1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Hovedtrekkene i budsjettrevisjonen
Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.
Etter konjunkturomslaget i 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i nærmere fire år. Lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og et markert oppsving i fastlandsinvesteringene har gitt betydelige etterspørselsimpulser. Sysselsettingen har tatt seg kraftig opp, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år økt, samtidig som anslaget for arbeidsledigheten er betydelig redusert.
Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. Regjeringen legger derfor stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. I tråd med dette foreslår Regjeringen å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidligere i dette tiåret.
Innenfor den foreslåtte rammen har Regjeringen funnet rom for bevilgningsøkninger til enkelte prioriterte formål. Det foreslås en ny ordning med gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Det foreslås også økte midler til forsøk i grunnopplæringen som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, leksehjelp og skolemat, samtidig som rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet styrkes. Regjeringen prioriterer flere miljøtiltak, herunder forslag om økte bevilgninger til kollektivtransport, jernbaneinvesteringer, nye gang- og sykkelveger og flere tiltak på Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til rassikring i tunneler og til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet. Bevilgningene til politiet foreslås økt.
Den økonomiske utviklingen
Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med rundt 4½ pst. pr. år gjennom perioden 2004 – 2006. Dette er langt over det historiske gjennomsnittet og betydelig bedre enn utviklingen i USA, Japan og de fleste av de «gamle» EU-landene (EU15). Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgangen, og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy.
Økt økonomisk integrasjon har bidratt til sterk oppgang i verdensøkonomien de siste årene, med vekstrater på over 5 pst. årlig. Det ventes at veksten vil holde seg nær dette nivået i inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også Sverige, euroområdet og Japan har vekstrater godt over trend. I USA trekkes veksten i inneværende år ned av fallende boliginvesteringer, etter flere år med kraftig oppgang. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en vekst på rundt 3¼ pst. i 2007, om lag ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere ventes å holde seg nær 2 pst.
Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje, og til oppgang i prisene. Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.
Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Ikke bare i USA, men også i flere andre OECD-land, kan tilpasninger i boligmarkedet bidra til å bremse den økonomiske veksten framover. Samtidig synes finansmarkedene å være mer sårbare enn tidligere som følge av høy verdistigning og lav risikoprising i aksjemarkedene. Markerte justeringer i aksjekursene vil kunne få negative ringvirkninger for den realøkonomiske utviklingen, særlig i framvoksende økonomier. I tillegg innebærer store ubalanser i handelen mellom USA og enkelte andre store land en viss fare for betydelige endringer i valutakurser, som kan slå ut i lavere økonomisk aktivitet. På den positive siden kan strukturendringer ha bidratt til at økonomien i euroområdet er blitt mer fleksibel, og både i Europa og Asia er det potensial for høyere forbruksvekst enn man hittil har sett.
Noe svakere utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere i år enn i fjor trekker i retning av litt lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten. På den annen side er anslagene for oljeinvesteringene justert opp. Samtidig øker husholdningenes inntekter markert, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3,7 pst. i 2007. Dette er nærmere ett prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007, men samtidig nesten ett prosentpoeng lavere enn veksten for fjoråret.
Inneværende år ligger an til å bli det fjerde året på rad med vekst langt over trendvekst. Den høye aktiviteten gjør at arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt raskt og arbeidsledigheten har etter hvert gått markert ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 2,4 millioner sysselsatte i Norge i 1. kvartal i år, om lag 20 000 flere enn i 4. kvartal i fjor og 125 000 flere enn i første halvår 2005. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 2,7 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på nærmere 20 år. For 2007 anslås samlet sysselsetting i gjennomsnitt å bli 50 000 personer høyere enn gjennomsnittet for 2006. Veksten er, 20 000 personer høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 2,5 pst. av arbeidsstyrken, ¾ prosentpoeng lavere enn anslått i fjor høst.
Et strammere arbeidsmarked har bidratt til at årslønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006. Årslønnsveksten i 2007 anslås nå til 4¾ pst., ¼ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør. Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året om lag som i fjor, og at grupper som ikke er omfattet av de sentrale oppgjørene, viser moderasjon. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3 pst. i 2007.
Produktivitetsveksten har vært relativ høy i Norge de siste ti årene, og den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har økt med rundt 25 pst. i denne perioden. Norske lønnskostnader er imidlertid høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press, dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.
Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten bidratt til å holde prisstigningen nede. Målt ved konsumprisindeksen (KPI) har prisveksten vært om lag 1¾ pst. pr. år de siste fire årene, mens prisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med vel ¾ pst. pr. år i samme periode. Tiltakende lønnsvekst og utsikter til noe høyere vekst i importprisene trekker i retning av noe sterkere underliggende prisvekst framover, og veksten i KPI-JAE anslås i denne meldingen å gå opp fra 0,8 pst. i fjor til 1½ pst. i inneværende år. Som følge av fall i energiprisene fra 2006 til 2007 anslås veksten i KPI å avta fra 2,3 pst. i fjor til ¾ pst. i år.
På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 2¼ prosentpoeng gjennom de siste to årene, til 4 pst. Prisstigningen ligger fortsatt under inflasjonsmålet på 2,5 pst., men ventes å stige gjennom de neste årene. I Pengepolitisk rapport 1/2007 signaliserte Norges Bank at renten vil øke ytterligere, til om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og videre til vel 5¼ pst. ved utgangen av 2008. I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger slik disse kommer til uttrykk i terminrentene, som er om lag på linje med Norges Banks rentebane. Markedsaktørene forventer at renten i tiden framover vil øke litt raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Tidligere erfaringer kan tilsi at en betydelig renteforskjell kan slå ut i en markert styrking av kronen, slik vi så i 2002 og 2003. Renteforskjellen var imidlertid klart større den gang enn den ventes å bli de neste to årene.
Hovedutfordringer for budsjettpolitikken
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.
En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte denne utgiftsveksten. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere prioriterte oppgaver utenom pensjoner. Budsjettpolitikken må legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.
Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til fondet være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samtidig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det både dempe presset i norsk økonomi og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.
Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2007
I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslått til 71,0 mrd. kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2006 til 2007 til 5,9 mrd. 2007-kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget til budsjett for 2007 ville gi en stimulans til økt innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden. Anslagene for bruken av oljeinntekter i 2007 ble ikke endret i tilleggsproposisjonen eller ved salderingen av budsjettet for 2007.
Statsregnskapet for 2006, som nylig ble lagt fram, viser både høyere inntekter og lavere utgifter i 2006 enn lagt til grunn i fjor høst, og anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 er redusert med rundt 6,4 mrd. kroner siden nysaldert budsjett. De nye tallene for 2006 innebærer at underskuddet er om lag på linje med forventet fondsavkastning på 4 pst., etter flere år der bruken av oljeinntekter har ligget til dels betydelig over 4-prosentbanen. Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2006 utgjorde 1 390 mrd. kroner, om lag 27 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Forventet fondsavkastning for 2007, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2006, utgjør dermed 71,3 mrd. kroner.
Regnskapstallene for 2006 tilsier sammen med ny informasjon om utviklingen i inneværende år at anslagene for skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge kan bli 2,5 mrd. kroner høyere i 2007 enn anslått i saldert budsjett, etter justering for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene for øvrige inntekter justert opp med om lag 2,1 mrd. kroner, mens anslaget for utgiftene under regelstyrte ordninger mv. netto er redusert med om lag 1,2 mrd. kroner.
Norsk økonomi har nå vokst sterkt i fire år, og konjunkturoppgangen ventes å fortsette. Sysselsettingen er kommet opp på et meget høyt nivå, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Tiltakende mangel på arbeidskraft gir fare for at lønnsveksten kan komme opp på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. I denne situasjonen har Regjeringen valgt å benytte en betydelig del av det økte handlingsrommet som følger av nye anslag for inntekter og regelstyrte utgifter til å bringe det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet under 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår Regjeringen endringer i budsjettet som bidrar til å redusere det strukturelle underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslått til 71,3 mrd. kroner.
Revisjonen av 2007-budsjettet innebærer at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende 3,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Det ligger dermed an til at 2007 blir det første året etter innføringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn 4-prosentbanen. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret.
Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet:
Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 67,8 mrd. kroner, som er 3,5 mrd. kroner under forventet fondsavkastning på 71,3 mrd. kroner. Målt som andel av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året utgjør dette 3,8 pst.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Fordi anslaget for underskuddet i 2006 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før.
En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 3¾ pst. regnet fra regnskap for 2006. Dette er ¾ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2007, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at utgiftene i 2006 ble lavere enn anslått.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 anslås til 38,8 mrd. kroner, som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond-Utland.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 301 mrd. kroner i 2007.
Netto avsetning til Statens pensjonsfond-Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til knapt 263 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 338 mrd. kroner.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 anslås til 2 273 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 160 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til nærmere 4 200 mrd. kroner ved utgangen av 2007.
Nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er reelt oppjustert med 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Budsjettforslaget innebærer etter dette en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 på knapt 1,3 mrd. kroner, eller om lag 0,5 pst., regnet fra regnskapet for 2006. For 2006 anslås nå veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 69 (2006 – 2007).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen fremmer derfor kun forslag til enkelte mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med revisjonen av 2007-budsjettet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. Det foreslås å utsette denne fristen med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august. Regjeringen foreslår en støtteordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. bil med virkning fra 1. juli 2007. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyrer og avgifter til Finansdepartementets nye retningslinjer fortsetter, og det foreslås å redusere gebyret for pass til barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning senest fra 29. juni 2007. Det foreslås også en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning på Kredittilsynets virkeområde. Samlet gir skatte- og avgiftsopplegget et inntektstap for staten på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.
Regjeringen gir i denne meldingen også en omtale av enkelte skatte- og avgiftssaker som det vil bli arbeidet videre med fram mot 2008-budsjettet. Regjeringen legger fram sin strategi for økt bruk av biodrivstoff. Et forslag til forskriftsendringer som stiller krav om at biodrivstoff skal utgjøre minimum 2 volumprosent av drivstoff omsatt for veitrafikkformål i 2008 og 5 volumprosent i 2009, vil bli sendt på høring. Regjeringen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010 i tråd med Soria Moria-erklæringen. Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring. Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008.
NOx-avgiften trådte i kraft 1. januar 2007. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det etablert et avgiftsfritak for avgiftspliktige virksomheter som inngår avtale med staten om konkrete mål om reduksjoner i utslipp av NOx. En slik avtale må ha samme effekt som avgiften over tid, og må oppfylle de strenge kravene i EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte. Miljøverndepartementet drøfter nå en mulig NOx-avtale med næringsorganisasjonene. Regjeringen vil ta stilling til avtalen senere.
Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i kapittel 3.8.
Kommunesektorens inntekter
Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. Inntektsveksten i 2006 var den høyeste på 20 år. Ifølge oppdaterte regnskapstall økte sektorens samlede inntekter reelt med 12,8 mrd. kroner fra 2005 til 2006, tilsvarende 5,6 pst. Realveksten i frie inntekter var 10,3 mrd. kroner, tilsvarende 6,3 pst. Den sterke inntektsveksten må ses i sammenheng både med en kraftig satsing på kommunesektoren i budsjettopplegget for 2006 og en betydelig sterkere skattevekst gjennom 2006 enn lagt til grunn da budsjettet for 2006 ble lagt fram.
Regjeringens forslag til kommuneramme i tilleggsnummeret til budsjettet for 2007 innebar en vekst i de samlede inntektene på 0,9 mrd. kroner. Etter dette er anslaget for det reelle inntektsnivået i 2007 økt med 1,3 mrd. kroner, blant annet som følge av økte skatter og høyere overføringer. Siden også inntektene i 2006 ble høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret, er økningen i vekstanslaget for kommunesektorens samlede inntekter mindre. Inntektsveksten anslås nå til knapt 1,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 pst. De frie inntektene anslås å bli redusert med 2,0 mrd. kroner fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,1 pst.
Den relativt lave veksten i kommunesektorens inntekter i 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2006 ble vesentlig høyere enn opprinnelig lagt til grunn. For 2006 og 2007 sett under ett anslås veksten i samlede inntekter nå til 14,5 mrd. 2007-kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 8,7 mrd. 2007-kroner.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.
Pengepolitikken
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Ved utgangen av 2006 var Norges Banks styringsrente 3½ pst. Så langt i år har Norges Bank økt renten videre til 4 pst., etter renteøkninger på ¼ prosentpoeng på rentemøtene i januar og mars. Styringsrenten er dermed hevet med i alt 2¼ prosentpoeng siden sommeren 2005. Norges Banks renteprognose indikerer en styringsrente på om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og vel 5¼ pst. ved utgangen av 2008. Terminrentene fra slutten av april, som er lagt til grunn i denne meldingen, er om lag i tråd med Norges Banks renteprognose det nærmeste året.
Det vises til avsnitt 3.5 for nærmere omtale av pengepolitikken.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken må bidra til å opprettholde og helst øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere raskt kommer i arbeid og motvirke utstøting fra arbeidslivet. Dette er viktig både på kort sikt, der norsk økonomi nå preges av mangel på arbeidskraft, og i lys av utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er sykefraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene.
Sykefraværsutvalget ledet av statsminister Stoltenberg presenterte høsten 2006 en rekke nye tiltak som skal bidra til nedgang i sykefraværet, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006 – 2007). Tiltakene sikter blant annet mot å styrke arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte. I tillegg innføres det en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. De nye tiltakene må ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres gjennom IA-avtalen.
Pensjonsreformen styrker sammenhengen mellom inntekt og pensjon, og legger til rette for at folk skal velge å arbeide mer og lenger. Virkningen på den samlede arbeidsinnsatsen er imidlertid også svært avhengig av at uførepensjonen og AFP-ordningen understøtter målene i den nye fleksible folketrygden. Uføreutvalget avga sin innstilling 16. mai i år, og Regjeringen vil sende innstillingen på høring. Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til et samarbeid om utarbeidelsen av en ny og tilpasset AFP-ordning.
Regjeringen foreslår å opprettholde nivået på 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Det relativt høye nivået på tiltaksplasser i forhold til antall ledige gjør det mulig med forsterket innsats for å få flere i jobb. Regjeringen vil også utnytte de gode forholdene i arbeidsmarkedet til å få flest mulig yrkeshemmede over i arbeid, slik at varig utstøting unngås. Det foreslås derfor å holde fast ved det planlagte nivået på 28 000 plasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2007. For å bidra til å beholde personer i arbeid og få flere uføretrygdede inn i arbeidslivet setter Regjeringen i gang en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.
Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke i inneværende år, noe som vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7. Avsnitt 3.9 gir en omtale av Regjeringens arbeid med en ny individuell pensjonsordning i tråd med pensjonsforliket i Stortinget av 21. mars i år.
Regjeringens klimapolitikk
Global oppvarming som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Regjeringen legger stor vekt på at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken. Før sommeren legger Regjeringen fram tre dokumenter som omhandler norsk klimapolitikk og arbeidet med bærekraftig utvikling. Det vil bli lagt fram en stortingsmelding om Regjeringens mål i klimapolitikken og det videre arbeidet med å nå disse målene. Videre vil det bli lagt fram en odelstingsproposisjon med forslag til endring av klimakvoteloven for 2008 – 2012. Det legges opp til at kvotesystemet skal omfatte betydelige deler av norsk næringsliv. I tillegg vil Regjeringens strategi for bærekraftig utvikling sendes på offentlig høring, med sikte på framleggelse i Nasjonalbudsjettet 2008.
Norge har, som EU, satt som mål at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 °C fra førindustrielt nivå . Skal dette målet nås, må de globale utslippene av klimagasser trolig reduseres med 50 – 80 pst. fra dagens nivå fram til 2050. Det vil kreve en ambisiøs internasjonal avtale, og industrilandene må være forberedt på å ta et vesentlig ansvar for globale utslippsreduksjoner. Norge vil arbeide aktivt for å få i stand en slik avtale.
Regjeringen har gått inn for at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av egne utslipp innen 2020. Videre har Regjeringen signalisert at Norge innen 2012 skal overoppfylle sin forpliktelse under Kyoto-protokollen med 10 pst. Norge vil også ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 pst. av egne utslipp innen 2050. Det vil gjøre Norge karbonnøytralt.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.10.