2 Verksemda hos allmennkringkastarane

2.1 Allment

Allmennkringkastarane NRK, TV 2 og P4 skal følgje prinsippa som gjeld for allmennkringkasting. I høve til NRK er dette slått fast i kringkastingslova og i vedtektene for selskapet. For TV2 og P4 er det slått fast i konsesjonsvilkåra for selskapa. Prinsippa for allmennkringkasting inneber at sendingane over tid skal innehalde ein variert programmeny med program som høver både for breie og smale grupper av lyttarar og sjåarar. Det er ein føresetnad at det skal sendast program for born og unge, den samiske befolkningsgruppa og for minoritetar. Allmennkringkastarane skal ha daglege nyhendesendingar, og programma skal medverke til å styrkje norsk språk, kultur og identitet.

NRK er den einaste allmennkringkastaren i Noreg som driv fleire kanalar i radio og fjernsyn. Departementet har lagt til grunn at det for sin del må sjå på det samla radiotilbodet frå NRK i vurderinga av om prinsippa for allmennkringkasting blir følgde. For NRK sine fjernsynskanalar kan ein ikkje leggje dette til grunn, jf. at dekningsgraden for NRKTO ikkje er høg nok. Begge desse kanalane må såleis følgje prinsippa for allmennkringkasting.

Til å vurdere om allmennkringkastarane følgjer prinsippa for allmennkringkasting, har departementet nemnt opp eit eige råd, Allmennkringkastingsrådet. Rådet er eit rådgjevande organ for departementet, og har ingen direkte funksjonar i høve til kringkastarane sjølve.

Om det samla norske allmennkringkringkastingstilbodet seier Allmennkringkastingsrådet følgjande:

«Det norske allmennkringkastingstilbudet må stadig sies å være godt, alle kanaler sett under ett. Det utføres mye godt arbeid i alle kanaler, og den profesjonelle standarden må i det hele tatt sies å være gjennomgående høy.

De ulike kanalene har sine forskjellige profiler, og etter rådets oppfatning er det langt på vei et tilfredsstillende komplementært forhold mellom dem. Konkurranseforhold som også involverer NRK og stor vekt på økonomisk utbytte i de kommersielt finansierte kanalene fører imidlertid også med seg uheldige tendenser.

Særlig viktig er tendensen til at konkurranse fører til begrensninger av mangfoldet i genre og tema. Et illustrerende eksempel er dekningen av idrett i fjernsynskanalene. Aldri har dekningen av toppfotballen vært bredere og dypere enn nå, i begge de to største kanalene. Og aldri har det vært så vanskelig for de mindre idrettene å oppnå reportasjeplass. Et eksempel som har vært berørt i pressen, er at verdensmesterskapet i orientering ble arrangert i Norge i 1997 - for første gang på 19 år - uten at noen av TV-kanalene viet det oppmerksomhet i form av reportasjer. Samme tendens gjør seg generelt gjeldende på mange områder, ikke minst på kulturlivets.

Det finnes også en tendens til at konkurranse og kommersielle hensyn fører til mindre plass til sammenhengsskapende og fordypende elementer. En annen gjenganger i rådets kritiske kommentarer ovenfor er at tendensen til internasjonale forhold får for liten oppmerksomhet, særlig på områder utover og «bak» de mest typiske nyhetssakene.

Etter rådets oppfatning bekrefter eksistensen av disse tendensene nødvendigheten av at de forsøkes motvirket innenfor hver enkelt kanal. Siden hver enkelt kanal forsøker å fange bestemte deler av publikum og holde på deres oppmerksomhet i størst mulig grad, er det viktig at hver kanals tilbud i rimelig grad lever opp til de generelle allmennkringkastingskriteriene. Hvis ikke vil målgruppeorienteringen åpenbart føre til markert utvidede informasjonskløfter i befolkningen.»

I det følgjande går departementet nærmare inn på i kva grad allmennkringkastarane følgjer dei fastlagde prinsippa for allmennkringkasting. Vi tek her utgangspunkt i Allmennkringkastingsrådets rapport for 1997. Departementet kjem ikkje inn på detaljspørsmål kring programstatistikk, lyttar- og sjåaroppslutning osb. Vi syner her til årsmeldingane frå TV 2 og P4 og til allmennkringkastingsrekneskapen frå NRK.

2.2 Norsk rikskringkasting

2.2.1 Radiosendingane til NRK

NRK driv tre riksdekkjande radiokanalar; P1, P2 og Petre. I tillegg har NRK etablert to såkalla temakanalar som berre sender i avgrensa strok av landet. Dette er NRK Alltid klassisk og NRK Alltid Nyheter.

Allmennkringkastingsrådet har i rapporten sin for 1997 vurdert kvar og ein radiokanal i høve til prinsippa for allmennkringkasting, og rådet har synspunkt på programinnhaldet i alle kanalane. Rådet uttaler:

«Rådet vil som i fjor understreke at NRK-radio samlet sett har et meget bredt og mangfoldig programtilbud, med nasjonale og regionale variasjoner. Sett under ett tilfredsstiller tilbudet uten tvil alle kriterier for allmennkringkasting. Rådet har imidlertid enkelte kritiske bemerkninger som gjelder visse aspekter ved enkeltkanalers programprofil.»

Som nemnt ovanfor må ein for radiotilbodet frå NRK leggje programinnhaldet i alle kanalane samla til grunn for å vurdere om tilbodet følgjer prinsippa for allmennkringkasting. Ut frå vurderingane til Allmennkringkastingsrådet for 1997 kan ein slå fast at radiotilbodet til NRK samla sett følgjer prinsippa for allmennkringkasting.

Departementet skal likevel trekkje fram eit par av dei kritiske merknadene frå Allmennkringkastingsrådet. Rådet peikar m.a. på at flyttinga av radiosendingane på innvandrarspråk frå radioen til fjernsynet no inneber at det i det heile ikkje er sendingar på innvandrarspråk i NRKs radiosendingar. Rådet peikar òg på at det knapt er sendingar på samisk i landsdekkjande sendingar i dei tre kanalane. Vidare peikar rådet på at nynorskprosenten i radiosendingane er for låg.

Departementet er samd med rådet i deira påpeikingar, og har teke dette opp med NRK.

2.2.2 Fjernsynskanalane til NRK

På grunnlag av rapporten for 1997 frå Allmennkringkastingsrådet kan departementet slå fast at NRK1i det store og heile følgjer prinsippa for allmennkringkasting. Rådet peikar m.a. på at

«Nynorskprosenten er under et ønskelig nivå», og at «Bruken av uavhengige norske produksjonsselskaper bør utvides, blant annet i henhold til felleseuropeiske regler for kringkasting.»

Departementet er samd med Allmennkringkastingsrådet på desse punkta, og har teke det opp med NRK.

I høve til NRKTO seier Allmennkringkastingsrådet m.a. følgjande:

• «Programkategorien «skole, universitet, utdanning» bør ikke forbli tom i en kanal vendt mot ungdom.

• Kategoriene «natur og vitenskap» og «religion og livsfilosofi» bør utvides.

• Kanalen har rikelig med ungdomsprogram, men mangler barneprogram.

• Kanalen har sendinger på innvandrerspråk, men mangler sendinger på samisk.

• Programlegningen bør inkludere flere sendinger som reflekterer hovedstrømninger i unge menneskers populærkultur, inkludert pop- og rockemusikk.

• Nynorskprosenten er altfor lav (11,1 prosent).

• Bruken av uavhengige norske produsenter bør utvides, jf. ovenfor om NRK1.»

Også på desse punkta er departementet samd med Allmennkringkastingsrådet. Saka er teke opp med NRK.

2.3 TV 2

2.3.1 Allment

TV 2 har hatt konsesjon til å drive riksdekkjande fjernsynssendingar ved ein kombinasjon av satellitt og bakkesendarar sidan 1991. Selskapet har hovudkontor i Bergen.

Ved årsskiftet 1997/98 hadde TV 2 eigarpartar i til saman 20 andre selskap, m.a. TVNorge, der selskapet eig 49,3 pst. av aksjane.

Dei største eigarane i TV 2 er Schibsted (33,33 %), Egmont (33,16 %) og A-pressen (33,16 %).

Konsernet TV 2 hadde i 1997 eit resultat etter skatt på 98,55 mill. kroner. Det vart betalt ut 63 mill. kroner i aksjeutbyte til eigarane.

2.3.2 Programverksemda i TV 2

2.3.2.1 Rapporten frå Allmennkringkastingsrådet

Allmennkringkastingsrådets rapport for 1997 inneheld fleire kritiske synspunkt på programprofilen i TV 2. Rådet uttaler m.a. følgjande:

««Det er ikke godt nok samsvar mellom det totale programtilbudet og TV 2s løfte om å «...legge vekt på å markere at vi er noe annet og mer enn en satellitt- og kabelkanal for utenlandsk masseprodusert underholdning». Over halvparten av sendingene består av drama, praktisk talt alt innenfor den lettere genre.

TV 2 lever ikke opp til sine løfter i konsesjonssøknaden om egne program om kunst og kultur, også for smalere grupper av seere. Dekningen utenom nyhetssendinger og aktualitetsprogram bør også styrkes/utdypes på følgende områder:

• vitenskap/forskning

• internasjonale forhold utenom typiske nyhetssaker

• området religion og livsfilosofi, særlig utenom kristen religion/forkynnelse.»»

Rådet seier vidare:

«Rådet finner for øvrig grunn til å gjenta sin etterlysning av programmer som de følgende:

Program for den samiske befolkningen. TV 2 er juridisk forpliktet av konsesjonsvilkårene til å levere sendinger spesielt for den samiske befolkningen, men har heller ikke i 1997 overholdt dette. TV 2 anfører i sin årsmelding at en i stedet har valgt å sende et av Arne Hjeltnes «Gutta på tur»-program fra de samiske områdene i Finnmark.

TV 2 drev heller ikke i 1997 med teksting for hørselssvekkede, og har heller ingen spesielle tilbud for denne ganske store publikumsgruppen.

Rådet mener det er særlig beklagelig at tilbudet om barneprogram er begrenset til helgene. Det burde for lengst vært utvidet til hverdagene.

Det mangler regelmessige ungdomsprogram av andre slag enn popvideopresentasjon og lett drama.»

Departementet har i brev dagsett 15. juli 1998 teke m.a. desse fråsegnene frå Allmennkringkastingsrådet opp med TV 2. I brevet har departementet vidare peika på at så vel departementet som Stortinget fleire gonger har føresett at kanalen må leggje vinn på å følgje dei prinsippa som gjeld for allmennkringkasting. I denne samanhengen er det synt til St.meld. nr.12 (1996-97), Kringkasting og dagspresse 1995 m.v., Innst. S. nr. 138 (1996-97), St.meld. nr. 62 (1996-97), Kringkasting og dagspresse 1996 m.v. og Innst. S. nr. 103 (1997-98).

2.3.2.2 TV 2s merknader

TV 2 har svara departementet i brev dagsett 19. august 1998. Brevet følgjer meldinga som uprenta vedlegg. I det følgjande gjev departementet att nokre avsnitt frå brevet til TV 2. Vi konsentrerer sitata kring dei punkta det har vore størst merksemd kring, og gjer merksam på at sitata ikkje utan vidare kan seiast å vere dekkjande for heile innhaldet i brevet frå TV 2.

Om program om kunst og kultur og program for smale gruppe seier TV 2 m.a.:

««Det er riktig at TV 2 så langt ikke kan fremvise stor programsatt, tidsavgrenset og konsentrert dekning rettet mot seergrupper som består av få mennesker med lite utbredte interesser. Slik dekning må - slik en reklamefinansiert kanal må drives - settes inn i en sendeplanmessig sammenheng som seerne kjenner seg igjen i og er fortrolig med. Vi mener oppriktig at dette også er i de «smale» gruppers interesse. Disse gruppenes arbeid for å oppnå dekning i TV 2 peker klart i denne retning. TV 2 har i erkjennelse av dette søkt å oppfylle konsesjonsforpliktelsene gjennom behandling i flere magasindeler som fremtrer som stabile og regulære.

Vi har i vår programpolicy lagt vekt på å presentere kunst og kultur i en annen innpakning og på en annen måte enn NRK. Vår hovedeksponering av det som skjer innen kunst- og kulturlivet skjer gjennom magasinprogrammet «God morgen, Norge», der vi forsøker å ta pulsen på de aktuelle kunstneriske uttrykksformene, enten det gjelder litteratur, musikk eller bildende kunst.

En gjennomgang av seks måneders sending av «God morgen, Norge» viser at vi har hatt 147 innslag (de aller fleste mellom 3 og 4 minutter) om kunst og kulturarbeidere. Det gir en TV-eksponering på vel åtte timer av denne kategorien. Eller med andre ord: 17 halvtimes programmer om kunst og kultur på 6 måneder.»»

Om smale program seier TV 2 m.a. følgjande i brevet sitt:

««...Også fra samisk hold er det fremmet synspunkter om at samenes problemer heller bør gjøres kjent for allmennheten i de mest sette programmene, fremfor å lage et magasin spesielt for samer. Vi har forsøkt å gjøre nettopp det. I løpet av 1997 hadde vi mellom 30 og 40 innslag i våre nyhetssendinger om samisk kultur og samfunnsforhold. Redaksjonelt har vi forsøkt å prioritere dette, og vi har da også bl.a. fra avtroppende sametingspresident Ole H. Magga fått honnør for nettopp det.

Allmennkringkastingsrådet henviser til at vi i årsmeldingen spesielt har nevnt «Gutta på tur» i sameland. Dette programmet ble laget nettopp for å vise vår etniske minoritet i en populærinnpakning med skiløperne Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov og Vegard Ulvang som guider. Det har fra vår side ikke vært forsøk på å klassifisere dette som «samisk program», men som et eksempel på hvordan vi på vår spesielle måte har vært med på å sette fokus på deler av liv og levned hos vår etniske minoritet.

Vi har hittil valgt å konsentrere oss om å formidle til allmennheten den samiske befolknings utfordringer og problemer. Eksempelvis var et «Holmgang»-program i sin helhet viet konflikten mellom reineiere og dyrebeskyttelsen knyttet til matmangelen for rein på Finnmarksvidda. Vi har m.a.o. lagt mindre vekt på å lage returinformasjon for samer til samer (det føler vi NRKs Sameradioen ivaretar på et utmerket vis).

Hvis Kulturdepartementet mener at formuleringen «over tid skal inneholde en variert programmeny med program for så vel brede som smale grupper, herunder den samiske befolkningsgruppe og minoriteter» skal tolkes slik at det skal være egne, fast avgrensede sendinger til nevnte grupperinger, mener TV 2 dette burde fremgått klart av konsesjonsvilkårene. Et slikt inngrep i en mediebedrifts rett til å redigere formen på og innholdet i egne sendinger er såvidt kontroversielt i den norske tradisjon og også i motstrid til hensynene bak de forslag knyttet til redaksjonell frihet som departementet selv nå arbeider med, at det vanskelig kan hevdes uten uttrykkelig og klar forankring.»»

Om tilbodet til born skriv TV 2 i brevet m.a. følgjande:

«Selvsagt ønsker TV 2 å gi et tilbud til barn i sine sendinger - dette selv om konsesjonsbetingelsene ikke inneholder noen uttalt forpliktelse til å sende barneprogram. Når det fra enkelte politikere stadig er blitt hevdet at vi ikke oppfyller forpliktelsene til å sende barneprogram, er dette misvisende både for så vidt gjelder formalitetene og de faktiske forhold. Til informasjon kan opplyses at vi i 1997 sendte ca. 200 timer barneprogram.

.........

Det må likevel bemerkes at finansieringen av barneprogrammer kan være svært tung for en kommersiell kanal. Barne-TV er i motsetning til hva folk flest synes å tro, minst like dyrt å produsere som norsk drama. I denne sammenheng har TV 2 i og for seg akseptert at reklame ikke kan legges rundt barneprogrammene. Det vi har vesentlige problemer med å forstå er det sponsorforbudet som gjelder barneprogrammer. Her mener vi at fokus er helt galt. Etter vårt syn bør man her utfra formålet å beskytte barn mot markedskreftene, heller se på sponsoridentifikasjon og sammenhengen mellom sponsor og program. Fra vår side har det for eksempel vært stilt spørsmål ved hvorfor de store ingeniør- og realfagbaserte industrivirksomhetene, som jo utgjør mye av Norges industrielle ryggrad, skulle være avskåret fra å sponse et barneprogram som rent allment gjorde barn opptatt av naturfagene, spesielt i en tid hvor disse fagene taper både i utdanning og yrkesvalg og vår konkurranseevne trues av dette.»

2.3.2.3 Departementets vurdering og oppfølging

Kulturdepartementet følgjer no som konsesjonsgjevande organ opp saka andsynes TV 2. Vi skal såleis her berre stutt syne til nokre prinsipp som departementet legg til grunn i den vidare oppfølginga.

Departementet meiner det klårt må leggjast til grunn at når konsesjonsvilkåra slår fast at «Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur», inneber dette at det må sendast eigne program innanfor desse kategoriane. Det er ikkje tilfredsstillande i høve til konsesjonsvilkåra berre å sende stutte kulturinnslag i andre program.

Når det gjeld program for smale grupper og minoritetar, heiter det følgjande i punkt 6 nr. 3 i konsesjonsvilkåra: «Sendingene skal over tid inneholde en variert programmeny med program for så vel brede som smale seergrupper, herunder den samiske befolkningsgruppe og minoriteter.» Det er ikkje mogleg å lese dette på anna vis enn at det skal sendast eigne programbåde for den samiske befolkninga og minoritetar. Det følgjer også av dette punktet i konsesjonsvilkåra at det skal sendast program både for breie og smale sjåargrupper. Anten ein reknar born som ei brei eller smal sjåargruppe, er det klårt at vilkåra fastset at det skal sendast program for born.

Reint allment legg departementet til grunn at korkje av økonomiske eller andre årsaker finst det grunnlag for at selskapet ikkje betre skal oppfylle konsesjonsvilkåra når det gjeld program for born.

Departementet ser det ikkje som aktuelt å gjere framlegg om endringar i reglane om reklame eller sponsing av program for born, jf. kommentaren frå TV 2. Som departementet fleire gonger har peika på i ulike samanhengar, er det dei samla inntektene til allmennkringkastarane som må finansiere dei programtypane som skal sendast. Dette gjeld uavhengig av om det er høve til å sende reklame eller sponsing i tilknyting til visse programtypar eller ikkje.

2.4 Verksemda i P4

2.4.1 Allment

P4 har hatt konsesjon frå byrjinga av 1993 til å drive riksdekkjande reklamefinansiert radio. Kanalen har hovudkontor på Lillehammer, og har lokalkontor i Tromsø, Bergen og Trondheim. Sals- og marknadsavdelinga ligg i Oslo. Selskapet har òg avtalar med korrespondentar i New York, Paris, London og Köln.

Det heleigde dotterselskapet P4 Radio International har saman med lokale samarbeidspartnarar no løyve frå styresmaktene i Sør-Afrika til å drive kommersiell radioverksemd i to byar, Cape Town og Durban. I tillegg til dette har P4 opplyst at selskapet har planar om å engasjere seg i radioverksemd i dei andre nordiske landa og i Aust-Europa.

P4 er notert på Oslo Børs, og dei tre største eigarane er Modern Times Group (Kinnevik) med 33,09 pst. av aksjane, Multi Media Holding AS (Endre Røsjø) med 13,84 pst. av aksjane, og Tharald Brøvig med 13,02 pst. av aksjane. Selskapet hadde i 1997 ei samla omsetning på 229,6 mill. kroner, og med eit resultat før skatt på 60 mill. kroner.

P4 dekkjer no om lag 93 pst. av befolkninga. Dette er den same dekningsgraden som i 1996. I 1997 har det vore arbeidd for å auke dekninga i vegtunnelar kring i landet.

2.4.2 Programverksemda i P4

2.4.2.1 Allmennkringkastingsrådets rapport

Årsrapporten frå Allmennkringkastingsrådet for 1997 inneheld fleire kritiske merknader til programprofilen i P4. Rådet uttaler m.a. følgjande:

• «Bruken av reportasje og andre mer ressurskrevende radiogenre enn studioinnslag, telefonintervjuer og platespilling bør utvides.

• Dekningen av kunst og kultur bør klart styrkes.

• Kategorien «religion og livsfilosofi» bør utvides til å omfatte annet enn kristne andakter.

• Forekomsten av analytiske, kritiske og fordypende perspektiv er for liten utenom de utvidede nyhetssendingene.

• P4 anses ikke å leve opp til sitt klare løfte i konsesjonssøknaden om «å satse på såkalte nisjeprogrammer for spesielt interesserte minoritetsgrupper».

• P4 lever heller ikke opp til sine løfter i konsesjonssøknaden om å reflektere det språklige mangfoldet i landet. Det mangler sendinger på nynorsk, samisk og innvandrerspråk.

• Den internasjonale dekningen utover de typiske nyhetssakene bør styrkes.

• P4 kan ikke sies å ha en musikkprofil som innfrir løftet fra konsesjonssøknaden: «Stikkord for musikkprofilen må være mangfold, med røtter i vårt levende norske musikkmiljø».

• P4 lever ikke opp til løftene i konsesjonssøknaden om kulturdekning: «RHN (P4 Radio Hele Norge) vil satse på kultur ved å «ta pulsen» på hele Norges yrende kulturliv i vid forstand. RHN ser muligheter til å sende lokalproduserte kulturprogrammer i samarbeid med nærradiostasjoner».

• Tilbudet av barneprogram bør utvides til å gjelde flere dager i uka.»

Kulturdepartementet har i brev dagsett 3. august 1998 til selskapet m.a. synt til desse utsegnene, og har bede P4 om kommentarar.

2.4.2.2 Merknadene frå P4

P4 har svara departementet i brev dagsett 18. september 1998. Vi gir her att nokre avsnitt frå brevet til P4, som følgjer meldinga som utrykt vedlegg.

Om det språklege mangfaldet seier P4:

«Allmennkringkastingsrådet har et «generelt inntrykk» av at bokmålsandelen i P4 er nær 100 prosent. (Det sier også i 97-rapporten at «de aller fleste medarbeiderene synes å ha et talemålsgrunnlag fra det sentrale Østlandet»). Vi har en del innvendinger mot denne kritikken. I P4-nyhetene var i 1997 fordelingen mellom bokmål og nynorsk nærmere 50 prosent. I tillegg kan nevnes at vår faste morgenvert, som akkumulerer omtrent halvparten av all lytting på P4, bruker nord-norsk talemåte. M.a.o.: Statistisk sett vil den gjennomsnittlige P4-lytter i 50 prosent av tiden høre nord-norsk mål på P4. I tillegg har vi programledere med markerte dialekter fra andre deler av landet samtidig som rådet overser P4s fast ansatte korrespondenter ved kontorene i Tromsø, Trondheim og Bergen samt medarbeidere i Stavanger - alle bruker dialekter som er sterkt preget av landsdelen de opererer i.

Når det gjelder målstatistikk, vil vi minne om at P4 ikke har noe konsesjonskrav om en viss fordeling mellom bokmål og nynorsk».

Om samiske sendingar uttaler P4 m.a. følgjande:

«P4 har, som rådet peker på, ikke samiskspråklige sendinger. Vi har valgt å tolke konsesjonsbetingelsen om programmer for den samiske befolkning som et krav om også å speile samiske saker og problemstillinger i våre sendinger. Derfor har vi de siste årene dekket Samisk Grand Prix. Andre eksempler kan være debatt i vår programpost «Dårekisten» om de omstridte sider ved samisk joik eller dekningen av striden om samisk læreplan i grunnskolen i Finnmark. Til sammen har vi hatt et førtitalls innslag om samiske problemstillinger/reportasjer i 1997.

Vi har gjort dette på denne måten fordi vi mener at det verken ville tjene den samisktalende befolkning eller P4 om denne kanalen sendte et samiskspråklig program for på den måten å oppfylle konsesjonens bokstav. Det er vel naturlig å tenke seg at en lytter som vil oppsøke et samisk programtilbud vil velge en kanal hvor programmene stort sett foregår på samisk hele tiden, som Sami Radio eller de samiske nærradiostasjoner. En samiskspråklig programpost på P4 vil etter alt å dømme gå samene hus forbi, mens de regulære P4-lyttere ville slå av. Dette har vi tidligere framholdt overfor Kulturdepartementet og i møter med kulturkomiteen på Stortinget.»

Det har vore merksemd kring musikksendingane i P4. Særskilt gjeld dette den såkalla «formateringa». P4 seier m.a. følgjande om dette:

«Det er likevel viktig at P4 i det store og hele ikke bryter sin musikkprofil - da ville man rokke ved selve grunnpillaren i kanalen. Da P4 kom på lufta for fem år siden, var det musikken som førte til at kanalen på overraskende kort tid fikk en bred plass i det norske mediebildet, og lyttertallene har siden den gang fortsatt å stige. Representanter for forskjellige musikalske retninger har oppdaget dette, og vil naturlig nok henge seg på suksessen og få mulighet til å presentere sin musikk for P4s store publikum. Vi kan ikke vente at disse gruppene skal ha noen forståelse for vår oppfatning: nemlig at å innfri slike krav ville rasere P4s lyttergrunnlag. For sikkerhets skyld gjør vi fra tid til annen opinionsmålinger om P4s produkt, deriblant musikken. Et eksempel herfra: 57 prosent av lytterne sier de ville slå av eller bytte til en annen radiokanal dersom P4 spilte norsk folkemusikk. (Norsk Gallup Institutt, 1998). Vi er imidlertid tilfreds med at Allmennkringkastingsrådet i det store og hele godtar P4s musikkprofil.»

Om bruken av norsk musikk seier P4:

«Når det gjelder norsk musikk, varierer andelen mellom 20-25 prosent. A, B og C-listene (den hyppigste spilte musikken til enhver tid) har hatt norskandeler på 30 prosent. I tillegg presenterer vi hver uke en norsk artist, gjerne i forbindelse med en nyutgivelse, i programmet Norsk Artist Spesial. I løpet av et år gir dette en meget omfattende dekning av det norske musikktilbudet.

P4 har også produsert flere åtte timer lange serier med forskjellige norske artisters musikalske liv. Alt i alt bruker P4 betydlige ressurser ikke bare på å spille norsk musikk, men også ved en grundigere behandling av norske artister og norsk musikk. Gjennom disse programformene utfører P4 en ikke ubetydelig kulturoppgave, til glede både for norsk musikkliv og ikke minst publikum.

P4 er altså positiv til å bruke norsk musikk, men også denne musikken må passe P4s musikkformat. P4 spiller pr. idag så å si all norsk musikk som faller inn under formatet og som holder et akseptabelt kvalitetsnivå. Hvis det skal spilles mer norsk musikk på P4, må det utgis mer norsk musikk.

At folk innenfor norsk musikk- og platebransje gjerne vil ha mer av sin musikk på P4, er ikke overraskende. Det ligger jo et bredt PR-potensial i å bli spilt på en stasjon med så mange lyttere, samtidig som det gir inntekter til rettighetshaverne. Her kan det være på sin plass å minne om at P4 hvert år betaler om lag 20 millioner til komponister, tekstforfattere og artister/musikere gjennom TONO og GRAMO og at summen hvert år øker».

P4 uttaler følgjande om selskapet sine framtidige programplanar:

«P4 har en kontinuerlig prosess når det gjelder endringer på programskjemaet, men arbeider også med planer for bredere programendringer og programserier.

Ettersom dette brevet er et offentlig dokument, ber vi om forståelse for at vi av konkurransehensyn ikke kan gå i detaljer, men her er noen opplegg som vi arbeider med:

• Omlegging/utvidelse av det daglige aktualitetstilbudet.

• Samtaleprogram (ikke talk-show).

• Nattsendinger (hittil har det stort sett vært musikk-teppe mellom 0100 og 0600). Vi har allerede utvidet morgensendingen, slik at den to dager i uka starter kl 0530.

• Programserie norsk humor.

• Programserie om samenes historie i Norge.

P4 erkjenner at kanalen ennå har en vei å gå når det gjelder allmennkringkastingskravene og vi lytter til innspillene, ikke minst fra Allmennkringkastingsrådet. Vi vil likevel satse på å videreutvikle denne siden ved radioen på våre egne premisser slik at vi ikke ødelegger det vi til nå har bygd opp.»

2.4.2.3 Departementets vurdering og oppfølging

Kulturdepartementet følgjer som konsesjonsgjevande organ saka opp andsynes P4. Konsesjonsvilkåra inneheld eit klårt krav om at det skal sendast program for den samiske befolkningsgruppa og for minoritetar. Til no har P4 ikkje følgt dette opp. Rapporten frå Allmennkringkastingsrådet syner òg at det er eit stykkje att før P4 fullt ut kan seiast å fylle alle prinsippa som gjeld for allmennkringkasting.

Reint allment legg departementet til grunn at korkje av økonomiske eller andre årsaker finst det grunnlag for at selskapet ikkje skal følgje konsesjonsvilkåra på alle punkt.