4 Det mellomstatlige samarbeidet på hovedområdene

4.1 Menneskerettigheter og likestilling

4.1.1 Menneskerettigheter

Styringskomitéen for menneskerettighetsspørsmål, CDDH, har behandlet spørsmålet om det bør utarbeides en tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon som forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, rase, osv. Norge har gått aktivt inn for en slik protokoll. Flere sentrale stater har imidlertid uttrykt skepsis.

Arbeidet med en anbefaling om etablering av uavhengige nasjonale institusjoner for styrking og vern menneskerettighetene er sluttført, og anbefalingen er vedtatt (No R (97) 14).

Styringskomitéen har besluttet å legge et utkast til tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon om ytterligere rettigheter for frihetsberøvede personer til side. Bakgrunnen er at utkastet har fått kritikk, blant annet fra Amnesty International og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I stedet for å arbeide videre med den eksisterende teksten, vil komitéen søke å identifisere problemene de frihetsberøvede i Europa har, i samarbeid med blant andre Torturkomitéen. Norge har støttet dette.

Ekspertkomitéen for prosessuelle spørsmål, DH-PR, har drøftet prosedyreregler for den nye europeiske menneskerettighetsdomstolen som vil begynne å virke 1. november 1998.

4.1.2 Likestilling

Styringskomitéen for likestilling, CDEG, har integrering av likestilling i Europarådets virksomhet som en sentral oppgave. Et av virkemidlene er møter og arbeidsgrupper med andre komitéer og administrasjonen i Europarådet. En nyopprettet rapportørgruppe for likestilling under Komitéen av faste representanter, er nyttig for oppfølgingen av arbeidet i styringskomitéen.

Et viktig fokus for arbeidet i styringskomitéen har vært behovene på likestillingsområdet i Sentral- og Øst-Europa. Norge har utarbeidet et forslag til håndbok i likestilling med særlig referanse til disse landene. En konferanse med likestillingsrelevans arrangeres årlig i et av de østeuropeiske landene med deltakelse blant annet av ikke-statlige organisasjoner. Konferansen i 1997 ble arrangert i Tallinn i Estland og tok opp spørsmålet om kvinners reproduktive rettigheter; «Guaranteeing freedom of choice in matters of reproduction, sexuality and life styles in Europe: Trends and developments».

Et ministermøte for likestilling fant sted i Istanbul i Tyrkia 13. - 14. november. Norges delegasjon ble ledet av statssekretær Odd Anders With. Konferansen hadde to hovedtemaer. Det ene temaet var demokrati og likestilling mellom kvinner og menn hvor fokus ble satt på kvinners politiske deltakelse. Gjennomsnittlig utgjør kvinner bare 15 pst av stortingsrepresentantene blant Europarådets medlemsstater. Det andre temaet var menns rolle i utviklingen av likestilling i den demokratiske prosessen.

Ministrene vedtok en deklarasjon om likestilling mellom kvinner og menn som en grunnleggende forutsetning for demokratiet. Deklarasjonen inneholder blant annet forslag til mulige nasjonale strategier for å fremme arbeidet med menns roller i likestillingsarbeidet og likestillingstiltak som er nødvendig for demokratiet. Deklarasjonen oppfordret videre Ministerkomitéen til å følge opp erklæringens intensjoner ved blant annet å vurdere forberedelse av et europeisk rettslig instrument for å bekjempe vold mot kvinner samt å bidra til å fremme likestillingsperspektivet i Europarådets øvrige aktiviteter.

I et innlegg under dagsordenpunktet om kvinners politiske deltakelse ble det redegjort for forutsetninger for den høye politiske representasjonen av kvinner i Norge og for den nye regjeringens profil i likestillingsarbeidet.

Også i erklæringen fra Europarådets andre toppmøte i oktober 1997 ble behovet for en mer balansert representasjon av kvinner og menn på alle områder understreket. Videre ble det uttrykt støtte til arbeidet for å bekjempe vold mot kvinner og alle former for seksuell utnyttelse.

4.2 Juridisk samarbeid

Styringskomitéen for juridisk samarbeid på sivilrettens område, CDCJ, sluttet seg på sitt møte i mai 1997 til et utkast til anbefaling om beskyttelse av personopplysninger som blir innsamlet og behandlet for statistiske formål. Styringskomitéen besluttet videre å utgi en håndbok om bruk av informasjonsteknologi i fengselsvesenet. På møtet i november 1997 anbefalte komitéen et utkast til anbefaling om megling i familiesaker, som er utarbeidet i en arbeidsgruppe med bl.a. Norge som deltaker under ekspertkomitéen i familierett, CJ-FA.

En ekspertkomité om effektivitet i rettspleien, CJ-EJ, er kommet i arbeid som oppfølging av det 20. europeiske justisministermøte i Budapest i 1996. Fra de nordiske land er Norge medlem av ekspertkomitéen.

Arbeidet for å utvikle strafferettslige, forvaltningsrettslige og privatrettslige instrumenter mot korrupsjon fortsetter med høy aktivitet i den oppnevnte arbeidsgruppen mot korrupsjon, GMC. Norge deltar i arbeidsgruppen og i undergruppen for sivilrettslige spørsmål, mens andre nordiske land deltar i undergruppene for strafferettslige og forvaltningsrettslige spørsmål. Behovet for tiltak mot korrupsjon ble vektlagt i handlingsplanen fra toppmøtet i oktober 1997. Ministerkomitéen vedtok i november 1997 retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon.

På møtet i november ble det videre valgt ny leder og tre nye medlemmer av byrået for CDCJ.

Styringskomitéen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker, CDPC, ga under sitt møte i juni 1997 sin tilslutning til en tilleggsprotokoll til konvensjon om overføring av domfelte. Tilleggsprotokollen åpner for overføring uten at den domfelte samtykker (noe som ellers er et vilkår etter konvensjonen, i tillegg til samtykke fra begge berørte land). Overføring skal kunne skje når domfelte skal utvises etter endt soning, og når en som er dømt i utlandet har flyktet til hjemlandet før straffen er ferdig sonet. Også utkastet til anbefaling om etiske og organisatoriske aspekt ved helsetjenesten i fengsel ble vedtatt. Flere endringer kom etter forslag fra Norge og gikk særlig ut på å sikre helsepersonell en uavhengig rolle i forhold til fengselsledelsen. Videre ga CDPC sin tilslutning til utkastet til anbefaling om personell som deltar i iverksetting av sanksjoner og andre tiltak, og til utkastet til anbefaling om trusler mot vitner og rettigheter for forsvaret. Det ble videre avholdt valg av leder og to nye medlemmer til byrået, og av to nye medlemmer til ekspertrådet for kriminologi.

4.2.1 Folkerett

Ad-hoc komitéen av rådgivere i folkerett, CAHDI, er et forum for meningsutveksling om aktuelle folkerettslige emner. Komitéen legger ikke frem utkast til konvensjoner eller andre tekster. CAHDI har de siste årene behandlet saker som har blitt aktuelle grunnet oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia. De europeiske landenes praksis når det gjelder statssuksesjon har for eksempel vært et gjennomgangstema. Videre har man diskutert krigsforbryterdomstolene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. I 1997 har man videre diskutert Folkerettskommisjonens forslag om opprettelse av en fast internasjonal straffedomstol. Andre emner som har vært tatt opp er arbeidet i den juridiske hovedkomitéen under Generalforsamlingen i FN, utviklingen på det folkerettslige området i Europarådet og OSSE, pliktene til depositarmaktene etter traktatretten, reservasjoner til menneskerettighetskonvensjonene og statenes praksis med hensyn til ulike spørsmål om immunitet.

4.2.2 Arbeidsretten

Europarådet og dets tilknyttede organisasjoner har sin egen domstol for interne saker, Arbeidsretten (Administrative Tribunal). Den består av en førstedommer som pr. i dag er Italias dommer ved Menneskerettighetsdomstolen, og to meddommere, den ene norsk og den andre portugisisk. I tillegg har Arbeidsretten et permanent sekretariat med to rettsassistenter, slik at det i realiteten er fem personer som arbeider med sakene, hvorav de tre dommerne har stemmerett.

Arbeidsretten er endelig rettsinstans i disputtsaker mellom personalet (Menneskerettighetsdomstolen unntatt) og Europarådets administrasjon. Den er derfor en uavhengig instans hvor dommerne ikkeopptrer på sine lands vegne og ikke er underlagt instruks. Sakene gjelder i de fleste tilfeller klager på opprykk, ansettelse og avlønning. Det er Arbeidsrettens oppgave å overvåke at Europarådets personalpolitiske retningslinjer blir etterlevet av administrasjonen. Saksgangen er grundig med innlegg og tilsvar fra partene, og inkluderer ofte muntlig prosedyre under «åpen høring» hvor publikum stort sett er andre tilsatte. I 1997 hadde Arbeidsretten spesielt én sak av mer prinsipiell karakter: det ble avsagt dom som fastslo at moren, etter skilsmisse, er å anse som «hovedforsørger» av barna i forbindelse med utbetaling av barne/familietillegg.

I 1997 holdt Arbeidsretten åtte møter. Når flere tilsatte klager over samme sak, vil klagene som regel bli slått sammen til én sak. 25 klager ble i 1997 behandlet som sju saker. Fem saker ble avsluttet med dom. Det var tre åpne høringer. 21 klager, slått sammen til fem saker, er under arbeid.

4.3 Sosiale spørsmål

4.3.1 Sosialpolitikk

Styringskomitéen for sosialpolitikk, CDPS, har i 1997 arrangert flere temakonferanser, blant annet om sosial utstøtning og om arbeid, helse og trygd i samarbeid mellom Europarådet og andre organisasjoner i Europa, f.eks. EU.

Gjennom nyskapende sosialpolitikk i byer tar en sikte på å etablere et nettverk av korrespondenter i Europa som er eksperter på forsøk som virkemiddel i utvikling av bedre sosiale forhold for folk som bor i byer. Dette prosjektet skal samarbeide med sosial utstøtning-prosjektet og Komitéen for lokale myndigheter, CLRAE.

Det har i 1997 vært et planleggingsmøte for utvikling av en ny strategi når det gjelder politikk for barn. Norge har bidratt med NOK 1 mill. i 1997 til oppstart av et program i Europarådet.

Norge er fra 1997 fullt medlem av Delavtalen innenfor sosial- og helseområdet og har invitert Komitéen for integrering og rehabilitering av funksjonshemmede, CDPRR, til å holde sitt møte i Oslo i juni 1998.

4.3.2 Trygdepolitikk

Styringskomitéen for trygdespørsmål, CDSS, hadde to møter i 1997. Viktige saker har vært utveksling av nasjonal erfaring og informasjon om utviklingen i de enkelte lands trygdeordninger og ulike finansieringsformer. Det blir gjennomført utredninger av trygdespørsmål som er nyttige for medlemslandene, ikke minst for de nye. Komitéen er ansvarlig for overvåking av medlemslandenes etterleving av minstekrav i de delene av konvensjonene som er ratifisert. Viktigst i denne sammenheng er Trygdekodeks. Det er utarbeidet en ny kodeks som ennå ikke er ferdigbehandlet for ratifikasjon i medlemslandene.

Komitéen som arbeider med forberedelsen av Europarådets syvende sosialministerkonferanse i 1998, har hatt ett møte i 1997. Konferansen skal holdes på Malta i mai 1998. Temaet for konferansen er «Trygd ved overgangen til det 21 århundre».

4.3.3 Offentlig helsestell

Helsekomitéen, CDSP, skal arbeide for å bedre folkehelsen i medlemslandene gjennom å fremme en sunn livsstil og forebygge/behandle sykdom. I praksis har mye av arbeidet vært preget av menneskerettigheter i helsetjenesten. Faste underkomitéer på områdene blodgivning og organdonasjoner skal bidra til at disse tjenestene holder en høy kvalitet og ikke blir vanlig handel.

Helsekomitéen følger opp det femte helseministermøtet i Warszawa 1996, som understreket viktigheten av pasientrettigheter og at solidaritetstanken er viktige elementer ved organisering av helsetjenester. I 1997 har helsekomitéen hatt underkomitéer på følgende områder: pasienter med kroniske sykdommer, bruk av legeattester ved ansettelser og tegning av forsikringer og administrasjon av ventelister og ventetider. Norge ved Helsetilsynet har ledet helsekomitéen siden sommeren 1997.

Under Europarådets Helsekomité ligger Den europeiske farmakopékommisjon der Norge har tre delegater. Hovedoppgaven for denne kommisjonen er utarbeidelsen av Den europeiske farmakopé, som inneholder krav til legemiddelsubstanser, legemiddelformer, særskilte biologiske preparater, analysemetoder og generelle bestemmelser av betydning for legemidlenes kvalitet.

Under Den europeiske farmakopékommisjonen er det 25 ekspertgrupper, inkludert tre undergrupper samt sju arbeidsgrupper og 42 metodegrupper. Norge deltar i 10 av ekspertgruppene. Deres oppgave er å utarbeide forslag til standarder og analysemetoder for legemidler til farmakopéen.

4.3.4 Kampen mot narkotikamisbruk (Pompidougruppen)

Pompidougruppen er Europarådets samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål. Til sammen 29 europeiske land var med i gruppen i 1997. I tillegg er EU-kommisjonen fast medlem. Gruppen er sammensatt av medlemslandenes ministre med ansvar for narkotikapolitikken. Disse møtes med to til tre års mellomrom. En embetsmannsgruppe fra medlemslandene møtes fast to ganger årlig og har ansvar for oppfølging av ministrenes vedtak. Norge, ved Sosialministeren, har hatt formannsvervet i Pompidougruppen i to treårsperioder, fra slutten av 1990 til 1997.

Gruppens arbeid er tverrfaglig, og omfatter både innsats for å redusere tilførsel og etterspørsel av narkotiske stoffer. Aktivitetene omfatter blant annet metodeutvikling for bedre å kunne følge misbruksutviklingen i Europa, systematisk utveksling av erfaringer med forebyggende tiltak og behandling, styrking av samarbeidet mellom rettsvesenet og helse- og sosialmyndighetene, tiltak for å bedre kontrollen av legemidler og kjemiske stoffer som blir benyttet i fremstillingen av narkotika og bedring av narkotikakontrollen i havner og på flyplasser.

En rekke ekspertgrupper er nedsatt på de prioriterte områdene. Særlig vekt blir lagt på å utvikle og styrke samarbeidet med land i Sentral- og Øst-Europa. Et etterutdanningsprogram for personell som arbeider med rusmiddelproblematikk i Sentral- og Øst-Europa er etablert etter norsk initiativ. Programmet blir delfinansiert av EUs Phare-program.

Norge avsluttet sitt formannskap i Pompidougruppen med å avholde en alleuropeisk narkotikakonferanse på ministernivå i Tromsø 15. - 16. mai 1997 ledet av sosialminister Hill-Marta Solberg. I tillegg til Europarådets medlemsland deltok en rekke observatørstater og internasjonale organisasjoner. Ministermøtet vedtok en politisk erklæring om fortsatt styrket samarbeid og innsats på narkotikaområdet og et arbeidsprogram for de neste tre år.

4.3.5 Bioetikk

Norge undertegnet 4. april Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin som var forberedt av styringskomitéen for bioetikk, CDBI. Ingen land hadde pr. 31.12.97 ratifisert denne. Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin er det første internasjonale instrument for beskyttelse av enkeltmennesket ved moderne medisinsk behandling og forskning. Konvensjonen er en rammetekst, og det er oppnevnt arbeidsgrupper som utarbeider tilleggsprotokoller om forskning på mennesker, organtransplantasjoner, beskyttelse av det befruktede egg og foster samt genetiske tester, herunder personvern. Norge er representert i de to sistnevnte arbeidsgrupper.

CDBI har i 1997 hatt to møter, og har utarbeidet en tilleggsprotokoll som setter et absolutt forbud mot kloning av mennesker. Protokollen har kommet i stand etter et norsk initiativ. Formålet med protokollen er å beskytte alle menneskers verdighet og identitet, ved å hindre at moderne teknologi blir brukt til kloning av mennesker. Protokollen ble vedtatt av Ministerkomitéen 6. november, og ble undertegnet av Norge i Paris 12. januar 1998.

4.3.6 Fondet for sosial utvikling

Det sosiale utviklingsfondet har som formål å delta i finansiering av prosjekter med sosialt formål i medlemslandene ved å gi gunstige lån innenfor prioriterte områder. Fondet gir blant annet støtte til finansiering av prosjekter som gjelder flyktninger og asylsøkere, små og mellomstore bedrifter, utbygging av tilbudet innen sosialsektoren og helsevesenet, boligbygging og støtte til ofre for miljøkatastrofer.

Fondets kapital og reserver er skaffet til veie ved medlemslandenes innskuddsbidrag i form av kontant innbetaling og/eller ved garantier. Fondets inntjening og finansielle soliditet gir grunnlag for gunstige låneopptak på det internasjonale finansmarked.

Fondet har i løpet av året vært inne i en sterk utvikling, både når det gjelder opptak av nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa, og når det gjelder prosjektfinansiering. I 1997 ble Kroatia og Ungarn medlemmer i fondet, som ved utgangen av 1997 omfattet 27 medlemsland.

Fondet ga i løpet av 1997 lån på til sammen 861 millioner ECU, en økning på 39 % i forhold til året før. De største låntakere i 1997 var: Tyskland (hovedsakelig i den delen som omfattet det tidligere Øst-Tyskland), Tyrkia, Italia, Spania, Hellas og Kypros. I tillegg ga fondet i 1997 støtte til et barnehjemsprosjekt i Romania.

Som følge av fondets ekspansjon både når det gjelder utlånsvirksomhet og opptak av nye medlemsland er det vedtatt en utviklingsplan frem til år 2001. Planen legger opp til en økning av fondets virksomhet til mellom 1400 og 1750 millioner ECU i år 2001, fordelt på prioriterte områder.

4.4 Arbeids- og innvandringsspørsmål

4.4.1 Arbeidslivs- og arbeidsmarkedsspørsmål

Spørsmål vedrørende arbeidslivs- og arbeidsmarkedsspørsmål har hittil blitt behandlet av en egen styringskomité, CDEM. Komitéen har verken hatt møter i 1996 eller 1997. Komitéstrukturen vedrørende sosiale saker er under vurdering og CDEM sin fremtidige stilling vil bli vurdert i denne sammenheng.

4.4.2 Den europeiske sosialpakt

Den europeiske sosialpakten inneholder regler og rettslige standarder innenfor områdene arbeidsmarked og arbeidsmiljø, helse- og sosiale spørsmål samt trygd. Norge har ratifisert Den europeiske sosialpakt.

En komité som ble nedsatt for å forbedre Sosialpakten og dens funksjonsmåte har utarbeidet 3 protokoller. En endringsprotokoll for saksbehandling og overvåkingssystemet for sosialpakten ble ratifisert av Norge allerede i 1991. En annen tilleggsprotokoll fastsetter et system for kollektive klager fra arbeidslivets parter nasjonalt og internasjonalt samt for visse internasjonale ikke-offentlige organisasjoner (NGO). Norge ratifiserte denne protokollen i mars 1997. Protokollen trer i kraft når 5 medlemsland har ratifisert, men foreløpig har bare Kypros og Norge ratifisert. En del andre land vil sannsynligvis ratifisere protokollen i nær fremtid slik at den kan tre i kraft i løpet av 1998. Den tredje protokollen, Den reviderte sosialpakt, ble lagt frem for ratifisering i april 1996. Ingen land har foreløpig ratifisert denne protokollen. Ratifisering blir vurdert av norske myndigheter.

Den uavhengige ekspertkomitéen for sosialpakten gir årlig, på bakgrunn av medlemslandenes rapporter, ut en rapport om medlemslandenes gjennomføring av reglene i sosialpakten. Ekspertkomitéens rapport blir deretter behandlet av en underkomité, regjeringskomitéen for Den europeiske sosialpakten. Denne komitéen er satt sammen av en person fra hvert av de medlemsland som har ratifisert sosialpakten. På grunnlag av konklusjonene fra ekspertkomitéen, vurderer regjeringskomitéen om den skal tilrå anbefalinger mot de medlemsland som ekspertkomitéen mener ikke oppfyller reglene i sosialpakten. Ministerkomitéen tar deretter endelig stilling til om det skal vedtas anbefalinger.

I rapporten som kom fra den uavhengige ekspertkomitéen i 1996 om medlemslandenes gjennomføring av reglene i sosialpakten, fant ekspertkomitéen at Norge ikke oppfyller bestemmelsen i artikkel 7 nr. 3. Denne sier at «med sikte på en effektiv gjennomføring av retten for barn og ungdom til vern, forplikter de kontraherende parter seg til: (nr. 3) Å fastsette at personer, som fremdeles får pliktig utdannelse, ikke skal sysselsettes i slikt arbeid som kan hindre dem fra å få full nytte av utdannelsen.» Grunnen til kritikken mot Norge er ikke arbeidets art, men at norske myndigheter tillater skoleungdom å arbeide såvidt mye slik at samlet tid for arbeid og skolegang blir for høy. Norge har tidligere mottatt anbefalinger vedrørende artikkel 7 nr. 3. Under behandlingen i regjeringskomitéen viste Norge til at vi arbeider med å integrere EU-direktiv nr. 94/33 av 24. juni 1994 i vår arbeidsmiljølov, jf. Ot.prp. nr. 67 (1996-97) og Ot.prp.nr. 16 (1997-98) fremmet høsten 1997. Regjeringskomitéen antok at dette vil være tilstrekkelig for å oppfylle artikkel 7 nr. 3, og vedtok derfor ikke å tilrå fornyet anbefalingen mot Norge.

4.4.3 Innvandringsspørsmål

Arbeidet med innvandrings- og migrasjonsspørsmål blir ledet av Den europeisk styringskomitéen for migrasjon, CDMG. Komitéen skal fremme det europeiske samarbeidet om integrering av innvandrere og om deres sosiale forhold. Den møtes to ganger i året. En gang i året har CDMG et fellesmøte med ekspertkomitéen for asylsaker, CAHAR, for å drøfte nyere tendenser i flyttestrømmene i Europa og hvordan disse skal håndteres. Under CDMG er det opprettet en rekke ekspertgrupper.

En slik ekspertgruppe, med tidsavgrenset mandat, er ekspertgruppen for integrasjon og relasjoner mellom samfunn, MG-S-INT. Gruppen er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet «Spenning og toleranse: Bygging av bedre integrerte samfunn i Europa». Gruppen skal blant annet fokusere på tiltak for å redusere arbeidsløsheten blant innvandrere, integrere marginaliserte andre og tredje generasjons innvandrerungdom, engasjere frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet, sørge for at ofre for rasistisk motivert vold og trakassering får nødvendig hjelp m.m. Norge representerer for tiden de nordiske land i gruppen.

Den konsultative komité for oppfølging av Europarådets konvensjon om fremmedarbeideres rettsstilling, T-MG, hadde sitt 1l. møte i april 1997. Norge deltar i komitéen sammen med de øvrige syv land som har ratifisert konvensjonen: Frankrike, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tyrkia og Italia. Komitéen møtes vanligvis hvert annet år for å gå gjennom landenes periodiske rapportering om oppfølging av konvensjonen.

På grunn av forsinkelser i rapporteringer fra landene for perioden 1993-94, var møtet i 1997 det første siden 1992. Ministerkomitéen vedtok i 1995 at deltakere i den konsultative komitéen ikke lenger får dekket sine utgifter av Europarådet. Dette har ført til at møter i T-MG heretter legges i tilknytning til møter i CDMG.

Ekspertkomitéen mot rasisme og intoleranse, ECRI, er et resultat av forslaget statsminister Brundtland fremmet for Europarådets parlamentarikarforsamling i februar 1993 om en europeisk handlingsplan for tiltak mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse. Ekspertkomitéen skal motarbeide alle former for diskriminering og vurdere medlemslandenes lovgivning, politikk og andre tiltak for å motarbeide rasisme. ECRI skal også foreslå oppfølging på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå. ECRI har møte tre ganger årlig i tillegg til arbeidsgruppemøter.

4.5 Utdanning

Utdanningssamarbeidet innenfor Europarådet er underlagt styringskomitéen, CDCC, som har ansvar for budsjett og prioriteringer både innen kultur og utdanning. Faglige sider ved utdanningssamarbeidet drøftes i de to spesialkomitéene, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. Konferansen for de europeiske utdanningsministre, som normalt holdes hvert 3. år, gir politiske retningslinjer for det alleuropeiske samarbeidet innen utdanning.

Utdanningssamarbeidet var i 1997 preget av konferansen for europeiske utdanningsministre holdt i Kristiansand 22. - 24. juni under temaet «Education 2000: Trends, Common Issues and Priorities for pan-European Cooperation». Konferansen samlet deltakere fra 48 land og ble ledet av utdanningsminister Reidar Sandal.

Som arrangørland gikk Norge sterkt inn for en ny profil som skulle bryte med det formelle opplegget fra tidligere konferanser, bl.a. ved å legge opp til større grad av uformelle kontakter mellom ministrene og konsentrasjon om et aktuelt utdanningspolitisk tema. Det ble derfor arbeidet aktivt for å ta opp grunnleggende demokratiske verdier i et utdanningsperspektiv som eget drøftingstema, og det ble vedtatt en resolusjon om arbeid i dette perspektiv frem mot år 2000. I tillegg ble det vedtatt en resolusjon om felles problemstillinger i utdanningssamarbeidet. En vedtok også en meddelelse om utdanningssamarbeidets rolle i kampen mot nasjonalisme og rasisme og som redskap for demokrati og toleranse i Europarådets arbeid generelt. Da reduserte budsjetter til utdanningssamarbeidet har vært et problem, ble det også pekt på behovet for nødvendige ressurser til å følge opp arbeidet. Konferansen ga innspill til det Europarådets toppmøte i Strasbourg 10. - 11. oktober.

Utdanningskomitéens, CC-EDs, arbeid omfatter grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring samt planlegging av konferansen for de europeiske utdanningsministre. Norge spiller en aktiv rolle i nye utdanningsprosjekter som i 1997-98 igangsettes på følgende tre områder: historie, demokratiopplæring og fremmedspråk. Det planlegges bl.a. en konferanse i Norge om demokratiopplæring høsten 1998.

Norge er med i delavtalen om Det europeiske senter for fremmedspråk, som i 1994 ble opprettet i Graz (Østerrike) for en prøveperiode på tre år. Prøveperioden er forlenget med ett år fram til 31.12.1998. Norge er representert i senterets styre og deltar aktivt i drøftinger om senterets rolle som alleuropeisk ressurssenter, bl.a. i forbindelse med en evaluering som skal legges fram i 1998. Spørsmål om videreføring av delavtalen avgjøres i 1998. På norsk side må en da ta stilling til eventuell fortsatt deltakelse.

Utdanningssamarbeidet omfatter også norsk deltakelse i en del faste tiltak, som EUDISED (Det europeiske dokumentasjons- og informasjonssystem for utdanning), etterutdanningsprogrammet for lærere samt tegne- og stilkonkurransen, «Europa i skolen». Sistnevnte kunngjøres hvert år for elever i grunnskole og videregående skole.

Komitéen for høyere utdanning og forskning, CC-HER, dekker universitets- og høgskolesamarbeid. Den arbeider fortsatt for å støtte reformer og demokratisering innen høyere utdanning i nye medlemsland, bl.a. gjennom prosjektet om lovreformer innen høyere utdanning i Øst-Europa, som støttes av Norge. De nye medlemslandene legger stor vekt på dette prosjektet, som etter ønske bidrar til utvikling av nytt lovverk både når det gjelder forhold mellom høyere utdanningsinstitusjoner og statlige myndigheter og m.h.t. mekanismer for intern styring av institusjonene. Det synes noe usikkert hvor lenge det blir midler til å fortsette prosjektet. Fra norsk side er det foreslått støtte ut 1998.

Komitéen vedtok i 1997 en anbefaling om adgang til høyere utdanning. Denne tar bl.a. opp spørsmål om lik adgang til utdanning uavhengig av kjønn, sosial status og andre sosioøkonomiske forhold, finansiering av høyere utdanning, studiefinansiering og oppfølging og veiledning av studenter. I samarbeid med UNESCO har komitéen forberedt en konvensjon om godkjenning av akademisk kompetanse i Europa. Denne ble vedtatt i april 1997. I september ble det i samarbeid med Nordisk ministerråd arrangert en konferanse på Island om regionalt samarbeid innen høyere utdanning.

Komitéen vil arbeide videre med tredje utgave av studenthåndboka, som inneholder oversikter over studietilbud i alle medlemsland som står utenfor EU og utfyller en tilsvarende oversikt som utgis i EU.

Det arbeides videre med de igangsatte prosjekter, «forskningens vilkår ved universitetene» og «reformer i samfunnsvitenskapene i Øst-Europa». Som nytt prosjekt fra 1997 vil en se nærmere på «europeiske studier for demokratisk medborgerskap». Dette må ses i sammenheng med prosjektet om reformer i samfunnsvitenskapene. Disse prosjektene følger opp toppmøtets prioriteringer.

4.6 Kultur, media og idrett

4.6.1 Kultur

Styringskomitéen for utdanning og kultur, CDCC, som ledes av Norge, er overordnet organ for fire fagkomitéer: Kulturkomitéen, Kulturarvkomitéen, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. CDCC fastsetter budsjettene for fagkomitéene. I 1997 ble det gjennomført endringer i fagkomitéenes arbeidsmåte med en konsentrasjon om færre og større prosjekter. Samarbeidet med EU på kulturområdet ble videreutviklet i 1997.

CDCC bidro med innspill i forbindelse med forberedelsene til Europarådets andre toppmøte i Strasbourg 1997. Sentrale oppgaver for CDCC i tiden framover vil være å følge opp de politiske prioriteringene som følger av slutterklæringen og de tre punktene i handlingsplanen:

1. Utdanning for demokratisk medborgerskap. Det vil bli fremmet en rekke utdanningstiltak for å bevisstgjøre borgerne om deres rettigheter og plikter i et demokratisk samfunn.

2. Utvikling av den europeiske arv.En omfattende kampanje vil bli lansert for å fremme den europeiske kulturarven i 1999, som er Europarådets 50-års jubileum .

3. Ny informasjonsteknologi.Det vil bli arbeidet for å utvikle felles europeiske holdninger til anvendelse av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, spesielt med sikte på å utnytte potensialet på utdannings- og kulturområdet.

Kulturkonvensjonen er undertegnet av de fleste landene i Europa, til sammen 47 land. Alle disse landene deltar i Kulturkomitéens arbeid. En sentral oppgave for Kulturkomitéen er å gjennomgå den nasjonale kulturpolitikken i medlemslandene. I 1997 ble kulturpolitikken til Bulgaria og Litauen gjennomgått. Komitéen har vedtatt å igangsette et nytt program med sikte på å gjennomgå ett aktuelt kulturpolitisk tema i flere medlemsland samtidig. Videre ble kulturruten «Northern Lights Route» godkjent som del av Europarådets kulturrute-prosjekt. Formålet med dette prosjektet, som er et norsk initiativ, er å vise den interesserte turist hvordan tanker og ideer har spredt seg i Europa og knyttet landene sammen kulturelt sett. Universitetet i Tromsø har fått ansvaret for å lede og koordinere arbeidet med denne kulturruten. Integrering av de nye medlemslandene er også en prioritert oppgave for kulturkomitéen, og aktiviteter er etablert for å bistå disse landene i arbeidet med å bygge opp en ny infrastruktur tuftet på demokratiske prinsipper.

Når det gjelder kultursamarbeidet i Europarådet, er det et overordnet synspunkt fra norsk side å ivareta det alleuropeiske perspektivet. Samarbeidet med EU vil stå sentralt i denne sammenhengen. En av hovedprioriteringene på kulturområdet vil fremdeles være tiltak for barn og unge, på samme måte som dette er et prioritert område i vår nasjonale kulturpolitikk.

4.6.2 Media

Styringskomitéen for massemediespørsmål, CDMM, behandler allmenne, internasjonale mediespørsmål. I 1997 var sju ekspertgrupper under CDMM i arbeid. Norge deltok i tre av disse gruppene: MM-S-EP (rettighetshavere innen mediesektoren), MM-CM (mediekonsentrasjon og pluralisme) og MM-S-AC (tilgang til offentlig informasjon). I tillegg er Norge representert i den faste komitéen for konvensjonen for fjernsyn over landegrensene, T-TT.

CDMM har de siste årene blant annet vært opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i de tidligere østblokklandene. Også arbeidet i flere av ekspertgruppene har vært særlig innrettet mot dette. En annen problemstilling som har blitt svært aktuell for arbeidet i CDMM er følgene av den teknologiske utviklingen på medieområdet. Mye av arbeidet i CDMM var i 1997 rettet inn mot forberedelsene til medieministerkonferansen i Hellas 10. - 11. desember.

Norge har formannskapet i ekspertgruppen for vern av rettighetshavere på mediesektoren, MM-S-EP. Utviklingen av nye medier, særlig digital bruk av opphavsrettslig vernet materiale og klarering/forvaltning av rettigheter i de nye digitale mediene, har vært viktige arbeidsoppgaver i 1997. Gruppen arbeider også med spørsmål som gjelder ansvar for opphavsrettslige krenkelser på internett, og lovvalg i denne sammenheng. Disse spørsmål, sammen med spørsmålet om unntak fra opphavsmannens enerett ved digital bruk av verk, vil bli videreført i 1998. Videre har gruppen arbeidet med tiltak mot piratvirksomhet overfor opphavsrettslig vernet materiale.

Ekspertgruppen om mediekonsentrasjon og pluralisme har i 1997 utarbeidet en rapport om situasjonen i de enkelte medlemslandene. Gruppen ser også på følgene av den teknologiske utviklingen når det gjelder konsentrasjon innen medie- og kommunikasjonssektoren.

Konvensjonen av 5. mai 1989 om fjernsyn over landegrensene er nå ratifisert av 15 land, hvorav fem EU-land. I 1997 har Den faste komitéen for fjernsynskonvensjonen, T-TT, hatt revisjon av konvensjonen som en av sine hovedoppgaver. Et siktemål med revisjonen er at konvensjonen og EUs fjernsynsdirektiv får mest mulig sammenfallende regler. Dette skal sikre at fjernsynssendinger over landegrensene i Europa underlegges samme grenser for f.eks. omfang av reklame og sponsing. Komitéen søker også å tilpasse konvensjonen til den teknologiske utviklingen på fjernsynsområdet. Den 5. europeiske konferansen for medieministre ble avholdt i Thessaloniki i Hellas 10. og 11. desember. Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretær Ivar Egeberg fra Kulturdepartementet. Tema for konferansen var følgene av den teknologiske utviklingen på medieområdet. På konferansen ble det vedtatt en handlingsplan for å møte utfordringene i og uheldige virkninger av informasjonssamfunnet, med vekt på reguleringer for å hindre vold og intoleranse samt å forbygge mediekonsentrasjon og sikre opphavsretten. I tillegg ble det vedtatt resolusjoner om tilgang til ny teknologi og beskyttelse av mindreårige mot tilgang til medietilbud med uheldig innhold, bl.a. vold og pornografi.

Fra norsk side fremhevet man behovet for å øke europeisk programproduksjon med sikte på å sikre et visst kvalitetsinnhold i de mange nye kanalene som følge av innføringen av digital teknologi. Det ble videre understreket at digitalsendinger også gjør det nødvendig å vurdere tiltak mot eierkonsentrasjon. Det ble i den sammenheng vist til den nye norske medieeierskapsloven som skal sikre ytringsfriheten, muligheter for meningsutveksling og mediemangfold.

4.6.3 Idrett

Europarådets arbeid med idrett ledes av Sportskomitéen, CDDS. Komitéen administrerer en konvensjon om doping og en om tilskuervold. Det er permanente fagkomitéer knyttet til hver av disse konvensjonene samt et varierende antall ad hoc-komitéer.

Den overordnede målsetningen for idrettsarbeidet er «Idrett for alle». Gjennom arbeidet i de ulike komitéene, og gjennom de anbefalinger som blir gitt til medlemslandene, søker en å utvikle og styrke idrettens plass i det europeiske samfunnet.

Konvensjonene har eksistert i ti år, og i 1997 ble det igangsatt en evaluering av konvensjonenes effekt i medlemslandene. Norge meldte seg som frivillig til å bli evaluert med hensyn til doping. Den skriftlige redegjørelsen for antidopingarbeidet i Norge ble utarbeidet høsten 1997. Denne rapporten vil danne basis for den høring CDDS vil gjennomføre i Norge i første halvår 1998.

Fra norsk side vil man fortsatt vektlegge synspunkter som tar sikte på å sikre rammebetingelsene for idretten i det europeiske samfunnet.

4.7 Ungdom

Ungdomspolitiske spørsmål er høyt prioritert i Europarådet. Gjennom arbeidet de siste 25 årene er det utviklet et nært samarbeid mellom Europarådet, medlemsstatene og frivillige ungdomsorganisasjoner på europeisk og nasjonalt plan. Dette samarbeidet setter Europarådet i en særstilling sammenliknet med andre mellomstatlige organisasjoner som er engasjert i ungdomspolitiske spørsmål.

Samarbeidet mellom medlemslandene ivaretas i første rekke gjennom styringskomitéen for ungdomsspørsmål, CDEJ, som omfatter alle land som har sluttet seg til Europarådets kulturkonvensjon. Den sterke økningen av tallet på medlemsland har skapt nye behov for diskusjon av felles problemer, utveksling av erfaringer og samarbeid med de nye medlemslandene. Styringskomitéen har gjennomført den første internasjonale evalueringen av nasjonal ungdomspolitikk i 1997. Dette er en ny arbeidsform, og det vil bli lagt vekt på å utvikle metoder for slike evalueringer i fremtiden. Europarådet vil, etter invitasjon fra Romania, avholde en konferanse for ministre med ansvar for ungdomsspørsmål i medlemslandene i april 1998. Styringskomitéen har ansvaret for forberedelsene av konferansen.

I tillegg til det mellomstatlige samarbeidet har Europarådet et ungdomssenter i Strasbourg og et i Budapest. Ungdomssentrene gir tilbud om kurs i internasjonalt arbeid for ungdomsledere og gir de frivillige organisasjonene mulighet til å gjennomføre egne kurs og konferanser for medlemmene. Dessuten gir Det europeiske ungdomsfond økonomisk støtte til organisasjonenes europeiske samarbeid som skjer utenfor de to sentrene. Denne delen av virksomheten blir styrt av et eget styre med 12 representanter fra medlemslandene og 12 representanter fra de frivillige organisasjonene.

Storbritannia har tidligere besluttet å trekke seg ut av Det europeiske ungdomsfond fra og med 1997. Dette har ført til en diskusjon om Fondet bør omorganiseres på en måte som fører til at medlemslandenes bidrag blir en obligatorisk del av medlemskontingenten til Europarådet. Generalsekretæren satte i 1997 ned en gruppe eksperter som skulle komme med forslag om framtidige prioriteringer på ungdomsområdet, og vurdere om styringssystemet burde forbedres. Gruppen la i august fram en rapport som er til drøfting i styringskomitéen og Komitéen av faste representanter. Det er lagt opp til at konklusjonene fra denne behandlingen vil bli lagt fram på Ungdomsministerkonferansen i april 1998.

Europarådets 25. Familieministerkonferanse fant sted i Wien 16. - 18. juni. Tema for konferansen var «Adolescense - a challenge to the family» (educational and supportive measures for parenting). Leder for den norske delegasjonen var statssekretær Sylfest Lomheim. Han orienterte i sitt innlegg om den norske familie- og ungdomspolitikken og omtalte spesielt foreldreveiledningsprosjektet og forebyggende arbeid i forhold til marginaliserte grupper. Konferansen vedtok at det skal etableres et europeisk dokumentasjonssenter vedrørende ekstremistiske sekter med destruktive formål. Norge påpekte at arbeidet burde utvides til også å gjelde andre ekstremistiske grupper som opererer på tvers av landegrensene, men fikk ikke tilslutning til dette.

4.8 Kulturminnevern og naturforvaltning

Den alleuropeisk strategien for landskap og biologisk mangfold gir en bred ramme for arbeidet med naturforvaltning i Europarådet. Europarådet har sammen med UNEPs regionkontor for Europa sekretariatsansvaret for denne strategien, som ble vedtatt på Ministermøtet i Sofia høsten 1995. Strategien er et viktig element i oppfølgingen av FN-konvensjonen om biologisk mangfold som ble lagt fram under UNCED-møtet i Rio i 1992.

Strategien setter fokus på landskap, økosystemer og arter og de verdier disse representerer. Hensikten er å bevare og sikre bærekraftig utvikling i Europas natur bl.a. ved å etablere et økologisk nettverk. Norge har spesielt arbeidet for å styrke arbeidet med sektorintegrering under strategien.

Det er nedsatt to hovedkomitéer for arbeidet; «Strategirådet», med alle involverte land, og et «Byrå for gjennomføring av strategien», hvor Norge representerer de øvrige nordiske landene. Medlemslandene i Europarådet har i tillegg sine ordinære møter i naturvernkomitéen, som holdes i forkant av de alleuropeiske strategimøtene. Europarådets naturvernkomité behandler budsjett, virksomhetsplan, rapporter og rekommendasjoner om tiltak, informasjonssaker m.v. og rapporterer om naturvernvirksomheten til Europarådets ministerkomité.

Den neste alleuropeiske ministerkonferansen, som avholdes sommeren 1998 i Århus, skal drøfte framdriften og resultatene under strategien så langt.

Arbeidet under Bern-konvensjonen har klare forbindelseslinjer til deltema under strategien. Dette gjelder for tema om oppretting av et økologisk nettverk i Europa og tema om truede arter. Bern-konvensjonen gjelder truede og trekkende dyrearter og deres leveområder i Europa og Nord-Afrika. Den er bindende for Norge. I tilknytning til behandlingen av St. meld. nr. 35 (1996-97) om rovviltforvaltning ble det arrangert et eget møte med norske interessegrupper, forvaltningen i berørte departementer og representanter for konvensjonens styringsorganer i Oslo i februar 1997. Hensikten var å avklare rammene for vår nasjonale forvaltning og forpliktelser etter konvensjonen før Stortinget behandlet meldingen.

Kulturminnevernkomitéen, CC-PAT, har videreført sitt arbeid etter de retningslinjer som ble trukket opp på ministerkonferansen i Helsingfors 1996 for ministre ansvarlige for kulturminnevern. De økonomiske og samfunnsmessige virkningene av et godt kulturminnevern har vært et sentralt område, likeledes et program for teknisk assistanse, som i stor grad er rettet mot de nye medlemslandene. Komitéen fikk norsk formannskap (ved Riksantikvaren) i det årlige plenarmøtet i mars.

4.9 Regionalt og kommunalt samarbeid

Styringskomitéen for lokale og regionale saker, CDLR, arbeider med spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, kommunal økonomi og forvaltning samt statens styring av kommunene. Blant annet ønsker komitéen særskilt å medvirke til utvikling av demokratiske institusjoner på lokalt nivå i landene i Sentral- og Øst-Europa.

I 1997 har komitéen arbeidet med aktiviteter som blant annet vil bli dokumentert ved følgende rapporter: «Regionalisation and its effects on local self-government», «Transfrontier Co-operation in maritime coastal zones», «Limitations of local taxation, financial equalisation and methods for calculating general grants», «Legal control and auditing of local authorities», og rapporter for de enkelte land for 1997 om «Structure and operation of local and regional democracy». Komitéen har også avsluttet behandlingen av et utkast til en tilleggsprotokoll til Konvensjonen om samarbeid over landegrensene, og dette vil nå bli oversendt Ministerkomitéen.

På bakgrunn av forslag fra Norge vil en av aktivitetene for CDLR i 1998 være å se nærmere på utvikling av lokaldemokratiet og innbyggernes politiske deltagelse på lokalt nivå. Det vil i den forbindelse bli samlet inn informasjon om situasjonen i de ulike land. Komitéen har også startet forberedelsene til den 12. europeiske kommunalministerkonferansen, som vil bli avholdt i Tyrkia i 1999. Tema for møtet vil være kommunenes rolle i produksjonen av sosiale tjenester i de enkelte land.

4.9.1 Regional planlegging

Konferansen for ministre som er ansvarlig for regional planlegging, CEMAT, har som oppgave å fremme politisk og faglig samarbeid om regional planlegging mellom medlemslandene. Ministerkonferansen blir arrangert hvert tredje år. Mellom ministermøtene møtes en embetsmannskomité to ganger i året.

16. - 17. oktober 1997 var det ministerkonferanse i Limassol på Kypros. Norge var på grunn av regjeringsskiftet representert på embetsnivå. Det ble vedtatt en resolusjon om bærekraftig utvikling i Europa, og en resolusjon om forvaltning av ferskvann. Neste ministerkonferanse er i Hannover i år 2000. Arbeidet fram mot denne konferansen vil i stor grad være knyttet til en videreutvikling av EUs planperspektiv, ESDP, der Europarådet tar sikte på å lage en utvidet variant av ESDP. CEMAT vil også arbeide med energi-, transportproblemstillinger knyttet til regional planlegging, til utkantområdenes spesielle problemer og til koplingen mot bruk av økonomiske virkemidler i planleggingen.

4.10 Dyrevern

Den faste komité under Konvensjonen om beskyttelse av produksjonsdyr avviklet sine to møter 22. - 25. april og 28. - 31. oktober. På vårmøtet ble anbefalingen om hold av strutsefugl vedtatt og trådte i kraft 22. oktober. Komitéen fortsatte arbeidet med anbefalingene om hold av de forskjellige fjørfeartene and, gås og kalkun. Arbeidet med revisjonen av anbefalingen om hold av pelsdyr fortsatte. Den reviderte anbefalingen ventes å kunne vedtas i vårmøtet 1998.

I tiden 18. - 21. mars ble det andre arbeidsgruppemøte for å forberede en multilateral konsultasjon under Konvensjonen om beskyttelse av dyr under transport avviklet. Forslaget til konvensjonstekst er vesentlig omarbeidet og revidert. Konvensjonen foreslås også å omfatte flere dyrearter enn den eksisterende.

Den 2. multilaterale konsultasjonen under Konvensjonen om beskyttelse av forsøksdyr ble avviklet 27. - 30. mai. Det ble vedtatt en enklere prosedyre for senere revisjoner av konvensjonsteksten og særlig vedleggene. Et problem har oppstått de senere årene ved at flere og flere flyselskaper nekter å transportere forsøksdyr.