Neste kapittel

Forrige kapittel

3 Anmodningsvedtak stortingssesjonen 2002-2003

I Innst.S. nr. 156 (2000-2001) gav Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i dette kapittel. Under hvert vedtakspunkt er først det gamle anmodningsvedtaket gjengitt, deretter departementets svar i St.meld. nr. 4 (2003-2004) og til slutt departementets tilleggsopplysninger.

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Vedtak nr. 168, 12. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst.S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sammen med Sosialdepartementet engasjert en ekstern forskningsinstitusjon til å gjennomføre evalueringen av de nye beregningsregler for yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering. Informasjon av sentral betydning for evalueringen vil tidligst kunne være tilgjengelig for analyse høsten 2003/våren 2004. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på å legge resultatene fra evalueringen fram for Stortinget i løpet av 2004.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet har engasjert Institutt for Samfunnsforskning (ISF) for å evaluere de nye beregningsreglene. Regjeringen vil omtale evalueringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 418, 13. mai 2003

«Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Se omtale under vedtak nr. 423, 13. mai 2003.»

Vedtak nr. 423, 13. mai 2003

«Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser i statsbudsjettet for 2004.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) redegjøre for omfanget og utformingen av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser.»

Vedtak nr. 603, 19. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna og langtidsledig ungdom.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

«Regjeringa vil i St.prp. nr.1 (2003-2004) vurdere tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Regjeringa vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gjere greie for dei tiltaka som er sette i verk.»

Vedtak nr. 307, 7. mai 2002

«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om HMS-tilstanden i petroleumssektoren hvert fjerde år.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementetuttaler i brev 29. august 2002:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet er i gang med den innledende planleggingen for utarbeidelse av neste stortingsmelding. Meldingen planlegges fremlagt 2005.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Arbeidet med en ny melding er igangsatt. Stortingsmeldingen vil analysere sikkerhetstilstanden i norsk petroleumsvirksomhet, både offshore og onshore samt angi evt. hvilke tiltak som må iverksettes. Meldingen planlegges fremmet i begynnelsen av 2006.»

Vedtak nr. 416, 13. mai 2003

«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov for endringer i regelverk og stønadsformer innen budsjettfremlegg for 2004 og eventuelt fremme forslag, slik at flere kan nå målsettingen om selvforsørgelse og kvalifisering.»

Sosialdepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

«Evalueringen viser at stønadsreformen for enslige forsørgere i 1998 stort sett har vært positive og i samsvar med målsettingen om økt selvforsørgelse. På bakgrunn av forslag fra Regjeringen ble ordningen noe forbedret fra 1. januar 2003 for enslige forsørgere som tar utdanning. Ytterligere tiltak vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet i 2004.»

Sosialdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Som ledd i Regjeringens plan mot fattigdom ble det fra 1. januar 2004 innført forbedringer i stønadsordningene for visse grupper enslige forsørgere, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Enslige forsørgere som var svært unge da de ble eneforsørger, enslige med store omsorgsoppgaver på grunn av mange barn og personer som blir enslige forsørgere når barna er så store at retten til stønad snart utgår, kan nå få utvidet sin stønadsperiode under nødvendig utdanning med ett år.»

Vedtak nr. 417, 13. mai 2003

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny stønadsordning for pensjonister med kort botid i Norge i løpet av 2003.»

Sosialdepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

«Regjeringen tar sikte på å sende et forslag på alminnelig høring i løpet av 2003. Det tas sikte på å legge et lovforslag fram for Stortinget etter at høringsrunden er gjennomført. Innpassingen av en slik ordning i velferdssystemet for øvrig stiller store krav til den tekniske utformingen.Det har også vært nødvendig å utrede nærmere konsekvensene av en slik stønad på bakgrunn av EU/EØS-utvidelsen. Behovet for å sende saken på høring innebærer at et lovforslag neppe vil kunne fremmes for Stortinget i løpet av året.»

Sosialdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Forslag om ny stønadsordning har vært på høring og det vil fremmes et lovforslag for Stortinget i høst.»

3.2 Barne- og familiedepartementet

Vedtak nr. 166, 12. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:
fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet
nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring av disse.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

«Kommunal- og regionaldepartementet har i tildelingsbrev til Husbanken våren 2003 bedt Husbanken, i samarbeide med andre aktuelle instanser, sørge for at det framskaffes et antall kriseboliger som kan stilles til disposisjon for ungdom som blir utsatt for tvangsekteskap.
Fylkeskommunene har utviklet planer for fosterhjemsarbeidet. Barne- og familiedepartementet vil fra 01.01.04 overta ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet, inkludert fosterhjem, og vil i samarbeid med kommunene sikre at nødvendige plasser for kriseberedskap i sammenheng med tvangsekteskap er tilgjengelig. Regjeringen har i 2002/03 gjennomført skolering for en rekke etater på områdene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvordan den videre opplæringen skal legges opp vil bli drøftet med aktuelle parter høsten 2003.»

Barne- og familiedepartementet

uttaler i brev 7. september 2003:

«Regjeringen vil omtale oppfølgingen av dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 499, 12. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte.»

Barne- og familiedepartementet

uttaler i brev 22. august 2003:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til regler om foreldreansvar for samboende foreldre for Stortinget i form av en odelstingsproposisjon i løpet av 2004. Dette er for øvrig foreslått i Familiemeldingen som ligger til behandling i Stortinget.»

Barne- og familiedepartementet

uttaler i brev 7. september 2004:

«Vedtaket er fulgt opp i Ot.prp. nr. 82 (2003-2004).»

Vedtak nr. 500, 12. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir retningsgivende i barneloven.»

Barne- og familiedepartementet

uttaler i brev 16. september 2003:

«Regjeringen vil vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir retningsgivende i barneloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og familiedepartementet

uttaler i brev 7. september 2004:

«Regjeringen vil drøfte problemstillingen i neste Ot.prp. om endringer i barneloven.»

3.3 Forsvarsdepartementet

Vedtak nr. 408, 8. mai 2003

«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2004 med forslag til mulig nytt militært nærvær på Oscarsborg.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

«Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2003-2004).»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Oscarsborg er etablert som et møte- og lærested for allmennheten. Det militære nærværet på Oscarsborg er sikret gjennom etableringen av et militært kommandantskap. Kommandanten er Forsvarets representant overfor lokalmiljøet, private og offentlige interesser, og sørger for nødvendig koordinering opp mot aktuell kulturhistorisk virksomhet. Kommandanten er kommandomessig underlagt kommandanten på Akershus festning. I tillegg huser Oscarsborg festning en museumsavdeling underlagt Forsvarsmuseet.»

3.4 Justis- og politidepartementet

Vedtak nr. 65, 2. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med flere varetektsinnsatte prioriteres.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

«Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:

«Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 95, 5. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

«Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:

«Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 191, 16. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av det følgende:
iverksette nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi offentlige, både statlige og kommunale, etater den nødvendige informasjon om Kode 6-problematikken, for å lette ofrenes situasjon.
hvordan man på egnet måte kan bistå personer som lever på kode 6 og 7.
Arbeidsgruppens forslag om:
hvordan fremtidig beslutningsmyndighet kan organiseres.
tiltak som gjør det vanskelig å få innsyn i folkeregisteret.
en utvidet varighet av adressesperring.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

«Justisdepartementet vil i løpet av høsten 2003 nedsette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å kartlegge situasjonen for personer underlagt adressesperre kode 6 og kode 7. Arbeidsgruppen skal ledes av Justisdepartementet og vil ha representasjon fra Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet, Politidirektoratet og Skattedirektoratet. Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:

«Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 192, 16. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å nedsette et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt, hvor man undersøker fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, samt hvordan ordningen fungerer i praksis. Berørte barns situasjon bør vektlegges i et slikt arbeid. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

«Jf. svar på vedtak 191.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 13. september 2004:

«Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

3.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Vedtak nr. 478, 19. juni 2002

«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

«Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 10. september 2004:

Kontroll- og konstitusjonskomiteensspørsmål i brev av 29. januar 2003:
«I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002. Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge opp Stortingsvedtaket.»

Kommunal- og regionaldepartementets svar av 14. februar 2003:

«I høringsnotatet vedrørende forskrift til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17. juni 2002 der de bad Regjeringen « sørge for at partiets navn på lister også fremgår i form av blindeskrift.»
Følgende alternativer ble nevnt:
Trykke partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel.
« Kartotekløsning» der det benyttes en koffert/eske der skillearkene mellom stemmesedlene er påført partienes navn i blindeskrift.
Trykke opp et begrenset antall stemmesedler med partinavnet trykket i blindeskrift.
Høringsinstansene var så å si enstemmige i at det ikke ville være hensiktsmessig å trykke listeoverskriften i punktskrift på stemmesedlene. Dette hadde delvis sammenheng med utgiftene dette ville medføre, dels skepsis til om dette praktisk lot seg gjennomføre. Det ble også påpekt at punktskrift på stemmesedlene i praksis vil kunne medføre betydelige problemer ved maskinell/optisk lesning.
De fleste høringsinstansene anbefalte « kartotekløsningen». En god del høringsinstanser mente imidlertid at det ikke var nødvendig å forskriftsfeste bruk av en bestemt løsning. Det ble vist til at det ville være tilstrekkelig å forskriftsfeste at stemmegivningen skulle tilrettelegges slik at blinde ville være i stand til å avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Mange uttalte at et fjerde alternativ, nemlig ordningen med å merke stemmeseddelkassettene inne i stemmeavlukkene med klistrelapper med listeoverskrifter i punktskrift, ville være den beste løsningen. Dette er en ordning som mange kommuner ved de siste valgene har fulgt etter oppfordring fra departementet.
Departementet har også tatt spørsmålet opp med Norges Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste er å sikre en løsning hvor blinde velgere kan avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Selv om punktskrift på alle stemmesedlene ideelt sett ville ha vært den beste løsningen, ser Blindeforbundet at også andre måter å organisere stemmemottaket vil være fullgode løsninger. Av de alternative løsningene, anbefaler de stemmeavlukkeløsningen. Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i både punktskrift og storskrift.
Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer ble fastsatt 2. januar 2003. Her pålegges kommunene i § 26 annet ledd å tilrettelegge for at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte. Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen skal være enkel å forholde seg til for blinde velgere.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens

merknader i Innst.S nr.168 (2002-2003):
«Komiteen tar svaret til foreløpig orientering, og ber om at Stortinget i første melding om anmodnings- og utredningsvedtak etter at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert, orienteres om ordningen har vist seg å være tilstrekkelig til å oppfylle intensjonen bak Stortingets vedtak.»

Kommunal- og regionaldepartementets

tilbakemelding til Stortinget:
Kommunal- og regionaldepartementet ga høsten 2003 Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) i oppdrag å kartlegge hvordan stemmegivningen ble tilrettelagt for blinde velgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Undersøkelsen tok sikte på å avklare hvorvidt de ulike ordningene som ble brukt gjorde det mulig for blinde å avgi stemme alene uten å måtte ha hjelp fra andre, og om de blinde opplevde ordningene som lette eller vanskelige.
Undersøkelsen ble gjennomført som en spesialundersøkelse per telefon rett etter valget i perioden 26.-30. september 2003. Utvalget bestod av 216 blinde personer.
69 prosent av de spurte stemte ved årets kommunestyrevalg, hvilket er høyere enn i befolkningen generelt. Av dem som ikke stemte ved valget (67 personer) oppgir et flertall på 73 prosent at den manglende valgdeltakelsen ikke hadde noe med deres synshemming å gjøre.
De 149 velgerne som hadde stemt ble bedt om å uttale seg om de ulike ordningene/løsningene som kommunene hadde valgt for å legge til rette for at blinde velgere skulle kunne avgi sin stemme uten å måte få hjelp fra andre.
Ser man på tallene for hvor mange som måtte ha hjelp i forhold til de forskjellige former for tilrettelegging (se nedenfor), er det ingen av løsningene som peker seg ut i forhold til brukervennlighet. 47 prosent svarte at de avgav stemme alene uten å måtte be om hjelp fra andre. 53 prosent svarte at de trengte hjelp. Norges Blindeforbund har overfor departementet presisert at hjelp til blinde kan være å bli vist inn i stemmeavlukket og få systemet forklart. Det er ikke nødvendigvis selve handlingen med å avgi stemme som trenger å ha voldt problemer. Andelen velgere som har klart å avgi stemme uten hjelp, er derfor antakelig større enn det undersøkelsen gir uttrykk for.
Kommunene benyttet seg i hovedsak av tre forskjellige løsninger for tilrettelegging for blinde velgere:
Ved at stemmeseddeleskene/kassettene var merket med lapper med blindeskrift. Her oppga 46 prosent av de blinde velgerne at de måtte ha hjelp for å få avgitt sin stemme.
Ved at velgerne ble tilbudt en eske eller lignende med skilleark hvor navnet på partiet var merket i blindeskrift på skillearket. 42prosent av disse velgerne sa de trengte hjelp.
Ved at alle stemmesedler var trykket med blindeskrift. Også her måtte 42 prosent be om bistand. Dette var antakelig den stemmeseddelen departementet laget som inneholdt navnene på alle partiene i blindeskrift.
Departementet har vært i kontakt med Norges Blindeforbund om erfaringene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Blindeforbundet er generelt tilfreds med hvordan kommunene tilrettela stemmegivningen for blinde ved valget i 2003. Ved fremtidige valg er det imidlertid viktig å se på hvordan informasjonen/veiledningen til de blinde om valgavviklingen kan forbedres. Norges Blindeforbund mener det er på dette feltet departementet og kommunene – i nær dialog med Blindeforbundet – må sette inn ressursene.
Etter departementets oppfatning viser den foretatte evaluering at kommunenes tilrettelegging av stemmegivningen for blinde velgere oppfyller intensjonen bak Stortingets vedtak. Det er likevel viktig å jobbe videre med å forbedre informasjonen til denne gruppen av velgere.»

3.6 Miljøverndepartementet

Vedtak nr. 367, 1. april 2003

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at verneplanarbeidet for Tysfjord/Hellemobotn blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Organiseringen av arbeidet skal skje i samråd med Sametinget, og sikre at det ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfjord/Hellemo-området uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2003:

«Miljøverndepartementet har i samråd med Sametinget utarbeidet et revidert opplegg for organiseringen av dette arbeidet. Ny oppstart av planarbeidet vil finne sted høsten 2003.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 19. august 2004:

«Ny oppstart av planarbeidet som en nasjonal prosess ble markert ved et møte mellom Sametingspresidenten og miljøvernministeren 16. januar 2004.»

Vedtak nr. 421, 18. juni 2002

«Stortinget ber Regjeringen utvikle detaljene i det tidlige kvotesystem i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 28. august 2002:

«I St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk varsler Regjeringen at den vil tildele utslippskvotene vederlagsfritt med basis i historiske utslipp, på en måte som bidrar til å forhindre utflytting av virksomhet fra Norge og utløser reduksjoner i utslippene. Regjeringen varsler at den ønsker en dialog med industrien, for å utvikle en praktisk tildelingsmåte i samsvar med ambisjonsnivået for kvotesystemet og ESAs retningslinjer for statsstøtte. Forslag til endelig utforming av enkeltelementene i kvotesystemet vil bli lagt fram i en egen odelstingsproposisjon.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2003:

«Den varslede dialogen med industrien er allerede godt i gang. Det har vært innledende møter på både politisk nivå og embetsnivå mellom Miljøverndepartementet og industriens organisasjoner, og industrien har lagt fram en hvitbok om klimagassutslippene fra norsk landbasert prosessindustri. EU har vedtatt et direktiv om kvotehandel for klimagassutslipp. Regjeringen vil legge fram en egen sak om kvotesystemet. Den endelige utformingen av enkeltelementene i dette systemet vil bli sett i lys av EUs direktiv og utformingen vil skje i nær dialog med industrien.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 19. august 2004:

«MD har i forbindelse med utviklingen av det tidlige kvotesystemet hatt en god dialog med Prosessindustriens Landsforening (PIL). En oppsummering av denne dialogen ble offentliggjort i slutten av mars, og ligger på MDs hjemmeside. Av oppsummeringen framgår det at en er blitt enige om et opplegg som sikrer betydelige reduksjoner i klimagassutslippene fra norsk industri. Enigheten forutsetter at det blir innført kvotehandel i Norge fra 2005. Et forslag til lov om kvotehandel med klimagasser var på alminnelig høring sommeren 2004, og vil bli lagt fram for Stortinget i inneværende år. Dialogen med industrien fortsetter fordi det gjenstår å diskutere enkelte spørsmål.»

3.7 Moderniseringsdepartementet

Vedtak nr. 178, 13. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Endringen bør innebære at loven skal:
omfatte alle organisatoriske ledd av politiske partier,
omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle former for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier seg om kontante eller andre former for ikke-kontante bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfaktorer som kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller mer,
definere bidragsytere som enkeltperson eller juridisk person,
stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er, eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til ett parti,
stille krav om at det sammen med partienes årsregnskap legges frem erklæring for at det ikke foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og politiske partier eller dets valgte representanter på noe nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfattes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

«Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppnevningen av et bredt sammensatt statlig utvalg som skal vurdere spørsmål i tilknytning til finansieringen av demokratiet. Utvalget vil bl.a. gi konkrete forslag til endringer i lov om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 2. september 2004:

«Det ble ved kongelig resolusjon av 17.10.2003 oppnevnt et bredt sammensatt statlig utvalg som skulle vurdere problemstillingene i disse to vedtak. Utvalget har fått utsatt frist for levering av sin innstilling til 1.12.2004.
Det vil bli gitt en redegjørelse for dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Moderniseringsdepartementet.»

Vedtak nr. 179, 13. desember 2002

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg som drøfter på bred basis finansiering av demokratiet, herunder de politiske partier og folkevalgte gruppers virksomhet og fremmer forslag til mulige endringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter og eventuelt andre lover, forskrifter og regler.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med å oppnevne et bredt sammensatt statlig utvalg, bl.a. bestående av representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer, som skal vurdere de problemstillingene som Stortingets vedtak berører. Utvalget vil også bli gitt i oppgave å drøfte implementeringen av Europarådets rekommandasjon «Recommendation of the Committee of Ministers to member states on common rules against corruption in the founding of political parties and electoral campaigns» i norsk lovgivning. Rekommandasjonen inneholder krav til åpenhet om finansieringen av politiske partier og restriksjoner på hvem som kan støtte partiene.
Utvalget vil bli gitt en frist på ett år til å legge fram en innstilling i saken, noe som innebærer at innstillingen sannsynligvis vil foreligge i 4. kvartal 2004. Departementet vil med utgangspunkt i utvalgets vurderinger følge opp saken på vanlig måte med en odelstingsproposisjon.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 2. september 2004:

«Det ble ved kongelig resolusjon av 17.10.2003 oppnevnt et bredt sammensatt statlig utvalg som skulle vurdere problemstillingene i disse to vedtak. Utvalget har fått utsatt frist for levering av sin innstilling til 1.12.2004.
Det vil bli gitt en redegjørelse for dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Moderniseringsdepartementet.»

Vedtak nr. 409, 8. mai 2003

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forvaltningen av andre forsvarsverk som er besluttet tatt ut av militær bruk når Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ferdig med sin utredning.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

«Regjeringen vurderer for tiden ulike modeller for fremtidig eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. I den sammenheng er også det pågående arbeide med modernisering av Statsbygg og Forsvarsbygg av stor betydning. Regjering tar imidlertid sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til forvaltning av forsvarsverk besluttet tatt ut av militær bruk senest våren 2004.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 2. september 2004:

«Det ble i juni 2004 nedsatt et utvalg under ledelse av AAD for å foreslå endringer som vil gi en mer effektiv statlig bygge- og eiendomsforvaltning. Utvalget som skal se på den samlede bygge- og eiendomsforvaltningen skal blant annet vurdere eierskap og forvaltning knyttet til kulturhistoriske eiendommer, slik som forsvarsverk tatt ut av militær bruk. Regjeringen tar sikte på å fremme sak om tiltak for en bedre statlig bygge- og eiendomsforvaltning i løpet av 2005. Forøvrig er det opprettet en egen enhet, Nasjonale Festningsverk underlagt Forsvarsbygg, som har fått i oppgave å forvalte festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte.»

3.8 Nærings- og handelsdepartementet

Vedtak nr. 515, 16. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

«Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige lov- og/eller forskriftsendringer på alminnelig høring. Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel av 2004.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Forslag til nødvendige endringer i lov om elektronisk signatur ble sendt på alminnelig høring i mars 2004, med høringsfrist 4. juni 2004. Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet har blitt enig om å utsette dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon (ID). Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet av høsten 2004.»

Vedtak nr. 565, 18. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene, som er truet med avfolking. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterligere bevilgninger til tapsfond. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme forslag om ytterligere 400 millioner NOK til såkornfond og 100 millioner NOK til tapsfond.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

«Det vises til St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Stortingets behandling av Revidert statsbudsjett 2003 der det ble vedtatt å inkludere fire regionale såkornfond i distriktsmilliarden for å øke tilgangen til risikokapital i distriktene, jf. Innst.S. nr. 260 (2002-2003). I forbindelse med opprettelse av fondene vil også geografisk nedslagsfelt for fondene bli nærmere fastlagt.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Det vises til St.prp. nr 1 (2003-2004) og Budsjett-innst.S. nr. 8 (2003-2004) om bevilgning av ytterligere 400 mill. kroner til såkornfond og 100 mill. kroner til tapsfond. Nærings- og handelsdepartementet vurderer fortløpende om rammebetingelsene for de nye såkornfondene er tilstrekkelige til å gjøre fondene operative innenfor det geografiske nedslagsfeltet som nå er fastlagt. Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse for opplegget for såkornfondene i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Vedtak nr. 568, 18. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen om å overføre virkemidlene som i dag forvaltes av SND, SVO, Norges Eksportråd og Norges Turistråd til den nye enheten. Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt andre relevante virkemiddelenheter på sikt skal innlemmes i den nye enheten.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

«Regjeringen vil høsten 2003 komme tilbake til Stortinget med en odelstingsproposisjon med forslag til lov om den nye enheten. Regjeringen vil senere legge fram vurderinger av hvorvidt andre relevante virkemiddelenheter på sikt skal innlemmes i den nye enheten.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Regjeringen la høsten 2003 fram Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) Om lov om Innovasjon Norge. Selskapet ble etablert 1. januar 2004 og overtok ansvaret for de næringsrettede virkemidlene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd.
Regjeringen har senere vurdert det framtidige grunnlaget for SIVAs virksomhet og SIVAs rolle i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) Om SIVAs framtidige virksomhet, legges det opp til at SIVA skal arbeide videre med de to virksomhetsområdene eiendom og innovasjon. SIVA skal fortsatt ha ansvaret for å ta eierskap både i fysisk og annen tilretteleggende infrastruktur for innovasjon. Det legges opp til en arbeidsdeling der Innovasjon Norge tar utgangspunkt i enkeltbedriftenes behov, mens SIVA utvikler fysisk infrastruktur der bedriftene får tilgang til nettverk og kompetanse.»

Vedtak nr. 569, 18. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for desentralisering og forenkling av dagens ulike næringsrettede låne-, tilskudds- og egenkapitalordninger. Det bes også om at det vurderes å etablere regionale ordninger som skal tilføre norsk næringsliv mer midler, gi større langsiktighet og mer regional styring enn i dag.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 17. september 2003:

«I forkant av etableringen av det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet vil det bli utarbeidet en strategi for selskapet, og hele virkemiddelporteføljen vil bli gjennomgått. Hensikten er å forenkle og samkjøre de fire eksisterende institusjonenes virkemidler slik at kundene får et enklere og bedre tilbud. Dette var en viktig begrunnelse for å etablere selskapet. I tråd med Stortingets merknader legges det opp til at alle funksjoner i det nye selskapet legges så nær kundene som mulig.
Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en evaluering av den eksisterende såkornordningen. Evalueringen skal ferdigstilles 01.12.2003. På basis av evalueringens resultater vil det bli gjort vurderinger av det samlede opplegget for statens såkornvirkemidler.
Stortinget vil i løpet av 2004 bli orientert både om etableringen av det nye selskapet og vurderingen av såkornvirkemidlene.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp målet om forenkling og samkjøring av Innovasjon Norges virkemidler slik at kundene får et enklere og bedre tilbud. Departementet er av den oppfatning at det vil være mest hensiktsmessig å avvente den første sammenfattende evalueringen av Innovasjon Norges virksomhet før man eventuelt gjør endringer. Selskapet bør minimum ha tre års drift bak seg før en slik evaluering iverksettes. Det vises for øvrig til omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»