Litteraturliste

Antolin, P. og Suyker, W. (2001), How should Norway respond to ageing? Economics Department Working Papers nr 296. ECO/WKP (2001)22. OECD 2001.

Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet (2004), Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder.

Arbeids- og sosialdepartementet (2005), Strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne. Oslo, mai 2005.

Arbetsgruppe (1998), Social ekonomi – en tredje sektor för välfärd, demokrati och tilväxt? Rapport. Näringsdepartementet, Stockholm.

Askim, J., Båtsvik, T. og Skattum, C. (2006), Resultater og tiltak i Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering. Evalueringsrapport utarbeidet for KS. Sandvika: Asplan Analyse.

Asplan Analyse (2002), Evaluering av konkurranseutsetting og omstilling i pleie- og omsorgssektoren. Trondheim kommune. Utført av Kommunenes Sentralforbund.

Barstad, A. (2001), Hvor lenge kan jeg leve? I Samfunnsspeilet nr. 3, 2001.

Barstad, S. (2003), The Potential Support Ratio. Eldreomsorgens demografiske utfordring. Fagretningsoppgave. Høgskolen i Lillehammer.

Barstad, S. (2006), Omsorgsscenarier for nye seniorgenerasjoner. Hovedfagsoppgave i samfunnsplanlegging. Høgskolen i Lillehammer.

B.innst. S. Nr. 11 (2005-2006), Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 16).

Blom, S., Noack, T. og Østby, L. (1993), Giftermål og barn – bedre sent enn aldri? Sosiale og økonomiske studier 81. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger.

Bogen, H. (2002), Konkurranseutsetting av omsorg: Reduseres kvaliteten? Tidsskrift for Velferdsforskning, Vol. 4, 2001, side 207-221. Universitetsforlaget.

Bogen, H. (2004), Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester: Brukeren i spillet mellom bestiller og leverandør. Johson, Å., Jensen, I., Sletnes og S. I. Vabo (red.): Konkurranseutsetting i kommunene. Abstrakt Forlag.

Borge L. E. og Haraldsvik, M. (2005), Ressursbruk og tjenestetilbud i institusjon og hjemmetjenesteorienterte kommuner. Senter for økonomisk forskning AS. Utredning for helse- og omsorgsdepartementet.

Botten, G., Hagen, T. P. og Waaler, H. T (2000), Sprekere eldre, rimeligere eldreomsorg? Utgiftsbehovet i eldreomsorgen i perioden 2000-2030 under ulike forutsetninger om eldres funksjonsevne, HERO Skriftserie 2000:6, Universitetet i Oslo.

Brevik, I. og Schmidt, L. (2005), Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser. NIBR-rapport 2005:17.

Brunborg, H. (2004), Befolkningen blir eldre. Økonomiske Analyser 5/2004, side 9-20.

Brunborg, H. og Texmon, I. (2003), Hvor mange blir vi i 2100? Samfunnsspeilet 3/2003, SSB.

Brunborg, H. og Texmon, I (2003), Regionale befolkningsframskrivninger: Størst vekst rundt Oslofjorden. Samfunnsspeilet 2/2003, SSB.

Brunborg, H. og Texmon, I.(2004), Befolkningsstatistikk 1900-2000 og framskrivinger 2000-2100. Oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet 2004.

Christiansen, B., Abrahamsen, B., Karseth, B. og Jensen, K. (2005), Utredning om motivasjon, yrkesutøvelse og kompetanse i pleie- og omsorgssektoren. Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

Daatland, S. O. (1994), Hva skjer i eldresektoren? Status og utvikling av eldrepolitikkens tilbud og tjenester. Rapport nr 1/1994. Norsk Gerontologisk Institutt, Oslo.

Daatland, S. O. (1997), Family Solidarity, Popular opinion and the elderly. Ageing International.

Daatland, S. O., Guntvedt, O. H. og Slagsvold, B. (red) (2000), Eldresenteret nå og framover. NOVA Rapport 17/2000.

Daatland, S. O. og K. Herlofsen (2003), Lost solidarity or changed solidarity. A comparative European view of normative family solidarity. Aging and Society 23 s.537-560.

Daatland, S. O. og K. Herlofsen (2004), Familie,- velferdsstat og endring. Familiesolidaritet i et europeisk perspektiv. NOVA- rapport 7/2004.

Daatland, S. O. og P. E. Solem (red) (1992), Og du skal leve lenge i landet. Dilemmaer og veivalg i eldrepolitikken. Universitetsforlaget, Oslo

Daatland, S. O. og P. E. Solem (2000), Aldring og samfunn. En innføring i sosialgerontologi. Fagbokforlaget, Bergen.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, rapport april 2006.

Droyvold, WB, Nilsen T. I., Kruger O., Holmen T. L., Krokstad S, Midthjell K., Holmen J. (2006), Change in height, weight and body mass index: Longitudinal data from the HUNT Study in Norway. Int J Obes (Lond). 2006:935-9.

ECON (2001), Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester, Rapport 49/2001.

Edvardsen, D. F., Førsund F.R., og Aas, E. (2000), Effektivitet i pleie- og omsorgssektoren, Rapport nr. 2/2000, Frischsenteret, Oslo.

Eika, K. og Luraas, H. (2005), Strategier for bedre helse og funksjonsevne blant eldre, HERO skriftserie 2005:4, Universitetet i Oslo.

Engedal, K. (2003), Demens og demenssykdommer. Artikkel i boka «Aldring og hjernesykdommer» av Knut Engedal og Torgeir Bruun Wyller (red). Akribe forlag 2003.

Engedal, K. og Bruun Wyller, T. (red) (2003), Aldring og hjernesykdommer. Akribe forlag, Oslo.

Engedal, K og Haugen, P. K. (2005), Demens. Fakta og utfordringer Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens 2004.

Epeland, J. og Kleven, L. (2005), Smalhans eller det gode liv? Økonomisk levestandard før og etter alderspensjonering, Økonomiske analyser 2/2005.

Esping-Andersen, G. (1990), The Three Worlds of Welfare Capitalism. Polity Press.

Eurostat, (2004), Population statistics.

Feiring, E. og I. Nese (2004), Virkninger av rettighetslovgivning: En kunnskapsoversikt. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

Festervoll, Å. V. (2001), Kultur og helse. I samspill for det gode liv. Kommuneforlaget 2001.

Fellesorganisasjonen FO: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

Finch, J. (1980), Family obligations and Social Change. Cambridge: Polity Press.

Fries, J. F.(1980), Ageing, natural death and the compression of morbidity. New England Journal of Medicine 303: 130-135.

Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red) (2003), Det Norske Samfunn, Gyldendal akademisk.

Gautun, H. (1993), Gammel, barnløs og alene? En sammenligning av omsorg til eldre med og uten barn. INAS- rapport 93:5. Oslo.

Gautun, H. (1999), Eldreomsorg. Endringer i familieomsorgen til eldre ? Fafo-rapport 298. Forskningsstiftelsen Fafo, Oslo.

Gautun, H. (2002), Når fleksibilitet fremmer fellesskap. Fafo- rapport 399. Mellom sykehus og pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenestene. Fafo, Oslo.

Gautun, H. (2003), Økt individualisering og omsorgsrelasjoner i familien. Omsorgsmønstre mellom middelaldrende kvinner og menn og deres gamle foreldre. Doktoravhandling, Institutt for sosiologi, Universitetet i Oslo.

Gautun, H. og Grønningssæter, A. (2002), Kompetanseheving- en vei til bedre samarbeid? Prosjekt nevrologisk rehabilitering.

Gautun, H., Kjerstad, E. og Kristiansen, F. (2001), Mellom to senger? Eldre sykehuspasienter og det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. SNF-rapport 75/01. Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, Bergen.

Grossman, M. og Kaestner, R. (1997), Effects of education on health, i: J. R. Behrman og N. Stacey (red.) The Social Benefits of Education. University of Michigan Press, Ann Arbor, MI, pp. 69-123.

Grossman, M. (2003), Household Production and Health. Review of Economics of the Household, 1: 331-342.

Gundersen, T. m.fl., Rusklienter og tjenester før «rusreformen» en tverrundersøkelse, SINTEF rapport STF 78 A044513, SINTEF Helse, Trondheim.

Hagen, T. P. (2005), Aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene. Skriftserie 2005:5 Institutt for helseledelse og helseøkonomi. Universitetet i Oslo.

Hagestad, G. (1991), Familiers alders- og generasjonsstruktur. Rapport nr. 10. Universitetet i Oslo. Institutt for sosiologi.

Hagestad, G. O. (2003), Aldring. Artikkel i Det Norske samfunn. Gyldendal, Oslo

Hardy, B. og Wistoff, G (1998), Securing Quality through contracts. The development of quasi-markets for social care in Britain. Australian Journal of Public Administration, vol. 57. 2:25-35.

Hauge, S. (2004), Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir? – ein feltmetodisk studie av sjukeheimen som heim. Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Heide, K. M., Holmøy, E., Lerskau, E., og Foldøy Solli, I. (2004), Macroeconomic Properties of the Norwegian Applied General Equilibrium Model MSG6. Rapport 2004/18.

Helset, A., Sandli, H.C. og Lauli, M. (2004), Norske pensjonister og norske kommuner i Spania. NOVA-rapport 3/2004, NOVA, Oslo.

Hellevik, O. (2001a), Ungdommens verdisyn – livsfase- eller generasjonsbetinget? Tidsskrift for ungdomsforskning 1/2001.

Hellevik, O. (2001b), Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn. Kap 2 i Barstad, Anders (red): På vei mot det gode samfunn? Utredning til Finansdepartementet i forbindelse med nytt Langtidsprogram 2002-2005. Statistisk Sentralbyrå 2001/21.

Holmøy, E., Langset, B. og Lisbeth Lerskau, L.(2006), Et grånende Norge: Betydningen av økt behov for eldreomsorg for makroøkonomi og offentlige finanser mot 2050. Rapporter 2006/21, Statistisk sentralbyrå 2006.

Huseby, B.M. (2005), Sykehusbruk blant eldre i Scandinavia i 2002. SINTEF rapport STF78 A055015.

Høyland, L. (2001), Ny sykehjemsmodell – et bedre tilbud. SINTEF rapport STF 22 A02500, SINTEF Bygg og Miljø, Trondheim.

Hviding, L., Mæland, B., SMM rapport nr. 11, 2003, Helsetjenester og gamle – hva er kunnskapsgrunnlaget? SINTEF rapprot STF 78 A034011.

Høyland, K (2003), Ny sykehjemsmodell gir «smådriftsfordeler», Nordisk sosialt arbeid, nr. 1, s. 37-43.

Høylund, H. C. (2005), At give de ældre røst- Tre brugerorienterede tilgange til udviklingen i ældresektoren. I Szebehely, M. (2005), Nordisk valfardsforskning inom aldreomsorgsområdet. En kunnskapsoversikt. Tema Nord. København.

Høydahl, E., Skiri, H og Østby, L (2000), Befolkning- kapittel 1 i Sosialt Utsyn. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Hægeland, T. (2002), Inntektsulikhet og avkastning av humankapital i Norge 1970-97, Økonomisk forum, 6, 34-40.

Ingebretsen, R. og Eriksen, J. (2004), National Background Report for Norway 2004 – EUROFAMCARE. NOVA, Oslo

Innst. O. nr. 44 (2002-2003), Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)

Innst. S. Nr. 294 (1996-97) Om handlingsplan for eldreomsorgen (Trygghet - respekt – kvalitet).

Johnsen, Å., Sletnes, I og Vabo, S. I. (red.) (2004), Konkurranseutsetting i kommunene, Abstrakt forlag.

Kalseth B., Midttun, L., Paulsen, B. og Nygård, L. (2004), Utviklingstrekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten – oppgaveutvikling og samspill. SINTEF rapport STF 78 A045018, SINTEF Helse, Trondheim.

Kitterød, R. H. (1996), Mer uformell omsorg fra hushold til hushold. Samfunnsspeilet nr 1/1996. Statistisk Sentralbyrå, Oslo.

Knapp, M., Hardy B. og Forder, J. (2001), Commisioning for quality. Ten years of social care markets in England. Journal of social policy, vol. 30, no. 2:283-306.

Kumar B.N., Meyer, H.E., Wandel M., Dalen I., Holmboe-Ottesen G. (2006), Ethnic differences in obesity among immigrants from developing countries, in Oslo, Norway. Int J Obes (Lond) Apr;30(4):684-90 (2006).

Kvamme, O. J. (1999), Samarbeid mellom legar. Ein studie av intervensjonar i samarbeid mellom allmennlegar og sjukehuslegar ved akuttinnleggingar i somatiske sykehus. Doktorgradsavhandling i medisin. Universitetet i Oslo.

Kverndokk, S. (2003), Framtidens etterspørsel etter helsetjenester: Noen svar basert på en simuleringsmodell, Økonomisk forum, nr. 1, s. 35-41.

Langset, B. (2006), Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050. Artikkel i Økonomiske Analyser nr 4/2006. Statistisk Sentralbyrå.

Langsether, Å. og Hellevik, T. (2002), Familienettverkets betydning i velferdsstaten. Paper til den 21. nordiske sosiologkongress i Reykjavik. NOVA, Oslo.

Lingsom, S. (1997), The substitution Issue. Care politics and their consequences for family care. NOVA-rapport 6/1997.

Løvik, A., Hvamstad, O. og Moe, G. (2003), Samvirkemodellen i omsorgssektoren. Rapport fra forprosjektet, des. 2003. Norges Vels rapport nr. 5. 2003.

Malmedal, W. (1999), Sykehjemmets skyggesider. Kommuneforlaget.

Malmquist, E. B. (2005), Endringer, Byggekunst, 2: 12-15

Marmot, M. (2004), The Status Syndrome: How Social Standing Affects our Health and Longevity, Times Books, New York.

Martinussen, W. (1999), Fellesskapsverdiene står sterkere enn antatt. Samfunnsspeilet nr 4. Statistisk Sentralbyrå.

Moen, B. (2002), Når hjemme er et annet sted – Omsorg for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn, NOVA Rapport 8/2002.

Narum, B. B. og Romøren, T. I. (2000), Vi har ingen tradisjon for geriatri. Førstelinjens vurdering av bruk og nytte av geriatrisk team i Nord Trøndelag. Nasjonalt geriatriprogram 1994-1999. Rapport nr. 1/00. Bergen: Nasjonaltformidlingssenter i geriatri.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002), Folkehelserapporten 2002, vedlegg 1 i St.meld. nr. 16 (2002-2003).

Nicolaisen, H og Olberg, D. (2005), Nye arbeidstidsordninger Forsøk med 3+3 turnus og Tillitstid i Bærum kommune, Fafo-notat 2005:15.

Nordhus, I. H., Isaksen, L. W. og Wærness, K (1986), De fleste gamle er kvinner: Eldreomsorg fra et kvinneperspektiv. Bergen: Universitetsforlaget.

Norges forskningsråd (2006), Evaluering av fastlegereformen 2001 - 2005. Sammenfatning og analyse av evalueringens delprosjekter. Oslo, januar 2006 (red. Hogne Sandvik), ISBN 82-12-02254-4.

Nososko (2004), Social tryghed i de nordiske lande 2002. Nordisk Socialstatistisk Komite, Københamn.

NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede. Sosialdepartementet.

NOU 1992:1 Trygghet – Verdighet – Omsorg. Sosialdepartementet.

NOU 1997:18 Prioritering på ny - Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste, Sosial og helsedepartementet.

NOU 2001:22 Fra bruker til borger – en strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer, Sosial og helsedepartementet.

NOU 2004:1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida, Finansdepartementet og Sosialdepartementet.

NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene, Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2005:11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet Et godt tilbud til de som trenger det mest, Helse- og omsorgsdepartementet.

NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II, Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling og forbedring, Finansdepartementet.

Næss, S. (2005), Omsorgens vilkår i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Dr. gradsavhandling, Universitetet i Bergen.

Nygård, L (2004), Driftsvariasjoner ved 9 sykehjem - en kvalitativ tilnærming. Rapport STF78 A045011 SINTEF-Helse og RO.

Nygård, L. og Vist, O. (2006), Framtidens omsorgstjenester. Et debattopplegg om verdivalg, kvalitet og effektivitet i kommunale pleie- og omsorgstjenester. Kommuneforlaget: Oslo.

Osnes, E. K. (2004), Doktoravhandling om hoftebrudd, Ortopedisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus.

Ot.prp. nr. 64 (2005-2006) Om lov om endringar i pasientrettslova og biobanklova (helsehjelp og forsking – personar utan samtykkekompetanse).

Ot. prp. nr. 95 (2005-2006) Om endringer i kommuneloven (interkommunalt samarbeid).

Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren).

Pedersen, R og Førde, R. (2005), Hva gjør de kliniske etikkomiteene? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr 22/2005.

Paulsen, B., Harsvik, T., Halvorsen, T. og Nygård, L. (2004), Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem. STF78 A045006 SINTEF-Helse.

Repstad, P. (red.) (1998), Den lokale velferdsblanding. Når offentlige og frivillige skal samarbeide. Universitetsforlaget, Oslo.

RO (2004), Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren, rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

RO (2006), Forvaltningsreformer i pleie- og omsorgstjenesten. En kartlegging av kommuner og bydeler med bestiller-utførermodell, rapport til Sosial- og helsedirektoratet.

Romøren, T. I. (2001), Den fjerde alderen. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Romøren, T. I. (2001), Metusalems søsken. Forløp av funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk i høy alder. Doktorgradsavhandling. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin: Universitetet i Oslo.

Romøren, T. I. (2006), Yngre personer som mottar hjemmetjenester: Hvem er de, hva slags hjelp får de, og hvorfor øker antallet så sterkt ? Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

Samfunsspeilet 2004/01 SSB.

Seip, A. S. (1994), Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920-75. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

SINTEF-Helse (2004), Rusklienter og tjenester før «rusreformen», en tversnittsundersøkelse.

Sivesind, K. H. (2002), Sysselsetting i frivillig sektor, Søkelys på arbeidsmarkedet, 19: 147-155. Institutt for samfunnsforskning, Oslo.

Skrede, K. (1996), Levekår i tre generasjoner. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Skrede, K. (2004), Familiepolitikkens grense – ved likestilling «light»? I A. L. Ellingsæther og Leira, A. (red), Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer (s. 160-200). Oslo: Gyldendal.

Skrede K. (2005), Endringer i fruktbarhetsmønster og familiestruktur – færre menn blir fedre. SSB Samfunnsøkonomiske Analyser. Notat. 2005 Statistisk Sentralbyrå.

Skålnes, S. (2002), Evaluering av modellkommuneforsøket i Steinkjer. NIBR-notat 2002:127.

Skålnes, S., Askim, J., Dønnum, H og Fløtre, A. (2002), Evaluering av Modellkommuneforsøket. Hovedrapport, NIBR-Rapport 2002:24.

Slagsvold, B. og Solem, P. E. (red.) (2005), Morgendagens eldre, blir de annerledes? En sammenligning av verdier, holdninger og atferd blant dagens middelaldrende og eldre, NOVA, rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

Slagsvold, B. og Daatland, S. O. (red) (2006), Eldre år, lokale variasjoner. NOVA rapport 15/2006.

Socialstyrelsen (2004), Konkurrensutsätting inom äldreomsorgen, rapport, juni 2004.

Socialstyrelsen (2004), Framtidens anhörigomsorg. Rapport, artikelnr 2004-123-8.

Sosial- og helsedepartementet (1997), Rett person på rett plass. Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001. I-0895B.

Sosial- og helsedirektoratet (2002), Rekruttering for betre kvalitet. Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003-2006. IS-1064.

Sosial- og helsedirektoratet (2005a), Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. IS-1229.

Sosial- og helsedirektoratet (2005b), Rapport nr 2. Rekruttering for betre kvalitet. Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006.

Sosial- og helsedirektoratet (2005c), Normering av legetjenester. Rapport IS-1293.

Sosial- og helsedirektoratet (2006a), Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. Rapport IS-1368.

Sosial- og helsedirektoratet (2006b), Tenner for livet. Baseline undersøkelse nr. 2 Oral helse hos sykehjems beboere. Rapport IS-1334.

SOU 2003:91, Senior 2005. Äldrepolitik för framtiden. Socialdepartementet, Stockholm.

SSB (1999), Eldre i Norge, Statistiske analyser nr. 32, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2000), Hva koster eldre? Utviklingstrekk i befolkningen med hensyn til forbruket av helse- og omsorgstjenester, medisiner mv., Statistisk sentralbyrå.

SSB (2001), På vei mot det gode samfunn? Utredning til Finansdepartementet i forbindelse med arbeidet med nytt Langtidsprogram 2002-2005, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2003), Arbeidskraftundersøkelsen 2001, NOS C748, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2004), Framskrivning av fokemengden. Nasjonale og regionale tall.

SSB (2004) Statistisk Årbok 2004.

SSB (2005), Seniorer i Norge, Statistiske analyser nr. 72.

SSB (2006), Statistikkbanken

SSB (2006), Revidert beregning av personellbehovet i pleie- og omsorgstjenesten 2004 - 2009 – 2015. SSB-notat 1. september 2006.

SSB (2006), Et grående Norge: Betydningen av økt behov for eldreomsorg og makroøkonomi og offentlige finanser mot 2050. Rapport 21/2006.

SSB, Befolkningsstatistikk. Diverse publikasjoner og statistikk.

Statens helsetilsyn (1999), Scenario 2030 – Sykdomsutviklingen for eldre fram til 2030, utredningsserie 6-99.

Statens helsetilsyn (2003), Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene: Tjenestemottakere, hjelpebehov og tilbud, rapport 10/2003.

Statens Helsetilsyn (2005), Pleie- og omsorgstjenester på strekk. Rapport 7/2005.

Statens Helsetilsyn (2006), Rettsikkerhet for utviklingshemmede, rapport 2/2006.

Statens seniorråd (2005), Ny seniorpolitikk – en handlingsplan for aktiv hverdag.

Stephens, J. D. (1997), The Scandinavian Welfare States: Achievements, Crisis and Prospects. I G. Esping-Andersen (red.), Welfare States in Transition. Sage Publications.

St.meld. nr. 25 (1996-97), Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial- og helsedepartementet.

St.meld. nr. 28 (1999-2000), Innhald og kvalitet i omsorgstenestene. Omsorg 2000. Sosial- og helsedepartementet.

St.meld. nr 34 (1999-2000), Handlingsplan for eldreomsorgen etter 2 år. Sosial- og helsedepartementet.

St.meld. nr. 30 (2000-2001), Langtidsprogrammet 2002-2005, Finansdepartementet.

St.meld. nr. 16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken, Helsedepartementet.

St.meld. nr. 40 (2002-2003), Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Sosialdepartementet.

St.meld. nr. 45 (2002-2003), Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene, Sosialdepartementet.

St.meld. nr. 23 (2003-2004), Om boligpolitikken, Kommunal- og regionaldepartementet.

St.meld. nr. 49 (2003-2004), Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet, Kommunal- og regionaldepartementet.

St.meld. nr. 8 (2004-2005), Perspektivmeldingen 2004 – utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi, Finansdepartementet.

St. prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006.

St. prp. nr. 60 (2004-2005), Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006. (Kommuneproposisjonen).

Sunnevåg, K. J. (2003), Kommunal tjenesteyting og friere brukervalg. I SNF-rapport nr. 29/03.

Svennson, M. og Edelbalk, P. G. (2001), 90- talets anbudskonkurranse i äldreomsorgen- några utveklingstendenser. Lund: IEH. Arbeidsrapport 2001:1.

Szebehely, M. (1996), Om omsorg og omsorgsforskning. Kap. 1 i omsorgens skiftningar. Begrepet, vardagen, politiken og forskningen. R. Eliasson (red.)

Szebehely, M. (red) (2005), Äldreomsorgsforskning i Norden. En kunskapsöversikt. TemaNord 2005:508. Nordisk Ministerråd, København.

Sørlie K. (2003), Bosetting, flytting og regional utvikling, i Det norske samfunn 4. utgave Gyldendal Akademisk.

Texmon, I og Stølen, N. M. (2005), Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2025. Statistisk Sentralbyrå rapport 2005/38.

Thomsen, K. (2003), De ældre, de midaldrende og de yngre. En undersøkelse af tre kohorter af nuværende og kommende ældre. Institutt for Statskunskab. Arbejdspapir 2003/07.

Thorslund, M. (2003), Äldres hälsa alt sämre. Artikkel og intervju bygd på studien SWEOLD i dagens nyheter 10. november 2003.

Thorslund,M og Parker, M.G. (2005), Hur mår egentligen de äldre? Artikkel i Läkartidningen nr 43/2005.

UN, (2001), World population Ageing 1950-2050.

Vaage, O. F. (2002), Til alle døgnets tider. Tidsbruk 1971-2000. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger.

Vaage, O. (2003), Yrkesliv eller pensjonisttilværelse. Levekår og tidsbruk i aldersgruppen 62-66 år. Rapport 18-2003, Statistisk Sentralbyrå.

Ældre Sagen (2001), Nye tider – nye ældre. Ældre Sagens Fremtidsstudie. Ældre Sagen, København.

Økonomiske Analyser (2006), Arbeidskraftbehov i pleie- og omsorgssektoren mot år 2050. I Økonomiske Analyser 4/2006.

Østby L. (2004), Den norske eldrebølgen: Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli, Samfunnsspeilet 1/2004.

Ytrehus, S. og Fyhn, A. B. (2006), Bufast, Bjørvika eller Benidorm. Boligplaner og boligønsker for eldre år. Fafo-rapport 511.

Aarseth, H. P. m.fl. (2004), Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen. Kvalitet, kompetanse og kapasitet. Rapport fra arbeidsgruppe til Helsedepartementet juni 2004.