2 Anmodningsvedtak stortingssesjonen (2000-2001)

Vedtak nr. 2, 10. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge egen sak for Stortinget om Bergutvalgets innstilling om fagskoleutdanninger (NOU 2000:5) i løpet av høstsesjonen 2000.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I tråd med vedtak i trontaledebatten 11. oktober 2000 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en stortingsmelding om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring (St.meld. nr. 20 (2000-2001)). Meldingen ble lagt fram i statsråd 21. desember 2000 og ble behandlet i Stortinget 29. mars 2001, jf. Innst. S. nr. 177 (2000-2001).»

Vedtak nr. 3, 10. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere en sentral kunnskapsbase med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn. Fagpersonalet tilknyttet denne basen er tenkt å rykke ut til hele landet ved henvendelse fra lokale politistasjoner. En mulig kunnskapsbase kan være tilknyttet Kriminalpolitisentralen og bør bestå av ekspertise som raskt kan komme i kontakt med barnet for å sikre mulige bevis og hjelpe barnet i den første fase med bearbeiding av opplevelsene.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I samråd med de andre berørte departementene, Justis- og politidepartementet og Sosial- og helsedepartementet, foreslår Barne- og familiedepartementet følgende svar på dette anmodningsvedtaket:

«Stortingets anmodning 10. oktober 2000 om en utredning av muligheten for å etablere en sentral kunnskapsbase med kompetanse om saksfeltet seksuelle overgrep mot barn, er fulgt opp gjennom Stortingsmelding nr. 52 (2000-2001). Denne stortingsmeldingen ble lagt fram av Justis- og politidepartementet 8. juni 2001 og godkjent i statsråd samme dag.»»

Vedtak nr. 4, 10. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringa utarbeide en handlingsplan mot kjønnslemlestelse av jenter. Planen må bl.a. inneholde:

• Synliggjøring og bedret samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider mot kjønnslemlestelse av jenter innenfor de miljøene det gjelder i Norge.

• Informasjon om at kjønnslemlestelse av jenter er forbudt ved norsk lov.

• Forebyggende tiltak, bl.a. i helsevesenet og skolen.

• Forsterket internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 12. september 2001:

«Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med aktuelle departementer (Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) utarbeidet dokumentet «Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse». Planen ble offentliggjort 20. desember 2000. Handlingsplanen er sendt alle representanter på Stortinget, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, organisasjoner og en rekke enkeltpersoner.»

Vedtak nr. 6, 12. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av Norsk kulturminnefond i en egen proposisjon høsten 2000.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodning om dette vil bli besvart i forbindelse med regjeringens budsjettforslag for 2002.

Det vises for øvrig til omtale i St.meld. nr. 4 (2000-2001) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 1999-2000 under vedtak 207, 21. desember 1999.»

Vedtak nr. 7, 12. oktober 2000

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lov, regelverk og dispensasjonspraksis for å styrke arbeidet med støyforebygging, samt iverksette tiltak som sikrer forskning på og utvikling av støykompetanse.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Miljøverndepartementet har inngått en kontrakt med et eksternt fagmiljø om levering av et utredningsoppdrag vedrørende en gjennomgang av lover, regelverk og dispensasjonspraksis for støy, som skal leveres innen årets utgang. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil departementet vurdere om det er aktuelt med videre tiltak og virkemidler for å styrke støyforebyggingen.

I forbindelse med fremleggelsen av det nasjonale resultatmålet for støy i St.meld. nr. 8 (1999-2000) varslet Regjeringen at støyforskningen skulle styrkes. I 2000 ble det bevilget 2 mill. kr. spesifikt til støyforskning over Norges Forskningsråds programmer, med en økning til 2,2 mill. kr. i 2001. Det er foreslått en viss opptrapping av midler til støyforskning fra 2002. Forskningsmidlene bidrar også til oppbygging av støykompetansen i de støyfaglige miljøene i Norge. Regjeringens videre satsing på støyforskning vil bli redegjort for i neste stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

I forbindelse med overføring av mer ansvar og myndighet til kommunene på miljøvernområdet vil også støyområdet bli vurdert nærmere som aktuelt for kommunal delegering. I forbindelse med denne prosessen og Stortingets vedtak om å flytte miljøvernsaker fra Fylkesmannen til fylkeskommunen, vil behovet for kompetanseoppbygging bli klargjort nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete tiltak og virkemidler for å sikre utviklingen av støykompetanse når prosessen med overføring av ansvar og myndighet er kommet lenger.»

Vedtak nr. 41, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til spørsmålet om investeringsvalg i foretakspensjon og tilhørende endringer i virksomhetsreglene, slik at endringer i tråd med konkurranseflateutvalgets tilrådinger knyttet til virksomhetsregler i livsforsikring kan implementeres.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 41 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) Om lov om endringer i lov om foretakspensjon m.v. og Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) Om lov om endring i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon. Det vises for øvrig til at det på bakgrunn av Banklovkommisjonens gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring (NOU 2001:24), og høringen av denne, vil bli fremmet en egen proposisjon for Stortinget.»

Vedtak nr. 42, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som åpner for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme bedrift.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 42 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.), Innst. O. nr. 110 (2000-2001) og lov 15. juni 2001 nr. 41 om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.).»

Vedtak nr. 43, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen - vedtak nr. 43 (2000-2001) - ba Stortinget Regjeringen komme tilbake med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av ytelsesbasert pensjon. Lovbestemmelser om kombinerte pensjonsordninger ble sendt på høring 2. august 2001 med frist for merknader 14. september 2001. Utkastet er basert på bidrag fra Kredittilsynet. Det tas sikte på å legge fram forslag til lovbestemmelser i en odelstingsproposisjon høsten 2001.»

Vedtak nr. 44, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i § 5-1 om alminnelige regler for innskuddsplanen i tilknytning til den varslede proposisjonen om endringer i lov om foretakspensjon for å ivareta denne intensjonen på en hensiktsmessig måte.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 44 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.), Innst. O. nr. 110 (2000-2001) og lov 15. juni 2001 nr. 41 om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.).»

Vedtak nr. 45, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 45 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) Om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.), Innst. O. nr. 110 (2000-2001), og lov 15. juni 2001 nr. 41 om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.).»

Vedtak nr. 46, 3. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.»

Finansdepartementet uttaler i brev 24. august 2001:

«I St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001 uttalte Finansdepartementet blant annet:

«Departementet har lagt til grunn at deler av inntektene fra salget av aksjene i det nye Oslo Børs Holding ASA skal nyttes til et slikt fond. Siden salget ikke er gjennomført, og omfanget av provenyet ikke er kjent, er det etter departementets syn nå for tidlig å legge fram forslag til oppretting og omfang av et slikt fond. En legger opp til å komme tilbake med forslag om dette når salget er gjennomført og provenyet overført, og regner med at saken vil kunne bli drøftet i Nasjonalbudsjettet 2002.»

Regjeringen vil i tråd med omtalen i St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001 følge opp Stortingets anmodning i St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002.»

Vedtak nr. 64, 17. november 2000

«Stortinget ber Regjeringa sikre at det framleis er vedteksfesta at hovudkontoret i Statkorn Holding skal vere lokalisert i Noreg.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 7. september 2001:

«Vedtaka om anmodning vart sendt frå Landbruksdepartementet til Statkorn Holding ASA (nå Cermaq ASA) i brev den 23. november 2000. På særskilt årsmøte den 2. februar 2001 og på ordinært årsmøte den 11. mai 2001 i Cermaq ASA er Stortinget sine vedtak 64-66 (2000-2001) kome inn i vedtektene til selskapet slik som føreset.

I § 2 heiter det at «Selskapets forretningskontor er i Oslo kommune».

I § 3 heiter det: «Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, møllevirksomhet og annen landbruksrelatert virksomhet, samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen.

Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper.»

I § 10 heiter det: «Erverv av aksjer i selskapet er betinget av styrets samtykke. Samtykke skal nektes for erverv som fører til at statens eierandel blir lavere enn 34 % og bare i slike tilfeller.»

Se vedtak nr. 65 og 66.

Vedtak nr. 65, 17. november 2000

«Stortinget ber Regjeringa sikre at det er vedteksfesta at den statlege eigardelen i selskapet skal vere minimum 34 pst. Tilhøvet skal registrerast i VPS/aksjeeigarregisteret.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 7. september 2001:

Se vedtak nr. 64

Vedtak nr. 66, 17. november 2000

«Stortinget ber Regjeringa sikre at det i føremålsparagrafen er vedteksfesta at selskapet skal ha ei aktiv rolle knytt til forsking og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringa.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 7. september 2001:

Se vedtak nr. 64

Vedtak nr. 67, 17. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen pålegge Statkorn Holding ASA å utarbeide en miljøstrategi for selskapet. Strategien skal synliggjøre hvorledes selskapet skal bli ledende på å ta vare på det ytre miljø, som blant annet begrensning i rømming.

Statkorn som verdensledende på fôrproduksjon må i miljøstrategien også vise hvorledes en gjennom en omfattende forskningsinnsats kan utvikle et fôr som reduserer råstoff som har alternativ verdi som menneskemat.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2001:

«Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak nr. 67 opplyser selskapet at en allerede på eget initiativ har ansatt en spesialrådgiver som skal videreutvikle miljøhandlingsplanene for hele konsernet bl.a. med vekt på de forhold som er tatt opp. Selskapets samlede miljø (samt FoU-aktiviteter) vil bli reflektert i de årlige årsrapportene fra selskapet. Arbeidet vil bl.a. være rettet inn mot å oppfylle de miljøkrav som følger av nasjonal og internasjonal lovgivning. Departementet har konkludert med at det vil være unaturlig å vedtektsfeste et direkte pålegg om miljøstrategi i selskapets vedtekter. På basis av brev som er oversendt selskapet anser departementet forholdet for å være tilfredsstillende fulgt opp.»

Vedtak nr. 85, 27. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 mrd. kroner.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 20. august 2001:

«Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 forslag om en tilleggsbevilgning på 1,25 mrd. kroner til dekning av kommunesektorens merutgifter knyttet til endringer i barne- og etterlattepensjon. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 15. juni 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).»

Vedtak nr. 91, 27. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak 27. november 2001 til Regjeringen om snarest å legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntekter, knytter seg til inntekter som skal innhentes ved tildeling av konsesjoner for;

• oppdrett av laks og ørret,

• frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjon, og

• riksdekkende reklamefjernsyn.

Regjeringens forslag var i utgangspunktet at inntektene skulle innhentes ved tildeling av konsesjoner ved auksjon, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. I forbindelse med budsjettbehandlingen ble det vedtatt at inntektene fra oppdrett av laks og ørret og fra reklamefinansiert fjernsyn ikke skulle innhentes ved auksjon, men i stedet ved egne ordninger for de ulike konsesjonstildelingene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak. For konsesjoner knyttet til tildeling av frekvenser for andre generasjons mobilkommunikasjonssystem ble det lagt til grunn at inntektene skulle innhentes ved auksjon.

For inntektene knyttet til tildeling av konsesjoner for oppdrett av laks og ørret vises det til Ot.prp. nr. 65 (2000-2001) Om lov om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret). Det vises også til at Fiskeridepartementet 17. august 2001 har sendt ulike forskrifter om tildeling av konsesjoner for laks og ørret på høring. Høringsfristen utløper 1. oktober 2001.

Ved tildeling av konsesjoner for frekvenser knyttet til etablering og drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem er inntektene forutsatt innhentet ved auksjon. Stortinget har som en oppfølging av dette vedtatt en endring av teleloven, jf. Ot.prp. nr. 87 (2000-2001) om lov om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven). Samferdselsdepartementet har 29. juni 2001 sendt utkast til forskrift om auksjon av frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene på høring. Høringsfristen utløp 15. august 2001. Det er lagt til grunn at konsesjonene vil bli tildelt ved auksjon i løpet av året.

For inntektene knyttet til reklamefinansiert fjernsyn vises det til Kulturdepartementets høringsnotat av 2. april 2001 om forslag til endringer i kringkastingsloven om vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon. Hensikten med forslaget er å innføre en hjemmel som gir departementet adgang til å kreve avgifter ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting. Det vil bli fremmet en odelstingsproposisjon med forslag til lovendring i løpet av året. Det vises også til at ny konsesjon for reklamefinansiert fjernsyn er utlyst.

Innhenting av vederlag ved konsesjonstildelingene er som det fremgår regulert gjennom særlovgivningen på de ulike områdene og Stortingets anmodningsvedtak må anses fulgt opp gjennom dette.»

Vedtak nr. 92, 27. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere og utrede engangsavgiftsystem for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av 2003. Det forutsettes at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral ramme.»

Finansdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Som et ledd i utredningen har Transportøkonomisk institutt derfor fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes til å beregne ulike virkninger av å endre engangsavgiften. Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig i 2003, slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering og utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004, dvs. i oktober 2003.»

Vedtak nr. 93, 27. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet, med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og 2001 for forskuddspliktige. Endringen forutsettes å avskjære fradragsretten for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har fast eiendom eller utøver virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat. Videre innføres full fradragsrett for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig i Norge. Som følge av utvidet fradragsrett for gjeld, oppheves regelen i skatteloven § 2-1 syvende ledd andre setning og § 2-2 sjette ledd andre setning om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge.»

Finansdepartementet uttaler i brev 12. juni 2001:

«Ved lov av 21. desember 2000 nr. 111 ble slik endring vedtatt. Det vises til Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) og Innst. O. nr. 40 (2000-2001).

Endringen innebærer at det innføres full fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig til Norge. Som følge av dette har en opphevet regelen om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge.»

Vedtak nr. 84, 30. november 2000

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme forslag til tiltak som kan begrense spilleavhengighet og sikre et godt behandlingstilbud for spilleavhengige.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«I forhold til behandling av spilleavhengighet har Sosial- og helsedepartementet ved tildeling av midler til Oslo kommune og fylkeskommuner med ansvar for de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, gitt Hedmark fylkeskommune/Sanderud sykehus spilleavhengighet som spisskompetanseområde. Blå Kors Senter i Oslo har dessuten for 2000 og 2001 fått tilskudd til utvikling av modell for poliklinisk behandling av spilleavhengige.

Sosial- og helsedepartementet har i rundskriv I-25/2001 uttalt følgende om behandling av spilleavhengige:

«De «spilleavhengiges» hjelpebehov må vurderes individuelt innenfor rammen av dagens helse- og sosiallovgivning. De spesialiserte tiltakene for rusmiddelbrukere bør i denne anledning også kunne gi tilbud til mennesker med andre avhengighetsproblemer enn rusmidler. Det finnes ingen formelle hindringer for at spesialtjenesten kan ta på seg denne oppgaven.»

Regjeringen har også iverksatt arbeid med en bredt anlagt befolkningsundersøkelse med sikte på å skaffe representative data om spilleavhengighet. Resultatene fra undersøkelsen ventes å foreligge våren 2003. I påvente av resultatene fra undersøkelsen vil Regjeringen vurdere behovet for kortsiktige tiltak som kan begrense spilleavhengighet. En nærmere redegjørelse om slike tiltak vil bli gitt i forbindelse med en samlet gjennomgang av spill- og lotteriområdet som vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2002. Det vises for øvrig til Stortingets forutsetning om slik samlet gjennomgang av spill- og lotterier, i forbindelse med Stortingets behandling av spørsmålet om opprettelse av Lotteritilsynet, jf. Ot.prp. nr. 84 (1998-99) og Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) samt Innst. O. nr. 33 (1999-2000) og Innst. O. nr. 12 (2000-2001).»

Vedtak nr. 90, 1. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomité legge til rette for at et fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med sikte på åpning 7. juni 2005.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 8. august 2001:

«Regjeringen vil følge Stortingets anmodning om i samarbeid med Den Norske Nobelkomité å legge til rette for at et Fredsprissenter kan etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen. Grunnet bygningens kulturhistoriske betydning, har Regjeringen vedtatt en modell hvor stasjonsbygningen eies og forvaltes av Statsbygg og leies ut til Nobelinstituttet med utgangspunkt i at leien skal være kostnadsdekkende. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001), samt St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, kap. 2445.»

Vedtak nr. 96, 5. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere et faglig grunnlag for innarbeiding/videreutvikling av kriteriene for rus og sosiale forhold for både kommuner og fylkeskommuner for innlemming i inntektssystemet fra 2002.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 27. august 2001:

«Saken ble fulgt opp i St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002 (kommuneproposisjonen). Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 14. juni 2001, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001). Innstillingen inneholder følgende flertallsmerknad som fordrer oppfølging fra regjerings side:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber likevel Regjeringen vurdere om det kan være særskilte utgiftsvariasjoner, særlig knyttet til psykiatri og rusomsorg i de største byene, som ikke fanges tilstrekkelig opp i dagens inntektssystem. Herunder bes Regjeringen vurdere om og når bruk av KOSTRA-data kan benyttes som grunnlag for nye kriterier i inntektssystemet på disse områdene. Alternativt bør det vurderes om det inntil det kan foreligge nye kriterier, bør opprettes et midlertidig tilskudd til de største byene til dette formålet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med Statsbudsjettet for 2002, og senest i Kommuneproposisjonen for 2003.»

Regjeringen vil følge opp dette flertallets merknad i kommuneproposisjonen for 2003.»

Vedtak nr. 97, 5. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen utvide Arbeidskraftundersøkelsen slik at nødvendige og korrekte data om funksjonshemmede og arbeid blir en fast del av undersøkelsen.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fulgt opp Stortingets anmodning, og SSB er gitt i oppdrag å utforme et opplegg knyttet til byråets arbeidskraftundersøkelse. Opplegget vil bygge på en pilotundersøkelse om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet som ble gjennomført i 4. kvartal 2000. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert i mai 2001. Det planlegges jevnlig å innhente og publisere sammenliknbare data om funksjonshemmede og arbeid.»

Vedtak nr. 101, 6. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren orientere Stortinget om tidsplanen for ferdigstillelse av arbeidet med å overføre analoge data til digital form, både i NGUs databaser og de fylkesvise arealinformasjonssystemene.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 15. august 2001:

«Nærings- og handelsdepartementet gav i fremlegget til revidert nasjonalbudsjett for 2001, en kortfattet fremstilling av tidsplan for ferdigstillelse av arbeidet med å overføre analoge data til digital form i NGU«s databaser.»

Vedtak nr. 102, 6. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringa legge fram ei sak for Stortinget om korleis staten kan medverke til å styrke tilgangen på risikokapital og eigenkapital i det nyskapande, forskingsbaserte næringslivet. Og vidare korleis staten kan sikre nasjonalt eigarskap og at viktige kompetansemiljø knytt til eigarskap, forsking og utvikling ikkje vert flytta ut. Det skal mellom anna gjerast greie for formålet med eit eller fleire investeringsselskap, lokalisert regionalt og nasjonalt. Selskapa skal vere langsiktige investorar, og bidra til å styrke norske kompetansemiljø og kontakten mellom desse. Selskapa skal vere kommersielle investorar. Det må òg gjerast greie for høve til å utvide verkeområdet for dei eksisterande ordningane og institusjonane.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 29. august 2001:

«Stortingets vedtak reiser fleire spørsmål. Regjeringa har funne det formålstenleg å drøfte desse i to Stortingsmeldingar. Dette er gjort i St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv og i St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap.»

Vedtak nr. 112, 7. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede meldingen om friluftsliv vurdere hvordan funksjonshemmedes muligheter til et aktivt friluftsliv generelt kan økes, og hvordan tilgjengeligheten for funksjonshemmede i nasjonalparker kan bedres.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 11. mai 2001:

«Stortingets anmodning vedr. funksjonshemmedes adgang til friluftsliv generelt og til nasjonalparker spesielt er behandlet i St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livskvalitet. Det vises til denne.»

Vedtak nr. 113, 7. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet kan dekkes senest innen 2006.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Ved et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartement og Miljøverndepartementet har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. I handlingsplanen er bl.a. tidsmessige målinger og etablering av elektroniske sjøkart pekt ut som et satsingsområde og viktig forebyggende tiltak for å redusere antallet grunnstøtinger langs kysten, jf. Budsjett-Innst. S. nr 9 (2000-2001). Regjeringen tar sikte på at kysten skal være dekket med moderne elektroniske sjøkart i løpet av 2006. I prioriteringen av områder vil en ta hensyn til status på eksisterende kart, trafikkmønstret og effektiv produksjon.

For inneværende år vedtok Stortinget å øke den budsjettmessige innsatsen med 20 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001). Den samlede innsats på sjøkartlegging økte med dette fra 100 til 120 mill. kroner pr. år.»

Vedtak nr. 129, 12. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet frem som egen sak.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 13. september 2001:

«Regjeringen vil fremme saken som egen melding til Stortinget. Det tas sikte på at meldingen skal kunne fremmes i løpet av høstsesjonen 2001.»

Vedtak nr. 130, 12. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2001 å legge fram sak for Stortinget der en vurderer lovfestet rett til dåpsopplæring.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Utvalget som har utredet ulike sider ved dåpsopplæringen i Den norske kirke anbefaler i NOU 2000: 26 lovfestet rett til dåpsopplæring. Utvalget foreslår en opptrappingsplan over ti år. En forutsetning for å lovfeste rett til dåpsopplæring vil være at kirkelige organer har nødvendige ressurser til å kunne innfri en slik rett. Spørsmålet om lovfesting må derfor ses i sammenheng med spørsmålet om økt bemanning og økte ressurser til kirken. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 131, 12. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Det vises til at en opptrappingsplan ble lagt fram i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001).»

Vedtak nr. 132, 12. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringa oppretthalde IKT-driftsfag som eige VKI-kurs med brei rekruttering frå grunnkursa.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Den 13. desember 2000 sendte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet brev til alle fylkeskommunene om at IKT driftsfag skulle opprettholdes som eget videregående kurs I med rekruttering fra alle grunnkurs. Departementet har fulgt opp disse bestemmelsene i rundskriv nr. F-05-01 og rundskriv nr. F-33-01 om tilbudsstrukturen for videregående opplæring.»

Vedtak nr. 135, 12. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere et utbyggingsprogram av værradarnett i Norge, og legge sine synspunkter frem for Stortinget på egnet måte.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Meteorologisk institutt har lagt frem en plan for et heldekkende system av værradarer i Norge. Planen er senest oppdatert i januar 2001.

Til nå er det etablert operative værradarer på Østlandet og Sørlandet. En ny radar vil i 2001 bli satt i drift i Trøndelag.

Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2001-2002) legge frem en samlet vurdering av videre utbygging av værradarnett i Norge.»

Vedtak nr. 149, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en evaluering av erfaringene med oppsøkende genetisk veiledning og legge fram erfaringene for Stortinget etter at loven har vært praktisert i en femårsperiode.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Bestemmelsen i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi §6a-1 om oppsøkende genetisk veiledning trådte i kraft fra 21. desember 2000. Regjeringen vil gjennomgå erfaringene med bestemmelsen når den har virket i en femårsperiode. Resultatet vil bli lagt frem for Stortinget neste stortingsperiode i form av en stortingsmelding eller eventuelt en odeltingsproposisjon dersom resultatet av evalueringen tilsier at det er aktuelt å foreslå lovendringer.»

Vedtak nr. 154, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at det blir gitt tilbud om legemiddelassistert rehabiliteringsopplegg til de rusmiddelmisbrukere som etter en medisinsk-faglig vurdering kan ha nytte av dette, og at det åpnes for at spesialister i allmennmedisin, etter søknad, kan foreskrive slike medikamenter til pasienter. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 bes Regjeringen gi Stortinget en framstilling av de økonomiske konsekvensene og redegjøre nærmere for den praktiske gjennomføringen av ordningen. Det vises for øvrig til gjeldende retningslinjer for legemiddelassistert behandling.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen har i St.prp. nr. 84 (2000-2001), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, fremmet forslag til en ordning som i større grad legger til rette for en klarere integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene i kommunene. Målet er at ventetiden for behandling kortes ned og at legers deltakelse og den medisinskfaglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget styrkes. Det forutsettes i ny modell at ca. 1600 pasienter i 2002 vil kunne bli omfattet av tilbudet. Ny, tilrettelagt modell er iverksatt fra 1. juli 2001.»

Vedtak nr. 155, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen foreslå løsninger som sikrer en bedre økonomisk forutsigbarhet for de 33 vertskommunene for de tidligere store HVPU-institusjonene i Norge. Full lønns- og prisjustering skal være en del av dette. Saken forelegges Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken omtales i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.»

Vedtak nr. 156, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen utrede en modell for utprøving av en landsomfattende kompetanseenhet med regionale konsulenter for døvblitte og pårørende og ber om at saken legges fram for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil i 2002 igangsette et prosjekt med oppfølging av døvblitte/sterkt tunghørtblitte i 2 - 3 år. Prosjektet vil i utprøvingsperioden være forankret i statlig spesialpedagogisk støttesystem.»

Vedtak nr. 157, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan med ytterligere rekrutterings- og stabiliseringstiltak for sykepleiere og annet helsepersonell samt tiltak for å fremme mer fleksibel arbeidsdeling mellom personellgrupper. Handlingsplanen må også inneholde tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere tilbake til sykepleieryrket.

Stortinget ber Regjeringen foreta en snarlig evaluering av erfaringene med overføring av videreutdanninger i somatisk sykepleie til høgskolesystemet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken omtales i St.prp. nr 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.»

Vedtak nr. 158, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2002, å sørge for at Influensasenteret i Bergen blir sikret finansiering i statsbudsjettet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken omtales i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.»

Vedtak nr. 159, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen treffe tiltak som bedrer den akuttmedisinske beredskapen i Ny-Ålesund.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det er etablert en beredskapsgruppe sammensatt av ansatte i Ny-Ålesund. Dette tilsvarer ordningen i gruvesamfunnet Svea. I tillegg får Ny-Ålesund hyppigere besøk av primærhelsetjeneste.»

Vedtak nr. 160, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen gjennom opptrappingsplanen for psykiatrien medvirke til statlig medfinansiering av Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy kommune og Nordland fylkeskommune.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det er for 2001 gitt tilsagn om tilskudd i samsvar med søknad fra stiftelsen.»

Vedtak nr. 161, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om pasienter med spesialbil kan tilstås godtgjørelse etter statens satser ved bruk av egen bil i tilfeller der alternativet er at trygden dekker flyreise.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken er til vurdering i Sosial- og helsedepartementet og vil bli nærmere omtalt i St.prp.nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 162, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at pasienter som har langt å reise til sykehus eller sykestue, når dette er medisinsk forsvarlig, kan få tilbud om medikamentell behandling på hjemstedet uten å betale egenandel.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det er allerede gjort meget for å legge forholdene til rette for dette. Det ytes poliklinisk refusjon for ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller i annen institusjon. Formålet er å stimulere til at sykehusspesialister kan gi lindrende kreftbehandling i pasientens eget hjem. Det ytes også kompensasjon for reiseutgifter. I enkelte tilfelle vil det være naturlig at for eksempel pasientens fastlege tar hånd om pasienten etter nærmere instruksjon fra spesialist. Det ble fra 1999 opprettet en poliklinisk takst for slike veiledninger mellom spesialist og ansvarlig for onkologisk behandling i hjemmet. Pasienten er i disse tilfellene fritatt fra egenandel.

Gjennom omleggingen av finansieringsordningen for hjemmebasert dialyse (jf. anmodningsvedtak nr. 298 (2000-2001)), er det lagt til rette for at pasienter med nyresvikt kan få dialysebehandling hjemme i stedet for å måtte reise på sykehus for behandling 2 til 3 ganger ukentlig. Pasienten betaler ikke egenandel for dialysebehandling i hjemmet.

Det planlegges ikke endringer utover det som her er nevnt.»

Vedtak nr. 163, 14. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av i hvor stor grad sykehusenes økonomiske situasjon har innvirkning på hvilke medikamenter som brukes i behandlingen, og eventuelt iverksette tiltak som sikrer pasientene en optimal medikamentell behandling.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven finansieringsansvar for all legemiddelbruk under sykehusopphold, og pasienten har krav på gratis medisiner under oppholdet. Legemidler er sidestilt med annen behandling i sykehus ved at sykehuset må prioritere pasienter og medisinsk behandling innenfor tildelte rammer og hva som er medisinsk forsvarlig.

Finansieringsordningene på sykehus (Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner) sikrer at sykehuset får refundert halvparten av sine legemiddelkostnader. Resten dekkes av sykehusenes basisfinansiering. Innenfor en rekke fagområder tas det kontinuerlig i bruk ny medisinsk teknologi, blant annet nye implantater og kostbare medikamenter. Dette representerer en utfordring for finansieringssystemene og er spesielt krevende innenfor områder hvor behandlingstilbudet endres hyppig. Det vil derfor alltid være et visst etterslep i finansieringsordningene.

Departementet arbeider med en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformer slik at ISF-systemet i størst mulig grad vil gjenspeile faktiske kostnader ved samtlige behandlingsformer. Departementet tar sikte på jevnlig å gjennomgå kostnadene slik at refusjonen i størst mulig grad fanger opp de reelle kostnadene ved å ta i bruk nye behandlingsmetoder.

Fra Sosial- og helsedepartementets side forberedes det derfor ikke nå noen omlegging av finansieringsansvaret for legemidler i sykehus. Om det oppstår uheldige vridningseffekter vil imidlertid dette bli fulgt opp separat som egne saker.»

Vedtak nr. 185, 19. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide forslag til nye forbedrede og enklere regler for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (dvs. forslag til nytt kapittel 2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.). Utvalget skal ha representanter for næringsliv, regnskapsmiljøer og offentlige myndigheter.»

Finansdepartementet uttaler i brev 20. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 185 (2000-2001) - anses besvart ved at det i statsråd 30. mars 2001 er oppnevnt et utvalg som skal utarbeide forslag til nye bestemmelser om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Utvalget har fått følgende sammensetning:

Statsautorisert revisor Trond Tømta (leder), Oslo Advokat Ingebjørg Harto, Oslo Kontorsjef Inger Helene Iversen, Oslo Seniorrådgiver Roy Kristensen, Tønsberg Direktør Jan Egil Kristiansen, Ski Amanuensis Tove-Gunn Kyllingstad, Sandnes Autorisert regnskapsfører Steinar Maribo, Røyken Registrert revisor Terje Melhus, Egersund Statsautorisert revisor Siri H. Reidulff, Asker»

Vedtak nr. 186, 19. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av februar 2001 fremme forslag som åpner for kollektivt investeringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon samt med kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon, basert på Kredittilsynets forslag, samt finanskomiteens føringer i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak til Regjeringen - vedtak nr. 186 (2000-2001) - anses besvart ved Ot.prp. nr. 42 (2000-2001) Om lov om endring i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon, Innst. O. nr. 85 (2000-2001) og lov 15. juni 2001 nr. 40 om endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon.»

Vedtak nr. 187, 19. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme lovforslag for Stortinget som skal inneholde forbud mot kastrering av gris. I en overgangsperiode, fra det nye lovforslaget blir vedtatt og frem til totalforbudet trer i kraft, skal det kun være veterinær som kan forestå kastrering av gris. Det må også legges til grunn at det ikke skal være unntak fra bestemmelsen om å nytte bedøvelse ved kirurgiske inngrep på gris og andre dyr hvor inngrepet kan påregnes å gjøre «mykje vondt».»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2001 med en proposisjon med vurdering av forholdene vedrørende kastrering av gris.»

Vedtak nr. 188, 19. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med transportstøtte istedenfor uføretrygd i de tilfeller bevegelseshemming er eneste grunnen til uføretrygden, og der den uføre har mulighet til fast arbeid.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen har i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 fremmet forslag om en landsdekkende forsøksordning med stønad til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede fra 1. august 2001. Stortinget sluttet seg til dette og forsøket er nå igangsatt.»

Vedtak nr. 190, 19. desember 2000

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye takseringsregler for bolig innen 1. mai 2001.»

Finansdepartementet uttaler i brev 3. juli 2001:

«Finansdepartementet fremmet den 30. mars 2001 Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) Om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering mv.). Anmodningsvedtaket fra Stortinget er fulgt opp i denne proposisjonen.»

Vedtak nr. 195, 19. januar 2001

«Stortinget ber Regjeringa fremje forslag som presiserer krava til tydelege og lettfattelege vare- og innhaldsdeklarasjonar/-merking av næringsmiddel. For næringsmiddel utan emballasje må det lagast eigne system. Det må spesielt leggjast vekt på krava som allergikarar og andre har for tydelege vare- og innhaldsdeklarasjonar.

Stortinget ber også Regjeringa gjennomføre informasjonstiltak når det gjeld bruk av tilsetjingsstoff i næringsmiddel andsynes norske forbrukarar.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«1. Merking av tilsetjingsstoff i næringsmiddel

Reglar om merking av næringsmiddel er gjevne i forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler (merkeforskrifta).

Alle ferdigpakka næringsmiddel skal vere merka med varenemning, ingrediensliste, nettoinnhald, kor lenge varen held seg, særskilde vilkår for oppbevaring og bruk, namn, adresse og opphav, bruksrettleiing og alkoholinnhald i samsvar med dei krav og unntak som er gjevne i dei aktuelle paragrafane. Merking skal vere på norsk eller eit språk som i stavemåten liknar, og vere lett synleg, lett leseleg og uutsletteleg. Dette er i samsvar med Innst. S. nr. 104 (2000-2001), der det vert sagt at det er av stor verdi at næringsmiddel har tydelege og detaljerte varedeklarasjonar. Forbrukarane kan då velje bort næringsmiddel som inneheld ikkje-ønskte ingrediensar.

Tilsetjingsstoff skal merkast med klassenemning som angjev tilsetjingsstoffet sin funksjon i næringsmidlet, etterfølgt av spesifikt namn eller E-nummer. Næringsmiddel som er tilsett særskilte søtstoff skal i tillegg ha tilleggsopplysingar avhengig av type søtstoff.

I St.prp. nr. 12 (2000-2001) vert det foreslått at det skal innførast krav til merking og brukarrettleiing på emballasjen til bordsøtningsmiddel, som er den viktigaste inntakskilden til cyklamat. Dette vart og anbefalt i Innst. S. nr. 104 (2000-2001). I eit forslag til endring av merkeforskrifta som no er på høyring, er det foreslått at bordsøtningsmiddel vert gjevne ei spesifikk merkeplikt der det må gå fram av merkinga at produktet er basert på cyklamat. I neste endring av tilsetjingsstofforskrifta vil SNT foreslå brukarrettleiing på emballasjen, der det vert opplyst at meir enn 20 sukettar (eller tilsvarande flytande søtstoff) om dagen kan føre til at verdien for Akseptabelt Daglig Inntak vert overskriden.

2. Merking av ikkje ferdigpakka næringsmiddel

I St.prp. nr. 12 (2000-2001) er utvida merkeplikt foreslått som eit av tiltaka ved ei innarbeiding av tilsetjingsstoffdirektiva i norsk regelverk. Stortinget gav si tilslutting til dette under den same handsaminga av saka, jf. Innst. S. nr. 104 (2000-2001).

Gjeldande merkeforskrift krev ikkje at uemballerte næringsmiddel, til dømes næringsmiddel som vert frambydde i laus vekt, på restaurantar eller liknande, er merka. Det vert no foreslått ei endring av merkeforskrifta som gjer at uemballerte næringsmiddel til dels vil verta omfatta av merkeplikta, og dette vil omfatte opplysingar om innhald av tilsetjingsstoff.

Når det gjeld den praktiske gjennomføringa foreslår ein dette løyst ved at opplysingane vert gjevne på skilt, oppslag eller liknande ved salsstaden. I tidlegare omsetjingsledd enn ved frambyding til forbrukar kan opplysingane gjevast i handelsdokumenta eller på den ytre emballasjen næringsmiddelet vert frambydd i. Ved frambyding på restaurant, catering eller liknande kan opplysingane gjevast i menyen eller muntleg på førespurnad.

3. Merking av allergen

Alle ingrediensar i eit næringsmiddel, tilsetjingsstoff medrekna, skal listast opp i ingredienslista. Eit unntak er når ein ingrediens som utgjer mindre enn 25 % i eit næringsmiddel, sjølv er eit næringsmiddel som inneheld fleire ingrediensar. I desse tilfella er ikkje ei liste over ingrediensane i det samansette næringsmiddelet påkrevd. Tilsetjingsstoff som har ein teknologisk funksjon i det ferdige produktet skal likevel alltid stå på ingredienslista.

Dei fleste allergiske reaksjonane på mat kjem av protein som finst naturleg i næringsmiddel, til dømes i fisk, egg, mjølk, skaldyr, nøtter, bønner mv. Overfølsemd mot tilsetjingsstoff er ikkje allergi, da kroppen sitt immunforsvar ikkje er innblanda. Symptoma er likevel dei same.

I Innst. S. nr. 104 (2000-2001) vert det bede om at det skal leggjast vekt på krava som allergikarar har til tydeleg deklarasjon av vare og innhald. Noreg skal arbeide på arbeidsgruppenivå i EU med å endre dei gjeldande merkekrava. I dag er det to forslag det arbeidast med, anten at grensa på 25 % skal senkast kraftig eller fjernast heilt. I tillegg skal allergen listast opp. Når dette arbeidet er ferdig, vil dei gjeldande norske merkereglane endrast.

4. Tilsetjingsstoff

Bruk av tilsetjingsstoff vert regulert av forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Eit forslag til endring av forskrifta, som gjennomfører stortingsvedtaket av 19. januar, er no ute på høyring. Med unntak for cyklamat vil forslaget til endring føre til at norsk regelverk for tilsetjingsstoff blir likt EU sitt. Noreg har bede om overgangsordning for cyklamat i påvente av ei endring av søtstoffdirektivet.

I Innst.S. nr. 104 (2000-2001) vert det sagt at det er viktig at offentlege styresmakter gjennomfører informasjonstiltak andsynes norske forbrukarar. Slike informasjonstiltak, til dømes på Internett, må innehalde lettfatteleg informasjon om namn på tilsetjingsstoff, nummer, verknad, bruksområde, muleg helserisiko, tilrådeleg dagleg inntak, mv.

5. Kva slag informasjon eksisterer i dag

Forbrukarar som er interesserte i tilsetjingsstoff kan få ein heil del informasjon frå SNT. Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsettingsstoffer til næringsmidler med vedlegg gjev informasjon om kva for tilsetjingsstoff som kan brukast i ulike næringsmiddelgrupper og og til dels i dei einskilde produkta i tillegg til namn og nummer på tilsetjingsstoffa.

SNT sine brosjyrer og faktaark rettar seg direkte mot forbrukarar.

6. Planlagt informasjon

I samband med at tilsetjingsstoffregelverket er i ferd med å endrast, og EU sine direktiv om fargestoff, søtstoff og ymse tilsetjingsstoff vert innarbeidde, vil SNT lage eit nytt faktaark. Det vil informere om kva for nye fargestoff som vert godkjende, kva for næringsmiddel dei vil kunne brukast i og korleis forbrukaren kan vite om eit næringsmiddel inneheld fargestoff. Det same vil verte gjort for nitritt og nitrat. Faktaarket vil og seie noko om kva for helsefare desse tilsetjingsstoffa kan medføre når forbrukarar får i seg større mengder enn det som er anbefalt eller er spesielt utsett. I tillegg vil SNT informere om nye reglar for merking av uemballerte næringsmiddel.»

Vedtak nr. 199, 30. januar 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette tiltak som ivaretar effektivt uttak av rovdyr utenfor kjerneområdene og skadedyr der fellingstilltalelse er gitt, en styrking av bestandsregistreringen, større satsing på forebyggende tiltak og særskilte tiltak for reindriftsnæringen.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

Uttak av rovdyr

I tråd med bestandsutviklingen for jerv og ulv, og for å oppfylle rovviltpolitikkens tosidige mål, er det siste år lagt økt vekt på skadefelling som forebyggende tiltak og bruk av effektive virkemidler for å effektuere disse. I 2000 ble Statens naturoppsyn (SNO) også involvert i felling av store rovdyr. Det er etablert et statlig fellingslag i regi av SNO med tre nye stillinger lokalisert til utmarkskommuner i Finnmark, Nord-Trøndelag og Hedmark. SNO vektlegger å utvikle effektive, sikre og humane metoder i fellingsarbeidet. Miljøverndepartementet har i medhold av Lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996 nr. 38 gitt egen instruks for fellingslaget. Fellingslaget er et supplement til kommunale fellingslag og vil samarbeide med disse i de mest kompliserte fellingssakene.

Erfaringer overføres til kommunale jaktlag som bidrag til å effektivisere felling av store rovdyr når tillatelse er gitt. I 2001 er pr. 21. august til sammen gitt fellingstillatelser på 9 ulv og 23 jerv effektuert i regi av eller med deltagelse av det statlige fellingslaget, som regel i samarbeid med lokale fellingslag. I Sør-Norge har fellingsresultatet under lisensjakt på jerv i gjennomsnitt vært på 25 % av kvoten. Sist jaktår ble 4 jerv av en kvote på 13 felt. Samtidig har både utbredelsen, skadeomfanget og antall påviste ynglinger, også utenfor kjerneområdet, økt. Inneværende jaktsesong (2001-2002) er det i regi av SNO derfor gjennomført uttak av i alt fem voksne dyr og ni valper i Sør-Norge. Det er gjort uttak av to tisper og samtlige valper fra alle kjente hi utenfor kjerneområdet (3). For første gang er det også foretatt felling innenfor kjerneområdet ved uttak av en tispe med unger fra ett hi.

Bestandsregistreringer

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr videreutvikles med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som koordinerende instans. I arbeidet med bestandsovervåkingen legges det stor vekt på å sikre lokal forankring gjennom en nær kobling til skadedokumentasjonsarbeidet som utføres av lokale rovviltkontakter i regi av SNO, og gjennom registreringer av lokalbefolkningens egne observasjoner av rovdyr. I tillegg legges det til rette for at informasjon om bestandene av store rovdyr i størst mulig grad skal være tilgjengelig for allmennheten. Rovbasen er her et sentralt verktøy som i 2001 er blitt tilgjengelig på Internett.

Forebyggende tiltak

Midler til forebyggende tiltak er økt vesentlig i 2001. Bruken av tiltak er i større grad dreid mot tiltak som har klarere tapsreduserende effekt. Regelverk for tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskade ble fastsatt av Miljøverndepartementet i 2001. Ordninger med delegert myndighet til kommuner vedrørende betingede fellingstillatelser og forebyggende tiltak er videreført og utvidet i 2001.

Effekten av tiltakene øker gjennom erfaring fra år til år. Ved siden av informasjon om erfaringer fra tilsvarende problemområder i andre land vil erfaringsmaterialet danne grunnlag for en ny rovviltmelding som legges fram i 2003.

Tiltak for reindriftsnæringen

Reindrifta har spesielt i Finnmark vært inne i en meget vanskelig situasjon med sviktende produksjon og store økonomiske problemer. Årsaksforholdene bak den prekære situasjonen i Finnmark er sammensatt, men sammen med en omfattende overbeiting har vanskelige klimaforhold gjennom vinteren og store rovdyrtap gjort seg gjeldende. Uttak av jerv i Nord-Norge har derfor vært høyt prioritert. For å sikre et sikkert og effektivt uttak i forbindelse med store tap til jerv i indre Finnmark sist vinter, er det i 2001 tatt i bruk ekstraordinære virkemidler ved bruk av Statens naturoppsyn og tillatelse til bruk av luftfartøy i fellingen. I Finnmark, Troms og Nordland er i alt 10 jerv pr. i dag felt i 2001 i regi av Statens naturoppsyn. I tillegg ble hele kvoten under lisensjakta i disse tre nordligste fylkene felt sist jaktår.

Som følge av produksjonssvikten i reindriftsnæringen har Regjeringen bevilget 20 mill. kr som ekstraordinær støtte innen deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder. Dette kommer i tillegg til ekstra midler over reindriftsavtalen i forhold til Verdiskapingsprogrammet og en frivillig ordning for innløsning av driftsenheter i distrikter med oversysselsetting og for mye rein.»

Vedtak nr. 200, 30. januar 2001

«Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen tar sikte på å utvikle et forsøksprosjekt i rovdyrutsatte områder med sikte på å redusere dagens konflikter. Prosjektet skal legge vekt på forebyggende tiltak, og basere seg på ny kunnskap og erfaringer fra andre land. Det legges opp til at prosjektet kan bidra med nyttig erfaringsmateriale til arbeidet med ny stortingsmelding om rovviltpolitikken.»

Vedtak nr. 203, 30. januar 2001

«Det geografiske området for den nye forvaltningsplanen for ulv avgrenses så mye at konfliktene kan reduseres til et minimum innenfor målsettingen om levedyktig bestand av ulv i Norge.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen har etter en omfattende høringsrunde fastsatt ny forvaltningsgrense for ulv. Forvaltningssonen er avgrenset slik at konflikten til landbruket og samisk tamreindrift reduseres mest mulig innenfor rammen av målet om en levedyktig ulvebestand. Stortinget ble orientert om forvaltningsgrensen i tilknytning til framleggelsen av St.meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.»

Vedtak nr. 204, 30. januar 2001

«Regjeringen bes på egnet måte legge frem for Stortinget en konsekvensanalyse av forvaltningsplanen, herunder forhold knyttet til økonomi og forvaltningspraksis i de aktuelle områdene planen omfatter, så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplaner foreligger, og senest i løpet av første halvår 2002.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen har bedt landets fylkesmenn om å ferdigstille arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner for alle de store rovdyrene i løpet av 2001. I de fylkesvise forvaltningsplanene vil det, i nært samarbeid med berørte kommuner og organisasjoner, blant annet bli foretatt en vurdering av områder innenfor forvaltningssonen for ulv som er mer egnet og mindre egnet for forvaltning av familiegrupper av ulv. Med bakgrunn i de fylkesvise forvaltningsplanene og erfaringer med forvaltningen av familiegrupper av ulv så langt vil Regjeringen foreta en gjennomgang av økonomi og forvaltningspraksis i forvaltningen av ulv med sikte på framleggelse for Stortinget våren 2002.»

Vedtak nr. 205, 30. januar 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere og igangsette tiltak for å avhjelpe de menneskelige omkostninger som er knyttet til rovdyrpolitikken, herunder frykt og andre psykiske belastninger, redusert trivsel og nedsatt livskvalitet for deler av befolkningen i rovdyrnære områder.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Miljøverndepartementet har igangsatt flere prosjekter som har til hensikt å kartlegge og redusere de negative effektene rovvilt har på mennesker som bor i områder innenfor rovdyrenes leveområder, og i første rekke for områder med etablerte ulverevir.

Det er sommeren 2001 igangsatt et pilotprosjekt i tre kommuner, i nært samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA). Prosjektet «Leve med rovdyr» baserer seg på lokalt initierte tiltak som har til hensikt å gi lokalbefolkningen i disse kommunene en større grad av trygghet i forhold til ulv og andre rovdyr. Våler i Østfold har fått 300.000 kroner til prosjektet for 2001. Aurskog-Høland i Akershus og Eidskog i Hedmark har fått 250.000 kroner hver. I tillegg er NINA engasjert av Miljøverndepartementet for å koordinere arbeidet mellom kommunene, og yte den assistanse kommunene måtte ønske fra NINA. Det er den enkelte kommune som finner fram til tiltak som kan gjennomføres i egen kommune. Erfaringene fra prosjektet vil være et viktig fundament for det videre arbeidet på dette feltet. De første evalueringene vil bli gjort våren 2002.

Prosjektet «Rovdyrkunnskap» ble startet opp i Stor-Elvdal kommune høsten 2000. Prosjektet retter seg i hovedsak mot barn, men også mot kommunens voksne befolkning. Målsettingen er å øke kunnskapen om rovdyrenes biologi og levesett, uten å ta stilling til hvorvidt det er riktig å ha rovdyr i området. Miljøverndepartementet har gitt tilsagn om støtte til prosjektet både for 2001 og 2002. En ansatt prosjektleder organiserer undervisningsturer i marka for barnehager og skoleklasser, der barna bl.a. får lete etter sportegn, se kadaver etter rovdyrangrep, og være med på radiopeiling av merkede gauper og ulv. Så langt har prosjektet vært vellykket, med stor oppslutning og få negative reaksjoner. Flere andre kommuner har vært interessert i å bli omfattet av prosjektet. Så langt har det ikke vært kapasitet til dette.

For å sikre et godt faktagrunnlag for arbeid knyttet til frykt og fare i forhold til ulv, er det igangsatt et større utredningsarbeid i regi av Norsk institutt for naturforskning, i samarbeid med flere andre norske forskningsinstitusjoner og en rekke forskere i Europa, Asia og Nord-Amerika. Prosjektet er todelt, med en biologisk del og en samfunnsvitenskapelig del. Den biologiske delen beskriver kjente tilfeller av ulveangrep på mennesker, og ser på årsakssammenhenger som bl.a. sykdom, fôrtilgang, provokasjon og hybridisering. Den samfunnsvitenskapelige delen tar for seg frykten sett i lys av historisk, kulturell, næringsmessig og politisk innvirkning. Rapporten fra prosjektet legges fram i løpet av høsten 2001.»

Vedtak nr. 206, 30. januar 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om rovdyrforvaltningen, senest innen utgangen av 2003.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Miljøverndepartementet har iverksatt arbeidet med en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen, med sikte på å legge denne fram for Stortinget innen utgangen av 2003.»

Vedtak nr. 208, 1. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med en vurdering av investerings- og driftsbehovet innen eldreomsorgen i de nærmeste årene med bakgrunn i behovene som meldes fra kommunene innen fristen 30. juni 2001.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Som varslet i Kommuneproposisjonen for 2002 ble søknadsfristen for kommunene utsatt til 1. oktober 2001. Videre ble det uttalt at «Regjeringen vil vurdere drifts- og investeringsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag av foreliggende søknader i et eget tilleggsnummer til St. prp. nr. 1 (2001-2002), slik at Stortinget kan behandle saken sammen med statsbudsjettet for 2002.»

Tilsagnsrammen for 2001 er økt med 2000 enheter i forbindelse med Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2002.»

Vedtak nr. 209, 1. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå Husbankens standardkrav til sykehjem, slik at kravene til ombygging kan differensieres noe fra kravene til nybygg.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken er omtalt under punkt 6.2.1 i Kommuneproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000 - 2001)).»

Vedtak nr. 229, 15. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 redegjøre for hvordan kollektivtransportens andel av den totale transporten skal økes.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 230, 15. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om resultatstyrt finansiering av kollektivtransporten.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Vedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 232, 15. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å flytte bevilgningen til kollektivtransport ut av rammeoverføringene til fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og over til Samferdselsdepartementets budsjett.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 20. august 2001:

«Kommunal- og regionaldepartementet har i samråd med Samferdselsdepartementet omtalt saken i St.prp. nr. 82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002 (Kommuneproposisjonen for 2002), jf. kapittel 7.4.

Kommunalkomiteen hadde ingen særskilte merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) til regjeringens omtale av saken i St.prp. nr. 82 (2000-2001). I nevnte innstilling henvises det for øvrig også til flertallets merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) om St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling.»

Vedtak nr. 233, 15. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringa om at Karmsund hamn og Ålesund hamn vert gitt status som nasjonalhamn.»

Fiskeridepartementet uttaler i brev 7. september 2001:

«Regjeringen vil følge dette opp høsten 2001 ved å sende brev til Ålesund kommune og Karmsund havneråd. I brevet vil det fremgå at havnene er utpekt som nasjonalhavner. Nødvendige forskrifter i forbindelse med klassifiseringen vil bli utarbeidet av departementet i løpet av høsten 2001.»

Vedtak nr. 241, 20. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen etablere en prøveordning med konkurranse om arbeidsformidling av personer som krever ekstra tiltrettelegging og oppfølging i arbeidsmarkedet etter den modell som skisseres i Dokument nr. 8:14 (2000-2001).»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 5. september 2001:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil starte forsøk i 2002 hvor private, kommunale og ideelle organisasjoner inviteres til å delta i en ordning med formidling og tiltak overfor langtidsledige og yrkeshemmede som er registrert i Aetat. Tilbyderne vil bli valgt ut med bakgrunn i innhentet tilbud i utvalgte områder. Arbeidssøkerne i målgruppen skal kunne velge tilbyder/opplegg. Et slikt rammeverk vil bidra til at det blir konkurranse om å bistå arbeidssøkerne. Forsøket vil bli finansiert over kap. 1591 og kap. 1592 og omtales i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 262, 27. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag om krav til samtykke i finansavtaleloven når forbrukerlån overdras til en annen finansinstitusjon.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Justis- og politidepartementet sendte 19. juni 2001 ut et høringsbrev hvor det bl.a. er reist spørsmål om det bør stilles krav om samtykke fra låntakeren når forbrukerlån overdras mellom finansinstitusjoner. Departementet vil vurdere den videre oppfølgingen av saken på bakgrunn av det som kommer frem under høringen.»

Vedtak nr. 263, 27. februar 2001

«Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med voldsoffererstatning etter fire år, for å sikre et best mulig grunnlag for at erstatningsordningen yter voldsofre rettferdighet.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Voldsoffererstatningsloven (lov 20. april 2001 nr 13) trådte i kraft 1. juli 2001. Departementet vil sørge for at loven blir evaluert etter fire år. Det utarbeides hvert år en statistisk rapport over fylkesmennenes og nemndas behandling av voldsoffererstatningssøknader. Departementet er i gang med å gjennomgå rapporteringsordningen bl.a.med tanke på den senere evalueringen og vil også vurdere andre og bedre evalueringsformer.»

Vedtak nr. 268, 1. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2002 legge frem forslag om at det ved alle godkjente donorsykehus skal utpekes en ansvarlig koordinator ved akuttavdelingene, og at donorsykehusene sikres økonomisk kompensasjon for den innsatsen som gjøres for å ivareta disse oppgavene.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«I bevilgningen til de regionale helseforetakene vil Sosial- og helsedepartementet stille som vilkår at det utpekes en ansvarlig koordinator som skal ha som oppgave å samordne uttak fra aktuelle pasienter ved sykehuset.

Uttak av organer ved donorsykehusene blir gjort i tilknytning til flere diagnoser. Ettersom det er diagnosen som danner grunnlaget for refusjonen i ISF-ordningen, blir det ikke synliggjort at uttak av organer er en del av finansieringssystemet.

Det arbeides med å bedre registreringen av sykehusbehandlingen på litt lengre sikt. Dette kan gi grunnlag for en ytterligere prisdifferensiering enn i dag. Sosial- og helsedepartementet finner det imidlertid lite aktuelt å lage egne prisgrupper for donorvirksomhet ved sykehusene dersom ikke dette gir kostnader som er vesentlig høyere enn sykehusene har for andre sykehusopphold i samme diagnosegruppe.

Departementet arbeider med en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformer slik at ISF-systemet i størst mulig grad vil gjenspeile faktiske kostnader.»

Vedtak nr. 276, 5. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alle smittevernbestemmelser i forhold til sykdom hos husdyr og andre bestemmelser eller lovverk som kan ha virkning på dyrehelse og smittestatus og eventuelt gjennomføre endringer som minimerer risikoen for smittespredning.»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:

«I Dok. nr. 8:30 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Lisbeth Rugtvedt om å innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr, ble Stortinget invitert til å be Regjeringen om å innføre forbud mot kjøttbeinmel i fôr til husdyr, og å iverksette tilsvarende eller strengere tiltak som på det tidspunkt ble vurdert av EU, og i tillegg gjennomgå egne smittevernbestemmelser i forhold til sykdommer hos husdyr og fremme forslag til forbedringer i regelverket. Ved Stortingets behandling av Dok. nr. 8:30 (2000-2001) ble Regjeringen bedt om å gjennomgå alle smittevernbestemmelser i forhold til sykdom hos husdyr og andre bestemmelser eller lovverk som kan ha virkning på dyrehelse og smittestatus og eventuelt gjennomføre endringer som minimerer risikoen for smittespredning jf. Innst. S. nr. 159 (2000-2001). Under arbeidet med innstillingen merket næringskomiteen seg at Regjeringen allerede hadde innført forbud mot kjøttbeinmel i fôr til produksjonsdyr.

Regjeringen Bondevik la frem for Stortinget tilråding om å samtykke til utvidelse av EØS-avtalens Vedlegg I i St.prp. nr. 6 (1998-99). Ved Stortingets behandling av forslaget, fattet Stortinget vedtak om at Regjeringen innen utløpet av 2001 skulle legge frem for Stortinget en totalvurdering av det nye regelverket og smittesituasjonen, sammen med forslag til endringer som måtte være nødvendig, jf. Innst. S. nr. 72 (1998-99). Arbeidet med en slik vurdering ble igangsatt under regjeringen Bondevik, og videreført under regjeringen Stoltenberg. Samtlige offentlige etater som på noen måte var involvert i arbeidet med å beskytte dyre- og folkehelsa mot smitte- og fremmedstoff foretok evalueringer som bl.a. skulle gi svar på om det regelverket som kom på plass etter revisjonen av EØS-avtalens Vedlegg I, hadde ført til en forverring av smittesituasjonen for mennesker og dyr. Etter at evalueringene som ble gjennomført av de offentlige etatene forelå, ble det oppnevnt en internasjonalt sammensatt evalueringsgruppe som bl.a. skulle komme med forslag til nye tiltak. Rapporten fra denne evalueringsgruppen fikk Stortinget oversendt i forbindelse med Regjeringens budsjettframlegg for 2002. Hovedkonklusjonen er at det ikke har skjedd noen endring i helsesituasjonen for mennesker eller dyr som følge av vedtaket om å endre EØS-avtalens Vedlegg I. Det regelverket som er på plass, fungerer i hovedsak etter intensjonen. Evalueringsgruppen foreslår noen tiltak for å bidra til ytterligere styrking av smittevernet for mennesker og dyr. Disse forslagene har Regjeringen tatt alvorlig, og gjennom St.prp. nr. 1 (2001-2002) kommet med en rekke forslag som skal bidra til å styrke smittevernet for mennesker og dyr ytterligere. I tillegg legger Regjeringen opp til en ny gjennomgang om 3-5 år, i tråd med evalueringsgruppens tilråding.»

Vedtak nr. 280, 5. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen igangsette prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende hjemmebasert eldreomsorg i et representativt utvalg av kommuner.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Prøveprosjekt med oppsøkende, forebyggende eldreomsorg vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, etter at resultater fra tilsvarende forsøksvirksomhet og evaluering i Sverige og Danmark foreligger. (Resultatene herfra vil foreligge tidligst mot slutten av 2002.) Det vil bli gitt en kort redegjørelse for dette allerede i budsjettet for 2002.

Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av høsten 2001 utrede nærmere spørsmålet om forberedelse og gjennomføring av forsøksvirksomheten, og hvor ansvaret for dette arbeidet skal ligge. Det vil være naturlig å se dette i sammenheng med den forestående etableringen av et nytt Sosial- og helsedirektorat.»

Vedtak nr. 283, 15. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som viser resultatene fra pågående forsøk med ulike ombudsordninger, og i den sammenheng komme tilbake til forslag om en eventuell ombudsordning for eldre.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Anmodningsvedtak nr. 283 og 476 berører den samme ordningen som er under utprøving.

1 Bakgrunn for ombudsordningen

Stortinget ba i tilknytning til behandling av Velferdsmeldingen i Innst. S. nr 180 (1995-96) Regjeringen om å ta initiativ til et 4-årig utviklingsprogram med utprøving av eldreombudsordninger i noen utvalgte kommuner. Forsøket startet opp i 1999 og vil bli avsluttet i år 2002. Den omfatter 2 eldreombud og 2 omsorgsombud.

Regjeringen ønsket også å prøve ut en ordning med omsorgsombud fordi de fleste kommunale omsorgstjenestene er aldersnøytrale. Videre ønsket Regjeringen at ombudsordningen skulle prøves ut i kommuner med ulik størrelse og problematikk. Prosjektet fikk navnet «På talefot med eldre» og prøves ut i Bergen, Bodø, Porsanger og i fellesskap i kommunene Lyngdal, Hægebostad og Åseral. Kvinesdal og Lindesnes kom med i 2000. NOVA følger opp og evaluerer prosjektet fortløpende.

Formålet med forsøket er å vurdere erfaringer med ulike ordninger med ombud på en systematisk måte. Forsøket skal gi svar på spørsmål om hvordan ombudet kan være «talerør» og «brobygger» mellom brukere og tjenester, hvordan ombudet kan medvirke til at brukerne får ivaretatt sine rettigheter og styrket sin innflytelse i forhold til tjenestene, i hvilken grad det er mulig å ta opp kontroversielle spørsmål og om ordningen kan fungere kvalitetssikrende. Forsøket skal si noe om det er behov for en ombudsordning lokalt og/eller nasjonalt.

2 Pasientombudsordningen

Lov om pasientrettigheter trådte i kraft 1. januar 2001. Denne loven lovfestet at det i alle fylker skal være en ordning med pasientombud. Hensikten med ordningen er å sørge for at pasientene får ivaretatt sine rettigheter overfor helsevesenet og dermed bedres rettssikkerheten. Ordningen skal også ivareta og øke kvaliteten i helsetjenesten.

Pasientombudet vil fungere som et supplement til det formelle klagesystemet. Oppgaven er å være talerør for pasientene som kan ha vansker med å ivareta egne interesser. Ombudet skal også bistå pasienter med informasjon, råd og veiledning og bl.a. yte hjelp til utforming av klage og for å få innsyn i journal eller rettet opp opplysninger i journal. Pasientombudet kan avgi uttalelser og vurderinger i konkrete saker og bidra til å løse saken ved å formidle kontakt mellom pasienten og spesialisthelsetjenesten.

I Ot.prp. nr. 12 (1998-99) Om lov om pasientrettigheter ble det pekt på at på sikt er det ønskelig at pasientombudsordningen også omfatter kommunehelsetjenestene. Det vil være naturlig å vurdere om omsorgstjenestene kan inngå i en slik ordning. I sluttevalueringen av forsøket med eldre- og omsorgsombud vil det være aktuelt å vurdere ordningen i forhold til pasientombudsordningen tilknyttet spesialisthelsetjenesten.

3 Andre ordninger

Under sin behandling av Dok. nr. 8:15 (2000-2001) om forslag om opprettelse av en ordning med eldreombud viste sosialkomiteen også til at Regjeringen i St.meld. nr. 28 (1999-2000) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene la opp til at ombudsforsøket burde sees i sammenheng med en rekke andre forsøk som er satt i gang, som for eksempel brukerkontor, rettshjelpskontor for funksjonshemmede. Alle de ulike forsøkene har sin begrunnelse i rapporter som peker på svakheter ved tilbudet som i dag gis til brukere av offentlige tjenester.

4 Sammenfatning

Når det gjelder anmodningsvedtakene vil Regjeringen kunne melde tilbake til Stortinget i 2003 om resultatene av forsøket med eldre- og omsorgsombud. Ordningen vil bli vurdert i tilknytning til andre ordninger, herunder pasientombudsordningen, og hva som vil være hensiktsmessig organisering av ulike ordninger.»

Vedtak nr. 294, 27. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen redegjøre for status og fremdrift for opprettelse av kliniske etikkomiteer ved alle sentral- og regionsykehus i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har i 2000 og i 2001 bevilget midler til Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo for videreutvikling av arbeidet med å etablere kliniske etikkomiteer ved alle region- og sentralsykehus.

Pr. 1. juli 2001 var det etablert kliniske etikkomiteer ved følgende åtte sykehus: Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Aker sykehus, Regionsykehuset i Trondheim, Regionsykehuset i Tromsø, Sentralsykehuset i Akershus, Telemark sentralsykehus og Gjøvik fylkessykehus. Det foreligger dessuten konkrete planer om tilsvarende komiteer ved ytterlige fire sykehus.

Etter departementets oppfatning har den valgte strategi med en nasjonal koordineringsinstans og etablering på frivillig grunnlag hittil vært positiv. Dersom det etter en tid viser seg at dette ikke fører fram i alle helseregioner, vil departementet vurdere å gi instruks til de regionale helseforetakene om opprettelse av kliniske etikkomiteer ved alle region- og sentralsykehus.»

Vedtak nr. 295, 27. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette et geriatrisk forskningsprogram med hovedvekt på anvendt pasientnær forskning i regi av Norges forskningsråd og redegjøre for fremdriften i statsbudsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Norges forskningsråd har utarbeidet en rapport om aldersforskning, der denne foreslås integrert i de allerede eksisterende programområdene Kultur og helse og Medisin og helse. Sosial- og helsedepartementet er enig i dette forslaget og vil sørge for at også den pasientnære forskningen vil bli en del av disse programområdene. Framdriften vil bli omtalt i budsjett 2002.»

Vedtak nr. 296, 27. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om alternativ medisin med utgangspunkt i Aarbakke-utvalgets innstilling i løpet av 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Aarbakke-utvalgets innstilling inneholdt forslag til lovregulering og tilskudd til kunnskapsutvikling på feltet. Det tas sikte på å fremme forslag til oppfølging av Aarbakke-utvalgets innstilling for Stortinget i løpet av 2002.»

Vedtak nr. 298, 27. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen bes også om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

Det vises til svar under anmodningsvedtak nr. 713.

Vedtak nr. 299, 27. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskriftene til gjennomføring av lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd respekterer alle grupper helsepersonells reservasjonsrett også ved medikamentell abort.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Forskrift til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd har blitt revidert i sin helhet. Ny forskrift om svangerskapsavbrudd ble vedtatt av kongen i statsråd 15. juni 2001. Stortingets anmodningsvedtak ble fulgt opp ved at forskriftens § 15 tredje ledd fikk følgende ordlyd:

«Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller utfører avbruddet, herunder foreskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med svangerskapsavbruddet. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.»

Forskriften trådte i kraft 1. september 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 1978 nr. 2 til gjennomføring av lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd.»

Vedtak nr. 305, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for statstilskuddet til Sjømannsmisjonen/Den norske kirke i utlandet i tråd med Innst. S. nr. 187 (2000-2001), og fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2001-2002) legge fram forslag til kriterier for statstilskudd til Den norske Sjømannsmisjon.»

Vedtak nr. 306, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke innkreves dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd.»

Finansdepartementet uttaler i brev 14. august 2001:

«Lov 2. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift 12. desember 1975 nr. 59 § 3 gir departementet fullmakt til i enkelttilfeller å frita for eller sette ned avgift når særlige forhold taler for det. I brev av 10. august 2001 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har departementet truffet vedtak om at det ikke skal betales dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd.»

Vedtak nr. 307, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en økt satsing på restaurering av eldre kirker og antikvarisk kirkeinventar i forbindelse med opptrappingsplanen for kulturminnevernet. Det forutsettes at det utredes ulike modeller for hvordan staten kan øke innsatsen på dette området.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Økt satsing på restaurering av eldre kirker mv. inngår som en selvsagt del av Miljøverndepartementets arbeid med opptrappingsplan for kulturminnevernet. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Miljøverndepartementets budsjett for 2001 har Regjeringen varslet at den i forbindelse med budsjettet for 2002 vil komme tilbake med et mer konkret forslag til opptrappingsplan, inkludert opprettelsen av et eventuelt kulturminnefond. I dette arbeidet legger Regjeringen til grunn at et slikt fond eller tilsvarende tilskuddsordning også skal omfatte verneverdige kirker av kulturhistorisk betydning. For øvrig er det lagt til rette for at sikring og vern av eldre kirker og kirkeinventar skal kunne tilgodeses med tilskudd fra Opplysningsvesenets fond. Nærmere retningslinjer for en tilskuddsordning vil bli utformet i samråd med Riksantikvaren og kirkelige organ.

Svaret er utarbeidet etter samråd med Miljøverndepartementet.»

Vedtak nr. 308, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med opprettelse av Norsk kulturminnefond, å inkludere verneverdige kirker av kulturhistorisk betydning i formålet til fondet.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

Se vedtak nr. 307.

Vedtak nr. 309, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag slik at også gevinster ved salg av verdipapirer i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirkelige formål.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Forslag til lov om endringer i lov om Opplysningsvesenets fond ble fremmet i Ot.prp. nr. 90 (2000-2001). Forslagene ble vedtatt og endringene trådte i kraft 1. juli 2001.»

Vedtak nr. 310, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringen foreslå en bestemmelse i Kirkeloven som åpner for ulike forsøksordninger i kirka.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Forslag til lov om endringer i kirkeloven ble fremmet i Ot.prp. nr. 90 (2000-2001). Forslagene ble vedtatt og endringene trådte i kraft 1. juli 2001.»

Vedtak nr. 312, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag til lov om fagskuleutdanning, som også inkluderer lovreglar om teknisk fagskule. Lova må ha eit perspektiv som sikrar stabile og gode arbeidsvilkår til yrkesretta utdanningar og utdanningar retta mot andre samfunnsbehov etter vidaregåande opplæring.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Departementet tek sikte på å leggje fram for Stortinget ein proposisjon med forslag til ny lov om fagskuleutdanning våren 2002.»

Vedtak nr. 313, 29. mars 2001

«Stortinget ber Regjeringa kome med framlegg som gjer det klart at privatskulelova også skal gjelde for fagskuleutdanning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

Se vedtak nr. 312.

Vedtak nr. 330, 5. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen raskest mulig gjennomføre forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom delprosjekter i «Et enklere Norge», som er skrinlagt eller sterkt forsinket.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:

«Regjeringen har gjennom Programmet for fornyelse av offentlig sektor iverksatt flere, større reformer som vil ha stor betydning for næringslivet framover spesielt med hensyn til tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Vi vil her henvise til St.prp. nr. 45 (2000-2001): Omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005 og St.meld. nr. 27 (2000-2001): «Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform for høyere utdanning». Det er i tillegg satt i verk mange endringer og tiltak som vil gi bedriftene en mer oversiktlig, samordnet og effektiv forvaltning å forholde seg til. Vi vil her nevne som eksempel et omfattende arbeid med å samordne nærmere 20 tilsynsorganer og kontrollordninger.

Det har vært foretatt omfattende forenklinger for å få et mer oversiktlig regelverk. Eksempler på dette er opprydding i forskriftsverket med opphevelse av 300 forskrifter i år 2000 og forslag om ytterligere ca. 270 forskrifter i løpet av dette året. Dette inkluderer blant annet å samle alle de 90 forskriftene til den nye skatteloven i en forskrift og å samle særavgiftsforskriftene i en forskrift, samt forenkling av regelverket og samle 9 forskrifter om kjemikalier til en. Det henvises videre til at Stortinget har vedtatt regler som gir bedriftene muligheter for å få bindene forhåndstilsagn på skatte- og avgiftsområdet.

Det er i gang et omfattende arbeid for å gjøre offentlig sektor «døgnåpen» og forenkle kommunikasjonen mellom bedriftene og offentlig forvaltning og gi bedriftene tilgang på god og samordnet informasjon, både elektronisk og gjennom etablering av offentlige servicekontorer. En rekke nye løsninger er allerede i bruk f.eks. innrapportering av merverdiavgift. I tillegg kunne en fra 1. mars 2001 betale skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift on-line. Det legges nå opp til en likestilling av papirbasert og elektronisk basert kommunikasjon. Dette gjøres blant annet gjennom eRegelverkprosjektet som skal fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Likeledes vil digital signatur åpne opp for atskillig mer utnyttelse av elektronisk mulighet i næringslivet og i relasjoner mellom bedrifter og offentlig sektor. Elektronisk signatur skal sikre at avsender som står på brevet faktisk er den som den utgir seg for å være. Man kan dessuten være sikker på at innholdet i den elektronisk sendte meldingen ikke er blitt endret på. Samt at man ikke kan benekte for sendt melding.

Når det gjelder forenklingsarbeid som er viktig for bedriftene gjennom delprosjekter i «Et enklere Norge», ble det av NHO pekt ut 45 slike prosjekter. Medio august 2001 var 12 av disse ferdigstilt, 9 blir gjennomført etter opprinnelig plan, 6 var noe forsinket og 14 var mye forsinket, dvs. ett år eller mer. Kun 4 var utsatt eller avsluttet uten resultat, hvorav ett ble behandlet, men ikke vedtatt av Stortinget i den form det ble fremsatt (Etablererprøve for serveringsbransjen).

Prosjektene som er forsinket blir gjennomført og for flere forventes det resultater i nærmeste framtid. Årsakene til forsinkelsene i forhold til opprinnelig plan, er flere. Noen var mer kompliserte og kunne føre til negative konsekvenser som en ikke var oppmerksom på ved oppstart. Andre måtte vurderes i forhold til nye problemstillinger eller inngå i en større helhet for å få gode løsninger. For flere var det anslått en lite realistisk tidsplan for gjennomføring.

NHO«s hovedkonklusjon i statusrapport av 15. august 2001 er at «flere av forenklingsprosjektene nå synes prioritert igjen». De fremhever spesielt prosjektet «Redusere rapporteringspliktene for næringslivet» som ble igangsatt av Regjeringen i juni 2001, hvor man skal se på grunnlaget for (regelverket bak) hvert skjema, samt vurdere behovet for opplysningene mot kostnadene rapporteringen påfører næringslivet.»

Vedtak nr. 337, 5. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at praktiseringen av de nye retningslinjene for håndtering av aborterte fostre blir evaluert.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har bedt Statens helsetilsyn, i kraft av sin tilsynsrett etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 5, utarbeide og formidle de endelige retningslinjer i tråd med Stortingets tilrådinger. Statens helsetilsyn er også bedt om å utarbeide skriftlig standardisert informasjon om håndtering av aborterte fostre til kvinner som begjærer svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke.

Retningslinjene vil bli evaluert tre år etter at de trådte i kraft.»

Vedtak nr. 340, 5. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om trygdefinansiering for pasienter som lider av periodontitt i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 349, 5. april 2001

«Ved en eventuell ny søknad om godkjenning etter privatskoleloven § 3 a fra Oasen barneskole ber Stortinget Regjeringen om å legge lovens formålsparagraf og prinsippet om likhet for loven til grunn for behandlingen av søknaden.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt en ny søknad fra Oasen bibelsenter om godkjenning av Oasen barneskole etter privatskoleloven § 3 bokstav a.

Departementet vil se til at søknaden fra Oasen bibelsenter og andre søknader om godkjenning etter privatskoleloven vil bli behandlet i samsvar med privatskoleloven, herunder formålsparagrafen i loven, og de alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.»

Vedtak nr. 354, 23. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen ved gjennomgangen av utlendingsloven, fremme nødvendige endringsforslag slik at FNs flyktningkonvensjon av 1951 blir innarbeidet i norsk lov.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«FNs flyktningkonvensjon er i dag inkorporert i utlendingsloven. Dette følger av utlendingsloven § 4, der det heter at loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling. Flyktningkonvensjonens flyktningbegrep er i tillegg inkorporert i § 16.

Som kjent har Regjeringen besluttet at det skal nedsettes et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av utlendingsloven. Lovutvalget vil tre sammen ved årsskiftet 2001/2002 og ventelig være virksomt i to år. Et av de spørsmål utvalget vil bli bedt om å vurdere, er om flyktningkonvensjonen bør innarbeides på annen måte enn i dagens lov.

Utvalgets arbeid vil munne ut i en offentlig utredning (NOU) som vil danne grunnlaget for ny lovgivning.»

Vedtak nr. 355, 23. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse. Gjennomgangen bør inkludere en gjennomgang av norsk og internasjonal praksis, samt utviklingen i denne, dagens retningslinjer og vurdering av behov for endringer både av praksis, forskrifter og lov. Gjennomgangen bør legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil foreta en gjennomgang av regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse. Resultatet av arbeidet vil bli forelagt Stortinget på en passende måte. Dersom det er behov for lovendring vil tilbakemelding skje i form av en odelstingsproposisjon.»

Vedtak nr. 356, 23. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med kvalitetssikring av tolketjenester, slik at man påser at den informasjonen som kommer fra tolken er i samsvar med den informasjonen som blir gitt av personen som benytter tolketjenesten.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Kommunal- og regionaldepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001), kap. 251 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. Det vil videre bli vist til dette i den kommende St.prp. nr 1 (2001-2002).

Utlendingsdirektoratet har opprettet et eget program for kvalitetssikring av tolker som brukes ved asylintervjuer.

Oslo byrett er i ferd med å opprette et eget register for å sikre at tolkene ved domstolene er kvalifiserte. Planen er at registeret skal danne mønster for andre domstoler, og etter hvert utgjøre en del av et landsdekkende register for domstolene.»

Vedtak nr. 357, 23. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen gi kommuner og fylker kompensasjon for fortsatt løpende utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse for barn i asylmottak fattet før 1. august 2000, tilsvarende den kompensasjon som gis for slike utgifter på grunnlag av vedtak fattet etter denne dato.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 5. september 2001:

«Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilken måte vedtaket skal gjennomføres på. Vi vil gi tilbakemelding til Stortinget om dette på egnet måte senere.»

Vedtak nr. 365, 26. april 2001

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvem som skal ha ansvaret for å følge opp den nasjonale gasstrategien i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om naturgass.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 16. august 2001:

«Regjeringen ble i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001) bedt av energi- og miljøkomiteen om å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Dette arbeidet er i gang og det tas sikte på å legge frem en melding for Stortinget i februar 2002. En vurdering av hvem som skal ha ansvaret for å følge opp den nasjonale gasstrategien vil bli presentert i denne stortingsmeldingen.»

Vedtak nr. 380, 3. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 legge frem forslag om RTV-takst for MR-undersøkelser på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 714.»

Vedtak nr. 382, 3. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke lovendringer som er nødvendige for å gi hjemmel til administrative reaksjoner overfor utesteder som diskriminerer minoriteter.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 4. september 2001:

«Nærings- og handelsdepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor vi redegjør for hvordan Stortingets anmodninger vil bli fulgt opp.»

Vedtak nr. 383, 3. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med forhåndstilsagn av midler til studentboliger som skal etableres i eksisterende bolig/eiendomsmasse innenfor vedtatte kostnadsrammer. Hensikten med ordningen må være å gjøre det mulig for samskipnadene å ha sikkerhet for statsstøtte når de går inn i budgiving og ikke risikerer å måtte egenfinansiere eller lånefinansiere bygningsmasse i flere år før det gis klarsignal for statsstøtten og ombyggingsprosjekt.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Reglene for tilskudd til kjøp og rehabilitering av eksisterende eiendomsmasse til studentboligformål følger de generelle regler fastsatt av Stortinget for forvaltning av tilskuddet til studentboligbygging.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir i dag studentsamskipnadene forhåndstilsagn om statstilskudd til studentboligbygging, herunder inkludert konvertering av eksisterende eiendomsmasse. Ordningen ble fra og med budsjetterminen 1999 lagt om fra å være et enhetstilskudd til en ordning der statstilskuddet utgjør 60 pst. av forhåndsgodkjente kostnader. Departementet vil vurdere hvordan denne tilskuddsordningen fungerer. I denne forbindelse vil det være naturlig å vurdere samskipnadenes grad av sikkerhet for statsstøtte. En større garanti for statlig finansiering av studentboliger enn det som ligger i tilskuddsordningen i dag, vil også måtte vurderes i forhold til den handlefrihet studentsamskipnadene har som egne rettssubjekter.»

Vedtak nr. 401, 14. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen påse at IKT-tilbydere fra hele landet gis anledning til å konkurrere på lik fot om leveranser av varer og tjenester til alle departement og direktorat.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 18. september 2001:

«I likhet med øvrig offentlig sektor er departementene og direktoratene underlagt et felles innkjøpsregelverk, slik det bl.a. går fram om Lov om offentlig anskaffelser med tilhørende forskrift. I loven stilles det bl.a. krav om at oppdragsgiver skal sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører. En anskaffelse skal være basert på fri og åpen konkurranse. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. For å ivareta konkurranse og likebehandling av leverandørene, legger regelverket også stor vekt på at anskaffelser også under de internasjonale terskelverdiene skal kunngjøres i bl.a. Norsk lysingsblad og i databasen DOFFIN på Internett.

Generelt kan offentlige virksomheter enten gjennomføre hele anskaffelsesprosessen selv, eller de kan handle over rammeavtaler inngått sentralt der slike tilbud finnes. Ved bruk av rammeavtaler kan en spare tid, arbeid og konsulentutgifter.

Det generelle anskaffelsesregelverket gjelder naturligvis også for IT-kjøp i offentlig forvaltning. Her har Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) fått laget sentrale rammeavtaler som alle virksomheter underlagt Lov om offentlige anskaffelser kan handle over. Rammeavtalene inngår i det såkalte Forvaltningsnettsamarbeidet mellom AAD og KS. Statens forvaltningstjeneste ved avd. Statskjøp har det operative ansvaret for disse rammeavtalene, som totalt sett har en årlig omsetning på knapt 2 milliarder kroner. De leverandører som nå er inne på Forvaltningsnettsamarbeidets rammeavtaler, har sine hovedkontorer lokalisert i Østlandsområdet. De gjør utstrakt bruk av mange underleverandører rundt om i landet.

Med den store omsetningen som Forvaltningsnettsamarbeidets rammeavtaler etter hvert har fått, er KS og AAD blitt mer opptatt av å få kunnskap om hvilke virkninger disse rammeavtalene eventuelt gir overfor næringslivet i distriktene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar derfor sikte på høsten 2001 å gjennomføre en evaluering av disse forhold, i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund. I tillegg vil en ved inngåelse av nye rammeavtaler i Forvaltningsnettsamarbeidet også vurdere om en bør pålegge leverandørene å utarbeide omsetningsstatistikk som kan gi noe mer informasjon om disse forhold. Det kan ellers opplyses om at ved kunngjøring av viktige rammeavtaler i Forvaltningsnettsamarbeidet har en avholdt åpne informasjonsmøter regionalt for interesserte IT-leverandører.

Den nye loven og forskriften om offentlig anskaffelser gjeldende fra 1. juli d.å innebærer økt krav til konkurranse ved innkjøp til fullt ut kommuner og fylkeskommuner. Mens kommunene før i større grad kunne handle direkte med en leverandør, må de nå - i samsvar med den nye loven - åpne for konkurranse også fra andre leverandører. Dette vil bety både nye utfordringer og muligheter for næringslivet i distriktene. Derfor gjennomføres det i 2001 flere kurs, seminarer og andre informasjonstiltak rundt om i landet. Viktige aktører er Statskjøp, Kommunenes innkjøpsforum, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Nærings- og handelsdepartementet. Statskonsults ulike kurs på innkjøpsområdet er også viktig for å fremme statens likebehandling av leverandørene.

Det er Regjeringens oppfatning at departementene og direktoratene er opptatt av å likebehandle IT-leverandørene i anskaffelsessaker, da en i mange år har vektlagt dette i statens felles innkjøpsregelverk. De regionale IT-leverandørene må imidlertid regne med økt konkurranse i tiden framover bl.a som følge av at kommunal sektor nå også omfattes av loven om offentlige anskaffelser.»

Vedtak nr. 405, 15. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ordningen med 100 pst. sykelønn fra første fraværsdag for lønnsmottakere beholdes.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen som berører arbeidstakers rett til 100 pst. sykelønn fra første dag.»

Vedtak nr. 408, 21. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen lokalisere politidistriktsledelsen i Sogn og Fjordane til Flora kommune.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Ved kongelig resolusjon av 22. juni 2001 ble det fastsatt den nærmere arronderingen av Sogn og Fjordane politidistrikt samt at politidistriktsledelsen lokaliseres til Florø (i Flora kommune).»

Vedtak nr. 410, 21. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere fremtidig politidistriktstilhørighet for kommunene Ullensvang, Kvinnherad, Odda, Eidfjord og Jondal i samråd med disse.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Det er foretatt høring i forhold til fylkesmennene og fylkesordførerne i Hordaland og Rogaland, de berørte kommunene samt de store fagforeningene i politi- og lensmannsetaten uten at dette gav noen entydig anbefaling. Etter en samlet vurdering, hvor de politifaglige vurderingene ble tillagt betydelig vekt, ble det ved kongelig resolusjon. av 6. juli 2001 fastsatt at kommunene Ullensvang, Kvinnherad, Odda, Eidfjord og Jondal skal inngå i det nye Hordaland politidistrikt slik som opprinnelig foreslått av departementet.»

Vedtak nr. 429, 28. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelse av pkt. 6.1 og 6.2 i forskriften for beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy og i stedet videreføre forskriften fra før 1. april 2001.»

Finansdepartementet uttaler i brev 14. august 2001:

«Stortingets anmodningsvedtak 28. mai 2001 om å utsette iverksettelse av §§ 6-1 og 6-2 i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner er fulgt opp i forskriftsendring, fastsatt av Finansdepartementet 27. juli 2001. Endringen trådte i kraft 15. august 2001. Forskriftsendringen innebærer at rettstilstanden før 1. april 2001 opprettholdes for oppbygging av kjøretøy. I innstillingen fra finanskomiteen går det også fram at flertallet mener det bør være Vegdirektoratet som er godkjenningsinstans for kjøretøy, ikke Toll- og avgiftsdirektoratet. Dette er fulgt opp ved forskriftsendring 8. august 2001, slik at det nå er vegmyndighetene som tar endelig standpunkt til om et kjøretøy skal anses oppbygd eller ikke.»

Vedtak nr. 442, 30. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme en nasjonal handlingsplan for utbygging av infrastruktur for vannbåren varme.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. september 2001:

«Regjeringen har startet arbeidet med handlingsplanen for vannbåren varme og tar sikte på å fremme denne i løpet av våren 2002.»

Vedtak nr. 456, 31. mai 2001

«Stortinget ber Regjeringa snarast mogleg treffe tiltak som fører til at læremiddelsituasjonen for blinde og svaksynte elevar er fullt ut tilfredsstillande frå og med skulestart hausten 2001.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I tråd med vedtak i Innst. S. nr. 251 (2000-2001) har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt Læringssenteret, i samarbeid med Statlig spesialpedagogisk støttesystem, følge opp stortingets vedtak.»

Vedtak nr. 462, 1. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge frem forslag om å heve grensen for arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten avkorting i pensjonen, fra 1 til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp, og eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som belønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden.» .

Vedtak nr. 469, 5. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen foreta en kontinuerlig vurdering og evaluering av forskrifter, slik at det samlede regelverket hele tiden er oppdatert og dekker de reelle behov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter, og at unødvendige forskrifter fjernes.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Justis- og politidepartementet har merket seg Stortingets anmodning om å foreta en kontinuerlig vurdering av forskrifter, slik at det samlede regelverk hele tiden er oppdatert og aktuelt, og at unødvendige forskrifter fjernes.

Regjeringens prosjekt for forenkling av forskriftsverket løper frem til nyttår. Prosjektet har gitt mange nyttige erfaringer, og kunnskapen om regelverksarbeid i forvaltningen har økt. Styringsgruppen for prosjektet, som ledes av Justis- og politidepartementet, vurderer for tiden flere tiltak som kan sikre at erfaringene og kunnskapen blir brakt videre. En veileder om forskriftsarbeid for kommuner er snart ferdig. Justis- og politidepartementet planlegger dessuten å gi ut en mer generell veileder om forskriftsarbeid. Tiltak som kan styrke kvalitetskontrollen med forskrifter, er også til vurdering.

De ulike tiltakene vil bli beskrevet i styringsgruppens sluttrapport, som etter planen skal legges frem i første kvartal 2002.

Regjeringen håper at tiltakene som legges frem av styringsgruppen, kan bidra til å sikre at det norske forskriftsverket er mest mulig brukervennlig, oppdatert og aktuelt.»

Vedtak nr. 474, 5. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de stoffavhengige som etter de nye apotekforskriftene har mistet sitt behandlingsopplegg hos sin allmennlege, snarest mulig via de lokale metadonsentrene får tilbud om tilsvarende behandling.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Hensikten med endringene i forskrift 27. april 1998 nr. 455 er å bidra til at all rekvirering av legemidler til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering begrenses til faglig forsvarlige opplegg. Forskriftsendringen får konsekvenser for pasienter som har fått foreskrevet legemidler av sin lege uten at rehabiliteringsopplegget er godkjent av et regionsenter. Regjeringen mener det er meget viktig at denne gruppen får hjelp til å tilpasse seg endringen, og at hver enkelt tilbys egnet, forsvarlig behandling dersom de ønsker det. I Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-33/2001, som ble sendt ut i forbindelse med iverksetting av ny modell for legemiddelassistert rehabilitering, fremkommer det at det skal arbeides for å nå dette målet.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 sluttet seg til en modell for legemiddelassistert rehabilitering som i større grad tilrettelegger for gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene i kommunene. Målet med ny modell er å øke kapasiteten slik at ventetiden for behandling kortes ned og flere kan omfattes av tilbudet. Modellen ble iverksatt fra 1. juli 2001. Sosial- og helsedepartementet har etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, fordelt en ekstraordinær bevilgning på 15 millioner kroner for å sikre rehabilitering av narkomane ved de offentlig godkjente sentrene og til klienter i godkjente behandlingsopplegg hos private leger. Departementet vil følge utviklingen med sikte på at rusmiddelmisbrukere som har behov for det og ønsker det, tilbys et forsvarlig behandlingsopplegg.»

Vedtak nr. 476, 5. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte om å legge fram en sak som viser resultatene fra pågående forsøk vedrørende omsorgstjenestene, og i den sammenheng komme med forslag om eventuelt en utvidet pasientombudsordning til også å omfatte kommunehelsetjenesten og sosialsektoren.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

Se vedtak nr. 283.

Vedtak nr. 483, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand hvert annet år. I de mellomliggende årene får Stortinget en muntlig redegjørelse fra statsråden.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Miljøverndepartementet tar sikte på å utarbeide en ny stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som legges fram høsten 2002 for behandling av Stortinget våren 2003. Det vil videre bli lagt opp til at statsråden gir muntlig redegjørelse i Stortinget våren 2002.»

Vedtak nr. 484, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 om å fremme forslag om statlig medfinansiering av tiltakspakker for å redusere forurensningen i Vansjø-Hobølvassdraget.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Arbeidet med å redusere forurensningen i Hobøl-Vansjøvassdraget berører ansvarsområdet til flere departementer og Miljøverndepartementets oppfølgning av Stortingets vedtak har derfor blitt koordinert i forhold til Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Olje- og energidepartementet.

Det har i en årrekke vært dårlig vannkvalitet i Hobøl-Vansjøvassdraget. Hovedutfordringen i hele vassdraget er å redusere fosfortilførslene til Vansjø for dermed å redusere omfanget av problemalger som truer drikkvannet til nærmere 60 000 mennesker. Vansjø er også et verdifullt rekreasjons- og friluftsområde av nasjonal betydning. På denne bakgrunn opprettet berørte kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og grunneiere i 1999 det såkalte Morsa-prosjektet, som har som hovedformål å bedre vannkvaliteten i Vansjø og øvrige deler av vassdraget.

Regjeringen ser på arbeidet i Morsa-prosjektet som et viktig grunnlag for det videre arbeidet for å redusere forurensningen til Hobøl-Vansjøvassdraget. I tillegg gir det nye rammedirektivet for vannforvaltning, som trådte i kraft 22. desember 2000, myndighetene det nødvendige rammeverk for å få til en mer helhetlig forvaltning og økt måloppnåelse innen forvaltningen av norske vassdrag og nære kystområder. Myndighetene er nå i full gang med å gjennomføre direktivet i Norge. I den forbindelse skal det gjennomføres 3 pilotprosjekter for å prøve ut direktivet. Regjeringen foreslår derfor å dra nytte av og videreutvikle Morsa-prosjektets arbeidet med å redusere forurensningen av Hobøl-Vansjøvassdraget ved at vassdraget blir et slikt pilotprosjekt. Pilotprosjektene, herunder Hobøl-Vansjøvassdraget, vil bli finansiert over budsjettene til Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Det tas sikte på at arbeidet med pilotprosjektene starter opp mot slutten av 2001, og satsingen vil forsterkes for budsjettåret 2002. Regjeringen vil spesielt konkretisere denne satsingen og andre forslag til å oppfylle Stortingets vedtak i budsjettene for Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet for 2002.»

Vedtak nr. 485, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som fremkomstmiddel. Denne må inngå som en del av den nasjonale transportplanen.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«En nasjonal sykkelstrategi vil bli lagt fram for Stortinget i Nasjonal transportplan 2005-2016.»

Vedtak nr. 486, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen avvikle den nasjonale fiskeravgiften for innlandsfiske.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Anmodningen om å avvikle fiskeravgiften for innlandsfiske vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 487, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å forbedre oljevernet i nordområdene.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, forslag om en økt bevilgning på 2 mill. kroner under kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning. Bevilgningen skal benyttes til ekstra tiltak rettet mot øvelser og opplæringsaktiviteter med spesiell fokus på Nord-Norge. I tråd med dette vil Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomføre kurs og øvelser flere steder i landsdelen i løpet av høsten. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til ytterligere styrking av oljevernberedskapen i budsjettframlegget for 2002.

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det orientert om Regjeringens generelle arbeid med sikkerhet og beredskap til sjøs. Regjeringen la 27. juni 2001 fram en handlingsplan for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. I tillegg til styrking av oljevernberedskapen inneholder planen en rekke tiltak for å forebygge at det skjer skipshavarier som kan føre til miljøskade. Det vil bli redegjort for tiltakene i budsjettframlegget for 2002.»

Vedtak nr. 488, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å utrede ulike modeller og legge frem forslag om etablering av et opprydningsfond i samarbeid mellom myndighetene og næringslivet. Fondet skal benyttes til å rydde opp i gamle miljøsynder/fjerne miljøgifter fra naturen.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Arbeidet med forurenset grunn og forurensede sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet er høyt prioritert av Regjeringen. Arbeidet med forurensede sedimenter byr på store juridiske, teknologiske, og ressursmessige utfordringer, og Regjeringen ser det derfor som viktig å utforme en helhetlig strategi for det videre arbeidet på dette området. Regjeringen vil komme tilbake i budsjettet for 2002 angående videre satsing på området. Det vil være aktuelt å ta i bruke en rekke virkemidler og Regjeringen vil snarlig komme tilbake til Stortinget med en bred presentasjon av problemstillingen. I denne sammenheng vil Regjeringen også vurdere nærmere spørsmålet om et mulig fond for å rydde opp i tidligere tiders miljøsynder.»

Vedtak nr. 489, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for år 2002 fremme forslag om et system for innsamling og sanering av PCB-holdige isolerglass som skiftes ut.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«PCB er en av de farligste miljøgiftene og omfattes derfor av det nasjonale resultatmål om stans eller vesentlig reduksjon av utslipp innen 2005. Regjeringen gir derfor høy prioritet til arbeidet med å hindre at PCB slippes ut i miljøet, jf. omtalen av dette i miljøvernministerens brev til komitéen av 30. mars i år som svar på Dok. nr. 8:38 om bekjempelse av miljøgiften PCB.

Den største gjenværende kilden til PCB-utslipp er isolerglassvinduer som fortsatt er i bruk og som inneholder minst 200 tonn PCB. Ved utskifting skal disse PCB-holdige isolerglassvinduene leveres som spesialavfall på godkjente mottak. Fordi dette i svært liten grad skjer, representerer utskiftingen av PCB-holdige isolerglassvinduer et akutt forurensningsproblem. Derfor er det viktig å sørge for en forsvarlig håndtering av disse vinduene og Regjeringen har derfor satt i gang en rekke strakstiltak.

Miljøverndepartementet sendte i begynnelsen av august 2001 ut nærmere 3000 brev til de som faktisk håndterer vinduene i bygg- og rivningsbransjen hvor dagens regelverk og bransjens ansvar for å sikre lovlig håndtering av de PCB-holdige isolerglassvinduene ble presisert. Det er også sendt brev til alle avfallsmottakere, hvor deres ansvar understrekes. Videre har departementet også bedt Fylkesmannen prioritere denne problemstillingen i sitt kontrollarbeid. Feil og mangler skal behandles som avvik og terskelen for å politianmelde bedriften skal være lav. I tillegg er det gitt tilskudd til firmaet PCB-sanering AS til deres arbeid med å sikre forsvarlig håndtering av PCB-holdige isolerglassvinduer.

Parallelt med disse strakstiltakene, samarbeider Miljøverndepartementet med de relevante bransjeorganisasjoner med sikte på å legge til rette for et mer effektivt system for innsamling og forsvarlig behandling av de PCB-holdige vinduene. Det arbeides bl.a. med sikte på å få til en avtale hvor bransjen forplikter seg til å sørge for at avfallet behandles i samsvar med regelverket og at det etableres en bransjeorganisert finansieringsordning for å redusere leveringskostnadene for slikt avfall.

Regjeringen vil komme tilbake til det videre arbeidet med en innsamling av PCB-holdige isolerglassvinduer i budsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 492, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å bekjempe miljøgiften PCB senest i forbindelse med budsjettet for 2002. Følgende tiltak vektlegges:

• Forskning og kartlegging.

• Miljøovervåkning generelt, men særlig i arktiske strøk.

• Internasjonalt samarbeid.

• Oppryddingstiltak.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«PCB er en av de farligste miljøgiftene og omfattes derfor av det nasjonale resultatmål om stans eller vesentlig reduksjon av utslipp innen 2005. Regjeringen gir derfor høy prioritet til arbeidet med å hindre at PCB slippes ut i miljøet, jf. omtalen av dette i miljøvernministerens brev til komitéen av 30. mars i år som svar på Dok. nr. 8:38 om bekjempelse av miljøgiften PCB. Når det gjelder arbeidet med PCB-holdig isolerglass, viser vi til miljøvernministerens svar på anmodningsvedtak nr. 489. Når det gjelder arbeidet med PCB i sedimenter viser vi til anmodningsvedtak nr. 488.

Miljøverndepartementet tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for PCB som omhandler alle tiltak for å redusere utslipp av PCB, herunder bl.a.. forskning og kartlegging, miljøovervåkning, internasjonalt arbeide og opprydningstiltak, jf. forurenset grunn og sedimenter.»

Vedtak nr. 493, 7. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for innføring av tidsfrister for kommunenes behandlingstid av private reguleringsplaner uten at det svekker kvaliteten og grundigheten i prosessen.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I miljøvernministerens uttalelse til Dok. nr. 8:58 (2000-2001) i brev av 4. mai 2001 til energi- og miljøkomiteen ble det uttrykt positiv holdning til å vurdere bruk av tidsfrister i plansaker. Det ble samtidig lagt vekt på at bruken av tidsfrister i forvaltningen er et komplisert spørsmål. Rask saksbehandling er en blant flere viktige sider av kvaliteten i saksbehandlingen. Ut fra foreliggende forskningsrapporter vil ikke ensidig fokusering på tidsfrister nødvendigvis sikre kravet om raske og effektive planprosesser. Dette indikerer at det er nødvendig å se innføringen av tidsfrister i sammenheng med en bred gjennomgang av plan- og bygningslovens saksbehandlingssystem.

Miljøverndepartementet mener det kan være tjenlig å innføre visse generelle fristregler i forhold til små og gjennomføringsrettede planer. Begrunnelsen for dette er at det er åpenbart behov for å gjøre framdriften for enklere reguleringsplaner bedre enn den er i dag. Ved utformingen av konkrete saksbehandlingsregler må både spørsmål om ressurser og saksbehandlingskapasitet, forholdet til rettssikkerhet og mulighet for politisk deltakelse samt store variasjoner i faktiske forhold lokalt tas i betraktning. Ettersom de fleste reguleringsplaner i dag fremmes av private, vil spørsmålet om tidsfrister for kommunens behandlingstid av disse måtte knyttes til forbedringen av planprosessene generelt.

Det regjeringsoppnevnte planlovutvalget har i sin delinnstilling NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven bl.a. drøftet spørsmålet om bruk av tidsfrister. Resultatet fra høringen av denne delinnstillingen vil være et viktig bidrag til utarbeidelsen av et endelig forslag til nye saksbehandlingsregler hvor bruk av tidsfrister er en integrert del. Det forventes at utvalgets andre delinnstilling vil foreligge mot slutten av år 2002.

Miljøverndepartementet vil umiddelbart etter at høringen av planlovutvalgets andre delinnstilling foreligger sette i gang arbeidet med forslag til forbedring av saksbehandlingsregler og planprosesser generelt.

I forbindelse med arbeidet med en odelstingsproposisjon for oppfølging av bl.a. stortingsmeldingen om oppgavefordelingen vinteren 2001/2002, vil Miljøverndepartementet også vurdere regler om frister for kommunenes behandling av private reguleringsplanforslag og for bruk og behandling av innsigelser.»

Vedtak nr. 498, 8. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik-utvalget, gjeldende fra 2002.»

Finansdepartementet uttaler i brev 13. september 2001:

«Stortinget har den 8. juni anmodet Regjeringen om å legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 500, 8. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa organisere eit statleg privat investeringsselskap i tråd med Innst. S. nr. 308 (2000-2001).»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«I tråd med Stortinget sitt vedtak har Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, SND og SIVA, starta opp arbeidet med å skipe det statlege investeringsselskapet. Det blir gjort nærare greie for dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 524, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utvide granskningskommisjonen for å vurdere forholdene ved dykkingen i Nordsjøen i pionertiden med ett medlem som skal inneha relevant dykkefaglig kompetanse.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet har som følge av kongelig resolusjon 28. januar 2000 myndighet til å foreta senere oppnevnelser i kommisjonen.

Departementet har oppnevnt sivilingeniør Bård Holand fra Thelma AS i Trondheim som nytt medlem til kommisjonen.»

Vedtak nr. 525, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen endre granskningskommisjonens mandat slik at kommisjonen skal vurdere alle forhold knyttet til pionerdykkingen i Nordsjøen helt frem til 1990.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Departementet har som følge av dette endret kommisjonens mandat til å granske tidsperioden mellom 1965 og 1990.»

Vedtak nr. 526, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nordsjødykker Alliansen gis en observatørstatus i kommisjonen.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Departementet har tatt inn i kommisjonens mandat at Nordsjødykker Alliansen skal ha observatørstatus.»

Vedtak nr. 527, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å tilføre Nordsjødykker Alliansen en prosjektstøtte slik at de kan fortsette sitt arbeid på vegne av pionerdykkerne i Nordsjøen.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Departementet har vært i dialog med Nordsjødykker Alliansen for å komme frem til et egnet prosjekt som kan støttes. Vi avventer nå en formell søknad fra Nordsjødykker Alliansen.»

Vedtak nr. 529, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 3. september 2001:

«Etter Justis- og politidepartementets syn bør en vurdering av om straffeloven § 39 bør endres slik at også mindre alvorlige lovbrudd kan gi grunnlag for særreaksjonen overføring til tvungent psykisk helsevern først foretas etter at bestemmelsen har virket en tid.

Stortinget har bedt om at den generelle etterkontrollen av loven gjennomføres slik at neste Storting gis mulighet til å vurdere ordningen (Innst. O. nr. 113 (2000-2001) side 16). Dette innebærer at loven vil ha virket i om lag tre år når etterkontrollen gjennomføres. Justis- og politidepartementet mener det er passende også å vurdere straffelovens § 39 anvendelsesområde i denne sammenhengen.

Justis- og politidepartementet la i Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) på side 33 til grunn at det bør vurderes nærmere om psykisk helsevernlovens regler er bedre egnet enn bestemmelsene om strafferettslige særreaksjoner til å regulere situasjonen når utilregnelige lovbrytere begår klart samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og politidepartementet vil derfor ta initiativ overfor Sosial- og helsedepartementet med sikte på å foreta en slik vurdering.

Dersom utviklingen tilsier det, kan det være aktuelt å foreslå endringer i § 39 før den generelle etterkontrollen. Etter departementets syn bør uansett vurderingen av psykisk helsevernloven foretas først.»

Vedtak nr. 530, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 redegjøre for ordningen med lydopptak i rettssaler, og fremme eventuelle forslag om en permanent ordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 4. september 2001:

«Justis- og politidepartementet satte 15. mars 1997 i gang en prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker. Hensikten med ordningen er å vinne erfaring med bruk av lydopptak. Prøveordningen er begrenset til åtte utvalgte domstoler, og skulle etter planen ha vært avsluttet og evaluert i 1999. Innen den opprinnelig planlagte prøveperioden viste det seg imidlertid at erfaringsmaterialet om bruk av lydopptak i forbindelse med ankesaker, gjenopptagelsessaker og lignende var svært begrenset. Prøveperioden er derfor blitt forlenget flere ganger. Prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker er nå evaluert, og evalueringsrapporten er overlevert Justis- og politidepartementet. Evaluator anbefaler å innføre lydopptak som en permanent ordning i straffesaker, men uten å gå inn på kostnadene ved investeringer og drift. Det fremgår av rapporten at lydopptak er blitt lite brukt, både blant advokater og aktorer. Heller ikke dommerne har benyttet seg i stor grad av lydopptak under domsskrivingen. Det fremgår også av rapporten at lydopptak som en generell ordning vil generere vesentlig merarbeid for domstolene. Dette gjelder særlig dersom det åpnes for rett til å rekvirere utskrift av lydopptak.

Tvistemålsutvalget ble ved kongelig resolusjon 9. april 1999 nedsatt for å fremme forslag til ny tvistemålslov. Utvalget har et omfattende mandat som blant annet omhandler dokumentasjon av innholdet i rettsforhandlingene i sivile saker ved lyd- eller videoopptak eller på annen måte. Utvalgets utredning ventes å foreligge ved årsskifte 2001-2002. Justis- og politidepartementet vil komme tilbake til om lydopptak, eventuelt opptak av lyd og bilde, skal innføres som en permanent ordning når evalueringsrapporten er behandlet og Tvistemålsutvalgets utredning foreligger.»

Vedtak nr. 531, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for kap. 1591 post 73 slik at jobbskapingsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmuligheter for arbeidsledige og yrkeshemmede.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet følger opp Stortingets anmodning ved å sende på høring et forslag til endring i forskriften for tilskudd til jobbskapingsprosjekter. Saken blir omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 533, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for, og rammer og regelverk for en eventuell hospitantordning innenfor utlendingsloven, og legge frem en sak om dette på en egnet måte.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil utrede disse spørsmålene. Dersom utredningen konkluderer med at en hospitantordning bør innføres, vil det være nødvendig å sende dette på høring som forslag til endring i utlendingsforskriften. Dette kan skje i løpet av våren 2002. Stortinget vil bli informert om resultatet av utredningen på egnet måte.»

Vedtak nr. 536, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa om å bidra til utdanning av fleire positivitetsagentar. Drifta av Positivitetsagentsekretariatet på Vega bør forankrast hos dei berørte kommunane og fylkeskommunane.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 16. august 2001:

«Regjeringa vil innanfor den sentrale ramma som er satt, arbeide for å vidareføre utdanningsopplegget for positivitetsagentar, i samarbeid med det etablerte positivitetsagentsekretariatet. Når det gjelder drifta av sekretariatet må det vere opp til kommunane og fylkeskommunane å avgjere korleis dei eventuelt vil arbeide med dette. Departementet vil ta dette opp i tildelingsbrevet til fylkeskommunane.»

Vedtak nr. 537, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa i budsjettet for 2002 gjere greie for korleis kommunane kan stimulerast til å ta i bruk web-basert undervisning, m.a. elektroniske klasserom.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa vil omtale dette i statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 539, 11. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei analyse over kva konsekvensar IKT-utviklinga har for arbeidsmarknaden i distrikta, og kva tiltak som må gjerast for å sikre at også dei perifere delar av landet kan ta del i den nye teknologien.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Kommunal- og regionaldepartementet vil, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og eventuelle andre departement, vurdere kunnskapsgrunnlaget når det gjeld arbeidsmarknaden for IKT-næringane, og behovet for meir informasjon og analyser av utviklinga. Resultat frå arbeidet, med eventuelle forslag til åtgjerder, vil venteleg bli lagde fram for Stortinget i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2003 eller 2004.»

Vedtak nr. 545, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje følgjande prinsipp til grunn for ein reell kvalitetsreform i høgare utdanning:

• Studentane på universitet og høgskular skal seinast frå og med haustsemesteret 2003 som hovudregel gjevast tilbod om eit studieår på 10 månader.

• Oppfølginga av den einskilde student skal seinest frå og med haustsemesteret 2003 styrkast vesentleg, mellom anna med meir seminarundervisning og individuell vegleiing på lågare grads nivå. Det skal leggjast ekstra vekt på oppfølginga av første semesterstudentar.

• Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast.

• Kvalitetsreformen skal ikkje finansierast ved å leggje opp til at det samla talet på avlagte vekttall/studiepoeng reduserast, ut over det som på lengre sikt blir resultatet av omlegginga i gradssystemet.

• Kvalitetsløftet for undervisning skal ikkje gå ut over forskingsinnsatsen ved institusjonane. Målet i Forskingsmeldinga om opptrapping av norsk forskingsinnsats til OECD-nivå innan 2005 skal stå fast, til dette høyrer at ein vesentleg del av opptrappinga skal finne stad i grunnforskingsmiljøa på dei høgare utdanningsinstitusjonane.

• Institusjonane skal tilførast ekstra løyvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomføringa av kvalitetsreforma er realistisk seinast frå og med haustsemesteret 2003.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler vil det bli gjort framlegg om lengde på studieåret og insentiv for meir oppfølging og individuell vegleiing av studentane. Høgare utdanning skal framleis vere forskingsbasert.

Dei mange endringane som vil bli fremma i samband med innføringa av Kvalitetsreforma tek sikte på å auke det samla talet på avlagte vekttall/studiepoeng. Når det gjeld målet om opptrapping av norsk forskingsinnsats til OECD-gjennomsnittet syner Regjeringa til framlegget i Revidert nasjonalbudsjett og Stortingets handsaming av denne. Institusjonane sine årlege budsjettrammer vil fastsetjast i samband med Stortingets handsaming av dei årlege budsjetta.»

Vedtak nr. 546, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram sak om samisk høgare utdanning og forsking seinast ved årsskiftet 2001/2002.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei eiga stortingsmelding om samisk høgare utdanning og forsking. Meldinga vil mellom anna byggje på utreiinga frå Nergård-utvalet om samisk lærarutdanning. Stortingsmeldinga vil difor bli sett i samanheng med stortingsmeldinga om lærarutdanning.»

Vedtak nr. 547, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Hausten 2000 la ei arbeidsgruppe som var sett ned av Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartemenet, fram ein rapport om spørsmål knytte til tilhøva for studentar med lese-, skrive- og matematikkvanskar. Kyrkje-, utdanning- og forskingsdepartementet vil i samband med denne rapporten vurdere tiltak for å leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar. Når det gjeld spesifikt synshemma studentar, samarbeider ein med Kulturdepartementet, som ansvarleg departement for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, for å betre produksjonen av studiemateriell for denne gruppa.»

Vedtak nr. 548, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa vil våren 2002 leggje fram ei stortingsmelding om all lærerutdanning, jamfør St.meld. nr. 27 (2000-2001). I tillegg vil Regjeringa leggje fram ytterlegare to stortingsmeldingar, ei om kunst- og musikkutdanning og ei om profesjonsutdanningar m.m. i det nye gradssystemet.»

Vedtak nr. 549, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket slik at institusjonene gis frihet til selv å forme innholdet i bachelorgraden utover de første 20 studiepoengene (ex.phil./ex.fac.).»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I forbindelse med forslag om endringer i Lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringen komme tilbake til innholdet i bachelorgraden.»

Vedtak nr. 550, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i utrekningsmodellen for finansiering.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa vil komme attende til spørsmålet om å inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i ny finansieringsmodell i samband med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 551, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer som enstemmig er trukket opp av Mjøsutvalget i NOU 2000:14, for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I forbindelse med forslag til endringar i lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringa komme attende til kriterier, forutsetninger og prosedyrer for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus.»

Vedtak nr. 552, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa om å gje statlege høgskular fridom til å opprette og leggje ned studietilbod som varer inntil 3 år.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. 9august 2001:

«I samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringa komme attende til spørsmålet om å gje statlege høgskolar fridom til å opprette og leggje ned studietilbod som varer inntil 3 år.»

Vedtak nr. 553, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om at einingar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og vidareutdanningsverksemd.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringa komme attende til spørsmålet om institusjonane sin randsoneaktivitet.»

Vedtak nr. 554, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa på eigna måte leggje fram ei vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høgskulesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som er planlagd i både undervisnings- og forskingsinnsats dei nærmaste åra. Denne vurderinga bør helst leggjast fram samstundes med statsbudsjettet for 2002, og seinast innan førstkommande årsskifte.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa tek sikte på å leggje fram for Stortinget ei vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen av vitskapleg personale til universitet og høgskolar.»

Vedtak nr. 556, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om oppretting av eit uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høgare utdanning, jf. Mjøsutvalet sitt framlegg i NOU 2000:14.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa tek sikte på å kome attende til spørsmålet om oppretting av eit uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan i samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler.»

Vedtak nr. 557, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lovendringar for at institutt- og fakultetsleiarar skal tilsetjast på åremål.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I samband med forslag til endringar i Lov om universiteter og høgskoler vil Regjeringa kome attende til spørsmålet om at institutt- og fakultetsleiarar skal tilsetjast på åremål.»

Vedtak nr. 558, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Lovendringar som følgje av St.meld. nr. 27 (2000-2001) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) vil skje i to trinn. Trinn ein er ei endring i gjeldande Lov om universiteter og høgskoler, medan trinn to vil bli ei ny lov for høgre utdanning som og omfattar private høgskolar.»

Vedtak nr. 559, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er ein føresetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«I samband med statsbudsjettet for 2002 vil Regjeringa kome attende til spørsmålet om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon.»

Vedtak nr. 561, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 562, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan høgare utdanning. Evalueringa skal først gjerast etter at reforma har fått virke i tre år.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringa vil sørgje for ei uavhengig evaluering av innføringa av Kvalitetsreforma. Denne vil bli lagt fram for Stortinget.»

Vedtak nr. 566, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa vise stor fleksibilitet ved godkjenning av forsøk etter opplæringslova § 1-4. Det må ikkje stillast som krav at alle forsøk skal ha endring i regelverket som formål for å kunne bli godkjende.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Opplæringslova har i § 1-4 ein forsøksheimel som lyder:

«§1-4 Forsøksverksemd

Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.»

Initiativet til forsøksparagrafen i opplæringslova oppstod i samband med Stortingskomiteen sin behandling av Ot.prp. nr. 46 (1997-98). På bakgrunn av komiteens uttalelser i Innst. O. nr. 70 (1997-98), har Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet tolka det slik at det er i samsvar med lovgivarviljen at forsøksverksemda skal sjåast som eit sentralt og offensivt verkemedel til å få ei positiv utvikling i skolesektoren.

Departementet har utarbeida rundskriv F-58-99 om forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og vidaregående opplæring. I rundskrivet heiter det mellom anna: «Slik hjemmelen er utformet, dreier det seg om en forsøkshjemmel og ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det være aktuelt å vurdere behovet for å endre regelverket.»»

Vedtak nr. 568, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om innen utgangen av 2001 å legge fram en sak som viser om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig, og eventuelt komme med forslag om slik lovfesting.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«I Innst. S. nr. 267 (2000-2001) viser komiteen til at Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere strategier og virkemidler for å nå målet om full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Utvalget skal bl.a. vurdere om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede er formålstjenlig. Komiteen viser også til at Regjeringen har igangsatt et arbeid med å evaluere eldreråd og kommunale råd for funksjonshemmede, og vil derfor avvente den nevnte utredning og evalueringsrapport før avgjørelse om lovfesting blir tatt.

Utredningen (NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer) foreligger og evalueringsrapporten om eldreråd og kommunale råd for funksjonshemmede er nylig kommet til departementet. NOU 2001:22 vil bli sendt ut på en bred høring til berørte instanser og høringskonferanser vil bli arrangert i løpet av 2001. På bakgrunn av bl.a. høringene vil Regjeringen legge fram sine vurderinger og forslag til oppfølging av NOU 2001:22 for Stortinget. Resultatene i evalueringsrapporten om eldreråd og kommunale råd for funksjonshemmede, samt Maktutredningen som vil ha et sterkt fokus på lokaldemokrati, vil bli vurdert i denne sammenheng. Maktutredningen vil foreligge våren 2002.»

Vedtak nr. 572, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2002 iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for «hjertestartere».»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen er i gang med å lage et grunnlag for et hensiktsmessig program for opplæring og utplassering av «hjertestartere». Det tas sikte på et samarbeid med relevante faglige institusjoner og private organisasjoner. Programmet vil bli iverksatt i løpet av 2002, i tråd med Stortingets intensjon.»

Vedtak nr. 573, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste f.eks. ved idretts- og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen vil i løpet av høsten 2001 vurdere særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste for eksempel ved idretts- og kulturarrangementer. Det tas i denne sammenheng sikte på et samarbeid med relevante faglige institusjoner og private organisasjoner.»

Vedtak nr. 574, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på Akuttutvalgets forslag til responstider.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen vil høsten 2001 sette i gang arbeidet med å lage en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets forslag til responstider.»

Vedtak nr. 575, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Regjeringen vil høsten 2001 starte arbeidet med å gjennomgå Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen med sikte på ev. omforming til forskrift.»

Vedtak nr. 576, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorgen med flerårig funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har startet opp arbeidet med å opprette et nasjonal råd for fødselsomsorg med flerårig funksjonstid, som skal bistå med kvalitetsikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av en desentralisert og differensiert fødselsomsorg.»

Vedtak nr. 577, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen vil vurdere forslaget i forbindelse med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001).»

Vedtak nr. 578, 12. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Regjeringen tar sikte på å legge frem en sak om nyfødtomsorgen for Stortinget i løpet av våren 2002.»

Vedtak nr. 613, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 16. august 2001:

«Omleggingen av Forsvaret vil medføre konsekvenser for det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det nye forsvaret. Det vernepliktige og utskrevne befalet er både som gruppe og enkeltindivider en betydelig ressurs, og spiller en sentral rolle som målbærere av Forsvarets betydning i samfunnet. De vil også i fremtiden være en viktig ressurs for Forsvaret, og må derfor utnyttes optimalt tilpasset Forsvarets behov.

Forsvarsdepartementet vil høsten 2001 nedsette en arbeidsgruppe med deltakelse fra Forsvarets overkommando, Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), befalsorganisasjonene i Forsvaret og representasjon fra de toneangivende arbeidsgiverorganisasjonene. Arbeidsgruppen skal utrede mulige oppgaver og funksjoner for vernepliktig og utskrevet befal i lys av endringene i Forsvaret.

Et hovedspørsmål er hvordan Forsvaret og samfunnet mest hensiktsmessig kan nyttiggjøre seg den kompetanse vernepliktige og utskrevne befal besitter. Et sentralt spørsmål er hvilke oppgaver og funksjoner, både nasjonalt og internasjonalt, som ligger best til rette for å bli ivaretatt med konkrete forslag til tiltak for utdannelse og anvendelse av denne gruppen befal.

I lys av endringene i Forsvaret bør det videre vurderes hvilke tiltak som er nødvendige for at vernepliktig og utskrevet befal opprettholder et tilstrekkelig motivasjons- og kompetansenivå. Dette vil innbefatte tilfredsstillende metoder for å vedlikeholde og utvikle sin militære kompetanse for å fylle stillinger i krigsstrukturen, og i avdelinger som gjør internasjonal tjeneste.

Regjeringen vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen senest i forbindelse med behandlingen av departementets budsjettforslag for 2004.»

Vedtak nr. 614, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre innsparinger på om lag 75 mill. kroner pr. år ved tilpassing av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 5. september 2001:

«Forsvarsdepartementet har merket seg Stortingets vedtak og vil komme tilbake med svar i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 617, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen innen 2003 vurdere om Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skal overflyttes til Kulturdepartementet og drives videre i samarbeid med de aktuelle fylkeskommuner og kommuner.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 16. august 2001:

«Stortingets anmodning til Regjeringen om å vurdere overflytting av Divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand til Kulturdepartementet inneholder en viktig premiss om videre drift i samarbeid med aktuelle fylkeskommuner og kommuner. På denne bakgrunn er det innledet et samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Kulturepartementet, og det videre arbeid vil foregå i nær kontakt med de berørte fylkeskommuner og kommuner. I utredningsarbeidet vil det være kontakt med representanter for de ansatte i korpsene. Det er en forutsetning at korpsenes nåværende tilknytning til Forsvaret opphører.

Regjeringen vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen senest i forbindelse med behandlingen av de to departementenes budsjettforslag for 2003.»

Vedtak nr. 618, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 17. august 2001:

«Forsvarsdepartementet vil høsten 2001 nedsette en arbeidsgruppe med deltakelse fra departementet, Forsvarets overkommando, avdeling som driver soldatopplæring, Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret og fra befalsorganisasjonene. Utvalget vil få som mandat å utrede og fremme konkrete forslag om statushevende tiltak for militære vernepliktige, med presisering av at fokus primært skal rettes mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten.

Innstilling antas å kunne foreligge våren 2002.

Regjeringen vil orientere Stortinget om resultatet av utredningen på egnet måte.»

Vedtak nr. 619, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag av generalinspektørenes plass i den nye strukturen.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:

«Forsvarsdepartementet har utarbeidet et iverksettingsbrev til forsvarssektorens etater, angjeldende omstillingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 (Iverksettingsbrevet av 22. juni 2001 Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005). Endring i Forsvarets strategiske ledelse er en viktig organisasjons- og strukturendring som beskrives her. Forsvarets overkommando skal legges ned, og Forsvarsstaben skal opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet snarest mulig og senest innen 31. desember 2004. På grunnlag av ovennevnte har Forsvarsdepartementet igangsatt en felles utredningsprosess sammen med Forsvarets overkommando om samlokalisert strategisk ledelse. Generalinspektørenes plass i den nye strukturen inngår i utredningen. Utredningene skal foreligge senest 31. desember 2001. Regjeringen vil komme tilbake til saken i henhold til Stortingets ønske innen 1. mars 2002.»

Vedtak nr. 620, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at personellreduksjonene i det som i dag er FD og FO skal føre til en merinnsparing på årlige driftsutgifter på 75 mill. kroner relatert til St.prp. nr. 45 (2000-2001).»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:

«Forsvarsdepartementet har utarbeidet et iverksettingsbrev til forsvarssektorens etater, angjeldende omstillingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 (Iverksettingsbrevet av 22. juni 2001 Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005). Endring i Forsvarets strategiske ledelse er en viktig organisasjons- og strukturendring som beskrives her. Forsvarets overkommando skal legges ned, og Forsvarsstaben skal opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet snarest mulig og senest innen 31. desember 2004.

Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando, med unntak for Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben og Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben skal reduseres med netto 50%, eller 800 personell, dette tilsvarer en merinnsparing på årlige driftsutgifter på 75 millioner. Det samlede personelltak for Forsvarsdepartementet og de av dagens Forsvarets overkommandos funksjoner som skal videreføres skal være maksimum 800 personell. Maksimumstallet for Forsvarstaben pluss øvrige funksjoner som videreføres for dagens Forsvarets overkommando, skal være 600.

På grunnlag av ovennevnte har Forsvarsdepartementet igangsatt en felles utredningsprosess sammen med Forsvarets overkommando om samlokalisert strategisk ledelse. Utredningene skal foreligge senest 31. desember 2001. Regjeringen vil komme tilbake til saken i henhold til Stortingets ønske innen 1. mars 2002.»

Vedtak nr. 627, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi. Regjeringen anmodes om at det i utredningen legges særlig vekt på å vurdere opprettelsen av et nasjonalt fond på linje med National Trust slik forvaltningen er organisert i USA og Storbritannia.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Regjeringen har i juni 2001 bestemt at det skal settes i gang et arbeid, for å vurdere grunnlaget og rammene for statlig eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske bygninger og anlegg. Dette arbeidet innledes med å utarbeide et forprosjekt som forutsettes ferdig tidlig på våren 2002. Arbeidet vil bli ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet. Vedtaket i Innst. S. nr. 314 (2000-2001) vil bli vurdert i forprosjektet.»

Vedtak nr. 635, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det innenfor det nye regelverket for merkeordningen for norsk mat bør legges til rette for salg av fjellslakta rein til lokalt marked og som nisjeprodukt.»

Landbruksdepartementet uttaler i brev 23. august 2001:

«Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) arbeider Landbruksdepartementet med å etablere en norsk merkeordning for landbruksprodukter basert på geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart med hjemmelsgrunnlag i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. (landbrukskvalitetsloven), jf. Ot.prp. nr. 85 (2000-2001) og Innst. O. nr. 117 (2000-2001).

Formålet med merkeordningen er i en næringsmessig sammenheng å beskytte produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler ut fra opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg, samt å sikre redelig frambud av produktene som frambys under disse betegnelsene. Merkeordningen tar utgangspunkt i EUs forordninger nr. 2081/92/EØF og nr. 2082/92/EØF.

Krav og retningslinjer for å oppnå en merkebeskyttelse i henhold til ordningen vil bli beskrevet i forskrift hjemlet i landbrukskvalitetsloven, og hvor det tas sikte på å ferdigstille denne til den tidlig i 2002. Merkeordningen vil omfatte tre ulike merkebeskyttelser, opprinnelses-, geografisk- og tradisjonell særegenhetsbeskyttelse, og hvor kravene til å oppnå beskyttelse i forhold til disse vil bli noe forskjellig.

Merkeordningen vil gjelde for samtlige produkter fra det norske landbruket og reinnæringen som tilfredsstiller de kravene som blir gjeldende for ordningen. I denne sammenheng kan forskjellige reinprodukter være svært aktuelle for å få beskyttet produktbetegnelser ut fra den geografiske lokaliseringen av produksjonen og næringens tradisjonsrikdom.

I tillegg til de krav som må oppfylles i henhold til merkeordningens retningslinjer for å oppnå en beskyttet produktbetegnelse, er det vesentlig at produksjonen tilfredsstiller forutsetningene om matkvalitet og forbrukertrygghet samt at produksjonen tilfredsstiller moderne hygiene- og miljøkrav. Dagens hygiene- og miljøkrav kan i enkelte tilfeller være vanskelig å kombinere med tradisjonelle produksjonsmetoder. Dette er en problemstilling som departementet prioriterer og hvor det blant annet arbeides med en gjennomgang av regelverket for produksjon og frambud av næringsmidler, slik at potensialet i markedet for spesialiserte produkter kan utnyttes samtidig som at produktene skal være trygge og tilfredsstille gjeldende hygiene- og miljøkrav.»

Vedtak nr. 636, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en femårig opptrappingsplan for satsingen på merkevarebygging av Norge som reisemål, i tråd med strategien i St.meld. nr. 15 (1999-2000) som Stortinget har gitt sin tilslutning. Opptrappingsplanen legges fram senest sammen med forslaget til statsbudsjett for 2002.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Det vil bli redegjort nærmere for Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002).»

Vedtak nr. 739, 13. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme overfor Stortinget forslag om fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, for behandling i høstsesjonen 2001.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 4. september 2001:

«Gardermoen/Rygge/Kjeller-problematikken er under utredning i Forsvarsdepartementet, og en anbefaling vil bli forelagt Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.»

Vedtak nr. 639, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen prisjustere Nord-Norgetilskuddet for 2002.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 13. august 2001:

«Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2002.»

Vedtak nr. 640, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere, med en betydelig kommunal egenandel. Det bør legges til rette for at en slik ordning kan iverksettes fra 2003.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 27. august 2001:

«Stortingets vedtak vil bli fulgt opp i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003 med sikte på iverksettelse fra 2003. Arbeidet med saken vil bli igangsatt høsten 2001 i et nært samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.»

Vedtak nr. 642, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen videreføre tidligere vedtak om et forsøk med frikommuneforsøk med stor frihet fra sektorregelverket som styrer kommunene, i tråd med merknadene fra komiteens flertall.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Stortingets vedtak om anmodning til Regjeringen om å videreføre tidligere vedtak om et forsøk med stor frihet fra sektorregelverket som styrer kommunene vil bli fulgt opp ved at Kommunal- og regionaldepartementet sender brev til landets kommuner og fylkeskommuner. I brevet oppfordres kommunene og fylkeskommunene til å komme med forslag til mulige forsøk med unntak fra regler rettet mot kommunesektoren. Brevet ble sendt fra Kommunal- og regionaldepartementet 17. august 2001.»

Vedtak nr. 644, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringa om å forelegge organisering av Statens vegvesen for Stortinget som eigen sak.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Organisering av Statens vegvesen vil bli lagt fram for Stortinget som eigen sak i samband med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 653, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i konkurranseloven i tråd med Dokument nr. 8:100 (2000-2001), slik at misbruk av dominerende stilling blir forbudt og kan påtales uten klage fra fornærmede part, og slik at retningslinjene for vurdering av forretningsnektelser blir rettslig bindende.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide et forslag til ny bestemmelse i konkurranseloven i tråd med Stortingets vedtak. Dette forslaget vil bli sendt på høring sammen med forslaget til nye bestemmelser i EØS-konkurranseloven som konkurranselovutvalget fremmet i sin delinnstilling av juli 2001.»

Vedtak nr. 667, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å gi aktiv støtte til internasjonalt arbeid som kan lede fram til et forbud mot klasebomber, på linje med forbudet mot antipersonellminer.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev datert 14. august 2001:

«Regjeringen støtter internasjonalt arbeid som har til hensikt å regulere og, om nødvendig, forby bruk av våpen og ammunisjon som kan ha en utilsiktet inhuman effekt. På den internasjonale nedrustningsarena foregår det imidlertid intet arbeid som på kort eller mellomlang sikt har som målsetting å komme fram til et totalforbud mot «klasebomber». Ingen stater har på det nåværende tidspunkt tatt til orde for dette. Det gjør heller ikke Det Internasjonale Røde Kors.

Innenfor rammen av Konvensjonen om forbud mot eller restriksjoner på bruk av visse konvensjonelle våpen som kan forårsake unødig skade eller som kan ramme uvilkårlig pågår det imidlertid drøftelser i Genève av et forslag som tar sikte på å etablere en egen protokoll for Eksplosive etterlatenskaper etter krigshandlinger (Explosive Remnants of War). Det er et arbeid som sikter mot å regulere bruk av bl.a. «klasebomber». Dette innebærer at man vil søke å etablere et regelverk som forbyr bruk av «klasebomber» mot militære mål i befolkede områder og som også setter krav til selvdestruksjonsgrad, detekterbarhet, mulige opprydningsforpliktelser etc. Spørsmålet om et generelt forbud er ikke en aktuell problemstilling under disse forhandlingene. Det Internasjonale Røde Kors er en av flere drivende krefter i dette arbeidet. Fra norsk side tar vi aktivt del i drøftingene og har allerede stilt oss positive til forslaget.

I de pågående forhandlinene er det viktig å komme fram til en omforenet definisjon av begrepet «klasebomber». Det kan ikke utelukkes at et generelt forbud mot visse typer «klasebomber» på noe sikt kan bli en forhandlingsmålsetting for ovennevnte konvensjon. Det vil da være denne Regjeringens målsetting at Norge skal være en aktiv støttespiller til en slik prosess.

En tilnærming basert på i første omgang regulering av bruk, for så å bevege seg over til forbud mot nærmere definerte «klasebomber», vil for øvrig være i tråd med den som førte fram til totalforbudet mot antipersonellminene.

Det er Regjeringens syn at Stortingets vedtak ligger innenfor de målsettinger man fra norsk side arbeider etter. De synspunkter man fra norsk side så langt har forfektet i de pågående drøftelser innenfor rammene av konvensjonsforhandlingene i Genève videreføres.»

Vedtak nr. 740, 14. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget våren 2002 slik at Stortinget i tråd med Stortingets vedtak 15. juni 2000, kan ta stilling til selskapets framtidige organisasjonsform.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 22. august 2001:

«Det vises til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 (2000-2001) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, og romertallsvedtak I hvor det heter: «Flytoget AS skal fortsatt organiseres som et datterselskap 100 % eid av NSB BA med en stor grad av frihet og selvstendighet i tråd med det som er skissert i Innst. S. nr. 237 (1999-2000), samt Innst. S. nr. 328 (2000-2001). Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget våren 2002 slik at Stortinget i tråd med Stortingets vedtak 15. juni 2000, kan ta stilling til selskapets framtidige organisasjonsform.»

Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i forbindelse med RNB 2002.»

Vedtak nr. 712, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt forslag til finansiering på grunnlag av en helhetlig vurdering av legemidlene Enbrel og Remicade, som inkluderer fordeler og ulemper for den enkelte pasient ved disse to preparatene, i statsbudsjettet for 2002.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Saken omtales i St.prp.nr. 1 (2001-2002), Sosial- og helsedepartementet.»

Vedtak nr. 713, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse over poliklinikksatsene med virkning fra 1. juli 2001. Regjeringen bes snarest mulig om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet for dialysebehandling.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har med virkning fra 1. juli 2001 innført en poliklinisk refusjonsordning for hjemmebasert dialyse. Refusjonen er beregnet med 100 pst. dekningsgrad for anslåtte gjennomsnittskostnader til dialysevæske og forbruksmateriell.

Det blir videre foretatt en omfattende revisjon av kostnadsvektene i DRG-systemet. Arbeidet foregår i 2001, og det tas sikte på å implementere de nye kostnadsvektene fra 1. januar 2002. Dette arbeidet vil også inkludere en gjennomgang av kostnader ved dialysebehandling i sykehus.»

Vedtak nr. 714, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stortingets vedtak av 3. mai 2001 om like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter blir gjennomført etter forutsetningene.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Sosial- og helsedepartementet har iverksatt takstendringer for MR-undersøkelser foretatt av private røntgenvirksomheter. Takstendringen er gitt med tilbakevirkende kraft for 2001. Takst for MR-undersøkelser er kompensert for manglende prisjustering for årene 1999 og 2000 i tillegg til at det er lagt inn et kapitalavkastningselement. Intensjonen om refusjonssats på like vilkår ivaretas ved takstene både for private og offentlige røntgeninstitutter er basert på at de skal dekke om lag halvparten av gjennomsnittskostnadene med fratrekk av pasientens egenandel.»

Vedtak nr. 716, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen om å legge spørsmålet om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon for Teknologirådet frem som egen sak.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 6. august 2001:

«Regjeringen vil fremme saken som egen melding til Stortinget. Det tas sikte på at meldingen skal kunne fremmes i løpet av høstsesjonen 2001.»

Vedtak nr. 718, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen godkjenne Norsk Reiselivshøyskole for statsstøtte.»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har merket seg Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Departementet viser imidlertid til at forslag om økt bevilgningsramme på kap. 282 ikke ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2001. Spørsmålet om statstilskudd til Norsk Reiselivshøgskole vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 719, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen.»

Finansdepartementet uttaler i brev 31. august 2001:

«Stortinget har den 15. juni anmodet Regjeringen om, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, å legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Vedtak nr. 720, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en uavhengig og tverrfaglig utredning av næringslovgivningen for små og mellomstore bedrifter med sikte på forbedringer som kan stimulere til næringsutvikling og nyskaping.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 4. september 2001:

«Nærings- og handelsdepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor vi redegjør for hvordan Stortingets anmodninger vil bli fulgt opp.»

Vedtak nr. 722, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 27. september 2001:

«Vedtaket kan ikke følges opp administrativt, men krever lovendring. Saken gjelder en klar lovbestemmelse hvor praksis er stadfestet av Høyesterett i 1994 (Lassung-saken). Ellers ble problemstillingen - fenomenet «negativ effekt» - lagt fram for Stortinget av Bondevik-regjeringen i Ot. prp. nr. 30 for 1998-99, jf. Innst. O. nr. 59 (1998-99). Problemstillingen er også omtalt i Langtidsprogrammet 2002-2005 (side 332) og ligger innenfor Pensjonskommisjonens mandat.

Regjeringen vil legge fram saken for Stortinget på nytt i løpet av høsten 2001.»

Vedtak nr. 723, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjennomgang av hvordan kontakten mellom departement og konkurransetilsyn har vært praktisert og forslag til regelverk for denne kontakten for fremtiden i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 30. august 2001:

«Det vil bli redegjort for saken i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.»

Vedtak nr. 724, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen gi preparatene Celebra og Vioxx refusjon etter blåreseptforskriftens § 9.»

Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev 11. september 2001:

«Preparatene Celebra og Vioxx ble gjort refusjonsberettigete etter blåreseptforskriften § 9 med virkning fra 1. juli i år. Refusjonsadgangen gjelder for pasienter som tilfredsstiller minst ett av nedenforstående kriterier:

Pasienten har tidligere hatt et behandlingstrengende magesår eller annen alvorlig gastrointestinal bivirkning

• Pasienten behandles samtidig med steroider, DMARDs eller andre legemidler som klart øker risikoen for, eller alvorlighet av gastrointestinale bivirkninger.

• Pasienten har betydelig nedsatt allmenntilstand.

Dette er i samsvar med tilrådingen fra Statens legemiddelverk, og i tråd med de forutsetninger som lå til grunn for budsjettvedtaket på kapittel 2751 post 70.»

Vedtak nr. 726, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for økt tilgang på arbeidskraft i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 29. august 2001:

«Regjeringens samlede økonomiske politikk summeres opp i de årlige nasjonalbudsjett. I Revidert nasjonalbudsjett 2001 pekes det på at de ulike elementer i den økonomiske politikken må virke sammen for at målsetningen om bl.a. arbeid for alle skal nås:

«Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det legges vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. For å bidra til en stabil valutakurs, er det nødvendig med lav inflasjon og en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. En videreføring av disse sentrale elementene i Solidaritetsalternativet skal bidra til å sikre arbeid for alle og en sterk konkurranseutsatt sektor. De ulike elementene av den økonomiske politikken må virke sammen for å nå disse målene.»

Arbeid for alle innebærer høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Høy yrkesdeltakelse og lav ledighet betyr at deler av arbeidsmarkedet vil kunne vurderes å være stramt. I en slik situasjon vil det kunne være mangel på enkelte typer kompetanse tidvis eller over lengre perioder avhengig av tilgangen bl.a. av personer fra utdanningssystemet. Regjeringen har stort fokus på dette, men ser samtidig disse problemene i sammenheng med at et stramt arbeidsmarked gjør det lettere for grupper med problemer på arbeidsmarkedet å få arbeid. Et stramt arbeidsmarked er viktig for å holde tilgangen på arbeidskraft på et høyt nivå og for å redusere avgangen fra arbeidsstyrken. Det demper også presset på velferdsordningene i samfunnet.

Utviklingen de senere årene viser at en har lykkes godt i sysselsettingspolitikken. I dag deltar over 200 000 flere personer i arbeidslivet enn for ti år tilbake. Videre er antall personer som er arbeidsledig redusert betydelig. Norge har en av de høyeste sysselsettingsrater og laveste ledighetsrater i OECD-området.

Regjeringens store fokus på sysselsettingsspørsmål er bakgrunnen for at Langtidsprogrammet inneholder et eget sysselsettingskapittel (kap. 5 «Et arbeidsliv for alle»). Her gir Regjeringen en bred drøfting av utfordringer en står overfor og hvilke tiltak den arbeider med. Videre er et sentralt punkt i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor å overføre arbeidskraft fra administrasjon til tjenesteyting og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov. Sammenholdt med Nasjonalbudsjettet bør dette gi Stortinget et godt informasjonsgrunnlag om Regjeringens arbeid for å øke tilgangen på arbeidskraft.

Vedtak nr. 727, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en gjennomgang av erfaringene med tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og samtidig vurdere omlegginger og mulige utvidelser.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Som kommunalministeren varslet i St.meld. nr. 34 (2000-2001) skal det gjennomføres en evaluering/strategisk analyse av tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer p.t. innkomne tilbud på oppdraget. Arbeidet vil starte høsten 2001.»

Vedtak nr. 735, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2001:

«Regjeringen viser til at det i statsbudsjettet for 2001 er en markant satsing på utleieboliger og andre boligløsninger for unge og vanskeligstilte. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2002 følge opp denne satsingen. Boligtiltak må imidlertid ses i sammenheng og kommunene må i tråd med rollefordelingen i boligpolitikken og det kommunale selvstyret, selv få velge de lokale løsningene på etableringsproblemene i sin kommune. Regjeringen vil derfor ikke tilrå en særskilt opptrappingsplan for flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Når det gjelder studentboliger vises det til Handlingsplanen for flere studentboliger som Regjeringen har lagt fram.»

Vedtak nr. 736, 15. juni 2001

«Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.»

Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2001:

«I samråd med Finansdepartementet vil Skattedirektoratet utarbeide retningslinjer til ligningskontorene om hvordan maksimalgrensen for ligningstakster skal håndheves, herunder blant annet om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon vedrørende husets tekniske verdi eller markedspris.

Det redegjøres nærmere for forskjellige sider ved håndhevelsen av en slik maksimalgrense i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2002. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 og St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet.»