifter bidrar høyere prisvekst og lavere sysselsettingsvekst til at veksten i husholdningenes disponible realinntekt anslås å avta fra hele 6,4 pst. i fjor til 4¾ pst. i år. Samlet sett anslås veksten i privat konsum til 2¼ pst. i år. Dette er 1½ prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett og innebærer at spareraten kan stige til rundt 2 pst. i år.

Også framover ventes forbruksveksten å holde seg klart lavere enn i de siste årene. Dette må særlig ses i sammenheng med utsikter til lavere inntektsvekst enn tidligere. Det legges i denne meldingen til grunn en vekst i det private konsumet på 2½ pst. i 2009. Anslagene innebærer at spareraten kan gå ytterligere litt opp neste år.

Boligprisene har gjennomgående falt siden i fjor sommer, og boligbyggingen har avtatt markert. I første halvår i år ble det igangsatt 23 pst. færre boliger enn i samme periode i fjor, og boliginvesteringene lå i første halvår i år 8,4 pst. lavere enn gjennomsnittet for fjoråret.

Utsiktene framover tilsier fortsatt moderat boligbygging og nedgang i boliginvesteringene. Målt i volum viser ordrestatistikken at både tilgang og reserver av boligbygg har avtatt siden høsten 2006. Nedgangen i boligprisene bidrar sammen med høy vekst i byggekostnadene til redusert lønnsomhet ved nybygging. Samtidig viser Norges Banks utlånsundersøkelse at etterspørselen etter boliglån nå avtar, noe som særlig må ses i sammenheng med det økte rentenivået. I tillegg tyder undersøkelsen på at bankene har strammet noe inn på sin kredittpraksis overfor husholdningene. Samlet sett anslås igangsettingen å avta fra 32 500 boliger i 2007 til 26 000 boliger i 2008 og 25 000 boliger i 2009. Boliginvesteringene anslås totalt sett å avta med 8½ pst. i år og med ytterligere 2 pst. neste år.

Offentlig konsum er anslått å øke med 3¾ pst. i 2008, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Basert på det økonomiske opplegget i denne meldingen anslås offentlig konsum å øke med 3½ pst. i 2009. Samtidig legges det til grunn en økning i de offentlige bruttoinvesteringene på 6¼ pst. i år og 2¾ pst. neste år. Antall utførte timeverk i offentlig forvaltning anslås å øke med 2¼ pst. i 2008 og 1¾ pst. i 2009.

Investeringene i fastlandsbedriftene har økt markert over flere år. Veksten var på hele 12,5 pst. i 2007 og på nær 12 pst. i gjennomsnitt i perioden 2004 – 2007. Investeringene har økt sterkt i både vare- og tjenesteproduserende næringer. Oppgangen må ses i sammenheng med høy og tiltakende kapasitetsutnyttelse, god lønnsomhet og relativt lave finansieringskostnader. Investeringene har økt ytterligere i år og var i første halvår 11 pst. høyere enn gjennomsnittet for fjoråret.

Etter sterk oppgang i investeringer i bygninger og anlegg de siste årene indikerer de siste igangsettingstallene for næringsbygg at veksten har stoppet opp. Også Norges Banks utlånsundersøkelse, som viser at bankene nå strammer inn på utlånspraksisen overfor bedriftskunder, og særlig for utlån til næringseiendom, trekker i retning av lavere investeringer i næringsbygg framover. Ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling bidrar imidlertid store investeringsprosjekter innenfor oljeraffinering og solcellerelatert industri til høye industriinvesteringer i 2008. Det ventes også at investeringene innenfor kraftforsyning skal øke ytterligere fra 2007 til 2008. For neste år indikerer imidlertid tellingen et fall i investeringene både i industrien og innenfor kraftforsyning. I denne meldingen legges det til grunn at veksten i de samlede foretaksinvesteringene i fastlandsøkonomien avtar til 8 pst. i 2008. Neste år anslås det en nedgang i investeringene på 2½ pst.

Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært 583 kroner per fat (til og med 24. september), 83 kroner over anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. Så langt i år har utviklingen i oljeprisen vært preget av store svingninger. Svak utvikling i oljeproduksjonen og fortsatt høy vekst i etterspørselen fra framvoksende økonomier bidro til at oljeprisen økte fra om lag 515 kroner per fat ved årsskiftet til over 700 kroner per fat i begynnelsen av juli. Deretter har den falt tilbake, og den 24. september var oljeprisen 567 kroner per fat. Nedgangen må delvis ses i sammenheng med finansuroen. Økt oljeproduksjon i Saudi-Arabia og forventninger om svakere vekst i verdensøkonomien har trolig også bidratt. Det legges i denne meldingen til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 585 kroner per fat i 2008 og 500 kroner per fat i 2009 målt i løpende priser.

Petroleumsinvesteringene har økt markert siden oppgangskonjunkturen startet våren 2003, og de har gitt betydelige etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien. Det var sterk vekst også fra første halvår 2007 til første halvår i år. I denne meldingen legges det til grunn en vekst i investeringene i petroleumsvirksomheten på 11 pst. i inneværende år og 5 pst. neste år. Utviklingen i petroleumssektoren er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

Det sterke oppsvinget i verdensøkonomien de siste årene har bidratt til høy vekst i eksporten av både tjenester og tradisjonelle varer. Fra 2006 til 2007 økte eksportvolumet av tradisjonelle varer med hele 9 pst. Det var særlig eksporten av verkstedsprodukter, metaller og kjemiske og mineralske produkter som trakk opp. Veksten har så langt i år vært mer moderat. I første halvår i år var volumet av den tradisjonelle vareeksporten 5,3 pst. høyere enn gjennomsnittet for fjoråret. Lavere etterspørselsimpulser fra eksportmarkedene og fortsatt svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen trekker i retning av lavere eksportvekst framover. Det legges i denne meldingen til grunn en vekst i eksportvolumet av tradisjonelle varer på 6 pst. i år og 1¾ pst. neste år. Også importen av varer og tjenester har økt markert de siste årene. Importvolumet økte med 8,7 pst. fra 2006 til 2007, etter høy vekst også de foregående årene. Framover anslås det at svakere vekst i innenlandsk etterspørsel vil dempe importveksten, og i denne meldingen er det lagt til grunn en økning i det samlede importvolumet på 5¼ pst. i år og 1¾ pst. neste år. Veksten i importvolumet av tradisjonelle varer anslås til 5½ pst. i år og 2 pst. neste år.

Høy vekst i Kina og andre framvoksende økonomier har bidratt til sterk prisoppgang på råolje, aluminium, nikkel og andre innsatsvarer som Norge eksporterer. Norges bytteforhold overfor utlandet – dvs. forholdet mellom eksport- og importpriser – bedret seg med 39 pst. i treårsperioden 2004 – 2006 og med 15 pst. dersom vi bare ser på handelen med tradisjonelle varer. Mens oppgangen i prisene på tradisjonelle norske eksportprodukter fortsatte i 2007, førte høy prisvekst på flere importvarer til at bytteforholdet for tradisjonelle varer likevel forverret seg med vel 1 pst. Det siste året har det vært store svingninger i råvareprisene. I andre halvår i fjor falt prisene på både aluminium og nikkel betydelig. Nikkelprisene har fortsatt den svake utviklingen i inneværende år. Aluminiumsprisene tok seg opp i første halvår i år, men har siden midten av juli falt markert. Alt i alt anslås bytteforholdet for tradisjonelle varer å svekke seg med hhv. ¼ og 1¼ pst. i 2008 og 2009.

Høye inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til betydelige overskudd i driftsregnskapet overfor utlandet de siste årene. I 2007 var overskuddet på 351 mrd. kroner, tilsvarende vel 15 pst. av BNP. For inneværende år anslås overskuddet til 529 mrd. kroner, svarende til i overkant av 20 pst. av BNP.

Samlet sett innebærer anslagene en vekst i BNP for Fastlands-Norge på vel 3 pst. i 2008 og knapt 2 pst. i 2009. Selv om dette innebærer en avdemping i veksten i fastlandsøkonomien i tiden framover, vil det fortsatt være høy aktivitet i økonomien. Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene for 2008 og 2009.

Veksten i sysselsettingen har vært rekordhøy de siste årene. Siden omslaget i norsk økonomi våren 2003 har rundt 300 000 flere personer kommet i jobb. Samtidig har arbeidsledigheten falt til det laveste nivået siden 1987.

Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte sysselsettingen med 95 000 personer. Veksten var særlig sterk innenfor varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og innen helse- og sosialtjenester. Selv om årsveksten i sysselsettingen fortsatt er høy, tyder sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) på en klar avdemping av sysselsettingsveksten den siste tiden. Lavere vekst i fastlandsøkonomien tilsier at det er grunn til å vente en mer moderat vekst i sysselsettingen også i tiden framover. I denne meldingen legges det til grunn at antall sysselsatte vil øke med 70 000 personer fra 2007 til 2008, en oppjustering på 10 000 personer fra Revidert nasjonalbudsjett 2008. I 2009 er det lagt til grunn en vekst på 10 000 personer.

Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå.

Den sterke veksten i etterspørselen etter arbeidskraft har bidratt til at også arbeidsstyrken har steget markert de siste årene. Yrkesdeltakelsen blant nordmenn har økt til et rekordhøyt nivå, samtidig som det har kommet mange arbeidssøkere fra de nye EØS-landene. Ifølge Statistisk sentralbyrå stod arbeidsinnvandringen for drøyt ¼ av sysselsettingsveksten i 2007.

I takt med lavere vekst i sysselsettingen har også veksten i arbeidsstyrken avtatt så langt i år. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft i bygg og anlegg og deler av industrien kan føre til at arbeidsinnvandringen vil avta fra de høye nivåene vi har sett de siste årene. Usikkerheten her er imidlertid stor. Arbeidstilbudet blant nordmenn har vist seg fleksibelt i den konjunkturoppgangen vi har bak oss, og erfaringsmessig vil yrkesdeltakelsen gå ned når konjunktursituasjonen svekkes, særlig blant ungdom. Arbeidsstyrken anslås i denne meldingen å øke med vel 70 000 personer i 2008 og med ytterligere i underkant av 20 000 personer i 2009.

Arbeidsledigheten har flatet ut på rundt 2 ½ pst. av arbeidsstyrken det siste året. Lavere vekst i etterspørselen etter arbeidskraft trekker i retning av en forsiktig økning i arbeidsledigheten framover. Historisk sett vil imidlertid nivået fortsatt være lavt. Det legges til grunn at ledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser, øker fra 2½ pst. i 2008 til 2¾ pst. i 2009.

Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til at lønnsveksten er blitt omtrent like høy som under høykonjunkturen på slutten av 1990-tallet .På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i 2008 nå til 6 pst., som er ½ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Avdempet vekst i norsk økonomi i 2008 og 2009 tilsier at knappheten på arbeidskraft etter hvert vil avta, og at lønnsveksten vil gå noe ned neste år. Det anslås i denne meldingen en lønnsvekst på 5 pst. i 2009. Til sammenlikning anslås lønnskostnadene hos våre handelspartnere å vokse med 3½ pst. i 2008 og 3¼ pst. i 2009. For de to årene sett under ett innebærer dermed lønnsanslagene en fortsatt forverring av norske bedrifters kostnadsmessige konkurranseevne, jf. også avsnitt 2.5.3.

Høy kapasitetsutnyttelse og økt lønnsvekst har bidratt til at den underliggende prisstigningen har tatt seg klart opp det siste året. Konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år økt med 2,3 pst. sammenliknet med samme periode i fjor, og tolvmånedersveksten var 2,8 pst i august. Til sammenlikning økte KPI-JAE med 1,4 pst. fra 2006 til 2007. Andre indikatorer for den underliggende prisstigningen viser en enda høyere prisvekst i år. Lavere lønnsvekst og kapasitetsutnyttelse kan bidra til at den underliggende prisveksten avtar noe gjennom 2009. I denne meldingen legges det til grunn at KPI-JAE øker med 2½ pst. i 2008 og 2¾ pst. i 2009. Utviklingen i energiprisene bidrar nå til høy vekst i den samlede konsumprisindeksen (KPI), etter å ha bidratt til lav konsumprisvekst i 2007. Fra august i fjor til august i år økte KPI med 4,5 pst. Det legges til grunn at KPI øker med 3¾ pst. i 2008 og 3 pst. i 2009, opp fra en vekst på 0,8 pst. i 2007.

Framskrivningene i denne meldingen innebærer at kapasitetsutnyttelsen i økonomien gradvis avtar og at dette ville bidra til en normalisering av pris og kostnadsveksten. Boks 2.3 presenterer framskrivinger for norsk økonomi for perioden 2010 – 2012. Det knytter seg erfaringsmessig stor usikkerhet til makroøkonomiske framskrivinger. Noen viktige usikkerhetsfaktorer er nærmere omtalt i avsnitt 2.7.

Boks 2.3 Vekstevnen i norsk økonomi og utsiktene på mellomlang sikt

Fra 2003 til 2007 økte BNP for Fastlands-Norge med hele 5 pst. i gjennomsnitt per år, 2 prosentpoeng over gjennomsnittet for perioden 1970–2007. Det er særlig arbeidsinnsatsen som har økt sterkt de siste fire årene, mens produktivitetsveksten har vært i tråd med det historiske gjennomsnittet, jf. figur 2.7.

Yrkesdeltakelsen ligger nå på et rekordhøyt nivå, og en normalisering av konjunktursituasjonen på mellomlang sikt kan dermed trekke i retning av en noe mindre økning i arbeidsinnsatsen enn det som følger av den historiske veksten i arbeidsstyrken. Ofte er produktivitetsveksten relativt lav rundt en konjunkturtopp, og konjunktursituasjonen kan dermed tilsi en noe lavere produktivitetsvekst enn det historiske gjennomsnittet. Med en produktivitetsvekst på 1½–2 pst. kan veksten i produksjonskapasiteten i Fastlands-Norge i årene 2010 – 2012 anslås til 2–2½ pst. per år.

Også utviklingen på etterspørselssiden trekker i retning av en relativt moderat vekst i fastlandsøkonomien i årene 2010–2012. Det er lagt til grunn at en økning i husholdningenes sparing, fra et svært lavt nivå, gir moderat vekst i det private konsumet. Også petroleumsinvesteringene kan avta noe i årene 2010 – 2012. Videre er det i de anslagene som gjengis her, teknisk lagt til grunn om lag samme gjennomsnittlige etterspørselsimpuls fra budsjettpolitikken i årene 2010–2012, som i perioden etter innføringen av handlingsregelen.

Den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien i årene 2010 – 2012 er noe lavere enn den beregnede trendveksten. Dette er ventet å dempe presset i arbeidsmarkedet, og å bidra til en svak oppgang i arbeidsledigheten. Ledigheten holder seg likevel under gjennomsnittet for de siste 25 årene.

¹ Ledighetsanslagene for 2010–2012 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.2 Internasjonal økonomi

Etter flere år med sterk oppgang i verdensøkonomien har veksten avtatt betydelig det siste året. Problemene i finansmarkedene, økte priser på mat og energi og problemer i boligmarkedet i USA og flere andre OECD-land har medvirket til dette. Finansmarkedene er preget av stor usikkerhet, med høye risikopåslag i rentemarkedene og fall i aksjekursene i store deler av verden. En rekke finansinstitusjoner har tatt betydelige tap den siste tiden, og myndighetene i både USA og Europa har tatt hånd om flere finansinstitusjoner for å sikre videre drift og stabilisere det finansielle systemet. Tilgangen på kreditt for bedrifter og husholdninger er strammet inn. Finansuroen er nærmere omtalt i avsnitt 2.6.

Situasjonen i finansmarkedene bremser den økonomiske veksten internasjonalt. OECD-området er særlig rammet, men det er nå klare tegn til avdemping av veksten også i de store økonomiene utenfor OECD-området. De svakere vekstutsiktene har bidratt til at oljeprisen har falt noe tilbake. Dette vil kunne trekke i retning av å dempe konjunkturnedgangen. Det legges til grunn at veksten i verdensøkonomien vil avta fra 5 pst. i fjor til om lag 4 pst. i år og 3¾ pst. neste år. Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen internasjonalt framover, jf. nærmere omtale under.

Den økonomiske veksten hos Norges viktigste handelspartnere var 3,3 pst. i 2007. Utviklingen gjennom første halvår i år viste en klar avdemping og uroen i finansmarkedene ventes å bidra til en relativt svak utvikling ut året. I denne meldingen legges det til grunn en BNP-vekst hos handelspartnerne på 2 pst. i år og 1½ pst. neste år. Anslaget for inneværende år er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Lavere vekst framover vil innebære svakere utvikling også i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten hos Norges handelspartnere anslås til 5¾ pst. i 2008 og 6 pst. i 2009. Anslaget for 2008 er om lag uendret i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Kilde: Reuters Ecowin.

Økte verdensmarkedspriser på matvarer og energi har ført til at konsumprisvekstenhar tatt seg kraftig opp internasjonalt. De siste månedene har imidlertid både oljeprisen og andre råvarepriser falt noe tilbake. Høyere verdensmarkedspriser på matvarer har fordelingsmessige konsekvenser, både mellom land og mellom ulike befolkningsgrupper innenfor landegrensene. Land som er nettoeksportører av matvarer, får et bedre bytteforhold mot utlandet, mens land som er nettoimportører kan oppleve en betydelig svekkelse. Mange utviklingsland er nettoimportør av mat, og flere av de landene som rammes hardest er lav-inntektsland i Asia og i Afrika sør for Sahara. Lavere kapasitetsutnytting framover ventes å bidra til at den samlede konsumprisveksten dempes neste år. KPI-veksten hos handelspartnerne anslås til 3½ pst. i 2008, en oppjustering fra 2¾ pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I 2009 anslås det en vekst i KPI på 2½ pst.

De kortsiktige rentene har det siste året økt i euroområdet og falt i USA, jf. figur 2.9. Problemene i finansmarkedene og svakere vekstutsikter har gjort at den amerikanske sentralbanken har satt styringsrenten ned seks ganger det siste året, fra 4¼ til 2 pst. Sentralbanken i Storbritannia reduserte i samme periode styringsrenten med ¾ prosentpoeng til 5 pst. Den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten fra 4 til 4¼ pst. på rentemøtet i juli, etter å ha holdt renten uendret siden juni 2007. Renteøkningen ble begrunnet med faren for at prisveksten på matvarer og energi skal slå ut i generelt økt lønnspress. I Sverige har sentralbanken hevet styringsrenten tre ganger det siste året, siste gang 4. september da renten ble satt opp til 4¾ pst. Riksbanken justerte samtidig ned prognosen for renteutviklingen fram i tid. Den japanske sentralbanken har holdt styringsrenten fast på ½ pst. siden februar 2007.

De langsiktige rentene har vært historisk lave de siste årene, noe som har stimulert den økonomiske veksten. Økte styringsrenter gjennom 2006 og begynnelsen av 2007 og tiltakende prisvekst bidro til en viss oppgang i de langsiktige rentene gjennom fjoråret. De siste månedene har urolighetene i finansmarkedene og de svekkede vekstutsiktene bidratt til at rentene igjen har falt noe tilbake.

I valutamarkedet svekket amerikanske dollar seg mot euro i løpet av 2007, jf. figur 2.9. I 2008 har valutamarkedene så langt vært preget av relativt store svingninger. Verdien av dollar falt først med om lag 8 pst. mot euro gjennom de første seks månedene av året. Siden har den styrket seg med vel 7½ pst. Per 24. september er dermed forholdet mellom euro og dollar tilbake til nivået ved årsskiftet, mens dollaren har svekket seg med 5 pst. mot japanske yen.

¹ Effektive renter ved utgangen av hver måned på tiårs statsobligasjoner.

2 En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: Reuters Ecowin og Norges Bank.

Aksjemarkedenehar vært preget av betydelige fall det siste året. Per 24. september hadde verdien av aksjene på børser i USA, Canada, Australia, Europa, Asia og Latin-Amerika samlet sett falt med om lag 20 pst. siden i fjor sommer, målt ved samleindeksen S&P Global 1200. Nedgangen må ses i sammenheng med de store problemene i finansmarkedene i USA og Europa og utsikter til lavere vekst internasjonalt.

2.2.1 Nærmere om utviklingen i de tradisjonelle industrilandene

Etter flere år med oppgang avtok veksten i USA i 2007. Avdempingen skyldtes særlig en markert nedgang i boliginvesteringene. Også lavere vekst i bedriftsinvesteringene bidro, mens en kraftig økning i nettoeksporten som følge av svakere dollar, og økt offentlig etterspørsel trakk i motsatt retning. Avdempingen i amerikansk økonomi ser ut til å fortsette i år, med nedgang i sysselsettingen og økt arbeidsledighet. Urolighetene i finanssektoren har tiltatt i høst, med betydelige problemer for flere store finansinstitusjoner. Sektoren vil fortsatt ha et betydelig konsolideringsbehov, og evnen til å yte kreditt til husholdninger og bedrifter vil svekkes. Lavere vekst internasjonalt ventes å gi svakere vekstbidrag fra utenriksøkonomien. Også veksten i husholdningenes etterspørsel forventes å avta videre som følge av svak inntektsutvikling, formuestap i aksje- og boligmarkedet, tilstramming i tilgangen på kreditt og at effekten av skattestimulanser fra myndighetene ebber ut. Oljeprisene har falt noe tilbake den siste tiden. Dette vil kunne bidra til å dempe vekstavmatningen noe. Samlet sett anslås BNP-veksten til 1½ pst. i 2008 og ½ pst. i 2009. Den lave veksten gjør at arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere fra dagens nivå på 6 pst. av arbeidsstyrken. Konsumprisveksten ventes å øke fra 3 pst. i fjor til 4 pst. i år, i hovedsak som følge av økte priser på energi- og matvarer. Det er foreløpig ikke tegn til at den økte prisveksten smitter over på lønnsveksten, og KPI-veksten anslås å avta til i underkant av 2 pst. i 2009.

Boks 2.4 Økt prisvekst og fallende BNP-vekst – et dilemma for pengepolitikken

Etter mange år med lav prisstigning i OECD-landene, godt hjulpet av de gunstige priseffektene av globalisering, har konsumprisveksten det siste året tiltatt markert, jf. figur 2.8B. Dette skyldes først og fremst den sterke økningen i verdensmarkedsprisene på mat og energi de siste årene. Økningen har kommet i kjølvannet av økt etterspørsel fra Kina og andre framvoksende økonomier og lite ledig produksjonskapasitet.

Samtidig som prisveksten har akselerert, har den økonomiske vekten avtatt. Det har fått observatører til å reise spørsmålet om en igjen kan komme til å oppleve «stagflasjon» som på 1970-tallet, da mange europeiske land over en lengre periode opplevde både svak økonomiske vekst, stigende arbeidsledighet og høy inflasjon.

Mens det i dag i første rekke er forhold på etterspørselssiden som har trukket opp råvareprisene, var det på 70-tallet forhold på tilbudssiden. Et tilbudssjokk bidrar i sterkere grad til å dempe den økonomiske veksten. I tillegg tilsier endringer i økonomienes virkemåte at risikoen for et gjensyn med stagflasjonen er liten. I de fleste OECD-landene har sentralbanken nå et mye klarere mandat om å holde lav og stabil inflasjon. Tiltroen til pengepolitikken er gjennomgående sterk, og inflasjonsforventingene er godt forankret. Dette innbærer bl.a. at innslaget av indeksering av lønninger er mindre, og at reallønnsfleksibiliteten er større. I tillegg er råvareintensiteten, og spesielt energiintensiteten, betydelig lavere i OECD-økonomiene nå enn på 1970-tallet.

Likevel kan dagens situasjon innebære et vanskelig dilemma for pengepolitikken i mange land. På den ene siden kan svakere vekst og lavere kapasitetsutnyttelse tilsi mindre stram politikk, mens faren for at den høye prisveksten skal utløse pris-lønn-spiraler og påvirke inflasjonsforventningene kan tilsi innstramminger.

Sentralbankene kan tilsynelatende se ut til å ha reagert forskjellig på dette dilemmaet, jf. figur 2.10. Mens sentralbanken i USA har kuttet styringsrenten kraftig, har både Den europeiske sentralbanken og Sveriges Riksbank hevet styringsrenten de siste månedene. Dette behøver likevel ikke bety at sentralbankenes avveiing av prisstabilitet og realøkonomisk stabilitet er vesentlig forskjellig. Forskjellene i rentesetting kan skyldes ulikheter i hvordan økonomiene fungerer og i hvordan pengepolitikken påvirker realøkonomien. Studier tyder på at sannsynligheten for at et råvareprissjokk skal gi mer varige inflasjonsimpulser gjennom pris-lønn- og lønn-lønn-spiraler er større i Europa enn i USA.

Kilde: Reuters EcoWin.

Etter to år med vekst godt over beregnet trend ligger det an til klart lavere vekst i euroområdeti år. Virkningene av den internasjonale finansuroen, stigende prisvekst og problemer i boligmarkedene i flere land bidrar til avdempingen. Samlet sett anslås BNP-veksten å avta til 1¼ pst. i 2008 og ¾ pst. i 2009. Arbeidsledigheten er fremdeles lav sammenliknet med det som har vært vanlig de siste tiårene. I takt med lavere vekst i økonomien kan imidlertid arbeidsledigheten i euroområdet stige i tiden som kommer. Det er tegn til tiltakende lønnsvekst i euroområdet, og økte priser på energi og matvarer har medvirket til at konsumprisveksten nå ligger klart over sentralbankens mål på i underkant av 2 pst. Erfaringsmessig kan det ta tid før et omslag i den økonomiske veksten slår ut i dempet lønnsvekst i euroområdet, noe som kan begrense handlingsrommet for pengepolitikken. I denne meldingen anslås det en konsumprisvekst på 3½ pst. i år og 2¼ pst. neste år.

Tyskland har opplevd et økonomisk oppsving de siste to årene, og arbeidsledigheten er redusert. Nasjonalregnskapstall viser imidlertid en svak utvikling i første halvår i år, noe som blant annet skyldes lavere bedriftsinvesteringer og svakere privat forbruk. Både industriproduksjonen og ordretilgangen faller, og stemningsindikatorer signaliserer svakere utvikling framover. Det har i hovedsak vært offentlig forbruk og utenrikshandelen som har drevet veksten i Tyskland. Det legges til grunn en BNP-vekst i år og neste år på henholdsvis 1½ pst. og ½ pst.

I Frankrike økte BNP med over 2 pst. i både 2006 og 2007, som er litt høyere enn den anslåtte trendveksten i økonomien. Veksten i Frankrike har i stor grad vært drevet av private investeringer og forbruk, mens utenrikshandelen har gitt et negativt vekstbidrag. Svakere vekst i innenlandsk etterspørsel ventes å bidra til at BNP-veksten avtar til om lag 1 pst. i 2008 og ¾ pst. i 2009.

Storbritannia er inne i en klar konjunkturnedgang, etter en BNP-vekst på 3 pst. både i 2006 og 2007. Fall i boligprisene, økte konsumpriser og innstramming i bankenes utlånspraksis har ført til langsommere vekst i både husholdningenes etterspørsel og bedriftsinvesteringene. BNP-veksten i Storbritannia anslås til 1 pst. i år og ½ pst. til neste år.

I Sverige avtok den økonomiske veksten markert i første halvår i år, etter høy vekst de foregående fire årene. Avdempingen skyldes bl.a. mindre impulser fra Sveriges handelspartnere, men også svakere innenlands etterspørsel. I denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i BNP i 2008 og 2009 blir henholdsvis 1½ og 1¼ pst. KPI-veksten antas å tilta fra 2¼ pst. i fjor til 3¾ pst. i år. Neste år anslås KPI-veksten til 2½ pst.

I Danmark avtok BNP-veksten til 1¾ pst. i 2007, etter høy vekst i de foregående årene. Avdempingen har fortsatt i 2008. Negative bidrag fra eksportsektoren og en fortsatt nedkjøling i boligmarkedet vil bidra til en ytterligere avdemping av veksten framover. Samlet sett legges det til grunn at BNP øker med 1 pst. i år og ½ pst. neste år. Høy prisvekst på energi og matvarer har også bidratt til høyere prisvekst i Danmark. Det anslås en konsumprisvekst på 3¼ pst. i år og 2¾ pst. neste år, opp fra 1¾ pst. i 2007.

Japan har hatt en sammenhengende oppgangskonjunktur siden 2002. Veksten har særlig vært drevet av eksportsektoren og markert vekst i bedriftsinvesteringene. Japan eksporterer i særlig grad til framvoksende økonomier i Asia. Økte råvarepriser, styrket valuta og svakere utvikling hos Japans handelspartnere svekker nå utenriksøkonomien. Selv om lønnsveksten har økt det siste året, er den fortsatt lav. Høyere prisvekst gir svak reallønnsvekst. Likevel ventes vekst i privat forbruk og i boliginvesteringene i noen grad å kompensere for svakere eksportutvikling. Det legges til grunn at BNP-veksten avtar til ¾ pst. både i 2008 og 2009. KPI-veksten antas å ta seg opp til 1½ pst. i 2008 og deretter avta til 1 pst. i 2009.

2.2.2 Nærmere om utviklingen i framvoksende økonomier og utviklingsland

Den økonomiske veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland har de senere årene vært betydelig høyere enn i de tradisjonelle industrilandene, jf. tabell 2.3. Inntekten per innbygger har økt meget sterk i framvoksende økonomier, og levestandarden er også bedret i en rekke utviklingsland. Dette har bidratt til at inntektsulikhetene mellom land er blitt noe mindre og til at færre mennesker lever i ekstrem fattigdom. I mange land synes imidlertid de interne inntektsforskjellene å ha økt de siste årene, bl.a. fordi etterspørselen etter faglært og utdannet arbeidskraft har økt lønningene til denne gruppen av befolkningen. BNP-veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland ventes nå å dempes noe framover.

I de nye EU-landene i Øst- og Sentral-Europa har det vært en sterk økonomisk vekst de siste årene. Eksportrettede næringer har vært den viktigste vekstdriveren i disse landene, godt hjulpet av oppgangen i euroområdet. Arbeidsmarkedet er i klar bedring, og den tilhørende inntektsveksten har gitt økt vekst i husholdningenes etterspørsel. Den økonomiske veksten i disse landene har nytt godt av høy kapitalinngang fra utlandet. Utviklingen framover vil derfor kunne bli påvirket av uroen i finansmarkedene og av de svakere vekstutsiktene internasjonalt. Veksten i flere av de østeuropeiske landene ventes på denne bakgrunn å avta. Særlig sterk ser oppbremsingen ut til å bli i de baltiske landene, men også i Polen og øvrige land i regionen ser man tegn til avmatning.

Russland har opplevd rask økonomisk vekst siden tusenårsskiftet. Siden 2003 har BNP-veksten ikke vært under 6 pst. på årsbasis, og kom i fjor opp i 8 pst. Utviklingen har vært drevet av høy vekst i både investeringer og konsum, som igjen henger sammen med bedret bytteforhold på grunn av høye petroleums- og metallpriser, og betydelig kapitalinngang fra utlandet. Inflasjonen har vært høy i flere år, noe som må sees i sammenheng med at pengepolitikken sikter mot å stabilisere valutakursen mot dollar og euro. Kapasitetsskranker i olje- og gassproduksjonen og noe lavere råvarepriser ventes å bidra til lavere eksportinntekter framover samtidig som investeringsveksten dempes. Den høye veksten i privat forbruk ventes imidlertid å fortsette, dels som følge av at husholdningenes inntekter øker. BNP-veksten anslås å avta til 7¼ pst. i 2008 og 7 pst. i 2009.

I Kina kom BNP-veksten i fjor opp i hele 12 pst., som er den høyeste registrerte veksttakten siden tidlig på 1990-tallet. Veksten har særlig vært drevet av investeringer og eksport, men også innenlandsk forbruk har bidratt. Konsumprisveksten har økt raskt det siste året, hovedsakelig som følge av sterk økning i matvareprisene. Prisstigningen ser imidlertid ut til å ha flatet ut de siste månedene. Reallønnsveksten har avtatt noe, men er fortsatt solid, og privat forbruk ventes å gi et noe større bidrag til veksten i BNP i 2008 og 2009. Kinesiske myndigheter innførte i fjor en rekke tiltak for å dempe veksttakten og redusere risikoen for overoppheting av økonomien, og BNP-veksten avtok noe i andre halvdel av 2007 og første halvdel av 2008. Myndighetene ser nå ut til å legge mindre vekt på å kontrollere prisstigningen, og mer vekt på å stimulere til fortsatt vekst. Det er lagt til grunn en BNP-vekst på 10 pst. i år og 9¾ pst. neste år.

I India avtok BNP-veksten fra 9¾ pst. i 2006 til 9¼ pst. i 2007, og ser ut til å ha avtatt ytterligere i første halvår i år. Sentralbanken har satt opp styringsrenten for å dempe den tiltakende prisveksten. Drivkreftene bak den økonomiske veksten de siste årene har vært investeringer og eksport av varer og tjenester. I 2007 bidro også uvanlig høy produksjon i landbruket til å trekke opp veksten. Strammere pengepolitikk og høye råvarepriser ventes imidlertid å bidra til svakere investeringsvekst framover.

Latin Amerika har opplevd rask økonomisk vekst de fire siste årene. I fjor økte BNP med 5½ pst. i regionen samlet sett. Innenlandsk etterspørsel har så langt i år vist god vekst, understøttet av stadig bedre bytteforhold for råvareeksporterende land. Veksten ventes imidlertid å bremse opp som følge av den internasjonale konjunkturavmatningen og strammere pengepolitikk for å motvirke tiltakende inflasjonen.

Også mange land i Afrika sør for Sahara har hatt rask økonomisk vekst de siste årene. BNP for regionen har samlet sett økt med over 6 pst. hvert år de siste fire årene, og den årlige veksten i BNP per innbygger har vært over 3½ pst. Det er imidlertid store forskjeller i vekstrater mellom land som importerer og eksporterer råvarer. I Sør-Afrika, regionens største økonomi, ventes problemer i strømproduksjonen og strammere pengepolitikk å bidra til å dempe veksten i år og til neste år.

2.2.3 Usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi

Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslagene for internasjonal økonomi. Samlet synes det å være en overvekt av nedsiderisiko, spesielt fordi det fortsatt er usikkert hvor store de realøkonomiske konsekvensene av problemene i finanssektoren blir. De internasjonale anslagene i denne meldingen er basert på at den pressede situasjonen i finansmarkedene vil fortsette ut 2008 og godt inn i 2009. Det er som en teknisk forutsetning lagt til grunn at det amerikanske boligmarkedet vil stabilisere seg tidlig neste år, noe som sammen med myndighetstiltakene etter hvert vil lette presset på finansmarkedene. Om problemene skulle forverres ytterligere, for eksempel som følge av at virkningene for finanssektoren av svakere økonomisk vekst blir verre enn antatt, vil det kunne føre til at den internasjonale konjunkturnedgangen blir kraftigere eller mer langvarig enn anslått. Blant andre viktige usikkerhetsmomenter kan det pekes på:

• Fare for sterkere boligprisfall enn antatt i USA og flere europeiske land der boligprisveksten tidligere har vært særlig sterk. Dette kan føre til lavere etterspørsel fra husholdningene og forsterke eller forlenge lavkonjunkturen.

• Andrerundeeffekter av de økte prisene på energi og matvarer kan føre til at inflasjonen tiltar mer enn antatt både i de tradisjonelle industriland og i framvoksende økonomier. Dette kan føre til at sentralbankene ser seg nødt til å føre en strammere pengepolitikk enn lagt til grunn.

• Veksten i framvoksende økonomier har de siste årene gjentatte ganger overrasket på oppsiden. Disse landene har opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, noe som kan bidra til at innenlands etterspørsel holder seg bedre oppe enn ventet. På den annen side kan svakere internasjonal vekst, vanskeligere tilgang på kreditt og ufordelaktig utvikling i bytteforholdet overfor utlandet dempe den økonomiske veksten mer enn antatt.

• Forhold på tilbudssiden kan igjen føre til økning i oljeprisen. Ny prisøkning vil dempe den globale BNP-veksten.

2.3 Petroleumssektoren

2.3.1 Olje- og gasspriser

Oljeprisen har gått markert opp de siste årene, fra om lag 200 kroner per fat i 2003 til en gjennomsnittlig oljepris hittil i år på 583 kroner per fat (24. september). Oppgangen i verdensøkonomien har gitt sterk vekst i etterspørselen etter råolje, særlig fra Kina, India og andre framvoksende økonomier. Kina sto alene for en tredel av den samlede økningen i verdens oljeforbruk i perioden 2003 – 2007, jf. figur 2.12. Oppgangen i oljeprisen har blitt forsterket av forhold på tilbudssiden. Produksjonen utenfor OPEC-området har avtatt de siste årene, og uroligheter i viktige produsentland som Irak, Iran, Nigeria og Venezuela har bidratt til økt usikkerhet om oljeleveranser framover.

Kilde: Reuters EcoWin og Finansdepartementet.

Kilde: BP og Finansdepartementet.

Så langt i år har utviklingen i oljemarkedet vært preget av store svingninger. Fra årsskiftet og fram til begynnelsen av juli i år økte oljeprisen fra om lag 515 kroner til over 700 kroner per fat. Hittil i september (per 24. september) har oljeprisen i gjennomsnitt vært om lag 560 kroner per fat. Nedgangen må delvis ses i sammenheng med finansuroen. I tillegg bidrar trolig økt oljeproduksjon i Saudi-Arabia og en nedjustering av forventet etterspørselsvekst som følge av svakere utsikter for verdensøkonomien. På kort sikt påvirkes verken tilbudet eller etterspørselen etter olje mye av endringer i prisen. Det tar tid å øke utvinningskapasiteten, særlig utenfor OPEC, samtidig som forbruksvaner endres langsomt. Prisoppgangen den siste tiden synes imidlertid å bidra til at konsumet av drivstoff til biler i USA nå går ned. Bortfall og reduksjoner av omfattende forbrukssubsidier på drivstoff i land utenfor OECD vil dempe konsumveksten i disse landene.

I terminmarkedet (futuresmarkedet) var prisen på olje for levering i desember 2009 om lag 109 USD per fat den 24.september, tilsvarende rundt 615 kroner per fat. Hoveddelen av kontraktene i terminmarkedet for olje gjelder for de nærmeste månedene. Volumene som blir omsatt lengre fram i tid, er langt mindre. Oljeprisutviklingen er usikker og påvirkes av mange faktorer. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 585 kroner i 2008. Med mer moderat vekst i verdensøkonomien framover og økt produksjonskapasitet både i OPEC og ikke-OPEC landene er det grunn til å tro at oljeprisene kan avta noe fra dagens høye nivå. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner i 2009.

Over tid vil utviklingen i oljeprisene påvirkes av en rekke forhold. Veksten i den globale etterspørselen etter olje og annen energi har de siste tiårene vært klart lavere enn veksten i BNP. Reduksjonen i energiintensiteten skjer til tross for at den økonomiske veksten og energietterspørselen stadig vris bort fra industriland mot mindre energieffektive økonomier. En høy oljepris kan gi redusert etterspørsel etter olje ved at olje erstattes med andre energikilder.

International Energy Agency (IEA) og andre har anslått at om lag 20 pst. av de utvinnbare ressursene i verden er produsert. Dette antyder at størrelsen på ressursene ikke i seg selv vil være en begrensende faktor for oljeproduksjonen de nærmeste tiårene. Tilbudet av olje vil imidlertid avhenge av hvordan oljeressursene er fordelt geografisk. Utenfor OPEC befinner det seg oljereserver i bl.a. Russland, Afrika og i Latin-Amerika. På kort sikt er trolig potensialet for å øke produksjonen i landene utenfor OPEC begrenset. Lete- og produksjonskostnadene har økt markert de siste årene, og oljeselskapene har vært forsiktige med å investere i ny produksjonskapasitet. Forventninger om en vedvarende høy oljepris kan imidlertid gi økte investeringer og økt produksjon også utenfor OPEC.

Kilde: Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Kostnadene ved å øke oljeproduksjonen (marginalkostnadene) varierer betydelig mellom ulike prosjekter i verden. Forventninger om utviklingen i oljeprisen vil derfor være avgjørende for hvilke prosjekter som settes i gang. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslo i sommer at den marginale kostnaden knyttet til oljeutvinning kan ligge opp mot 70 USD per fat. Det er naturlig å tenke seg at marginalkostnadene over tid også vil være retningsgivende for prisutviklingen. Slike anslag er imidlertid svært usikre. Det er trolig betydelige ressurser tilgjengelig som kan utvinnes til priser godt under 70 USD per fat, og særlig i OPEC er trolig marginalkostnadene langt under dette nivået. Betydelig press i oljenæringen har bidratt til å drive opp kostnadsnivået. Etter hvert som det etableres økt kapasitet i leverandørindustrien vil kostnadene kunne avta. Også den kraftige oppgangen i prisene på stål og andre råvarer kan delvis reverseres med svakere vekst i verdensøkonomien. Begge forhold vil trekke i retning av lavere kostnader knyttet til investeringer i oljeprosjekter.

Det legges i denne meldingen til grunn en langsiktig oljepris på 400 2009-kroner fra og med 2010, jf. figur 2.13B, noe som tilsvarer om lag 65 USD med en dollarkurs rundt 6 kroner. Erfaringsmessig er oljeprisanslag beheftet med stor usikkerhet. Denne usikkerheten reflekteres i de store sprikene i ulike institusjoners anslag på framtidige oljepriser.

Prisen på norsk gasshar tradisjonelt vært knyttet til oljeprisen gjennom kontrakter som er indeksert mot oljeprisutviklingen med et visst tidsetterslep. Noe av gassen som eksporteres fra norsk sokkel, selges i spotmarkedet i Storbritannia. Spotprisen på gass i Storbritannia har de siste årene fulgt de oljeindekserte gassprisene forholdsvis tett. Oppgangen i oljeprisen den siste tiden har derfor bidratt til at også gassprisene har steget markert. Oljeindekseringen i gasspriskontraktene vil bidra til at gassprisene også framover i stor grad vil følge utviklingen i oljeprisen.

I denne meldingen er det lagt til grunn en gasspris på 2,30 kroner per Sm³ i 2008 og 2,1 kroner per Sm³ i 2009. Fra og med 2010 er det i denne meldingen lagt til grunn ett langsiktig prisnivå på rundt 1,75 kroner per Sm³.

2.3.2 Øvrige anslag

Ifølge Oljedirektoratet (OD) utgjør totale utvinnbare ressurserpå norsk sokkel om lag 13 mrd. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) Av dette er om lag 36 pst. produsert, mens reserver som er utbygd eller vedtatt utbygd, utgjør 27 pst.

Samlet petroleumsproduksjon på norsk sokkel var på 238 mill. Sm³ o.e. i 2007. Olje- og energidepartementet anslår nå produksjonen i 2008 til 236 mill. Sm³ o.e., en nedjustering på 1,6 pst. i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Endringen i produksjonsanslaget har sammenheng med at aktiviteten ved Snøhvit har vært lavere enn tidligere anslått. Forventninger om økt produksjon av gass gjør at den samlede produksjonen på norsk sokkel anslås å øke de nærmeste årene (jf. figur 2.13A). For oljeproduksjonen antas produksjonstoppen å være passert.

Eksportverdienav råolje, naturgass og rørtjenester fra norsk sokkel ventes å bli på 666 mrd. kroner i 2008, mens eksportverdien neste år anslås til 599 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten anslås å bli 425 mrd. kroner i 2008, 69 mrd. kroner mer enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at det forutsettes høyere petroleumspriser. For 2009 anslås kontantstrømmen å bli 407 mrd. kroner. I årene deretter legges det til grunn en noe lavere kontantstrøm, jf. figur 2.13C.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av framtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2009, kan anslås til 5 455 mrd. 2009-kroner. I tråd med tidligere praksis legges det til grunn en realrente på 4 pst. i beregningene. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 4 735 mrd. 2009-kroner. Den anslåtte formuen gir grunnlag for en permanentinntekt på om lag 220 mrd. kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 190 mrd. kroner. Beregningene er blant annet basert på de antakelser om olje- og gasspriser og produksjonsutvikling som er lagt til grunn i denne meldingen, og må betraktes som svært usikre. Avkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland inngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av 2008 anslås den samlede kapitalen i fondet til om lag 2 300 mrd. kroner.

Petroleumsinvesteringene har økt markert siden oppgangskonjunkturen startet i norsk økonomi sommeren 2003, og har gitt betydelige etterspørselsimpulser til fastlandsøkonomien. Det var sterk vekst også fra første halvår 2007 til første halvår 2008. Blant annet basert på nye opplysninger innrapportert av selskapene legges det i denne meldingen til grunn en vekst i investeringene i petroleumsvirksomheten på 11 pst. i inneværende år, en oppjustering på 1 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2008. Investeringene i utvinning og rørtransport ventes å øke med ytterligere 5 pst. neste år, jf. figur 2.14. Anslagene for 2008 og 2009 sett under ett er godt i tråd med SSBs investeringstelling for oljeutvinning og rørtransport for tredje kvartal i år. Investeringer i allerede eksisterende felt har stått for rundt 40 pst. av investeringene i sektoren de tre siste årene. Ifølge SSBs investeringstelling ventes de største driftsinvesteringene i 2008 og 2009 å komme på feltene Ekofisk, Troll, Valhall og Ormen Lange.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

2.4 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Veksten i sysselsettingen har vært svært høy over flere år. Siden omslaget i norsk økonomi våren 2003 har rundt 300 000 flere personer kommet i arbeid. Sysselsettingen har økt i de fleste næringer og i alle regioner. Oppgangen gjenspeiler både at langt flere har kommet inn i arbeidsstyrken, og at arbeidsledigheten har falt til et svært lavt nivå. Veksten i arbeidsstyrken kan tilskrives både høyere yrkesdeltakelse i den norske befolkningen og en markert økning i arbeidsinnvandringen. De siste månedene har imidlertid veksten i sysselsettingen avtatt, og arbeidsledigheten har flatet ut. I enkelte deler av arbeidsmarkedet er det nå mindre stramt enn for ett år siden. Blant personer med yrkesbakgrunn innen bygg og anlegg er ledigheten noe høyere enn på samme tid i fjor, og antall permitterte øker. Tilgangen på arbeidskraft begrenser imidlertid fortsatt produksjonen i store deler av økonomien.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV og Finansdepartementet.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte sysselsettingen med hele 98 000 personer fra 2006 til 2007. Dette er den sterkeste årsveksten som er registrert noen gang. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte sysselsettingen med 95 000 personer. Det har vært sterk vekst i sysselsettingen i alle store næringer det siste året, med unntak av primærnæringene. Målt i antall personer har sysselsettingen økt mest innen forretningsmessig tjenesteyting, varehandel og helse- og sosialtjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) har sysselsettingen økt i alle fylker det siste året.

Samtidig ser en nå klare tegn til at veksten i sysselsettingen er i ferd med å avta, og ifølge AKU har sysselsettingen vært tilnærmet stabil de siste månedene. Dette er i tråd med utviklingen i tilgangen på ledige stillinger, jf. figur 2.16. Tilgangen på ledige stillinger annonsert i media var 18 pst. lavere i august i år enn i samme måned i fjor. Hittil i år har det vært nedgang innen både bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid, men oppgang innen akademiske yrker, når det sammenliknes med tilsvarende periode i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV og Finansdepartementet.

Selv om det er tegn til en viss avdemping, er knappheten på arbeidskraft fortsatt betydelig i flere næringer. Av bedriftene i NAVs årlige bedriftsundersøkelse fra våren 2008 melder 38 pst. at de har rekrutteringsproblemer. Videre melder 21 pst. av bedriftene at de har færre ansatte enn de ville hatt dersom de hadde fått tak i ønsket arbeidskraft. Dette er rekordhøyt, og fire prosentpoeng mer enn i fjorårets undersøkelse. NAV anslår mangelen på arbeidskraft til hele 99 000 personer, en økning på mer enn 10 000 personer sammenliknet med i fjor. Rekrutteringsproblemene har det siste året økt noe innenfor bl.a. offentlig sektor, varehandel og hotell og restaurant, mens de ser ut til å ha dempet seg litt i deler av industrien, bygge- og anleggsnæringen og i forretningsmessig tjenesteyting.

En mer moderat veksttakt i norsk økonomi i tiden framover gir også grunn til å forvente en avdemping i etterspørselen etter arbeidskraft. Det legges i denne meldingen til grunn en samlet vekst i sysselsettingen på 70 000 personer, eller 2¾ pst., fra 2007 til 2008. Videre legges det til grunn at sysselsettingen vil øke med i gjennomsnitt 10 000 personer, eller om lag ½ pst., i 2009.

Sysselsettingen målt i timeverkhar vist en nokså lik utvikling som personsysselsettingen i konjunkturoppgangen 2003 – 2007 sett under ett. I denne perioden økte timeverkssysselsettingen med 10,4 pst., mens personsysselsettingen økte med 9,5 pst. I 2007 økte timeverkssysselsettingen med 4,2 pst. ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall, mot en vekst i personsysselsettingen på 4,0 pst. Timeverkene anslås i denne meldingen å øke med knapt 3 pst. i 2008 og med ¼ pst. i 2009. Anslaget påvirkes av at antall virkedager går opp med to i 2008 og ned med én i 2009.

Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft de siste årene har blitt motsvart av en markert økning i arbeidstilbudet. Yrkesdeltakelsen blant nordmenn har økt, samtidig som det har kommet mange arbeidssøkere fra de nye EØS-landene. Siden omslaget i økonomien i 2003 har arbeidsstyrken, dvs. summen av sysselsatte og arbeidsledige, økt med vel 200 000 personer, og det siste året med 77 000 personer. Som for sysselsettingen, avtar imidlertid nå veksten i arbeidsstyrken. Justert for normale sesongvariasjoner økte arbeidsstyrken ifølge AKU med kun 1 000 personer i tremånedersperioden juni-august i år fra den foregående tremånedersperioden.

I 2007 deltok i gjennomsnitt 72,8 pst. av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeidsstyrken. Dette er om lag samme andel som da yrkesdeltakelsen var på sitt høyeste i 2001 og 2002.

Hittil i år har yrkesdeltakelsen økt ytterligere, og i første halvår i år var den 1,6 prosentpoeng høyere enn i første halvår i fjor. Økningen var omtrent like stor for kvinner og menn. Yrkesdeltakelsen har økt for de fleste aldersgrupper det siste året, og oppgangen har vært særlig sterk blant ungdom. I aldersgruppen 15 – 24 år økte arbeidsstyrken med nær 40 000 personer fra første halvår 2007 til første halvår 2008. Mange av disse kombinerer arbeid med skolegang, noe som begrenser antall timeverk fra denne aldersgruppen.

Arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene har bidratt vesentlig til veksten i tilgangen på arbeidskraft de siste årene, særlig i bygge- og anleggsnæringen og i industrien. Det er stor usikkerhet knyttet til arbeidsinnvandringen framover. Lavere etterspørsel etter arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen og deler av industrien kan tilsi at innvandringen vil avta fra de høye nivåene vi har sett de siste årene. Høy økonomisk vekst og rask bedring i levestandarden i de nye EØS-landene vil etter hvert kunne gjøre det mindre attraktivt for innbyggerne i disse landene å arbeide i utlandet. God kjennskap til det norske arbeidsmarkedet og et høyt lønnsnivå bidrar imidlertid til å gjøre Norge attraktivt for utenlandske arbeidssøkere også framover. Utviklingen i arbeidsinnvandringen er nærmere omtalt i boks 2.5.

Det norske arbeidsmarkedet har vist seg å være fleksibelt, og erfaringsmessig vil yrkesdeltakelsen kunne gå ned når konjunktursituasjonen svekkes. Fleksibiliteten er særlig høy for unge, der yrkesdeltakelsen har økt særlig mye den siste tiden. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i arbeidsstyrken på vel 70 000 personer, eller 3 pst., i 2008 og på i underkant av 20 000 personer, eller ¾ pst., i gjennomsnitt for 2009.

Den sterke sysselsettingsveksten gjenspeiles også i en markert nedgang i arbeidsledighetende siste årene. Det siste året har AKU-arbeidsledigheten flatet ut på rundt 2½ pst., mot nær 5 pst. sommeren 2005 da arbeidsledigheten begynte å avta. I tremånedersperioden juni-august i år utgjorde AKU-ledigheten sesongjustert 2,4 pst. av arbeidsstyrken. Det ser imidlertid fortsatt ut til å være en viss nedgang i antall undersysselsatte.

Boks 2.5 Arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene

Den sterke oppgangen i norsk økonomi de siste årene har ført til sterk vekst i arbeidsinnvandringen. I 4. kvartal 2007 var det i alt ansatt 213 000 innvandrere, definert som personer registrert bosatt i Norge, men født i utlandet av utenlandskfødte foreldre. I tillegg kommer utenlandsk arbeidskraft som er på korttidsopphold i Norge, uten å være registrert som bosatt her. Disse personene fanges imidlertid opp i flere andre offentlige registre, som arbeidstaker/arbeidsgiver-registeret, lønns- og trekkoppgaveregisteret og registeret til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Statistisk sentralbyrå har koblet sammen data fra slike registre for bedre å fange opp lønnstakere som ikke er registrert bosatt i Norge. I 4. kvartal 2007 var det registrert 60 000 utenlandske personer på slike kortidsopphold, 9 000 flere enn i samme periode året før og mer enn 30 000 flere enn i 4. kvartal 2004.

Statistisk sentralbyrå har anslått at om lag 25 – 30 pst. av den totale økningen i sysselsettingen i fjor skyldtes arbeidsinnvandring. Den markerte økningen i arbeidsinnvandringen de siste årene har bidratt til å dekke et stort behov for arbeidskraft og dermed dempet rekrutteringsproblemene i flere bransjer.

De siste årene har det kommet særlig mange arbeidsinnvandrere fra Polen og andre nye EØSmedlemmer. I 4. kvartal 2007 var det sysselsatt 54 000 personer fra disse landene i Norge, hvorav vel 23 000 var sysselsatt på korttidsopphold. Antall lønnstakere fra de nye med­lemslandene i EØS på korttidsopphold i Norge har økt med 4 500 personer fra året før, og 19 000 personer sammenliknet med tre år tidligere.

Utlendingsdirektoratet registrerer arbeidstillatelser gitt til borgere fra de nye EØS-landene. Statistikk over arbeidstillatelser i første halvår tyder på at arbeidsinnvandringen fortsatt holder seg høy. Ved inngangen til august var det registrert om lag 73 000 gyldige arbeidstillatelser, jf. figur 2.17A, en økning på vel 30 pst. fra samme periode i fjor. Antall fornyelser av arbeidstillatelser har økt det siste året, mens antall førstegangsarbeidstillatelser har vært på samme nivå som i tilsvarende periode i fjor.

Det er usikkert hvor høy arbeidsinnvandringen blir framover. Utsikter til avdempet vekst i sysselsettingen framover og noe økt ledighet i Norge kan isolert sett tilsi at arbeidsinnvandringen kan bli noe lavere, jf. figur 2.17B. Arbeidstakere fra Øst- og Sentral-Europa har imdlertid god kjennskap til det norske arbeidsmarkedet. Dette sammen med et relativt høyt lønnsnivå og ordnede arbeidsforhold trekker i retning av at mange fortsatt vil ønske å komme hit.

Kilde: Utlendingsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Ifølge NAV utgjorde den registrerte ledigheten 44 400 personer, tilsvarende 1,8 pst. av arbeidsstyrken ved utgangen av august i år. Det var 4 500 færre arbeidsledige enn i samme måned i fjor. Arbeidsledigheten har avtatt mer for kvinner enn for menn det siste året, noe som må sees i sammenheng med at ledigheten har falt markert i kvinnedominerte yrker. Innen bygge- og anleggsarbeid gikk ledigheten derimot opp med 17 pst. det siste året, men fra et lavt nivå. Dette kan bidra til å forklare at antallet arbeidsledige menn mellom 20 og 24 år har økt svakt det siste året. Et svakere arbeidsmarked innenfor bygge- og anleggsvirksomhet reflekteres også i at antall permitterte øker, jf. figur 2.16C.

Ledigheten er nå lav i alle fylker, og særlig lav bl.a. langs kystlinjen fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Det må ses i sammenheng med høy aktivitet innen oljerelaterte virksomheter. Ved utgangen av august var den registrerte ledigheten lavest i Rogaland med 1,1 pst., mens Finnmark hadde den høyeste ledigheten med 3,5 pst. av arbeidsstyrken.

Det siste året har den registrerte arbeidsledigheten også gått ned blant førstegenerasjonsinnvandrere, personer født i utlandet av utenlandsk fødte foreldre. I 2. kvartal i år var 4,0 pst. av arbeidsstyrken i innvandrerbefolkningen registrert som arbeidsledige, en nedgang fra 5,0 pst. i 2. kvartal i fjor. Innvandrere fra Afrika hadde en ledighetsprosent på 9,5 pst., mens bare 1,6 pst. av innvandrerne fra Vest-Europa var registrert ledige. Siden 2. kvartal 2005 har den registrerte ledigheten blant førstegenerasjonsinnvandrere blitt mer enn halvert.

Svakere vekst i sysselsettingen vil bidra til at arbeidsledigheten etter hvert vil kunne gå noe opp. Det legges i denne meldingen til grunn en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 2½ pst. i 2008 og 2¾ pst. i 2009. Anslaget innebærer en svak økning i arbeidsledigheten gjennom 2009. Arbeidsledigheten vil likevel være på et historisk sett lavt nivå ved utgangen av 2009, og arbeidsmarkedet vil fortsatt være preget av knapphet på arbeidskraft i flere sektorer.

Den registrerte ledigheten anslås til 1½ pst. i 2008 og 1¾ pst. i 2009, med et forløp omtrent på linje med AKU-ledigheten.

2.5 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

Gjennom de siste 15 årene har norske konsumpriser steget med 2 pst. i gjennomsnitt per år. De siste årene er lav prisvekst understøttet av økt import fra lavkostland, høy produktivitetsvekst og sterkere konkurranse. Den underliggende veksten i konsumprisene har imidlertid tiltatt de siste to årene, og er nå over inflasjonsmålet på 2½ pst. Prisoppgangen den siste tiden må bl.a. ses i sammenheng med tilstrammingen i arbeidsmarkedet og tiltakende lønnsvekst som isolert sett har bidratt til å svekke konkurranseevnen til norske bedrifter. Som følge av høye priser på viktige norske eksportprodukter har lønnsomheten likevel vært relativt god i konkurranseutsatte næringer sett under ett. Et internasjonalt tilbakeslag med en nedgang i prisene på norske eksportvarer, vil imidlertid raskt kunne endre dette bildet.

2.5.1 Prisutviklingen

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) har tatt seg klart opp i inneværende år, og i årets åtte første måneder lå KPI i gjennomsnitt 3,6 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Den høye prisstigningen i Norge skyldes både økte energipriser og at den underliggende prisveksten har gått opp. Målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), har den underliggende prisveksten tiltatt fra ½ pst. i 3. kvartal 2006 til 2¾ pst. som gjennomsnitt for månedene juni-august i år. Andre indikatorer viser en underliggende prisvekst som er enda høyere enn dette. Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger av prisveksten mellom EØS-land, viser at prisveksten i 2. kvartal i år lå noe lavere i Norge enn i EØS-området sett under ett. I EØS-områder er bl.a. veksten i matvareprisene langt sterkere enn i Norge.

Den siste tiden har den underliggende pristigningen målt ved KPI-JAE særlig blitt trukket opp av økte priser på norskproduserte varer og tjenester. Dette må ses i lys av høy kapasitetsutnytting i økonomien, tiltakende lønnsvekst og økte råvarepriser internasjonalt. Prisene på norskproduserte varer og tjenester har steget fra noe under 1½ pst. høsten 2006 til om lag 4 pst. de siste månedene, jf. figur 2.18. Samtidig har nedgangen i prisene på importerte konsumvarer avtatt, og de siste par månedene har det endog vært en svak økning i disse prisene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) anslås i denne meldingen til 2½ pst. i 2008 og 2¾ pst. i 2009. Anslaget innebærer at veksten i KPI-JAE vil kunne avta noe gjennom 2009. En avdemping i lønnsveksten fra i år til neste år vil kunne bidra til dette.

Siden høsten 2007 har økte priser på gass- og kullkraft i Europa bidratt til at elektrisitetsprisene til norske husholdninger har tatt seg kraftig opp. Hittil i år har elektrisitetsprisene økt med 23 pst. fra samme periode i fjor. Terminprisene på Nord Pool indikerer at elektrisitetsprisene vil øke markert også i 2009. Erfaringsmessig er usikkerheten knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene svært stor. Oljeprisoppgangen det siste året har bidratt til at drivstoffprisene så langt i år har vært 12 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Forutsetningene om oljeprisen i denne meldingen trekker i retning av en moderat nedgang i bensinprisene fra 2008 til 2009. De foreslåtte avgiftsendringene for 2009 anslås i liten grad å påvirke den samlede veksten i KPI. Samlet sett anslås veksten i konsumprisene (KPI) til 3¾ pst. i 2008 og 3 pst. i 2009. Konsumprisene hos våre handelspartnere anslås å øke med 3½ pst. i år og 2½ pst. neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisutviklingen for enkelte vare- og tjenestegrupper er nærmere beskrevet under:

• Veksten i prisene på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor var i perioden januar-august i år 5,6 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Etter hvert som kapasitetsutnyttelsen og veksten i bedriftenes lønnskostnader avtar kan også prisveksten på denne tjenestegruppen gå noe tilbake. Lavere aktivitetsnivå innenfor byggebransjen har allerede bidratt til at prisveksten på vedlikeholdstjenester til boliger har avtatt.

• Økningen i prisene på tjenester som ikke har lønn som dominerende prisfaktor har også tatt seg noe opp, og i perioden januar-august i år lå disse prisene 2,4 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Tolvmånedersveksten er nå klart over 3 pst., mot om lag 1½ pst. mot slutten av fjoråret. Denne typen tjenester omfatter barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler.

• Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer lå de åtte første månedene i år 3,9 pst. høyere enn i tilsvarende periode i fjor, opp fra en årsvekst på 2,7 pst. i 2007. Oppgangen i matvareprisene på verdensmarkedet har i noen grad bidratt til økningen i inneværende år, men importvernet for norske jordbruksprodukter gjør at økte priser på verdensmarkedet slår mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. De årlige jordbruksoppgjørene og målprisene som settes der, er langt viktigere for prisutviklingen enn utviklingen i verdensmarkedsprisene. Den isolerte virkningen av årets jordbruksoppgjør på matvareprisene kan anslås til 2¼ pst., der vel halvparten vil få virkning fra 1. juli i år og det resterende fra 1. januar 2009.

• Også veksten i husleiene, som i KPI skal dekke bokostnadene til både leietakere og selveiere, har tiltatt noe så langt i år. De siste månedene har tolvmånedersveksten i husleiene ligget nær 3 pst. mot 1¾ pst. i 4. kvartal i fjor. Ifølge Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse økte gjennomsnittlig månedlig leie med 5,6 pst. fra 2. kvartal 2007 til 2. kvartal 2008, dvs. noe sterkere enn husleiekomponenten i KPI.

• Nedgang i prisene på importerte konsumvarer har lenge bidratt til moderat prisvekst i Norge. Denne utviklingen må ses i sammenheng med at en stadig større andel av de importerte konsumvarene har kommet fra Kina og andre lavkostland. I fjor falt prisene på importerte konsumvarer i KPI-JAE med nær 1 pst., og også hittil i år har det samlet sett vært en svak nedgang. Både i juli og august var det imidlertid en liten oppgang i tolvmånedersveksten på disse prisene. Utviklingen i år må blant annet ses i lys av den generelt økende prisveksten internasjonalt.

2.5.2 Lønnsutviklingen

Lønnsveksten var moderat i begynnelsen av den konjunkturoppgangen vi har vært gjennom, men har siden tiltatt. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår at veksten i gjennomsnittlig årslønn var 5,4 pst. i 2007, opp fra 4,1 pst. i 2006. Lønnsveksten i fjor var den høyeste siden 2002, og klart over gjennomsnittet for de siste ti årene på 4,7 pst. Tilgjengelig informasjon tyder på at lønnsveksten har tiltatt ytterligere i år.

Årets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør. I Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble årslønnsveksten anslått til 5½ pst., i tråd med rammen for de ferdigforhandlede oppgjørene i privat sektor. I ettertid er oppgjørene i stat og kommune avsluttet med lønnsrammer på mellom 6,1 og 6,5 pst.

Gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2008 anslås i denne meldingen til 6 pst., ½ prosentpoeng høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Anslaget beregnes å gi et gjennomsnittlig overheng inn i 2009 på om lag 2¼ pst., mot om lag 2 pst. i både 2007 og 2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Avtakende vekst i norsk økonomi i 2008 og 2009 kan tilsi at knappheten på arbeidskraft etter hvert vil avta i deler av økonomien, noe som kan bidra til å dempe lønnsveksten neste år. Den store usikkerheten rundt det videre økonomiske forløpet både internasjonalt og i Norge, sammen med det allerede høye kostnadsnivået i Norge, trekker i samme retning. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene for arbeidere i industrien vel 40 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i fjor. Dette gjør konkurranseutsatt næringsliv sårbart for et tilbakeslag i verdensøkonomien med svakere etterspørsel og lavere priser på norsk eksport. Stadig flere bransjer blir utsatt for internasjonal konkurranse, noe som begrenser muligheten til å velte høye lønninger over i økte priser. På den annen side vil det fortsatt være betydelig vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i flere sektorer. I tillegg kan høy vekst i konsumprisene bidra til å trekke lønnsveksten opp. Et forholdsvis høyt overheng inn i 2009 vil også kunne bidra til å trekke den gjennomsnittlige lønnsveksten opp fra 2008 til 2009. Erfaringer fra tidligere høykonjunkturer viser at det kan ta tid før en avdemping i den økonomiske aktiviteten slår ut i lavere lønnsvekst. Etter en samlet vurdering anslås lønnsveksten i 2009 til 5 pst.

Reallønnsveksten har i gjennomsnitt vært 2¾ pst. i Norge de siste ti årene. Reallønnsveksten i fjor var på hele 4½ pst., den høyeste reallønnsveksten på over 30 år. Anslagene for vekst i lønninger og konsumpriser i denne meldingen innebærer en reallønnsvekst på om lag 2 pst. både i år og neste år.

2.5.3 Industriens konkurranseevne

I de fleste virksomheter er lønnskostnadene den viktigste kostnadskomponenten. Målt som andel av verdiskapingen (bruttoproduktet) i industrien har lønnskostnadene de siste ti årene utgjort i gjennomsnitt knapt 70 pst. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne vil føre til at den kostnadsmessige konkurranseevnen forverres.

Et mål på industriens kostnadsmessige konkurranseevne er forholdet mellom industriens timelønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne, målt i felles valuta. De relative timelønnskostnadene målt i felles valuta økte i gjennomsnitt med 2 pst. per år i perioden 1998–2007. Dette skyldtes i første rekke høyere lønnsvekst i Norge enn hos handelspartnerne. Kronekursen styrket seg i gjennomsnitt med ¼ pst. per år i perioden sett under ett.

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) var timelønnskostnadene for industriarbeidere om lag 41 pst. høyere i Norge enn hos handelspartnerne i 2007. De relative forskjellene i timelønnskostnader er langt mindre for industrifunksjonærer. For arbeidere og funksjonærer i alt var forskjellene i de relative timelønnskostnadene i underkant av 25 pst. i fjor.

Lønnsveksten hos våre handelspartnere anslås i denne meldingen til 3½ pst. i år og 3¼ pst. neste år, dvs. godt under anslått lønnsvekst i Norge. Med en styrking av kronen på rundt 3 pst. fra 2007 til 2008, vil timelønnskostnadene målt i felles valuta øke med 5½ prosentpoeng mer i Norge enn hos handelspartnerne i år. Neste år legges det til grunn at kronen vil svekke seg med 2½ pst. Det innebærer at de relative timelønnskostnadene anslås å gå ned med knapt 1 pst. i 2009.

Viktige deler av industrien i Norge har opplevd en markert stigning i prisene på sine eksportprodukter de siste årene. Samtidig har produktivitetsveksten vært relativt høy. Dette har gjort industrien bedre rustet til å bære økte lønnskostnader. Driftsresultatandelen, som viser forholdet mellom driftsresultat og totale faktorinntekter til arbeidskraft og kapital, fanger opp disse forholdene. En sammenlikning av utviklingen i driftsresultatandelen til norsk industri og industrien i viktige handelspartnerland, kan derfor gi informasjon om utviklingen i norske bedrifters konkurranseevne ut over å bare se på de relative lønnskostnadene.

I 2005 var driftsresultatandelen til industrien i Norge nær 36 pst., det høyeste nivået siden 1970. Forbedringen i driftsresultatandelen for norsk industri fra 1997 til 2005 var på om lag 7 prosentpoeng, dvs. om lag samme utvikling som i Tyskland, men klart høyere enn i USA og Finland. Den markerte forbedringen i Norge i denne perioden skyldtes trolig at høyere lønnskostnader i norsk industri i stor grad ble motsvart av høyere produsentpriser på norske eksportvarer. De to siste årene har driftsresultatandelen i Norge falt noe tilbake, til 34 pst. i 2007. Norsk industris driftsresultatandel var i 2006 høyere enn i Tyskland, men lavere enn i Finland, jf. figur 2.21. Driftsresultatandelen i USA var om lag på samme nivå som i Norge. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til slike nivåsammenlikninger, bl.a. som følge av måleproblemer i nasjonalregnskapene og fordi næringssammensetningen kan variere mellom land.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsopp­gjørene, OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

En annen indikator for lønnsomheten i industrien er totalrentabiliteten. Totalrentabiliteten viser forholdet mellom resultatet og totalkapitalen. Ettersom totalrentabilitet er et mål på avkastningen i forhold til hele den investerte kapitalen, legges finanskostnadene til resultatet. I perioden etter 1997 har totalrentabiliteten vist en noe mindre gunstig utvikling for lønnsomheten i norsk industri enn driftsresultatandelen. Fra 1997 til 2003 avtok totalrentabiliteten fra 8,8 til 4,1 pst. De to neste årene tok indikatoren seg kraftig opp, og var i 2005 på om lag samme nivå som i 1997. Til sammenlikning var totalrentabiliteten i USA i 2005 på hele 10,5 pst. I 2006 bedret totalrentabiliteten i Norge seg ytterligere til 9,8 pst.

2.6 Utviklingen i finansmarkedet og finansiell stabilitet

De internasjonale finansmarkedene har vært preget av betydelig uro det siste året. Uroen, som ble utløst for vel ett år siden som følge av økende mislighold av boliglån i USA, spredte seg raskt til andre deler av finansmarkedene. I USA har uroen utviklet seg til å bli en omfattende krise i store deler av finanssektoren, men også i andre land har uroen satt tydelige spor. En rekke finansinstitusjoner i USA og Europa har tapt store beløp, flere er kjøpt opp av andre eller har måttet innhente ny kapital for å kunne drive videre. Myndighetene har grepet inn overfor flere store institusjoner for å sikre videre drift og stabilisere markedene. Myndighetene i både USA og andre land har gjennomført også andre former for tiltak for å dempe problemene. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor dyp og langvarig finansuroen vil bli.

Norske banker har først og fremst merket uroen gjennom økte innlånskostnader og vanskeligere tilgang på langsiktig finansiering. Høy innskuddsdekning, vekt på god likviditetsstyring, og gode resultater de siste årene gir norske banker et bedre utgangspunkt til å møte finansiell uro enn banker i mange andre land. Dette avsnittet går kort gjennom noen hovedtrekk ved utviklingen i de internasjonale finansmarkedene det siste året. Deretter omtales utviklingen i Norge.

2.6.1 Utviklingen i internasjonale finansmarkeder

Uroen i finansmarkedene startet i august i fjor og hadde sitt utspring i markedet for såkalte subprimelån i det amerikanske boliglånsmarkedet. Dette er lån til husholdninger som ikke oppfyller ordinære lånekriterier. Da boligprisene først flatet ut og deretter tok til å falle og rentekostnadene økte, gikk omfanget av misligholdte boliglån og tap for långivere i dette markedet markert opp. De relativt begrensede beløpene knyttet til dette lånemarkedet er imidlertid ikke i seg selv nok til å skape problemer av et slikt omfang som nå utspiller seg.

Kilde: Reuters EcoWin.

Problemene finanssektoren står overfor i dag, har mange av de samme kjennetegnene en har sett i tidligere perioder med finansmarkedsproblemer. Den lange perioden med lave renter har bidratt til utbredt optimisme og gjort det relativt rimelig å lånefinansiere investeringer i finansmarkedene. Sammen med lav prising av risiko har dette ført til økt etterspørsel etter verdipapirer, en markert oppgang i kredittvekst og aktivapriser og bidratt til at finansinstitusjonenes balanser er økt betydelig. Utviklingen har også avdekket svakheter ved virksomhets- og risikostyringen i finansinstitusjonene, og myndighetene i USA og europeiske land har erkjent svakheter i finansmarkedsreguleringer.

Et utviklingstrekk som skiller seg fra tidligere er den framtredende plassen verdipapirisering og utviklingen av nye spareprodukter har fått i det amerikanske finansmarkedet. Verdipapirisering innebærer at lån blir pakket sammen og videresolgt til boliglånsinstitusjoner eller andre investorer. Kjøpet finansieres ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i de underliggende papirene. Verdipapirene er gjerne oppdelt i ulike transjer rangert etter sikkerheten på de underliggende papirene. Disse verdipapirene har igjen blitt «pakket om» og dannet grunnlag for nye verdipapirer og såkalte strukturerte produkter.

Verdipapirisering og salg av boliglån gjennom ulike strukturerte produkter har betydd at risiko er blitt spredt fra banker til andre finansinstitusjoner og investorer. En slik spredning av risiko ble i utgangspunktet vurdert å gjøre både bankene og det finansielle systemet som helhet mer robust mot finansielle kriser. I ettertid er det imidlertid klart at denne utviklingen har bidratt betydelig til de problemene man nå observerer.

Salg og videresalg til investorer både i og utenfor USA av til dels kompliserte, strukturerte spareprodukter gjorde det vanskelig å identifisere hvilke verdipapirer som var tapsutsatte, hvilke institusjoner som var eksponert mot slike verdipapirer, og hvilken verdsettelse en burde legge til grunn. Usikkerheten som bredte seg førte til at slike verdipapirer ble vanskelige å omsette. I tillegg ble banker tilbakeholdne med å låne likviditet til andre banker og finansinstitusjoner. Dette ledet til en svært anstrengt likviditetssituasjon i pengemarkedene. Den premien banker må betale for likviditetsrisikoen knyttet til lån i pengemarkedet, har økt markert, og flere banker har i perioder fått store problemer med å refinansiere utestående gjeld. For investeringsbankene, som i stor grad har finansiert sin virksomhet med kortsiktige innlån i pengemarkedet, har situasjonen blitt særlig vanskelig. Prisen for å sikre seg mot kredittrisiko, gitt ved prisen på såkalte «credit default swapper» (CDS), økte også sterkt for både banker og andre selskaper.

Kilde: Reuters EcoWin.

Sentralbanker i en rekke land har tilført ekstra likviditet, til dels med lengre løpetid en vanlig. Samtidig er det åpnet for flere motparter, og det er akseptert et bredere spekter av sikkerheter for lån. Flere av de største sentralbankene har i flere omganger gjennomført koordinerte tiltak for å tilføre dollarlikviditet til interbankmarkedene. På denne måten har sentralbankene bidratt til mer stabile finansmarkeder.

Flere institusjoner har tatt store tapsavskrivinger det siste året, og i enkelte tilfeller har myndighetene grepet inn for å forhindre en mer omfattende krise. Allerede i august i fjor tok de britiske myndighetene over boliglånsbanken Northern Rock etter at den fikk store problemer med å refinansiere sine innlån. I mars i år fikk den amerikanske investeringsbanken Bear Stearns alvorlige problemer med å skaffe finansiering, og sentralbanken valgte å garantere for tap i banken, slik at banken kunne bli kjøpt opp av JPMorgan Chase. I august i år inngikk den danske sentralbanken og den danske banknæringens eget krisefond en avtale i august i år om å ta over Roskilde Bank.

I september gikk amerikanske myndigheter inn med omfattende tiltak for å hindre et sammenbrudd i de to boliglånsinstitusjonene Fannie Mae ( Federal National Mortgage Association) og Freddy Mac ( Federal Home Loan Mortgage Corporation). De to institusjonene garanterer for til sammen nær halvparten av alle amerikanske bolig­lån. Avtalen innebærer bl.a. at institusjonene ble satt under offentlig administrasjon. Myndighetene har videre forpliktet seg til å skyte inn kapital, begrenset til maksimalt 100 mrd. USD per selskap, dersom det blir nødvendig for å opprettholde positiv nettoverdi av selskapene. Det amerikanske finansdepartementet (Treasury) mottok ved avtaleinngåelsen 1 mrd. USD i senior preferanseaksjer, og i tillegg har Treasury mottatt rettigheter til kjøp av nyutstedte ordinære aksjer tilsvarende 79,9 pst. av de ordinære aksjene i hvert av selskapene.

I september fikk også forsikringskonsernet American International Group (AIG) alvorlige likviditetsproblemer. For å hindre opphør av selskapet ga Federal Reserve selskapet et toårig lån på opp til 85 mrd. USD. Til gjengjeld fikk det Treasury en eierandel på 79,9 pst. i selskapet.

Også en rekke andre finansinstitusjoner i USA og Europa har hatt store vanskeligheter. I USA åpnet bl.a. investeringsbanken Lehman Brothers gjeldsforhandlinger under amerikansk konkurslovgivning. I samme måned ble verdipapirforetaket Merill Lynch & Co. Inc. kjøpt opp av Bank of America. I Storbritannia er det annonsert at Lloyds TSB tar over HBOS (Storbritannias største boliglånsbank). HBOS eier bl.a. Halifax og Bank of Scotland. Lloyds TSB vil etter overtakelsen kontrollere over en firedel av Storbritannias boliglån. Goldman Sachs og Morgan Stanley er innvilget søknader om å få status som ordinære banker, noe som bl.a. innebærer at de vil kunne få tilgang på lån fra sentralbanken, ta imot innskudd fra kunder og kommer inn under sentralbankens tilsyn.

Det er fram til nå, ifølge IMF, til sammen varslet nedskrivinger og utlånstap i størrelsesorden 500 mrd. USD siden sommeren 2007, men disse anslagene er svært usikre. Finansinstitusjonene har hentet inn om lag 300 mrd. USD i ny egenkapital.

Kilde: Reuters EcoWin.

Det amerikanske finansdepartementet har bedt om fullmakt til å opprette et fond som skal kjøpe og administrere verdipapirer og lån knyttet til boligmarkedet og næringseiendom. Rammen knyttet til kjøp av aktuelle aktiva er begrenset til 700 mrd. USD over to år. Opprettelsen av et slikt fond må vedtas av Kongressen. Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til detaljer og gjennomføring, herunder hvilken pris bankenes eiendeler skal kjøpes til, hvem som skal forvalte eiendelene, og spørsmålet om salg på et framtidig tidspunkt. Det var ikke oppnådd enighet i Kongressen da denne meldingen gikk i trykken.

2.6.2 Utviklingen i finansmarkedene i Norge

I Norge har Finansdepartementet et overordnet ansvar for å sikre et velfungerende finansmarked. Kredittilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med den enkelte institusjon og kan pålegge tiltak i institusjonene dersom det vurderes som nødvendig. Norges Bank er långiver i siste instans og ansvarlig for tilførsel av likviditet til banksystemet. Norges Bank skal også fremme et robust og effektivt betalingssystem.

Norske myndigheter legger vekt på å ha et godt regelverk som omfatter alle finansinstitusjoner og som bidrar til god soliditet i hele finansieringen. Vi har også ett felles tilsyn som dekker hele finansmarkedet. Dette gjør at vi har felles standarder og et konsistent regelverk og tilsyn med ulike typer finansinstitusjoner.

Finansdepartementet rapporterer om utsiktene for finansiell stabilitet i de årlige kredittmeldingene. Kredittmeldinga 2007 ble lagt fram for Stortinget i mars 2008. I meldingen skrev Finansdepartementet bl.a. at utviklingen i finansmarkedet hadde ført til at tilgangen på likviditet hadde blitt vanskeligere for norske banker. Det ble videre vist til at norske banker har lav eksponering mot særlig utsatte lån og verdipapirer, og at de har god risikobærende evne etter flere år med høy inn­tjening. Selv om utviklingen den siste tiden kunne gi økt risiko også for norske banker, ble utsiktene til den finansielle stabiliteten vurdert som tilfredsstillende.

Norges Bank og Kredittilsynet publiserer egne rapporter med vurderinger av den finansielle stabiliteten. Norges Bank skriver i sin rapport fra juni i år at norske banker samlet sett «… har klart seg godt gjennom finansuroen og bedre enn mange utenlandske banker. Flere år med sterke resultater gjør at bankene er rustet for en periode med lavere inntjening.» Kredittilsynets vurderinger i sin rapport om tilstanden i finansmarkedet, som ble publisert i slutten av februar i år, sammenfaller med dette synet. Kredittilsynets siste oversikt over situasjonen, med nøkkeltall for finansinstitusjonenes resultat første halvår 2008, gir en oppdatert oversikt over finansinstitusjonenes finansielle stilling.

De norske bankenehar hatt god resultatutvikling over flere år, og hadde et samlet resultat på 12,9 mrd. kroner i første halvår i år. Bankenes tap på utlån har økt svakt de siste kvartalene, men er fortsatt på et lavt nivå. Tapene i første halvår i år tilsvarte 0,07 pst. av gjennomsnittlig brutto utlån til kunder. Verdipapirer som er utsatt for markedssvingninger, utgjør under 10 pst. av bankenes eiendeler, og utgjør derfor en begrenset risiko for bankene. Bankene er på den annen side mer sårbare for kredittrisiko ved at to tredeler av bankenes aktivaside består av utlån til norske foretak og husholdninger. Vurdert etter kjernekapitaldekningen er imidlertid soliditeten i norske banker relativt god.

Banker finansierer seg i hovedsak ved ordinære bankinnskudd og gjennom innlån med ulik løpetid i finansmarkedet. For norske banker har innskudd fra kunder gått noe ned som andel av brutto utlån i løpet av det siste tiåret, jf. figur 2.25A. I et internasjonalt perspektiv er innskuddsdekningen i norske banker likevel høy. Bankinnskudd anses normalt som en stabil finansieringskilde for bankene, og den høye innskuddsdekningen bidrar til å redusere likviditetsrisikoen for norske banker.

Bankenes utlån til publikum har økt sterkere enn kundeinnskuddene over flere år, noe som har økt bankenes lånebehov i markedet. Markedsfinansieringen utgjør nå om lag 40 pst. av utlånene. Av figur 2.25B framgår det at andelen kortsiktig finansiering har økt noe over tid. Kortsiktig finansiering kan representere et risikomoment fordi det løpende refinansieringsbehovet øker. Videre utgjør markedsfinansiering i utenlandsk valuta over halvparten av norske bankers samlede markedsfinansiering, noe som gjør bankene mer sårbare for uro i internasjonale finansmarkeder.

1 Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge.

Kilde: Norges Bank.

Norsk finansnæring har særlig merket uroen den siste tiden i form av vanskeligere tilgang på både kortsiktig og langsiktig finansiering, og kostnadene ved slik finansiering har gått opp. Pengemarkedrentene har steget klart mer enn det styringsrenten isolert sett skulle tilsi, jf. nærmere omtale i 2.6.3, og forskjellen mellom rentene på statsobligasjoner og rentene bankene betaler for lån i obligasjonsmarkedene, har økt. Økte risikopåslag i pengemarkedsrentene har smittet over på kostnadene ved innskuddsfinansiering. Dette vil over tid kunne legge press på bankenes inntjening.

Boks 2.7 Husholdningene og bedriftenes finansielle stilling

Husholdningenes gjeldsvekst har vært svært høy i mange år. Siden 2000 har husholdningenes samlede gjeld økt med over 10 pst. årlig, klart raskere enn veksten i inntektene. Selv om veksten i husholdningenes gjeld har vist en avtagende tendens siden i fjor sommer, er den fortsatt klart høyere enn inntektsveksten. Husholdningenes bruttogjeld var knapt 2 000 mrd. kroner i 1. kvartal i år, tilsvarende 209 pst. av disponibel inntekt. Husholdningenes gjeldsbelasting er dermed høyere enn den var på sitt høyeste på slutten av 1980-tallet. Den sterke gjeldsveksten må ses i sammenheng med flere år med sterk inntektsvekst, markert oppgang i boligprisene og en periode med lave renter. Tilsvarende er det grunn til å regne med at høyere rente og svakere inntektsutvikling vil dempe gjeldsveksten en periode framover.

Den høye gjeldsveksten ble lenge mer enn motsvart av sterk vekst i finansielle fordringer, bl.a. som følge av kursgevinster på aksjer og andre verdipapirer. Det siste året har imidlertid utviklingen snudd, og dermed har husholdningenes netto finansformue falt. I 1. kvartal i år utgjorde nettofordringene likevel 39 pst. av disponibel inntekt. Samlet sett er husholdningenes finansielle stilling fortsatt relativt god. I tillegg har husholdningene en betydelig boligformue.

Selv om husholdningene samlet sett har positive nettofordringer, har de nettogjeld dersom vi ser bare på de rentebærende postene. I tillegg består en stor del av de rentebærende fordringene av forsikringskrav som ikke kan tæres på ved renteøkninger eller uforutsette inntektsbortfall. Når man holder slike forsikringskrav utenom, utgjorde husholdningenes rentebærende nettogjeld vel 1 000 mrd. kroner i 1. kvartal i år. På kort sikt vil dermed en renteøkning på ett prosentpoeng redusere husholdningenes handlingsrom med i overkant av 7 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,7 pst. av deres disponible inntekt.

Selv om renteøkningene de siste årene har medført betydelig oppgang i husholdningenes rentebelastning, er den likevel klart lavere enn på slutten av 1980-tallet, jf. figur 2.27.

Gjeld og fordringen er ujevnt fordelt mellom husholdninger. Yngre husholdninger i etableringsfasen har størst gjeld både i forhold til inntekt og i forhold til boligformuen. Den høye gjeldsbelastningen gjør at de yngre husholdningene er særlig sårbare ved renteøkninger.

Veksten i de ikke-finansielle foretakenes lån tok seg kraftig opp i 2005 og har deretter ligget på et svært høyt nivå. Siden november i fjor har tolvmånedersveksten i foretakenes lån frainnenlandske kilder vært på over 20 pst. Den høye kredittveksten må ses i sammenheng med en markert oppgang i fastlandsforetakenes investeringer og høy aktivitetsvekst de siste årene. Den finansielle stillingen i foretakene er likevel god.

Den sterke kredittveksten er blitt mer enn motsvart av en kraftig oppgang i lønnsomheten, og foretakenes gjeldsbetalingsevne er styrket. Regnskapstall viser at driftsmarginen for børsnoterte selskaper økte i 2. kvartal i år, til et relativt høyt nivå. I tillegg har foretakenes egenkapital holdt seg på et høyt nivå, både fordi inntjeningen har vært høy og fordi det er blitt skutt inn ny egenkapital.

Foretakenes finansieringskostnader har imidlertid økt betydelig det siste året. Dette skyldes til dels at renten er satt opp både i Norge og i andre land og dels økte risikopåslag i lånemarkedene. . Som følge av urolighetene har det blitt vanskeligere for foretakene å hente inn ny egenkapital. En betydelig andel av kredittveksten de siste årene har gått til eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Norges Banks utlånsundersøkelse for 2. kvartal i år viser at bankene strammer inn på sin utlånspraksis overfor bedriftskunder, og særlig til næringseiendom.

Store deler av fastlandsforetakene møter nå lavere vekst i etterspørselen enn gjennom de siste årene. Samtidig anslås veksten i foretaksinvesteringene anslås i denne meldingen å avta til 8 pst. i år for så å falle med 2¼ pst. neste år. Begge disse forholdene trekker i retning av lavere kredittvekst framover. Den finansielle stillingen i foretakssektoren vurderes samlet sett som relativt god de nærmeste årene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Problemene i finansmarkedene understreker viktigheten av god risikostyring i finansinstitusjonene. Dagens regelverk om likviditetsstyring stiller kvalitative krav til styring av likviditetsrisiko, som må følges opp av institusjonene selv. Kredittilsynet har ansvar for å gripe inn med individuelle pålegg hvis situasjonen skulle tilsi det. På bakgrunn av utviklingen den siste tiden har Finansdepartementet nylig bedt Kredittilsynet om å legge særskilt vekt på å følge opp finansinstitusjonenes likviditetsstyring.

Finansdepartementet ba for øvrig om vurderinger av likviditetssituasjonen i finansinstitusjonene. Av redegjørelsen fra Kredittilsynet framgår det at tilgangen til likviditet i markedet er redusert, og at dette skaper utfordringer for bankene. Kredittilsynet skriver også at norske banker har systemer for å tilpasse seg og redusere likviditetsrisikoen. Kredittilsynet vurderer likviditetssituasjonen for norske banker som tilfredsstillende, men utelukker ikke at enkeltinstitusjoner kan få problemer, særlig dersom den internasjonale finanskrisen skulle vedvare.

Flere norske banker har overført boliglån til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Slike kredittforetak er underlagt vanlige kapitaldekningskrav. Prisen på finansiering til disse selskapene har vært relativt gunstig, og utstedelsen reduserer bankenes refinansieringsbehov. Ved utgangen av 2. kvartal 2008 hadde boligkredittforetakene utstedt obligasjoner med fortrinnsrett til en verdi av om lag 123 mrd. kroner. Dette har redusert bankenes behov for langsiktig finansiering og bidratt til å styrke bankenes likviditetsstyring.

1 Alle banker med unntak av utenlandske datterbanker og utenlandske filialer i Norge.

Kilde: Norges Bank.

I likhet med andre sentralbanker, har Norges Bank det siste året tilført mer likviditet til banksystemet enn normalt. Norges Bank har også utvidet virkemiddelbruken ved å forlenge løpetiden på F-lån. I tillegg benyttet Norges Bank i vår valutabytteavtaler som en del av likviditetstilførselen, dvs. at bankene er tilbudt kronelikviditet mot sikkerhet i utenlandsk valuta. Mens F-lån er begrenset til norske banker, åpnet valutabytteavtalene også for at utenlandske banker som er aktive i det norske pengemarkedet, kunne delta. I september tilførte videre Norges Bank likviditet i form av dollar til bankene etter at norske banker ikke fikk tilgang til tilstrekkelig dollarlikviditet til å stille priser i det norske pengemarkedet. I likhet med en rekke andre sentralbanker har Norges Bank nylig etablert midlertidige kredittarrangementer med den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, for å dempe tiltakende og vedvarende uro i de kortsiktige dollarmarkedene. Avtalen med Federal Reserve er omtalt i avsnitt 3.4.

Livsforsikringsselskapene kan ta opp såkalte ansvarlige lån, som i likhet med annen ansvarlig kapital sikrer kunder mot tap. Et livselskap kan imidlertid ikke ta opp lån for å øke forvaltningskapitalen, og er derfor ikke like utsatt for økte pengemarkedsrenter som bankene. Uroen i finansmarkedene har ført til reduserte finansinntekter i liv­selskapene. Nær halvparten av selskapene i Norge hadde negativt resultat i første halvår i år. Soliditeten til livselskapene kan blant annet illustreres ved den såkalte bufferkapitalen. Bufferkapitalen, består av kjernekapital utover minstekravet, tilleggsavsetninger begrenset oppad til ett års rentegaranti og kursreguleringsfond. Livselskapenes bufferkapital ble redusert fra 50 mrd. kroner til i overkant av 30 mrd. kroner i løpet av første halvår i år. Samlet kapitaldekning for livselskapene var på 16 pst. ved utgangen av første halvår 2008.

2.6.3 Utviklingen i aksje- valuta og rentemarkedene

De kortsiktige pengemarkedsrentene følger normalt utviklingen i Norges Banks styringsrente. Styringsrenten er nå 5¾ pst. Som følge av økte risikopremier har forskjellen mellom styringsrenten og pengemarkedsrentene vært klart høyere enn normalt det siste året, både i Norge og internasjonalt, som følge av økte risikopremier. Forskjellen mellom Norges Banks styringsrente og tremåneders pengemarkedsrente har vært i området ½ – 1½ prosentpoeng det siste året, opp fra rundt ¼ – ½ prosentpoeng i tiden før uroen startet i august i fjor. I september i år, da tilgangen på dollarlikviditet sviktet, var differansen inntil 1½ prosentpoeng.

Økt usikkerhet og oppgang i risikopremier internasjonalt slår raskt over i det norske pengemarkedet. Det har bl.a. sammenheng med at rentedannelsen i det norske pengemarkedet skjer via dollarmarkedet. Når en norsk bank ønsker å låne et kronebeløp, gjøres dette typisk ved at banken først låner motsvarende beløp i amerikanske dollar, samtidig som det inngås en avtale om tilbakekjøp av lånebeløpet på et senere tidspunkt. Tilbakekjøpet gjøres til den valutakursen som gjelder i terminmarkedet på forfallsdatoen. Prisingen av kronelånet avhenger på denne måten av amerikansk rente og kronens verdi mot dollar i dag og i terminmarkedet. Dette gjør tilgang på dollarlikviditet særlig viktig for at det norske pengemarkedet skal fungere på en god måte.

Kilde: Reuters EcoWin.

Renten på langsiktige statsobligasjoner har det siste året falt som følge av den økte usikkerheten i finansmarkedene. I slike situasjoner øker gjerne etterspørselen etter mer sikre statsobligasjoner. Samtidig har differansen mellom renten på sikre papirer og renten på papirer med kredittrisiko økt markert. De langsiktige rentene i Norge har i stor grad fulgt rentene i utlandet, men ligger nå noe høyere enn tilsvarende renter i f.eks. USA og Tyskland.

Kronekursen har variert betydelig det siste året. Kronen har svekket seg noe den siste tiden, i likhet med i tidligere perioder med særlig høy usikkerhet i finansmarkedene. Kronen er nå 3 pst. svakere enn for ett år siden, men 4 pst. sterkere enn gjennomsnittlig kurs i tiårsperioden 1998 – 2007.

Kilde: Reuters EcoWin.

Høy økonomisk vekst og forventninger om fortsatt god lønnsomhet i næringslivet bidro til en kraftig økning i aksjekursenefra vinteren 2003 til sommeren 2007 . I denne perioden steg hovedindeksen på Oslo Børs med over 400 pst. Det var betydelig mer enn aksjekursene internasjonalt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at høy oljepris bidro til høy lønnsomhet i oljesektoren og leverandørindustrien. Det siste året har det vært store svingninger i aksjekursene både i Norge og internasjonalt som følge av den finansielle uroen, jf. figur 2.29B. Hovedindeksen på Oslo Børs falt med nær 35 pst. fra slutten av mai til midten av september, men har siden tatt seg noe opp igjen. Hovedindeksen er nå tilbake på samme nivå som for to år siden.

2.7 Usikkerheten i makroøkonomiske prognoser

2.7.1 Usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene

Det er stor usikkerhet knyttet til den videre økonomiske utviklingen. Finansmarkedene er preget av uro, og ingen vet i dag hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. I USA har uroen utviklet seg til en omfattende krise i store deler av finanssektoren, og de fleste andre land er også berørt. Betydelige tap, i første omgang på verdipapirer knyttet til bolig­lån, og en svært anstrengt likviditetssituasjon i pengemarkedene, gjør at finansinstitusjonenes evne til å tilby finansiering for husholdninger og bedrifter gjennomgående er betydelig svekket. Dersom denne situasjonen fortsetter, vil det kunne innebære klart lavere vekst internasjonalt. Også i Norge merkes uroen. Norske bankers innlånskostnader har økt, og det er vanskeligere å få tilgang til langsiktig finansiering.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn at finansuroen bidrar til noe lavere vekst internasjonalt. Det er imidlertid en risiko for at virkningene for realøkonomien både internasjonalt og i Norge blir større enn lagt til grunn.

Anslagene for den økonomiske utviklingen i denne meldingen innebærer at veksten i BNP for Fastlands-Norge avtar fra 6,2 pst. i fjor til vel 3 pst. i år. For perioden 2009–2012 anslås det at veksten i økonomien vil bli noe lavere enn den beregnede trendveksten. Anslagene innebærer at norsk økonomi passerte en konjunkturtopp rundt årsskiftet 2007/2008. Boks 2.8 sammenlikner anslagene i denne meldingen med utviklingen rundt to tidligere konjunkturtopper.

Boks 2.8 Hva skjer etter en konjunkturtopp?

Norsk økonomi passerte trolig en konjunkturtopp rundt årsskiftet 2007/2008. Selv om ingen konjunktursykler er identiske, er det noen trekk som er felles. Denne boksen sammenlikner anslagene i denne meldingen med utviklingen rundt to tidligere konjunkturtopper på 1980- og 1990-tallet.

Forut for toppen øker aktiviteten i økonomien raskere enn det underliggende potensialet for sysselsettings- og produktivitetsvekst skulle tilsi, knappheten på arbeidskraft og andre innsatsfaktorer går opp og kostnadsveksten tiltar. Kostnadsnivået kan etter hvert bli høyere enn det som er forenlig med lønnsom produksjon i en del virksomheter og næringer. Videre kan optimisme i både husholdninger og bedrifter lede til kraftig gjeldsoppbygging som det kan bli vanskelig å betjene når inntektsveksten og/eller lønnsomheten i bedriftene avtar. Når slike ubalanser skal rettes opp, må økonomien gjennom en etterfølgende periode med lavere vekst.

Jo større ubalanser som har bygget seg opp gjennom oppgangsperioden, jo sterkere og mer langvarig kan den etterfølgende nedgangsperioden bli. Dersom en sammenlikner utviklingen i BNP for Fastlands-Norge i de åtte første kvartalene etter konjunkturtoppene på 1980- og 1990-tallet, ser en at veksten var langt svakere i den første av disse periodene, jf. figur 2.31A. Dette gjenspeiler at det på 1980-tallet hadde bygget seg opp særlig store ubalanser i forkant, bl.a. i form av en markert forverring av husholdningenes finansielle stilling i kjølvannet av avviklingen av pris og mengdereguleringene i kredittmarkedet.

Lavere vekst i BNP for Fastlands-Norge slår vanligvis ut i lavere sysselsettingsvekst og høyere ledighet, jf. figur 2.31B og 2.31C. Utslaget i arbeidsmarkedet skjer imidlertid gjerne med et visst tidsetterslep. Utviklingen i første halvår i år, med sterk vekst i sysselsettingen til tross for en klar avdemping i produksjonen, er dermed ikke uvanlig rundt en konjunkturtopp. Videre ser vi fra tidligere omslag at ledigheten kan fortsette å avta flere kvartaler etter at konjunkturtoppen er passert.

Anslagene i denne meldingen innebærer moderat vekst i produksjon og etterspørsel i 2009. Samlet sett er anslagene godt i tråd med den utviklingen vi så etter konjunkturtoppen på 1990-tallet, mens de tegner opp en klart sterkere utvikling enn etter konjunkturtoppen midt på 1980-tallet. Utviklingen nå sammenliknet med den på 1980-tallet må imidlertid bl.a. ses i sammenheng med at den finansielle stillingen til både husholdningene, foretakssektoren og offentlig sektor er klart bedre nå enn den gangen.

¹ Åtte kvartaler før og etter siste konjunkturtopp. Tidspunktet for toppene på 1980- og 1990-tallet er bestemt ut fra OECDs produksjonsgapsberegninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Etter flere år med sterk oppgang, har veksten i verdensøkonomien avtatt det siste året. I denne meldingen anslås det at veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta fra 3,3 pst. i 2007 til 2 pst. i 2008 og videre til 1½ pst. i 2009. Dersom veksten hos våre handelspartnere blir lavere enn anslått, vil det også gi svakere vekst i eksporten og redusert lønnsomhet i de eksportrettede næringene. Lønnsomheten kan svekkes ytterligere dersom prisene på norske eksportprodukter utvikler seg svakere enn ventet. Lavere aktivitet og lønnsomhet i de eksportrettede næringene vil spre seg til resten av økonomien, bl.a. gjennom lavere etterspørsel mot underleverandører. Svekket lønnsomhet og redusert aktivitet i økonomien som helhet vil gi lavere investeringer og sysselsetting og lavere inntekter til husholdningene, slik at veksten i privat konsum og boliginvesteringer reduseres. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at ett prosentpoeng lavere vekst hos handelspartnerne kan gi ¼ prosentpoeng lavere vekst i fastlandsøkonomien det første året.

I tillegg til prisutviklingen avhenger lønnsomheten i de konkurranseutsatte næringene også av det innenlandske kostnadsnivået. Det knytter seg betydelig usikkerhet til utviklingen i norske bedrifters kostnadsmessige konkurranseevne. Den kostnadsmessige konkurranseevnen har forverret seg over tid, og lønnskostnadene ligger nå betydelig over nivået hos våre handelspartnere, jf. avsnitt 2.5. I denne meldingen legges det til grunn at lønnsveksten avtar fra 6 pst. i 2008 til 5 pst. i 2009. Det stramme arbeidsmarkedet kan imidlertid gjøre at lønnsveksten neste år blir høyere enn anslått. Selv om høyere lønnsvekst isolert kan bidra til økt vekst i fastlandsøkonomien på kort sikt, gjennom sterkere vekst i husholdningenes etterspørsel, vil den kostnadsmessige konkurranseevnen til konkurranseutsatt sektor bli forverret. Erfaringer fra bl.a. 2002/2003 viser at de konkurranseutsatte næringene i en slik situasjon vil være svært sårbare for en styrking av kronen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i husholdningenes sparing framover. Husholdningenes forbruk har økt raskere enn inntektene de siste årene, og sparingen er nå kommet ned på et svært lavt nivå. I 2007 var spareraten negativ for første gang siden 1988, jf. figur 2.32. Store svingninger i husholdningenes utbytter, bl.a. som følge av tilpasninger i forbindelse med innføring av skatt på utbytte i 2006, har i vesentlig grad påvirket spareraten de siste årene. Når utbyttebetalingene holdes utenfor ser vi imidlertid en klar nedgang i spareraten i årene fram til 2007. I 2007 var spareraten målt på denne måten om lag 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de siste 15 årene. Denne nedgangen skyldes trolig flere forhold. For det første har vi en lang periode bak oss med lav rente. Videre har trolig det stramme arbeidsmarkedet gitt liten grunn til forsiktighetsmotivert sparing. Et tredje forhold er at husholdningene over flere år har høstet høy avkastning på aksjer og andre verdipapirer, slik at behovet for å spare av annen inntekt har vært mindre.

Det er flere forhold som tilsier at sparingen vil ta seg opp i tiden som kommer. Sammen med betydelig avdempet optimisme i husholdningssektoren, trekker renteoppgangen gjennom de siste årene i retning av økt sparing. Renten virker på konsum og sparing med et visst tidsetterslep. I tillegg har uroen i finansmarkedene økt usikkerheten og redusert husholdningenes avkastning på aksjer og andre verdipapirer. Verdipapirtap i forbindelse med finansuroen trekker isolert sett i retning av at husholdningene må øke annen sparing for å motvirke en forverring av den finansielle stillingen, jf. avsnitt 2.6.

I anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn at spareraten vil øke fra –½ pst. i 2007 til 2¼ pst. i 2009. For de påfølgende årene er det lagt til grunn en videre moderat økning i sparingen. Anslagene innebærer at spareraten også på mellomlang sikt blir liggende noe lavere enn det historiske gjennomsnittet. En kan imidlertid ikke utelukke en raskere oppgang i spareraten enn dette. Ifølge beregninger på MODAG vil en økning i spareraten på ett prosentpoeng trekke ned privat konsum med om lag 1¼ pst. etter ett år. Grunnen til at konsumet trekkes mer ned enn oppgangen i spareraten er at man også får en virkning via lavere inntektsvekst i husholdningene som følge av at produksjon og sysselsetting går ned. Effekten på det samlede aktivitetsnivået i økonomien blir relativt stor ettersom privat konsum utgjør nær 60 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Virkningen dempes imidlertid av at den lavere etterspørselen delvis slår ut i lavere import. Samlet sett trekker en oppgang i spareraten på ett prosentpoeng ned BNP for Fastlands-Norge med om lag ½ pst. etter ett år. Det er særlig innen tjenesteytende næringer at aktiviteten blir lavere, men også den delen av industrien som produserer for det innenlandske markedet påvirkes.

Det er også knyttet usikkerhet til anslagene for investeringer i fastlandsbedriftene. Erfaringsmessig kan investeringer svinge kraftig over en konjunktursykel. Gjennom oppgangskonjunkturen de siste fire årene har investeringene i fastlandsbedriftene i gjennomsnitt økt med over 10 pst. årlig. I denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i disse investeringene vil avta fra 12,5 pst. i 2007 til 8 pst. i 2008 og – 2½ pst. i 2009. Det er imidlertid en risiko for at omslaget i fastlandsinvesteringene kan bli enda sterkere enn lagt til grunn. Økte finansieringskostnader i kjølvannet av finansuroen og generelt lavere risikovilje kan bidra til dette. Ifølge den makroøkonomiske modellen MODAG kan 10 pst. lavere investeringer i fastlandsbedriftene trekke ned BNP for Fastlands-Norge med om lag ¾ pst. etter noen år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Petroleumsinvesteringene blir i mindre grad enn andre investeringer påvirket av det norske konjunkturforløpet. I denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i petroleumsinvesteringene avtar fra 11 pst. i år til 5 pst. neste år. På mellomlang sikt er det lagt til grunn en nedgang i petroleumsinvesteringene. En kan imidlertid ikke utelukke at petroleumsinvesteringene øker eller holder seg på dagens høye nivå også framover. En slik utvikling vil isolert sett bidra til høyere aktivitetsvekst i norsk økonomi i årene framover enn lagt til grunn i denne meldingen. Virkningen på norsk økonomi vil bli dempet av at oljeinvesteringene har et relativt høyt importinnhold. Ifølge beregninger på MODAG vil en økning i oljeinvesteringene på 10 pst. trekke BNP for Fastlands-Norge opp med om lag ½ pst. etter to år.

2.7.2 Treffsikkerheten i økonomiske anslag

Usikkerheten knyttet til makroøkonomiske framskrivinger er erfaringsmessig stor. Det er flere grunner til det. Når prognosene utarbeides, er informasjonen om den økonomiske situasjonen mangelfull. Økonomiens virkemåte er heller ikke fullt ut kjent, og det kan inntreffe hendelser som var vanskelige å forutse på prognosetidspunktet. Tabell 2.7 viser ulike institusjoners anslag for utviklingen i noen sentrale makroøkonomiske variable for 2008. De ulike institusjonene ser ut til å ha et noenlunde samsvarende syn på utviklingen i norsk økonomi på kort sikt, til tross for den store usikkerheten som knyttes til slike anslag. Dette kan skyldes at felles informasjon om forhistorien har relativt stor betydning for anslagene, og at det generelt sett er vanskelig å forutsi endringer i konjunkturutviklingen.

I ettertid kan prognosenes treffsikkerhet vurderes ved å sammenstille anslagene med den faktiske utviklingen, slik denne registreres i nasjonalregnskapet og annen statistikk. I figur 2.33 er dette gjort for Finansdepartementets anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge. Figuren viser at det synes å være en klar tendens til at anslagene undervurderer konjunktursvingningene. Prognosefeilene har gjennomgående vært større i oppgangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer.

Tabell 2.8 viser gjennomsnittlig vekst i ulike makroøkonomiske størrelser over tid, og hvordan anslag på disse størrelsene fordeler seg rundt de faktiske årlige vekstratene. Nasjonalregnskapstall for perioden 1973 – 2007 har blitt revidert flere ganger, og de foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. De såkalte hovedrevisjonene av regnskapet kan strekke seg mange år bakover i tid, samtidig som det innarbeides ny informasjon og definisjoner kan endres. I tabellen sammenliknes prognosene derfor både med foreløpige og endelige regnskapstall. Gjennomsnittlig vekst i BNP for Fastlands-Norge i perioden 1973 – 2007 var 0,5 prosentpoeng lavere i de foreløpige enn i de endelige regnskapstallene. For enkeltår var forskjellene større enn dette. De endelige nasjonalregnskapstallene viser også noe sterkere konjunktursvingninger i norsk økonomi enn de foreløpige tallene.

Avviket mellom anslag og regnskapstall illustrerer treffsikkerheten i anslagene. Tabellen illustrerer at det ikke er noen klar systematisk skjevhet i anslagene, men både anslag og foreløpige regnskapstall har i gjennomsnitt undervurdert veksten i BNP for fastlands-Norge med ½ prosentpoeng. Dette må ses i sammenheng med innarbeiding av ny informasjon mv. i hovedrevisjonene, jf. omtalen ovenfor. De oppgitte tallverdiavvikene illustrerer at avvikene i enkeltår kan være mer betydelig. En viktig grunn til forskjellen mellom anslagene og regnskapstallene er at sentrale etterspørselskomponenter som privat konsum og investeringer svinger kraftig. Veksten i investeringene, både i fastlandsforetakene og i oljesektoren, har vist seg særlig vanskelig å anslå.

I boks 2.9 omtales Finansdepartementets anslag for 2008 gitt på forskjellige tidspunkt, og faktorer bak endringene i anslagene.