1 Innledning, bakgrunn og sammendrag

1.1 Bakgrunn

Da Stortinget 12. juni 2001 behandlet St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning og Innst. S. nr. 337 (2000-2001), ble det gitt tilslutning til departementets forslag om endringer i gradsstrukturen. I den nye gradsstrukturen skal lavere grad ha et omfang på tre år og omfanget av høyere grad skal være to år. Den organiserte forskerutdanningen skal fortsatt være tre år.

Videre fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ein slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.

Departementet vil legge fram egen sak for Stortinget om lærerutdanningene, som også vil inkludere gradsstruktur for disse utdanningene. Også kunst- og musikkutdanningene og deres gradsstruktur vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak.

Departementet ba i brev av 14. september 2001 om at utdanningsinstitusjoner som ikke ønsket hovedmodellens omfang eller oppdeling i lavere og høyere grad for studier av mer enn tre års varighet, skulle gi begrunnede svar om dette til departementet. Tilsvarende brev ble 28. september 2001 sendt til private høyskoler med eksamensrett for studier av fem års varighet eller mer. Departementet mottok 24 høringsuttalelser på denne forespørselen. I alt 16 utdanninger ble foreslått gitt gradsstruktur som avviker fra hovedmodellen. Forslagene er vurdert i denne meldingen.

I meldingen behandles disse utdanningenes akademiske grad, som har tilhørende beskyttet tittel (med ett unntak). For flere av utdanningene som omtales, eksisterer det autorisasjonsordninger og lover som benytter betegnelsen på den akademiske graden. Ved endring av betegnelse for de akademiske gradene kan det derfor være behov for tekniske endringer i slikt regelverk.

Følgende høringsinstanser har kommet med merknader til høringsbrevene:

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Arkitekthøgskolen i Oslo

• Norges handelshøgskole

• Norges idrettshøgskole

• Norges landbrukshøgskole

• Norges musikkhøgskole

• Norges veterinærhøgskole

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Lillehammer

• Høgskolen i Stavanger

• Høgskolen i Sør-Trøndelag

• Høgskolen i Østfold

• Kunsthøgskolen i Oslo

• Det nasjonale fakultetsmøte for juridiske fag

• Det teologiske Menighetsfakultet

• Misjonshøgskolen i Stavanger

• Norsk Lærerakademi

• Norsk Studentunion

• Juridisk studentutvalg ved Universitetet i Oslo

• Norske Siviløkonomers Forening.

1.2 Departementets utgangspunkt for vurderinger

I meldingen omtales de utdanningene som høringsinstansene har opplyst vil bli problematisk å innlemme i hovedmodellen i den nye gradsstrukturen. Begrepet integrert studium benyttes som betegnelse på studier som ikke er oppdelt i lavere og høyere grad.

Ved vurdering av omfanget av utdanningene har departementet lagt til grunn at flest mulig av studiene skal inngå i hovedmodellen, med maksimalt fem år for høyere grad. Departementet finner at det er nødvendig å gjøre unntak for de kliniske studiene som i dag er lengre enn fem år. Slike studier krever både omfattende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling. Av hensyn til pasient-/klientbehandlingen må slike utdanninger holde et så høyt faglig nivå at uteksaminerte kandidater har høy funksjonsdyktighet. For to av disse utdanningene er det dessuten satt en minimumsgrense for omfanget i EU-direktiver om yrkesutøvelse.

Studier som har et større omfang enn fem år, skal beholde nåværende gradsbetegnelse.

De studiene som her foreslås å få redusert studietid, skal innføre ny gradsstruktur (inkludert ny betegnelse) senest høsten 2004, med mindre annet er foreslått under vurderingen av den enkelte grad. Tidspunktet er satt for at institusjonene skal få tilstrekkelig tid til å gjennomføre de justeringene nedkortingen medfører.

Ved vurdering av oppdeling av studiene i lavere og høyere grad har departementet lagt til grunn at oppdeling skal skje dersom lavere grad kan gi yrkeskompetanse og eventuelt være et faglig grunnlag for høyere grads studier i andre fagområder. Ved vurdering av den enkelte utdanning er det angitt om studiet eventuelt kan eller skal være integrert. For utdanninger som kan være integrert, er det opp til utdanningsinstitusjonen å foreta videre vurdering av om studiet skal deles i lavere og høyere grad. Utdanninger som skal være integrert kan ikke deles i lavere og høyere grad uten departementets godkjenning. Dette gjelder et fåtall kostnadskrevende utdanninger hvor lavere grad normalt ikke vil gi yrkeskompetanse.

Departementet anser at alle studier som har et omfang på totalt fem år skal betegnes master, selv om studiet ikke blir delt opp i lavere og høyere grad. Studier som kun endrer gradsbetegnelse skal innføre dette senest høsten 2003. Tilføyelser som viser fagområde for graden, fastsettes av den enkelte institusjon, slik som for øvrige mastergrader.

1.3 Sammendrag av innholdet i meldingen

Meldingen gjennomgår utdanninger som de høyere utdanningsinstitusjonene har bedt om blir unntatt fra hovedmodellen i den nye gradsstrukturen. I kapittel 2 blir studier som har et større omfang enn fem år vurdert. Departementet foreslår at utdanningene i medisin, psykologi og veterinærmedisin beholder nåværende tidsnormering, mens de øvrige utdanningene blir redusert til fem år.

I kapittel 3 blir studier som i dag har et totalt omfang på fem år eller mindre vurdert, primært i forhold til eventuell oppdeling av studiet i lavere og høyere grad. Utdanningen i industridesign foreslås utvidet til fem år.