2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005

2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Vedtak nr. 48, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og foreta en ny vurdering av permitteringsperioden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Arbeids- og sosialdepartementet har fulgt opp dette vedtaket ved å forlenge utvidelsen av permitteringsperioden fram til 1. juli 2005. Saken ble videre vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2005 og St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, side 83. Ordningen ble da forlenget ytterligere til 31. desember 2005.»

Vedtak nr. 51, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Vedtaket er fulgt opp i St.prp. nr. 65 (2004-2005), side 84.»

Vedtak nr. 117, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen iverksette et arbeid med en egen stortingsmelding om seniorpolitikk.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om seniorpolitikk i tråd med merknadene fra sosialkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).»

Vedtak nr. 118, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet foreta en vurdering av saken.»

Vedtak nr. 173, 15. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av Stortinget.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Regjeringen vil legge fram en melding om arbeid og velferd. Meldingen vil ta for seg inkluderingspolitikken for personer som har større eller mer varige problemer på arbeidsmarkedet, det vil si personer som av helsemessige eller sosiale grunner trenger bistand for å få fotfeste i arbeidslivet, eller for å kunne fortsette i eller komme tilbake i arbeid. Meldingen vil bl.a. følge opp Stortingets tilslutning til regjeringens forslag om en ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV), jf. St.prp. nr. 46 og Innst. S. nr. 198 (2004-2005). En tar sikte på å legge fram meldingen våren 2006.»

Vedtak nr. 284, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei vurdering av følgjene av lov om supplerande stønad to år etter iverksetjing.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Regjeringa vil evaluere den supplerande stønadsordninga på bakgrunn av røynslene med den nye ordninga når ho har verka i to år.»

Vedtak nr. 285, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringa vurdere om lov om supplerande stønad skal utvidast til å gjelde andre grupper enn personar over 67 år.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Regjeringa vil vurdere ei utviding av ordninga i samband med ei evaluering av den nye stønadsordninga etter to år.»

Vedtak nr. 286, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringa iverksetja lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg utan uttrekk i rammeoverføringane til kommunane.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 6. september 2005:

«Regjeringa har vurdert spørsmålet om å gjennomføre den supplerande stønadsordninga utan å redusere overføringane til kommunane, men har ikkje funne tilstrekkeleg grunn til dette. Det er ikkje tvil om at innføringa av ordninga vil spare kommunane for store beløp til sosialhjelp alt i innføringsåret, og det kan då ikkje vere urimeleg å ta omsyn til dette. Kuttet i kommunerammane skal vere avgrensa til innføringsåret, slik at dei auka utgiftene til supplerande stønad som ein vil få i åra etterpå, ikkje vert kompenserte ved nye kutt i overføringane. Alt i alt kjem difor kommunane godt ut ved innføringa av den nye stønadsordninga.»

Vedtak nr. 294, 4. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere behovet for å utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet i SE-loven § 3, og utarbeide en slik veiledning dersom det opprettes tre eller flere europeiske selskaper i Norge.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 6. september 2005:

«Det er per 1. juli 2005 ikke registrert noen europeiske selskaper i Norge. Det er derfor på det nåværende tidspunkt ikke aktuelt å utarbeide en veiledning til forskrift 1. april 2005 nr. 273 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper. Regjeringen vil imidlertid fortløpende vurdere behovet for en slik veiledning.»

Vedtak nr. 354, 26. mai 2005

«Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») og ber Regjeringen om å iverksette det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte avtale som går fram av det følgende:

Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.

1 Modell for alderspensjon i folketrygden

Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt bestå av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon.

Alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år må telle med. Folketrygdens alderspensjon må ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Avtalepartene er enige om at utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:

• De som har hatt liten eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon.

• De som har hatt lave inntekter skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og 4 G i 40 år skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd.

• De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte, må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha fått med dagens folketrygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene få en høyere pensjon enn i dag.

• Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiet viser eksempel på en alternativ modell for omsorgsopptjening.

• Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid også i dagens folketrygd.

• Vernepliktige gis pensjonsopptjening.

• Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.

• Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter.

En modell for pensjonsopptjening i folketrygden som både har en god fordelingsprofil og som gir pensjonsopptjening for alle årene i arbeidslivet kan uformes på flere måter, blant annet en knekkpunktmodell og modell med grunnpensjon og jevn opptjening av pensjonsrettigheter over grunnpensjonen. I en knekkpunktmodell gir den laveste delen av inntekten en høyere pensjonsopptjening som andel av inntekten enn den høyeste delen av inntekten. Eksempler på en slik type modell finnes i svar på spørsmål 8 fra Arbeiderpartiets fraksjon der Finansdepartementet har regnet på to varianter av denne typen modell, modell A og B. I begge modellene gir alle år i arbeidslivet pensjonsopptjening. Modell A gir en inntektspensjon som tilsvarer 1,7 prosent av inntekten opp til 3 G og 0,8 prosent av inntekten mellom 3 og 8 G. I denne modellen avkortes garantipensjonen mot inntektspensjonen på samme måten som i pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd. Modell B gir en inntektspensjon som tilsvarer 2,3 prosent av inntekten opp til 2 G og 0,7 prosent av inntekten mellom 2 og 8 G. Garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen.

I en modell med en grunnpensjon og jevn opptjening gir all inntekt over grunnpensjonen samme pensjonsopptjening. Eksempler på denne typen modell er forslaget til modell D i svar på spørsmål 23 fra Arbeiderpartiets fraksjon. I modell D får alle en grunnpensjon tilsvarende dagens minstepensjon på 1,79 G for enslige og 1,62 G for par, og en inntektspensjon på 0,85 prosent av inntekten ut over grunnpensjonen.

Det gis ikke pensjonsopptjening for inntekter over 8 G i noen av modellene.

Tabell 2.1 viser sammenhengen mellom pensjon og inntekt i dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år med jevn inntekt. Tabellen og de øvrige beregningene fra Finansdepartementet viser at både modell A, B og D gir en bedre fordelingsprofil enn pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd.

Tabell 2.1 Inntekt og pensjon med dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år. Kroner i hele tusen.

Inntekt i G	Inntekt	Dagens ­folketrygd (enslige)	Dagens folketrygd (gifte)	Modernisert folketrygd (alle)	Mod. A (alle)	Mod. B (alle)	Mod. D (enslige)	Mod. D (gifte)
3,0	176 000	108 000	99 000	120 000	133 000	134 000	131 000	125 000
4,5	265 000	145 000	136 000	142 000	159 000	160 000	163 000	157 000
6,0	353 000	182 000	173 000	190 000	190 000	187 000	196 000	189 000
8,0	470 000	199 000	190 000	253 000	230 000	222 000	239 000	232 000
12,0	705 000	232 000	223 000	253 000	230 000	222 000	239 000	232 000

Regjeringen må utforme en pensjonsmodell med en fordelingsprofil som ligger nær opp til profilen i modell A, B og D.

Figur 2.1 viser fordelingsprofilen i dagens folketrygd, modernisert folketrygd og modell A, B og D for en enslige som har hatt en jevn inntekt gjennom 43 år.

Det følger av modellene at etter 43 år vil alle med jevne inntekter mellom 2 og 8 G få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd.

2 Tjenestepensjoner

2.1 Obligatorisk tjenestepensjon

Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.

Ordningene utformes innenfor Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon.

Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter Lov om innskuddspensjon og Lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere må avklares nærmere.

Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.

De obligatoriske ordningene må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.

I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd på 2 prosent av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen.

For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medføre en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske og administrative konsekvensene for disse.

2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak

Det må være mulig for flere foretak å opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Innkjøpsordningen kan på vegne av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkjøpsordning må kunne omfatte både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan velge om de vil ha.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig for å opprette slike fellesordninger, og bes særlig om å vurdere:

• en avtalt standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene

• felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv.

• felles administrasjon av tjenestepensjonene

• avtaler om medregning av tjenestetid når en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet

• avtaler om premieutjamning knyttet til alder og kjønn mellom medlemsforetakene

Avtalepartene har under behandlingen av St.prp. nr. 68 (2004-2005) gått inn for at det så snart som mulig skal åpnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene.

2.3 Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner

Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må lovverket for tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser innføring av livsløpsbasert opptjening, delingstall og ny indeksering i folketrygden bør få for utformingen av tjenestepensjonsordningene. Det vil også være nødvendig å se nærmere på regelverket for midlertidig ansatte og deltidsansatte.

Det opprettes snarest mulig et fripoliseregister, og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles.

Det åpnes for kjønns- og aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner i privat sektor.

2.4 Offentlige tjenestepensjoner

Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.

Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.

Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.

Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell.

Stortinget tar ikke nå stilling til om forpliktelsene til Statens Pensjonskasse skal fonderes. Før Stortinget tar stilling til fondering av Statens Pensjonskasse, må det gjøres en grundig vurdering av blant annet utviklingen av Statens Pensjonskasse som selskap, konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor.

2.5 Selvstendig næringsdrivende

Enkeltmannsforetak skal også kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.

Det arbeides videre med endringer i Lov om innskuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspensjon) slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.

3 AFP og tidligpensjon

Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP- ordningen.

Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007.

I tillegg til at AFP-ordningen videreføres, arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at uførepensjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen bør blant annet være at:

• det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år

• det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid

• den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år fjernes. Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes.

Den alminnelige pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må videreføres så det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette i jobb. Staten må i samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.

4 Et bærekraftig pensjonssystem

Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger.

Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.

5 Fondering av folketrygden

Petroleumsfondet og Folketrygdefondet om-gjøres til et pensjonsfond.

Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å vurdere om pensjonssystemet bør få en mer selvstendig rolle i forhold til de øvrige statsfinansene, og hvordan dette eventuelt kan gjøres. Regjeringen skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden, kan styrkes. Videre skal Regjeringen vurdere en egen pensjonspremie i skattesystemet, som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.

6 Uføre- og etterlattepensjoner

En ny uføretrygdordning utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.

Uføretrygden skal også i den nye ordningen justeres i takt med lønnsveksten.

Berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«I Stortingets vedtak heter det at dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg heter det at dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid og at det har enkelte urettferdige sider. Blant annet ved en svak sammenheng mellom inntekt, og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.

Stortingets vedtak gir føringer for det videre arbeidet med pensjonsreformen, og Regjeringen legger dette til grunn for sitt videre arbeid.

1 Modell for alderspensjon i folketrygden

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av våren 2006 med forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden. I tråd med stortingsvedtaket skal forslaget bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide, at det skal være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og at alle år skal telle med. Videre skal forslaget ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Regjeringen vil i stortingsmeldingen fremme forslag til en modell for pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid med en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Modellen skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats, og slik at den ikke gir klare stimulanser til skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn.

Regjeringen vil videre fremme forslag til modell for pensjonsopptjening for vernepliktige, og vurdere pensjonsopptjening for studenter. I meldingen vil Regjeringen dessuten fremme forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid også i dagens folketrygd.

2 Tjenestepensjoner

2.1 Obligatorisk tjenestepensjon

Stortingsvedtaket innebærer at det skal innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold, at lovregler om dette skal tre i kraft 1. januar 2006, og at slike ordninger skal utformes innenfor lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Banklovkommisjonen har etter oppdrag fra Finansdepartementet utredet obligatorisk tjenestepensjon og utarbeidet utkast til lovregler om dette. Utredningen ble sendt på høring 1. juli 2005 med frist 8. august 2005. Med utgangspunkt i Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utredning vil Finansdepartementet i forbindelse med budsjettframleggelsen i høst legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon.

2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak

Banklovkommisjonen har på oppdrag av Finansdepartementet med bakgrunn fra Stortingets vedtak vurdert enkelte spørsmål knyttet til felles innkjøpsordninger. Eventuelle regler om felles administrasjon av tjenestepensjoner via innkjøpsordninger, om avtaler om medregning av tjenestetid og om avtaler om premieutjevning knyttet til alder og kjønn mellom foretak som deltar i en innkjøpsordning, reiser spørsmål som det ikke har vært mulig å få utredet samtidig med innføring av obligatorisk tjenestepensjon. En vil komme tilbake til en nærmere vurdering av felles innkjøpsordninger.

Spørsmålet om felles pensjonskasse for flere private foretak er gjenstand for et eget anmodningsvedtak, jf. svar på vedtak nr. 359 (2004-2005).

2.3 Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner

Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner vil måtte utstå til det er vedtatt en ny alderspensjon i folketrygden.

Spørsmål om fripoliseregister har vært utredet tidligere, og har vært på høring. Det er behov for ytterligere utredning bl.a. i forhold til de fripoliseregistre som allerede er opprettet på frivillig basis. Finansdepartementet vil iverksette en utredning i tilknytning til spørsmålet om opprettelse av et fripoliseregister med samling av pensjonsrettigheter fra ulike ordninger.

Banklovkommisjonen har tidligere, etter oppdrag fra Finansdepartementet, utredet spørsmålet om innføring av en generell adgang til å benytte såkalte kjønns- og aldersnøytrale premier i kollektive pensjonsordninger (NOU 2003:28). Denne utredningen har vært på høring og Finansdepartementet arbeider videre med sikte på å fremme saken fram for Stortinget.

2.4 Offentlig tjenestepensjon

I samsvar med Stortingets vedtak skal de offentlige tjenestepensjonene tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn videreføres. Regjeringen kommer tilbake med forslag til tilpassing av de offentlige tjenestepensjonene etter at det er tatt stilling til ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden, jf. punkt 1 ovenfor.

Regjeringen vil videre komme tilbake til spørsmålet om den fremtidige organiseringen av Statens pensjonskasse, herunder fondering av Pensjonskassens pensjonsforpliktelser.

2.5 Selvstendig næringsdrivende

Både spørsmålet om enkeltpersonforetak skal kunne opprette felles innkjøpsordning og spørsmålet om enkeltpersonforetak med få sysselsatte skal få adgang til å opprette pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven, vil bli vurdert i proposisjonen om obligatorisk tjenestepensjon, jf. punkt 2.1 ovenfor.

3 AFP og tidligpensjon

I tråd med Stortingets vedtak legger Regjeringen til grunn i sitt videre arbeid at det skal være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning skal bygge videre på AFP- ordningen.

Regjeringen arbeider videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden, og kommer tilbake til hvordan denne kan utformes. Arbeidet skal blant annet ta utgangspunkt i at:

• det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år

• det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid

• den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år fjernes.

Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor vil bli vurdert.

4 Et bærekraftig pensjonssystem

Vedtaket om å innføre en ordning med levealdersjustering (delingstall) og endret justering av løpende pensjoner, følges opp i stortingsmeldingen som er omtalt under punkt 1 ovenfor.

5 Fondering av folketrygden

Finansdepartementet vil i forbindelse med budsjettframleggelsen i høst legge fram en proposisjon om etableringen av Statens pensjonsfond i tråd med Stortingets vedtak. I den sammenheng vil det også bli vurdert hvordan en kan styrke rollen det nye pensjonsfondet har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden. Videre vil en eventuell mer selvstendig rolle for pensjonssystemet og eventuell innføring av pensjonspremie i skattesystemet omtales i stortingsmeldingen som er omtalt under punkt 1 ovenfor.

6 Uføre- og etterlattepensjon

Regjeringen oppnevnte den 5. august 2005 et offentlig utvalg som skal vurdere å foreslå endringer i folketrygdens uførepensjon. Den sentrale oppgaven for utvalget er å utrede og foreslå hvordan uførepensjonen skal innrettes i forhold til en framtidig tidligpensjonsordning. Utvalget skal vurdere å foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentiver til arbeid. Utvalget skal også komme med forslag til hvordan opptjening og utmåling av uførepensjon skal utformes når det kommer en ny alderspensjon i folketrygden.

Pensjonist Oluf Arntsen leder utvalget, som er sammensatt med faglige eksperter og personer som ivaretar brukerinteressene. Til utvalget skal det knyttes en referansegruppe bestående av brukerorganisasjoner og partene i arbeidslivet.

Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. november 2006.

Spørsmålet om folketrygdens etterlattepensjon vil bli utredet og vurdert etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.»

Vedtak nr. 379, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til kompetansehevende tiltak i forbindelse med etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning både i den nye statlige etaten og i kommunenes sosialtjeneste.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 8. september 2005:

«Kompetanseutvikling og kulturbygging skal i hovedsak forankres i de instanser som skal gjennomføre reformen og utvikle de nye arbeids- og velferdsreformene. Ressursene vil bli innarbeidet i de årlige budsjetter i gjennomføringsperioden.»

Vedtak nr. 380, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen sikre at det utarbeides en plan for samlet kompetanseutvikling i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 8. september 2005:

«Kompetanseutvikling og kulturbygging skal i hovedsak forankres i de instansene som skal gjennomføre reformen og utvikle de nye arbeids- og velferdsreformene, nemlig kommunene og den nye statsetaten. Det skal utarbeides en plan for kompetansespredning- og utvikling, med spesiell vekt på kompetanseområder som er kritiske for etablering av de lokale kontorene. Det forutsettes et tett samarbeid med KS og Sosial- og helsedirektoratet om dette.»

Vedtak nr. 458, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om organisering av helse-, miljø- og sikkerhetstiltak i petroleumssektoren.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 238 (2004-2005), har Arbeids- og sosialdepartementet bedt Petroleumstilsynet om å invitere organisasjonene i Sikkerhetsforum til å utpeke representanter til deltakelse i en arbeidsgruppe som skal komme med innspill til arbeidet med stortingsmeldingen mht. spørsmålet om hvordan dykkingen organiseres på norsk sokkel i dag. Denne gruppen ble opprettet i juni 2005. Resultatene av dette arbeidet vil bli lagt frem i den kommende HMS-meldingen som Stortinget ba om i forbindelse med sin behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det tas sikte på å fremme den nye meldingen våren 2006 (jf. stortingsbehandling 13. juni 2005, Innst. S. nr. 238 (2004-2005)).»

Vedtak nr. 460, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget på egnet måte en nærmere utredning av omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 100 (2004-2005), vil regjeringen ta initiativ til en slik utredning med utgangspunkt i Stortingets vedtak. Utredningen skal bidra til en bedre oversikt over hvor mange arbeidstakere som ikke omfattes av arbeidstidsreglene, med hovedvekt på unntak etter § 10-12 (1) og (2). Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget med en presentasjon av undersøkelsen.»

Vedtak nr. 569, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig den utvidete permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte den 17. juni 2005 en endringsforskrift som forlenger den midlertidige permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005).»

Vedtak nr. 570, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Det vises til Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Departementet vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Arbeids- og sosialdepartementet omtale nærmere bruken av permitteringer. Departementet vil beskrive regelverket og vurdere endringer i dette i tråd med ønsket i anmodningsvedtaket.»

2.2 Barne- og familiedepartementet

Vedtak nr. 29, 18. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om livssynssamfunn/registrerte trossamfunn skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, og legge saken fram for Stortinget.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne- og familiedepartementet vil utrede spørsmålet om livssynssamfunn/registrerte trossamfunn skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, og tar sikte på å legge saken fram for Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2006.»

Vedtak nr. 61, 25. november 2004

«Stortinget er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling. Stortinget ber Regjeringen redegjøre for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. september 2005:

«Regjeringen la våren 2005 fram St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager. I stortingsmeldingen ble det redegjort for evalueringen av maksimalpris trinn 1 og evalueringen av første trinn i innfasingen av likeverdig behandling. Videre drøftet meldingen innretning på forskriften om foreldrebetaling under trinn 2 av maksimalprisen i lys både av evalueringen og forutsetningene i barnehageforliket. Barnehageforliket gir til dels andre føringer for utforming av regelverk for trinn 2 enn de som gjelder for trinn 1 i maksimalprisen. Meldingen redegjorde også for den alminnelige høringen av departementets forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling, og drøftet innføring av en modell for likeverdig behandling basert på enhetskostnader innenfor vedtatt budsjettramme for 2005.»

Vedtak nr. 86, 2. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som styrker kontrollen av form og innhold i markedsføring av usikret kreditt, slik at de reelle betingelsene for kunden kommer klart fram.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne- og familiedepartementet planlegger å sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i markedsføringsloven (lov 16. juni 1972 nr. 47) i løpet av våren 2006. Departementet vil i den forbindelse omtale muligheten for lovendringer når det gjelder markedsføring av usikret kreditt. Eventuelle lovendringer må blant annet sees i sammenheng med implementering av kommende EU-direktiv om forbrukerkreditt, som vil ha betydning for hvilke regler som kan vedtas på området.»

Vedtak nr. 278, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at incestsentrenes tilbud, organisering og samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet evalueres innen utgangen av stortingsperioden 2005-2009. I forbindelse med en slik evaluering skal spørsmålet om lovfesting av tilbudet vurderes.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne- og familiedepartementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av incestsentrene i 2008 og presentere resultatene av evalueringen i forbindelse med Barne- og familiedepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Vedtak nr. 279, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjøre en kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn og unge i Norge.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket i forbindelse med tiltak i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009), utgitt av Barne- og familiedepartementet i mai 2005. Det går fram av tiltak 17 i planen at det igangsettes en større, nasjonal omfangsundersøkelse om seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Undersøkelsen skal ikke begrenses til å kartlegge omfanget. Årsaksfaktorer og konsekvenser av overgrep skal stå sentralt i undersøkelsen. Tiltaket skal gjennomføres i perioden 2005-2006.»

Vedtak nr. 452, 10. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjøre en landsomfattende gjennomgang av mødrehjemmene, se på behovet for tiltaket, vurdere formål, innhold og driftsforhold, og vurdere behovet for en regulering og tilsyn av tiltakene.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil i samråd med Barne- og familiedepartementet foreta en landsomfattende gjennomgang av mødrehjemmene. I dette arbeidet vil punktene i Stortingets anmodningsvedtak nr. 452 inngå.»

Vedtak nr. 493, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i egnet form med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) redegjøre for arbeidet med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren.»

Vedtak nr. 494, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen kartlegge barnepassvirksomhet i asylmottakene og vurdere om denne virksomheten skal inngå i lov om barnehager.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med UDI kartlegge barnepassvirksomhetene i mottakene og vurdere om disse skal inngå i lov om barnehager.

Det er for øvrig nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for barn i asylmottak med tanke på å styrke barnas psykiske helse. En vurdering og konsekvensutredning av ulike tiltak i forbindelse med tilbudet til de minste barna vil inngå i gruppens arbeid. »

2.3 Finansdepartementet

Vedtak nr. 52, 25. november 2004

«Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortinget er enig om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen viser til omtale av denne saken i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. Finans­departementets siktemål var i utgangspunktet å sende et lovforslag på høring før sommeren 2005, og om mulig fremme lovforslag om saken i forbindelse med budsjettet for 2006.

Finansdepartementets arbeid med saken har kommet langt, men i forbindelse med utformingen av lovforslaget gjenstår det fremdeles enkelte avgrensingsspørsmål å ta stilling til. Finansdepartementet anser det viktig at berørte virksomheter får uttale seg om lovforslaget i en høring. Finansdepartementet tar nå sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av september 2005, og at et lovforslag fremmes så snart som mulig etter avsluttet høring.»

Vedtak nr. 53, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen viser til St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett, kapittel 4, hvor det er gitt en omtale av saken. Det er der foretatt en gjennomgang av sjokolade- og sukkervareavgiften og markedsordningen for melk som rammebetingelser for denne industrien. Regjeringen konkluderte med at en ikke kan se at sjokoladeavgiften medfører noen vesentlig konkurranseulempe for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Av Budsjett-innst. S. II (2004-2005) fremgår at Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet et nytt anmodningsvedtak hvor regjeringen bes om å foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridning mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske. Det vises til anmodningsvedtak nr. 578.»

Vedtak nr. 54, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen viser til bred gjennomgang av saken i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, kapittel 4. I gjennomgangen ble det bl.a. gitt en redegjørelse for inntektene fra avgiftene, bakgrunnen for avgiftene, hvilken rolle avgiftene har i dag, en oversikt over hovedtrekk ved særavgiftene i EU og det ble gitt en redegjørelse for et prosjekt om måling av administrative kostnader for næringslivet av de enkelte særavgiftene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstre-parti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viste i Budsjett-innst. S. II (2004-2005) til at Regjeringen i sin gjennomgang bare i begrenset grad foretar en vurdering av om avgiftene virker etter sin opprinnelige hensikt og om de kan ha uheldige, utilsiktede virkninger eller være en unødig negativ belastning på norsk næringslivs rammebetingelser i forhold til en økende internasjonal konkurranse. Flertallet mente at det vil være fornuftig at det ble nedsatt et offentlig utvalg som foretar en samlet gjennomgang av de miljø-, energi- og helserelaterte særavgiftene og fremmet forslag om dette. Ved Stortingets behandling av innstillingen fredag 17. juni 2005 ble forslaget om å nedsette et offentlig utvalg ikke bifalt (52 mot 49 stemmer).»

Vedtak nr. 65, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forskningsinnsats i nærings­foretak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I Revidert nasjonalbudsjett 2005 fremmet Regjeringen forslag om en rammestyrt støtteordning for ulønnet arbeidsinnsats i Skatte­funn­ prosjekt. Ordningen er foreslått administrert av Norges forskningsråd, som vil beregne og utbetale støtten gjennom inntektsåret. Det ble også lagt frem forslag om en begrenset tilbakevirkende støtteordning for ulønnet arbeidsinnsats på prosjekter utført i tidligere inntektsår. Sistnevnte ordning skal administreres av Moderniseringsdepartementet. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 avsnitt 3.9 Nærings- og handelsdepartementet og avsnitt 3.14 Moderniseringsdepartementet, samt Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 14. Forslagene er vedtatt av Stortinget. Jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005) og Innst. O. nr. 125 (2004-2005).»

Vedtak nr. 112, 7. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede taxfree-salg på internasjonale jernbanestrekninger som delvis finansiering av transporttilbudet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen viser til omtale av saken i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, kapittel 2.4. Som det der fremgår er det etter Regjeringen syn en rekke grunner som taler mot å innføre taxfree-salg på internasjonale jernbanestrekninger. En slik ordning kan medføre økt risiko for smugling av høyt beskattede varer. Norge har videre akseptert en folkerettslig rekommandasjon av 1960 om ikke å åpne for taxfree-salg til utenlandsreisende på andre steder enn i havner og på flyplasser. Regjeringen valgte derfor å ikke fremme noe forslag om dette. I Innst. S. nr. 240 (2004-2005) tar Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, dette til etterretning.»

Vedtak nr. 139, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Vedtak nr. 213, 17. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en vurdering av utviklingen i kommuneøkonomien og med eventuelle forslag til tilleggsbevilgninger. Det bes lagt særlig vekt på situasjonen i eldreomsorgen.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Denne saken er omtalt i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, punkt 3.2.2 Utviklingen i kommunesektoren. Den er ikke kommentert av Stortinget i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 2005 (B.innst. S. nr. II (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2005).»

Vedtak nr. 358, 26. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil igangsette en slik vurdering og legge denne frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.»

Vedtak nr. 359, 26. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Finansdepartementet vil be Banklovkommisjonen å greie ut og å vurdere spørsmålet, herunder også lovforslag, om felles pensjonskasse for fleire private verksemder innan 1. mai 2006.»

Vedtak nr. 393, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil foreta en slik gjennomgang og legge saken frem for Stortinget i løpet av 2006.»

Vedtak nr. 535, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen viser til Finansdepartementets arbeid med problemstillingen, med sikte på en nærmere gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for forretningsførertjenester til borettslag. Departementet anser det viktig at berørte parter gis anledning til å uttale seg om forslaget. Forslaget må også vurderes i lys av de innspill departementet har mottatt av Skattedirektoratet om saken. Med bakgrunn i dette tar departementet sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005, og vil i den grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart som mulig etter avsluttet høring.»

Vedtak nr. 578, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridning mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 53, og Regjeringens omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett, kapittel 4. Regjeringen vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Vedtak nr. 585, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en grundig vurdering av skattelovens § 14-4 i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2006.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Vedtaket vil bli fulgt opp i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006.»

Vedtak nr. 586, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.»

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil fremme saken i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006.»

2.4 Fiskeri- og kystdepartementet

Vedtak nr. 361, 27. mai 2005

«Stortinget mener det er nødvendig å styrke ressurskontrollen i fisket, og ber Regjeringen om å fremme nødvendige forslag for å oppnå dette.»

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Fiskeri - og kystdepartementet foreta en gjennomgang av ressurskontrollarbeidet og komme med forslag til styrket ressurskontroll.»

Vedtak nr. 362, 27. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig.»

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

«I fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er det avtalefestet felles forvaltningsstrategi for blant annet kongekrabbe øst for 26°Ø, mens det vest for denne grensen er fritt fiske. Regjeringen vil ta anmodningen om økt uttak opp med den russiske part under høstens forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og underrette Stortinget om resultatene av disse forhandlingene på en egnet måte.»

Vedtak nr. 363, 27. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ til at det blir mulig å endre reguleringene på norsk side slik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbudet blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kaste ut kongekrabbe.»

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

«I fiskeriavtalen mellom Norge og Russland er det avtalefestet felles forvaltningsstrategi for blant annet kongekrabbe øst for 26°Ø, mens det vest for denne grensen er fritt fiske. Regjeringen vil ta anmodningen om fangst på hunnkrabber og oppheving av utkastpåbudet opp med den russiske part under høstens forhandlinger i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og underrette Stortinget om resultatene av disse forhandlingene på en egnet måte.»

Vedtak nr. 364, 27. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom.»

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

«Regjeringen vil i samråd med næringsorganisasjonene utforme et mandat med sikte på utredning av en modell for rekrutteringskvoter for ungdom i løpet av 2006. Et forslag til en modell for rekrutteringskvoter vil deretter bli lagt fram for Stortinget på en egnet måte.»

Vedtak nr. 420, 6. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.»

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

«I forbindelse med Stortingproposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2005 vil Regjeringen redegjøre for oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 420 av 6. juni 2005 om en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark m.m.»

2.5 Forsvarsdepartementet

Vedtak nr. 303, 5. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen uten unødvendig opphold legge fram en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil fremme en egen melding om overordnet styring med Forsvarets økonomi for Stortinget høsten 2005.»

Vedtak nr. 469, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen foreta en total evaluering av systemet med horisontal samhandel i Forsvaret.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Forsvaret har satt i gang en evaluering av horisontal samhandel i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil, på bakgrunn av dette, påse at Forsvarets militære organisasjon i løpet av høsten 2005 utarbeider tiltak som på kort og lang sikt vil forbedre forvaltningen av horisontal samhandel i Forsvaret. Regjeringen vil komme tilbake til saken senest høsten 2006.»

Vedtak nr. 470, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en vurdering av å samle håndvåpen og lettere militært utstyr fra ubevoktede lagre over i færre og bevoktede anlegg.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 473, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Forsvarsdepartementet har satt i gang arbeidet med en helhetlig gjennomgang av grads- og stillingsnivået i Forsvaret. Dette vil skje i samråd med befalsorganisasjonene. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 478, 14. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringa legge fram for Stortinget ei evaluering av ordninga med desentralisert klareringsstruktur med tanke på ei mogeleg innstramming av talet på klareringsstyresmakter.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Forsvarsdepartementet har i brev datert 30. juni 2005 til Statsministerens kontor og til departementa bedt om at departementa går gjennom sin delegeringspraksis med tanke på ei mogeleg innstramming av denne. Forsvarsdepartementet har anmoda om ei utgreiing om denne gjennomgangen innan 1. november 2005. Regjeringa vil i vårsesjonen 2006 legge fram for Stortinget ei evaluering av ordninga med desentralisert klareringsstruktur med tanke på ei mogeleg innstramming av talet på klareringsstyresmakter.»

2.6 Helse- og omsorgsdepartementet

Vedtak nr. 57, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes for Stortinget i løpet av 2005.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 60, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering og forslag som sikrer kostnadskontroll, jf. Hagen-utvalgets innstilling, og som sikrer at psykiatrisatsingen kan opprettholdes. I den forbindelse orienteres Stortinget om utviklingen i sykehusøkonomien.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Vedtaket ble fulgt opp i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden på sidene 91 og 92. Det ble i St.prp. nr. 65 (2004-2005) bl.a. vist til at departementet i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene har stilt krav om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og behandling av rusmisbruk skal være sterkere enn innenfor somatikk. Det ble videre vist til at foreløpige tall for januar og februar ikke ga grunnlag for å konkludere med at aktiviteten i 2005 var høyere enn budsjettforutsetningene. Det fremgikk at regjeringen har vurdert å innføre tak for ISF-utbetalingene i tråd med NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten, men at regjeringen ikke ville anbefale dette nå. Stortinget hadde i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) ikke merknader til dette.

Videre ble det i St.prp. nr. 65 (2004-2005) redegjort for utviklingen i sykehusøkonomien, herunder foreløpige resultater for 2004, økonomiske prestasjonskrav for 2005 og utviklingen i 2005. Det ble vist til at fire av fem regionale helseforetak hadde hatt en økonomisk utvikling som var svakere enn budsjett for årets første måneder, men at det var for tidlig å konkludere med hensyn til et samlet årsresultat. Det ble videre vist til at samtlige regionale helseforetak arbeider for at kravet om balanse skal nås og at Helse- og omsorgsdepartementet ville fortsette den tette oppfølgingen av de regionale helseforetakene på dette området.»

Vedtak nr. 120, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et forsknings- og fagutviklingsarbeid innen allmennmedisin kan organiseres og finansieres. Departementet vil komme tilbake med et forslag for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, etter at Sosial- og helsedirektoratets forslag foreligger og etter drøfting med berørte aktører.»

Vedtak nr. 121, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen til private rusverninstitusjoner som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre dette tilbudet til rusmiddelmisbrukere.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 (side 103), varslet departementet at en ville komme nærmere tilbake til en slik gjennomgang i budsjettproposisjonen for 2006. Bevilgningen for 2005 ble videre foreslått økt med 20 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) redegjøre for hvordan anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp.»

Vedtak nr. 122, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Det vises til St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, side 151-152 inneholder en drøfting av saken. Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) vedtok Stortinget den budsjettmessige endringen foreslått av Regjeringen, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005) side 149. Tiltaket vil bli gjennomført i tråd med bevilgningsvedtaket.»

Vedtak nr. 123, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen om at dersom Statens legemiddelverks utredning angående legemiddelet Remicade gir grunnlag for å endre refusjonsvilkår, legges saken frem for Stortinget med sikte på en avklaring i Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 (side 106), redegjorde Helse- og omsorgsdepartementet for at saken vil bli vurdert i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av finansieringen av dyre legemidler i sykehus. Stortinget fattet nytt anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005) og vedtak nr. 572 av 17. juni 2005. Det vises til dette vedtaket, og oppfølging i St.prp. nr. 1 (2005-2006)»

Vedtak nr. 195, 16. desember 2004

«Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår retningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommunene for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere ut fra målsettingen om redusert tid fra erkjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som del av kommuneøkonomiproposisjonen for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Det vises til St.prp. nr. 60 (2004- 2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen), side 81 (pkt. 15.5.9), jf. Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fra kommunalkomiteen.

Det anføres at i og med at utbetalingene baserer seg på regnskapstall fra foregående år, kan enkelte kommuner få store utgifter til nye brukere som ikke blir kompensert før året etter. Tilsvarende fungerer ordningen slik at dersom en bruker faller fra vil kommunen få utbetalt påløpte utgifter ett år i etterkant.

Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering vil innføring av forskuddsutbetaling medføre uforholdsmessig store administrative kostnader både for staten og kommunene.

Kommunal- og regionaldepartementet har i retningslinjene til fylkesmennene ved fordeling av skjønnsmidler tatt inn en formulering hvor fylkesmannen bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere.

Refusjonsordningen skal evalueres i 2005. Det foreslås ikke endringer i retningslinjene for tilståelse av tilskudd før resultatet av evalueringen foreligger.»

Vedtak nr. 196, 16. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for rutiner for registrering og evaluering av kommunenes tvistesaker for ressurskrevende brukere som behandles av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilrettelegging bør finne sted, overfor Stortinget som del av kommuneøkonomiproposisjonen for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Saken ble omtalt i St.prp. nr. 60 (2004- 2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen), side 81.

Det anføres at Helse- og omsorgsdepartementet vil, for å sikre lik praksis blant fylkesmennene, legge til rette for at avgjørelser i tvistesaker etter sosialtjenesteloven § 10-3 sendes i anonymisert form til Sosial- og helsedirektoratet for evaluering. Det foreslås oppstart fra og med 1. januar 2006. Dette vil gi oversikt over embetenes praktisering av lovverket og gi informasjoner om eventuelle behov for å sende ut signaler om hvordan regelverket er å forstå.

Stortinget har i Innst. S. nr. 245 (2004- 2005) ikke kommentert saken.

Vedtak nr. 281, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide kriterier for en minstenorm for legedekning ved norske sykehjem og legge kriteriene fram for Stortinget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Saken ble redegjort for i St.prp. nr. 60 (2004- 2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen), side 81. Stortinget ble gjort oppmerksom på at av hensyn til nødvendige prosesser i forberedelse av saken vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 342, 10. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for forskning på stamceller fra navlestrengsblod, inkludert prosedyrene for oppbevaring og celledeling av materialet, og at det som ledd i slik forskning etableres en biobank til formålet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan forskning på stamceller kan tilrettelegges, og hvordan det i den forbindelse kan opprettes en biobank.»

Vedtak nr. 368, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften knyttet til legemiddelloven § 13 med sikte på at det ved import av legemidler fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddelverket ved første gangs import til den enkelte bruker, hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Statens legemiddelverk se på regelverket som gjelder for personlig import av legemidler fra land utenfor EØS-området. Legemiddelverket vil spesielt vurdere om et eventuelt godkjenningsfritak kan innvilges av Legemiddelverket ved første gangs import, for senere at det ved forlenget bruk kan være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege. Stortinget vil få seg forelagt en slik vurdering med konklusjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.»

Vedtak nr. 369, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan en skal få tatt i bruk multidosepakninger i større grad enn hva som nå er tilfellet, bl.a. ved å sikre finansiering av merutgifter i forbindelse med dette tiltaket.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil sette i gang en utredning om bruk av multidose. Intensjonen er at utredningen skal settes i gang i løpet av høsten 2005 og være ferdig i løpet av våren 2006.

Utredningen skal kartlegge dagens bruk av multidose og identifisere årsaker til at tilbudet ikke brukes i større utstrekning enn i dag. Utredningen vil videre ta for seg forslag til virkemidler for å fremme bruken, samt vurdere kostnadene av disse, sett i forhold til de samfunnsøkonomiske besparelsene.

I henhold til St.meld. nr. 18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk vil Sosial- og helsedirektoratet få i oppdrag å informere kommuner og spesialisthelsetjenesten om multidosepakking av legemidler. Direktoratet skal også utarbeide kriterier for hvilke pasienter som bør tilbys multidose.

For å bedre ressursbruken vil Regjeringen fjerne forbudet mot å benytte pasientenes multidosepakkede legemidler ved innleggelse i sykehus og på sykehjem.»

Vedtak nr. 370, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan de eksisterende kollegagruppene i regi av Den norske lægeforening kan brukes bedre for å sikre bedre forskrivning og sikrere legemiddelbruk.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet finansierer i samarbeid prosjektet «Kollegabasert terapiveiledning i allmennpraksis». Prosjektet gjennomføres i regi av Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Det varer frem til utløpet av 2007 og vil prøve ut kollegabasert veiledning og evaluere resultatene. Departementet vil bruke disse resultatene for å vurdere hvordan eksisterende kollegagrupper kan brukes på best mulig måte.»

Vedtak nr. 371, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere organisasjonsmodellen for de fem regionale legemiddelinformasjonsenhetene (RELIS).»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Organisasjonsmodellen for de fem regionale legemiddelinformasjonsenhetene vil bli utredet i løpet av høsten 2005.

De fem regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) er organisert under de regionale helseforetakene, men finansiert gjennom Legemiddelverket. I legemiddelmeldingen ble det påpekt at det trolig er et potensial for effektivisering gjennom bedre koordinering av sentrenes arbeid. I legemiddelmeldingen legges det opp til at sentrene skal knyttes sterkere opp mot Legemiddelverket, for å sikre målstyring, effektivisering og samordning. RELIS skal sørge for god regional spredning av myndighetenes legemiddelinformasjon. Det er imidlertid gjort klart at det ikke er en målsetning å endre den geografiske lokaliseringen av sentrene.

Utredningen vil gjøres i lys av de føringer som er gitt i legemiddelmeldingen. De regionale legemiddelinformasjonsenhetene skal sees i sammenheng med organiseringen av offentlig legemiddelinformasjon, og være et ledd i den offentlige legemiddelinformasjonen ut til helsepersonell og allmennheten.»

Vedtak nr. 372, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Departementet har drøftet utviklingsbehov og mulig organisering av et tverrfaglig kompetansenettverk for legemidler til barn med Barnelegeforeningen og berørte etater. Barnelegeforeningen vil videre foreslå overfor departementet hvordan den kompetanse og erfaring som finnes i dagens kompetansenettverk mellom barneavdelingene og sykehusapotekene kan videreutvikles. Departementet vil følge dette opp i samarbeid med Barnelegeforeningen, underliggende etater og helseforetakene. Departementet støtter også en internasjonal konferanse om legemiddelbehandling av barn som holdes i Oslo høsten 2005.

Departementet vil komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2007.»

Vedtak nr. 373, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å medvirke til at det igangsettes forskning samt at internasjonal forskning gjennomgås, knyttet til bruken av mineraler og vitaminer i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Det bevilges midler til et nytt program for forsk­ning på behandling av psykiske lidelser i regi av Forskningsrådet. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse står arbeidet for å forebygge og behandle psykiske lidelser sentralt på den politiske dagsorden.

Regjeringen medvirker også til at det kan settes i gang forskning, ved at det bevilges midler til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). NAFKAM er en egen enhet under det medisinske fakultet ved universitetet i Tromsø.

Midler til forskning knyttet til bruken av mineraler og vitaminer i behandling av mennesker med psykiske lidelser kan søkes gjennom programmet for psykiske lidelser, eller gjennom NAFKAM. Alle søknader vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering og prioritering innen forskningsområdene.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal foreta en gjennomgang av internasjonal forskning på feltet.»

Vedtak nr. 374, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig komme med en vurdering av om driftsstøtteordningen for apotek fungerer bra nok i forhold til å opprettholde og etablere nye distriktsapotek. En slik evaluering må også inneholde en vurdering av og løsning på spørsmålet om en apotekvaktordning som dekker behovet i alle deler av landet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i slutten av 2005 invitere berørte aktører (bl.a. apotekkjedene, Apotekgruppen, Norges apotekerforning) til å gi sin vurdering av driftsstøtteordningen i forhold til å opprettholde og etablere distriktsapotek. Statens legemiddelverk skal i løpet av våren 2006 gjennomføre en helhetlig vurdering av driftsstøtteordningen for apotek, inkludert apotekvaktordningen. Aktørenes innspill vil bli tatt med i denne vurderingen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp saken i budsjettproposisjonen for 2007.»

Vedtak nr. 375, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om forskrivning av virkestoff (generisk forskrivning) og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede forskriving av virkestoff i løpet av 2006-2007. eResept vil legge til rette for den praktiske gjennomføringen av en slik løsning, jf. St.meld. nr. 18 (2004-2005), og eResept-løsningen vil utformes slik at forskrivning av virkestoff kan implementeres. Departementet arbeider nå ut fra at eResept kan tas i bruk i løpet av vinteren 2007/2008, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006), kap. 720 post 22.

Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2007.»

Vedtak nr. 376, 30. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede midlertidig refusjon innenfor blåreseptordningen og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Spørsmålet om midlertidig refusjon innen blåreseptordningen er omtalt i St.meld. nr. 18 (2004-2005), kap. 15.6, side 107. Departementet vil ha en dialog med de relevante organisasjonene vedrørende denne problemstillingen i løpet av høsten 2005. Departementet vil vurdere den videre oppfølgingen bl.a. på basis av denne dialogen, og tar sikte på å komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for 2007.»

Vedtak nr. 381, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen innføre en ventetidsgaranti for behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien, dersom dette kan være et egnet virkemiddel for å redusere ventetiden. Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om ventetidsgaranti for behandling av barn og unge som er psykisk syke, så snart som mulig.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) gi en vurdering av om en ventetidsgaranti for behandling av barn og unge er et egnet virkemiddel for å redusere ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien.»

Vedtak nr. 385, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og om de skal være obligatoriske.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag, innen medio april 2006, å utrede saken slik Stortinget har bedt om. Stortinget vil bli informert om den videre oppfølging på egnet måte.»

Vedtak nr. 443, 9. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov bes fremmet så tidlig som mulig i neste stortingsperiode.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i høst starte opp arbeidet med et høringsnotat om endringer i bioteknologiloven med sikte på utsendelse i løpet av 2006. Høringsnotatet vil se på en del sentrale elementer i bioteknologiloven og herunder vurdere nærmere utformingen av nye regler om begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede egg, i tråd med det Stortinget har bedt om.»

Vedtak nr. 519, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt som viser de økonomiske virkningene av innlemmingen av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Denne oversikten må presenteres i statsbudsjettet for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) gi en oversikt som viser de økonomiske virkningene av innlemming av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene.»

Vedtak nr. 520, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2006 leggja fram forslag som sikrar ei føreseieleg økonomisk ordning for kommunar som er avhengige av skyssbåtar til helsepersonellet sitt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 521, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede heldøgnstilbudet for mennesker med psykiske lidelser innenfor sykehusavdelingene, de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske sykehjemmene ut fra forutsetningen om at det samlede heldøgnstilbudet skal styrkes, og legge fram en samlet plan for den videre utbyggingen for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 522, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 523, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen følge opp vedtaket om å legge fram en sak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) der rettighetsfesting for brukerne, tjenestens omfang og innhold samt ulike modeller for statlig medfinansiering utredes. Saken skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 524, 16. juni 2005

«1. Stortinget ber Regjeringen påse at det utarbeides individuell plan etter helse- og sosiallovgivningen for utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon. Utflyttingen må tidfestes.

2. Stortinget ber Regjeringen vurdere eventuelle virkemidler for å stimulere til utflytting av unge funksjonshemmede fra eldreinstitusjon, herunder gjeninnføring av tilskudd.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 527, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen, som en del av redegjørelsen knyttet til kostnadsberegningen for organiseringen av det interkommunale legevaktsamarbeidet, som Regjeringen har varslet skal komme i statsbudsjettet for 2006, medta i redegjørelsen hvordan det kan utvikles statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere samarbeid om legevakt på kveld, natt og i helger. Departementet ser det som nødvendig med en undersøkelse i aktuelle kommuner om utgifter og inntekter knyttet til samarbeid om legevakt i interkommunale legevaktsentraler. Statistisk sentralbyrå har våren 2005 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført en forundersøkelse om kommunenes utgifter til interkommunalt legevaktsamarbeid. Formålet med undersøkelsen er å komme fram til et spørreskjema som kan benyttes i en hovedundersøkelse høsten 2005.

Først når resultatene fra hovedundersøkelsen foreligger vil departementet kunne vurdere hvordan det kan utvikles eventuelle statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen.

Departementet vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2007.»

Vedtak nr. 528, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak for Stortinget om samhandlingen mellom helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten ut fra målsettingen om at økt tilgjengelighet til spesialisttjenester ved stor geografisk avstand til sykehus kan bidra til å utjevne for forskjeller i tilgangen til spesialisttilbud i befolkningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Regjeringen presenterte i St.prp.nr.1 (2004-2005) en ny strategi for lokalsykehusene. Sentralt i denne er at lokalsykehusene i større grad må fokusere på tilbudene til de store pasientgruppene som trenger nærhet til tjenesten. Lokalsykehusfunksjonen ved de store sykehusene og lokalsykehusene skal være en trygghetsbase for befolkningen, og tjenestene skal utvikles for å sikre at basale spesialisthelsetjenestebehov blir dekket. Dette inkluderer at de helhetlige strategiene for utvikling av lokalsykehusene må klargjøre deres oppgaver i forhold til et forsvarlig og godt opplegg for akuttberedskap.

Lokalsykehusene skal, gjennom egne tilbud og i samarbeid med primærhelsetjenesten og mer spesialiserte tjenestetilbud, kunne dekke de behovene store deler av befolkningen i opptaksområdet har. Pasienter med kroniske helseplager trenger helhetlige tilbud, og det skal utvikles desentraliserte tjenester og samhandlingstiltak i samarbeid med primærhelsetjenesten for å skape en sammenhengende behandlingskjede. NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste, anbefaler tiltak som kan styrke samhandlingen i helsetjenesten samlet sett. Forslagene omfatter tiltak for samhandling innad i kommunehelsetjenesten, mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten. Forslagene er av både juridisk, organisatorisk og økonomisk karakter. Utredningen har vært på høring, og høringssvarene vil bli oppsummert i løpet av høsten 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av utredningen. I oppfølgingen av NOU 2005:3 vil også det videre arbeidet med utviklingen av strategi for lokalsykehusfunksjonen være sentralt, og vil bli presentert i en sammenheng med andre aktuelle tiltak for bedre samhandling.

De regionale helseforetakene er i 2005 pålagt å utarbeide planer for lokalsykehusene og omstille sykehustjenestene i tråd med disse overordnede politiske føringene, blant annet ved å utvikle tilbud for syke eldre og kronisk syke, de indremedisinske tjenestene og geriatri. Rehabiliteringstjenester og tilbud til psykisk syke styrkes og lærings- og mestringstiltak skal utvikles, og det skal sørges for en helhetlig akuttberedskap. De store sykehusene skal på lik måte utvikle lokalsykehusfunksjonen. I tillegg kan sykehusene etablere et formalisert samarbeid med primærhelsetjenesten, og etablere ulike samhandlingstiltak, som nærsykehus, distriktsmedisinske sentra, sykestuer, mobile team, forsterkede sykehjemsenheter mv.

Omstillingsprosesser vil ofte innebære ekstra kostnader til ombygginger og tilrettelegging av nye tiltak og til plan- og implementeringsprosessen. Regjeringens forslag i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 om en bevilgning på 100 mill. kroner til planprosesser og tiltak for å forsere prosessen med styrking og omstilling av lokalsykehusene, til styrking av lokalsykehusfunksjonen og til realisering av samhandlingstiltak med primærhelsetjenesten fikk støtte i Stortinget. Midlene er lyst ut og det er foreslått en rekke konkrete tiltak i tråd med dette fra samtlige regionale helseforetak.

Midlene er fordelt slik på de regionale helseforetakene:

• Helse Nord: 23 millioner kroner

• Helse Midt-Norge: 15 millioner kroner

• Helse Sør: 20 millioner kroner

• Helse Vest: 22 millioner kroner

• Helse Øst: 20 millioner kroner.»

Vedtak nr. 571, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økonomisk balanse for helseforetakene til utgangen av 2006. Med unntak av Helse-Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det ble avholdt foretaksmøter i de regionale helseforetakene i juni 2005 der dette vedtaket ble fulgt opp.

I foretaksmøtene med Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF ble det satt nye resultatkrav for inneværende år. Resultatkravene innebærer at halvparten av balansekravet skal innfris i 2005 ved at disse regionale foretakene oppnår et korrigert årsresultat for 2005 som maksimalt utgjør om lag halvparten av korrigert årsresultat for 2004 fratrukket deres andel av tilleggsbevilgningen som ble gitt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005). Det ble videre forutsatt at disse regionale helseforetakene håndterer sine omstillingsutfordringer slik at økonomisk balanse oppnås i 2006.

Foretaksmøtet i Helse Øst la til grunn at Helse Øst RHF fortsatt drives i økonomisk balanse. For Helse Sør RHF ble det ikke fattet vedtak om nytt resultatkrav. Det vises til vedtak i foretaksmøtet i Helse Sør RHF den 27. januar 2005 der det heter at foretaksmøtet «forutsetter at Helse Sør RHF håndterer sin omstillingsutfordring slik at økonomisk balanse kan nås i 2006. For 2005 legges det til grunn at negativt årsresultat ikke skal overstige 500 mill. kroner.»

Oppfølgingen av vedtaket vil også bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 572, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5-15 - § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet. Gjelder inntil en ny permanent ordning er på plass.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 579, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med at kiropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysioterapi på gitte vilkår, til å gjelde hele landet. Dette skal omfattes av refusjonsordningen uten at pasienten må være henvist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 22. september 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet sende på høring forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer høsten 2005. Departementet tar sikte på at en nasjonal ordning kan tre i kraft 1.1.2006.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

2.7 Justis- og politidepartementet

Vedtak nr. 58, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg i Norge.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 59, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 71, 30. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om en sentral krisehåndteringsenhet som ved kriser skal ha koordineringsansvar av departementet og etater som må være operative i beredskapsarbeidet, og komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2005:

«Regjeringens behandling av anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom fremleggelse av St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, s. 28 ff. Stortingsmeldingen er behandlet, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005).»

Vedtak nr. 72, 30. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer og definering av gråsoner i akuttsituasjoner.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 74, 30. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen iverksette en evaluering av organiseringen av Kriseinfo.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2005:

«Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom fremleggelse av St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, s. 35 ff. Stortingsmeldingen er behandlet, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005).»

Vedtak nr. 87, 2.desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som pålegger utlåner frarådingsplikt etter mønster av finansavtaleloven § 47, også ved relevante former for utlån som reguleres av kredittkjøpsloven.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Spørsmålet om frarådingsplikt har en side til et nytt direktiv om forbrukerkreditt som for tiden er under utarbeidelse i EU. Direktivet behandler bl.a. spørsmål om ansvarlig långivning. Direktivet forventes å bli et totalharmoniseringsdirektiv, og vil dermed trekke opp rammen for hvilke regler Norge kan ha på forbrukerkredittområdet, herunder regler om frarådingsplikt. Man bør derfor avvente vedtakelsen av det endelige direktivet før det vurderes en bestemmelse om frarådingsplikt i kredittkjøpsloven. Så snart direktivet foreligger, tar departementet sikte på å sette ned et utvalg til å utrede mer omfattende endringer i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven på bakgrunn av direktivet. Departementet tar sikte på at dette utvalget også får i mandat å vurdere spørsmålet om en frarådingsplikt i kredittkjøpsloven. Etter departementets syn er det en fordel om endringene i kredittkjøpsloven og finansavtaleloven som følge av direktivet skjer samlet gjennom et slikt lovarbeid.»

Vedtak nr. 88, 2.desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster av amerikansk konkurslovgivnings kapittel 7.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Regjeringen vil i en odelstingsproposisjon komme tilbake til Stortinget med en utredning av spørsmålet om adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld. Regjeringen arbeider med sikte på å legge proposisjonen frem i stortingssesjonen 2005-2006.»

Vedtak nr. 175, 15. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Boreriggen «Deep Sea Driller» forliste i mars 1976. Stortinget har bedt Regjeringa foreta ein gjennomgang av alle sider av forliset. Grunna kompleksiteten og omfanget av saka og den tida som har gått sidan forliset, vil gjennomgangen det er oppmoda om måtte ta noe tid. Regjeringa vil deretter komme tilbake til Stortinget på egna måte.»

Vedtak nr. 266, 4. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 267, 4. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om stykkprissats i saker som omhandler tvangsekteskap slik at det gis en stykkprissats på inntil 12 timer.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2005:

«Fra 01.01.2006 følger det av endringer i rettshjelpsloven at den som har vært utsatt for tvangsekteskap gis rett til fri rettshjelp uten behovsprøving. Fra samme dato vil forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fritt rettsråd og i straffesaker (stykkprisforskriften) bli endret slik at den som har vært utsatt for tvangsgifte gis rett til en stykkprissats på inntil 12 timer.

Regjeringen har med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 6 annet ledd iverksatt et rettshjelptilbud til den som har vært utsatt for tvangsgifte. Bistanden godtgjøres med en stykkpris på 12 ganger den offentlige salærsats. Dette tilbudet gjelder inntil de nevnte lov - og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2006.»

Vedtak nr. 268, 4. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner. Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2006.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 329, 26. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å foreslå at det i straffeloven inntas en bestemmelse om at det skal være straffeskjerpende å bruke vold når barn er vitne.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen vil som ledd i arbeidet med forslaget til ny straffelov, spesiell del, foreslå regler om hva som skal regnes som skjerpende omstendigheter i straffutmålingen, og vil i den forbindelse vurdere om bruk av vold med barn som vitne bør lovfestes som en slik straffskjerpende omstendighet.»

Vedtak nr. 330, 26. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å inngå avtaler med attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner til gjennomføring av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og paragraf 12-soning.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 331, 26. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en straffebestemmelse om vold i nære relasjoner.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen vil om kort tid (høsten 2005) fremme en proposisjon om endring i straffeloven § 219 for å få et effektivt straffebud mot vold og annen mishandling i nære relasjoner.»

Vedtak nr. 344, 12. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2005:

«Ved lov 10. juni 2005 nr. 38 (i kraft 1. juli 2005) ble FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) inkorporert i likestillingsloven. Dette innebar at konvensjonen ble gitt status som norsk lov. Lovens § 1 b lyder:

«De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999 skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse.»

Da bestemmelsen ble behandlet i Odelstinget, ble det fremsatt forslag av representanten Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at regjeringen skulle sørge for at inkorporeringen burde skje ­gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Menneskerettsloven in­kor­porerer den europeiske menneskerettskonvensjon, de to FN-konvensjonene om henholdsvis sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs konvensjon om barnets rettigheter, med protokoller. Bestemmelsene i de konvensjonene som er omfattet av menneskerettsloven, går etter lovens § 3 foran annen lovgivning i tilfelle motstrid.

Stortinget stemte 12. mai 2005 over forslaget om at regjeringen skulle inkorporere kvinnediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven. Forslaget ble, med 54 mot 42 stemmer, ikke bifalt. Det foreliggende anmodningsvedtak ble deretter vedtatt med 79 mot 16 stemmer. Et stort flertall ønsket med andre ord at man skulle komme tilbake til spørsmålet etter Stortingets behandling av stortingsmeldingen om Makt og demokratiutredningen. Dette var også pekt på som en mulighet i Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (punkt 11.9.2.2, side 81).

I prinsippet kan man tenke seg å inkorporere konvensjoner gjennom menneskerettsloven uten å la dem omfattes av forrangsbestemmelsen. Diskusjonen om hvorvidt konvensjoner bør omfattes av menneskerettsloven, er imidlertid ført under den forutsetningen at forrangsbestemmelsen skal gjelde for konvensjonene i loven. Spørsmålet om kvinnediskrimineringskonvensjonen skal omfattes av menneskerettsloven, henger derfor sammen med spørsmålet om i hvilken grad inkorporerte konvensjoner bør gis forrang i forhold til annen lovgivning.

Dette spørsmålet ble behandlet i kapitlet om rettsliggjøring i St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati. Regjeringen uttalte blant annet (punkt 3.8, side 74-75):

«Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for å innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan spørsmålet dermed i framtiden tenkes å komme opp om slik inkorporasjon i så fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav.

Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel bør reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har vært i Norge.

Ved inkorporering bør hovedregelen være at den inkorporerte regel gis rang som ordinær lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. På denne måten ønsker Regjeringen å øke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unngå en uheldig utvikling i retning av maktoverføring fra lovgivende til dømmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente - er det grunn til å understreke behovet for å være mest mulig konsistent ved gjennomføringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn innebærer dette en forsiktighet når det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner.»

I Innst. S. nr. 252 (2004-2005) fra Den særskilte komité nedsatt av Stortinget for å behandle St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati, uttalte komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet at de delte Regjeringens vurdering av at man bør følge et føre-var-prinsipp ved fremtidig bruk av forrangsbestemmelser, slik praksis har vært til nå (se punkt 3.7, side 34). Komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at det er et politisk valg å gi forrang til menneskerettighetskonvensjonene, og at det er en del av demokratiet. De pekte på at det ikke finnes noen eksempler på at menneskerettighetene har ført til store negative konsekvenser for norske myndigheter. Dermed mente de at

«de som vil begrense en inkorporering av kjernekonvensjonene på menneskerettsområdet, må også ha bevisbyrden og vise faktisk svekkelse av andre rettigheter» (side 33-34).

Spørsmålet ble ikke gjenstand for noen nærmere drøftelse under den muntlige debatten.

Slik Regjeringen ser det, har ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og demokratimeldingen gjort at spørsmålet om inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen er kommet i et annet lys enn da inkorporering i likestillingsloven ble vedtatt. Regjeringen anser det derfor ikke på det nåværende tidspunkt som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen skal inkorporeres gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom likestillingsloven.

Fravær av forrangsbestemmelse betyr ikke at konvensjonen skal vike for annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret.

Vedtak nr. 418, 6. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forsikringsselskapenes praksis med utarbeidelse av risikoopplysninger, som blir brukt blant annet for å gi avslag til søkere av ulike typer forsikring.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen vil få foretatt en slik gjennom­gåelse, og vil vurdere resultatet etter tilråding fra tilsynsmyndighetene.»

Vedtak nr. 419, 6. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev 31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår.»

Vedtak nr. 463, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen oppnevne en egen nemnd som gis i oppdrag å fastsette erstatningsbeløp og definere hvem som skal omfattes av ordningen.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 466, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere tvisteloven i løpet av tre år etter at loven er trådt i kraft.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Regjeringen vil redegjøre for planer om evaluering av tvisteloven i den odelstingsproposisjon om ikraftsetting av tvisteloven (endringer i andre lover) som vil bli fremmet i vårsesjonen 2006.»

Vedtak nr. 467, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om mulighet for å anke avslått henvisning på grunnlag utover saksbehandling i saker som dreier seg om verdier over 125 000 kroner.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet i den odelstingsproposisjon om ikraftsetting av tvisteloven som vil bli fremmet i vårsesjonen 2006.»

Vedtak nr. 525, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 568, 17. juni 2005

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Halden.

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Regjeringen foreslår å starte byggingen av Halden fengsel i 2006. Det vises til forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

2.8 Kommunal- og regionaldepartementet

Vedtak nr. 33, 23. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i valgloven, blant annet basert på at Riksvalgsstyret er klageorgan, samt foreta en vurdering av eventuelle økte ressursbehov.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Departementet har fulgt opp vedtaket i Ot.prp. nr. 44 (2004-2005).»

Vedtak nr. 55, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens kapittel 9a.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Det ble gitt en orientering om status og videre planer vedr. byggvedlikehold i skolen i kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004-2005)), pkt. 13.4.»

Vedtak nr. 56, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Anmodningsvedtak nr. 56 er fulgt opp i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, under Kommunal- og regionaldepartementet (s. 69).»

Vedtak nr. 174, 15. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 fremlegge rapport og vurdering av kostnader ved å innfri tilskudd for radonforebyggende tiltak innenfor de utlyste kriterier for de som søkte i løpet av 2003.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Anmodningsvedtaket er besvart i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, under Kommunal- og regionaldepartementet (s. 69).»

Vedtak nr. 176, 15. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet til Human Rights Service som en fast ordning»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. september 2005:

«Human Rights Service har i 2005 mottatt 2 mill. kroner over kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 71 Kunnskapsutvikling. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om å videreføre tilskuddet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 181, 15. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av april 2005 fremme forslag til en tidsbegrenset særlov som kan gi hjemmel til opphold i Norge for gruppen av vietnamesiske båtflyktninger på Filippinene med nære slektninger i Norge.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Kommunal- og regionaldepartementet har fulgt opp anmodningsvedtak 181 (2004- 2005) i Ot.prp. nr. 82 (2004- 2005) Om midlertidig lov om arbeids- og oppholdstillatelse for vietnamesere på Filippinene med nære slektninger i Norge, som ble lagt frem 29. april 2005 og sanksjonert 17. juni 2005 (se Innst. O. nr 106). Loven trer i kraft høsten 2005.»

Vedtak nr. 202, 16. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid med et generelt underholdskrav ved familiegjenforening, om å legge vekt på en helhetlig økonomisk vurdering. I denne sammenheng ber Stortinget Regjeringen om også å vurdere en økning av beløpets størrelse.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Regjeringen sendte 6. mai 2005 på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften om underholdskravet i familieinnvandringssaker, med høringsfrist 17. juni d.s. I høringsbrevet ble det foretatt en helhetlig økonomisk vurdering og redegjort nærmere for et forslag om å øke størrelsen på kravet til underhold. Endringsforslaget er planlagt iverksatt i september 2005.»

Vedtak nr. 282, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede en eventuell ny ordning for behandling av turistvisum i tråd med merknadene i Innst. S. nr. 114 (2004-2005).»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Det vil være naturlig å knytte innføringen av et eventuelt krav om bankgaranti med innføringen av det felles europeiske visumsystemet når det er operativt. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til Stortinget med utredningen og eventuelle forslag om et garantikrav i neste stortingssesjon.»

Vedtak nr. 332, 26. april 2005

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte informere Stortinget om utformingen av forskrift om utbyggingsavtaler før lov og forskrift trer i kraft.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Departementet vil sende utkast til forskrift om avgrensning av lovbestemmelser om utbyggingsavtaler mot sosial infrastruktur på høring høsten 2005. Forskrift og veiledning skal være ferdigstilt samtidig med lovbestemmelsenes ikrafttreden.

Departementet vil gi særskilt tilbakemelding til Stortinget om forskriftens innhold før lovbestemmelsene og forskriften trer i kraft.»

Vedtak nr. 383, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med forsørgeransvar for herboende som familiegjenforenes med ektefelle i Norge.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Regjeringen er i ferd med å utrede en ordning som nevnt i vedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak nr. 386, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Stortingets anmodning om å fremlegge forslag om en obligatorisk viljeserklæring for å motvirke tvangsekteskap i tråd med utlendingslovutvalgets innstilling, er besvart i Ot.prp. nr. 109 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven (beskyttelse mot tvangsekteskap og mishandling i ekteskap og vern av utenlandske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.), s. 30.»

Vedtak nr. 451, 10. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning om hvordan asylmottakene for enslige mindreårige kan styrkes, samt avklaring i forhold til roller og ansvar mellom Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet på en dertil egnet måte.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtak nr.451 og utrede nærmere behovet for en styrking av mottakstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og en avklaring av rollefordelingen mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Det er nødvendig å vurdere ulike alternative løsninger, herunder de juridiske, økonomiske og praktiske konsekvensene. En slik utredning vil måtte ta noe tid, og Regjeringen tar derfor sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (2006-2007).»

Vedtak nr. 513, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge fram prinsippene for en slik ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«En arbeidsgruppe med representasjon på administrativt nivå fra KS, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har avgitt en rapport som drøfter formålet og erfaringene med konsultasjonsordningen, og hvordan ordningen kan gjøres mer forpliktende. Med bakgrunn i rapporten ble temaet diskutert på 3. konsultasjonsmøte 19. august 2005. Departementet kommer tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 514, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med sikte på at kommuner som solgte kraftaksjer før endringen i kommuneloven 1. januar 2001, gis anledning til å inntektsføre oppspart avkastning i driften.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Departementet vil i St.prp. nr. 1 (2005-2006) gi en vurdering av spørsmålet om regnskapsføring av oppspart avkastning fra salg av kraftaksjer.»

Vedtak nr. 518, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Kommunal- og regionaldepartementet har sett på hvilke utslag innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen har gitt for den enkelte kommune i 2004. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ga Stortinget tilslutning til at 100 mill. kroner fordeles som engangskompensasjon til de kommunene og fylkeskommunene som tapte mest på momskompensasjonsordningen i 2004. Basert på ny informasjon vil regjeringen i nysalderingen av 2005-budsjettet foreslå å øke denne engangskompensasjonen med ytterligere 300 mill. kroner. Dette vil gi tilnærmet full kompensasjon til de enkeltkommuner som har tapt på innføringen av ordningen. Kommuner som tjente på ordningen i 2004 vil få beholde gevinsten.

Kommunene er orientert om regjeringens oppfølging av vedtak nr. 518 i brev av 5. september 2005.»

2.9 Kultur- og kirkedepartementet

Vedtak nr. 50, 25. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 19. september 2005:

«I St.prp. nr. 65 (2004-2005) s. 35, ble det foretatt en gjennomgang av ordningen og foreslått noen endringer, som Stortinget sluttet seg til. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med forvaltning av ordningen for inneværende år.»

Vedtak nr. 91, 2. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremlegge for Stortinget forslag til obligatorisk registrering av innsamlinger av en viss størrelse i innsamlingskontrollen, krav til hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet med innsamlingen, samt andre forhold som berører regelverket for innsamlinger.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen mener en obligatorisk registreringsordning for innsamlinger av en viss størrelse ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre forsvarlig gjennomføring av innsamlinger. Arrangører av større innsamlinger til gode formål vil ha en egeninteresse i å opptre etisk og sørge for en rimelig andel av inntektene til innsamlingsformålet for å unngå uheldig publisitet om innsamlingen og derved inntektssvikt. Enkeltpersoner har anledning til å reservere seg mot telefoninnsamlinger og direktesendt markedsføring. Ved personlige henvendelser bør giveren selv vurdere innsamlerens og formålets seriøsitet. Stiftelsen Innsamlingskontrollen er en frivillig registreringsordning for innsamlingsaksjoner som forplikter innsamleren til å følge visse etiske og budsjettmessige retningslinjer. Regjeringen mener slike frivillige ordninger for registrering er tilstrekkelige så lenge faktisk misbruk av innsamlingsmidler og truende oppførsel i forbindelse med innsamlinger allerede rammes av løsgjengerloven og straffeloven og kan forfølges av politiet. Regjeringen finner derfor ikke grunn til å fremme forslag om en obligatorisk registreringsordning for innsamlinger av en viss størrelse, krav til hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet med innsamlingen, eller endre andre forhold som berører regelverket for innsamlinger.»

Vedtak nr. 162, 14. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble det foretatt en gjennomgang av ordningen og foreslått noen endringer, som Stortinget sluttet seg til. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med forvaltning av ordningen for inneværende år.»

Vedtak nr. 163, 14. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere om lokale samfunnshus og grendehus, som ikke regnes som kommersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Bingo til inntekt for lokale samfunnshus og grendehus har tradisjonelt vært avholdt som foreningsbingo. Ved innføringen av godkjenningsordningen i 2001 ble praksis mer ensartet i politidistriktene med hensyn til hvem som oppfylte lovens krav til samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet. I godkjennelsesprosessen fikk de fleste lokale samfunnshus og grendehus avslag på søknad om godkjenning fordi de etter forarbeidene, Justis- og politidepartementets praksis og Lotteri- og stiftelsestilsynets og Lotterinemndas skjønn ikke ble ansett å oppfylle kravet til samfunnsnyttig eller humanitær virksomhet. Dette ble begrunnet med at virksomheten har vært forbeholdt en begrenset krets av personer, og at virksomheten har trekk av privatøkonomisk karakter. Kultur- og kirkedepartementet vil i løpet av inneværende år gjennomføre en praksisendring slik at det legges sterkere vekt på den store sosiale betydningen ikke-kommersielle grendehus og samfunnshus har for lokalsamfunnet. Dette vil åpne for at bingo kan avholdes også til inntekt for drift av slike lokaler.»

Vedtak nr. 164, 14. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen sette i gang drøftelser mellom staten, ved departementet, og Akershus fylkeskommune for å endre status for Akershus Teater, og overføring til kapittel 324 post 71 fra 2006.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det er avholdt et møte mellom departementet og Akershus fylkeskommune/Akershus teater. Saken vil bli behandlet i forbindelse med budsjettarbeidet for 2006.»

Vedtak nr. 165, 14. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringa bidra til at det vert utvikla teknologi for talegjenkjenning slik at ein kan nå måla for teksting av direktesendte program.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringa vil i budsjettproposisjonen for 2006 sjå nærmare på moglegheitene for å bidra til at det vert utvikla teknologi for talegjenkjenning slik at ein kan nå måla for teksting av direktesendte program, jamfør Stortingets vedtak i B.Innst. S. nr. 2 (2004-2005).»

Vedtak nr. 421, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en helhetlig sektorovergripende handlingsplan der det nærings- og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet brukes aktivt for å sikre en bedre utnyttelse av det potensial som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230, vedtok Stortinget å be Regjeringen legge frem en helhetlig sektorovergripende handlingsplan der det nærings- og innovasjonspolitiske virkemiddelapparatet brukes aktivt for å sikre en bedre utnyttelse av det potensial som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. Dette vedtaket berører en rekke departementer med ansvar for nærings- og innovasjonspolitikk. Kultur- og kirkedepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid med berørte departementer.»

Vedtak nr. 422, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen etablere en prøveordning med 15 prosent refusjon av utgifter for utenlandske filmproduksjoner i Norge og komme tilbake i budsjettet for 2006 med forslag om dette.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 19. september 2005:

«Anmodningsvedtak nr. 422 (2004-2005) vil bli omtalt under programkategori 08.30 Film- og medieformål i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 423, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar 2006.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230, vedtok Stortinget å be Regjeringen sørge for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar 2006. Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til lovendring med vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. Med utgangspunkt i dette forslaget vil Regjeringen komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»

Vedtak nr. 425, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å bidra til at planene om senteret for kunst og håndverk, Birka, blir realisert og foreslå de nødvendige tiltak i budsjettet for 2006.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst. S. nr. 230, vedtok Stortinget å be Regjeringen om å bidra til at planene om senteret for kunst og håndverk, Birka, blir realisert og foreslå de nødvendige tiltak i budsjettet for 2006. Kultur- og kirkedepartementet mener det er behov for en gjennomgang av eksisterende strukturer og aktører på husflids- og håndverksfeltet, før det kan være aktuelt å bevilge midler til nye tiltak. Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 429, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen i henhold til sektorprinsippet om å utarbeide en strategi for hvordan alle freda og verneverdige kirker, herunder steinkirker fra middelalderen kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Kultur- og kirkedepartementet vil følge opp vedtaket i samarbeid bl.a. med kirkelige instanser og antikvariske myndigheter og tar sikte på å komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).»

Vedtak nr. 461, 13. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverk­loven, foreta en evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettighetshavernes interesser er godt ivaretatt.»

Kultur- og kirkedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«I overensstemmelse med Stortingets vedtak ved behandlingen av Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) og Innst. O. nr. 103 (2004-2005), vil Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverkloven, foreta en evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettighets­havernes interesser er godt ivaretatt.»

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Vedtak nr. 288, 17. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder. Departementa vil arbeide videre med spørsmålet om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av dette når vurderingene er sluttført.»

Vedtak nr. 350, 19. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Landbruks- og matdepartementet har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå organisering av klinisk veterinærvakt i tråd med stortingsvedtaket. I tillegg til Den norske veterinærforening, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet som saken direkte angår, deltar KS, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag i utvalget. Utvalget har også ett frittstående medlem. Utvalget arbeider ut fra en målsetting om å levere sine forslag i oktober/november 2005. Stortinget vil bli nærmere orientert om utvalgets forslag og oppfølging av dette på egnet måte.»

Vedtak nr. 574, 17. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Stortingets anmodning til Regjeringen om å utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning i skog vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Landbruks- og matdepartementet. Omtalen vil omfatte aktuelle problemstillinger og alternative tilnærmingsmåter i oppfølging av vedtaket.»

2.11 Miljøverndepartementet

Vedtak nr. 75, 30. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette arbeid for å få oversikt over mulige konsekvenser av klimaendringer, og fremme en sak for Stortinget om aktuelle tiltak for å begrense effektene av klimaendringer innenfor alle samfunnssektorer.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:

«Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget i løpet av 2006.»

Vedtak nr. 141, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Spørsmålet ble behandlet i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, kapittel 3.3.1. jf. Innst. S. nr. 228 (2004-2005). Det er flere konfliktdempende tiltak som allerede er i gang, bl.a. arbeidet med saksbehandlingsreglene for verne­saker etter naturvernloven for bl.a. å sikre samiske interesser bedre medvirkningsmuligheter. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med frivillig vern innenfor barskogarbeidet.

Regjeringens forslag om å styrke arbeidet med å lage forvaltningsplaner for de mest brukte nasjonalparkene samt større verneområder, er også et viktig tiltak for å redusere konfliktnivået. Regjeringen viser til at konflikt­nivået også henger sammen med kompen­sasjons- og erstatningsordningene. Erstatningene for rovviltskader er allerede lovfestet.»

Vedtak nr. 142, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen å rapportere om gjennomføringen av plikten som er pålagt importører og produsenter til å sørge for innsamling og forsvarlig behandling av isolerglassruter som inneholder PCB, og eventuelt fremme tiltak som sørger for en større returgrad og forsvarlig håndtering av isolerglassruter som inneholder PCB.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand s. 76 inneholder en beskrivelse av hvordan saken med de foreslåtte tiltakene følges opp.»

Vedtak nr. 143, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen i 2005 redegjøre for gjennomføring av forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige lysarmaturer fra 1. januar 2005, og for måloppnåelse for nasjonalt mål om å stanse utslippene av PCB innen 2005.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det ble redegjort for gjennomføring av forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige lysarmaturer fra 1. januar 2005 i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand s. 74-75. Vedrørende spørsmålet om måloppnåelse for nasjonalt mål om å stanse utslippene av PCB innen 2005 vises det til omtale av resultatmålet s. 68 i samme dokument.»

Vedtak nr. 426, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for å innføre nye erstatningsregler i kulturminneloven, herunder at det sees på likheter og forskjeller mellom fredning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven, naturvernloven og plan- og bygningsloven.

Behovet for nye erstatningsregler skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven).»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:

«Oppfølgingen skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (biomangfoldloven). Utredningen har nylig vært på høring med høringsfrist 1. august 2005. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om den videre oppfølgning.»

Vedtak nr. 427, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå hvilke konsekvenser bortfallet av fradragsretten for utgifter til vedlikehold av våningshus på gårdsbruk og den valgfrie ordningen med regnskapsligning for eiere av boliger som er freda eller er regulert til spesialområde med formål bevaring, har når det gjelder å ta vare på kulturarven. Samtidig må det vurderes om det er behov for å finne fram til nye ordninger med tilsvarende effekt.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:

«I St.meld. nr. 16 (2004-05) Leve med kulturminner, s. 26 er det varslet at departementet i slutten av stortingsperioden 2005 – 2009 vil evaluere effektene av de statlige finansieringsordningene for fredete og verneverdige kulturminner og på grunnlag av evalueringen vurdere behovet for endringer. De problemstillinger som er tatt opp i anmodningsvedtaket vil bli tatt inn i denne evalueringen.»

Vedtak nr. 428, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av kommende stortingsperiode.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:

«Kapitalen i Norsk Kulturminnefond ble økt fra 200 mill. kroner til 400 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en videre opptrapping av fondskapitalen i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 431, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen som et ledd i gjennomføringen av rammedirektivet for vann, tilrettelegge for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette i statsbudsjettet for 2006.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Vedtak nr. 526, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen foreslå å endre Plan- og bygningslov slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen har startet opp arbeid med en odelstingsproposisjon om ny plandel av plan- og bygningsloven. Anmodningen fra Stortinget vil bli fulgt opp i denne sammenheng.»

2.12 Olje- og energidepartementet

Vedtak nr. 144, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 16. september 2005:

«Regjeringen ga en første tilbakemelding til Stortinget i St.prp. nr. 65 (2004-2005). Strålevernrapport 2005:8 «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg» ble avgitt 1. juni 2005. Rapporten er sendt på bred offentlig høring med høringsfrist 10. oktober 2005. Etter å ha mottatt høringsinstansenes synspunkter på rapporten vil Helse- og omsorgsdepartementet, i samråd med Olje- og energidepartementet og andre berørte departementer, vurdere aktuelle tiltak som oppfølgning av rapporten. Med bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en endelig vurdering av de spørsmål som er reist om elektromagnetiske felt og kraftledninger i løpet av vårsesjonen 2006.»

Vedtak nr. 145, 9. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å finne overgangsløsninger for kraftleveranser til Rana-industrien innenfor EØS-avtalens virkeområde. Dette må gjøres før utløp av någjeldende kraftavtaler. Regjeringen bes om å melde tilbake i revidert budsjett om hvilke overgangsløsninger som er valgt. Overgangsløsningen må notifiseres i EØS-systemet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Departementet fulgte opp vedtaket i St.prp. nr. 65 (2004-2005), kap. 3.17.2 side 205-210, og saken ble behandlet i Stortinget 17. juni i år, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005).»

Vedtak nr. 243, 18. februar 2005

«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Tovdalsvassdraget også nedenfor Herefossfjorden vernes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Øystesevassdraget og Langvella.»

Vedtak nr. 246, 18. februar 2005

«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Øystesevassdraget i Hordaland vernes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Langvella.»

Vedtak nr. 247, 18. februar 2005

«Stortinget ber Regjeringen iverksette forarbeider med sikte på at Langvella i Sør-Trøndelag vernes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Olje- og energidepartementet har i brev til Norges vassdrags- og energidirektorat av 3. mai 2005 bedt direktoratet om å foreta de nødvendige utredninger og undersøkelser i samarbeid med forvaltningsorganene og organisasjonene for interessene som blir berørt av et vern, og å gjennomføre høringer mv. Innstilling fra NVE i spørsmålet om vern vil bli oversendt Olje- og energidepartementet vinteren 2006. Etter departementshøring legges vernesaken fram for Stortinget til avgjørelse sammen med vernesakene for Tovdalsvassdraget og Øystesevassdraget.»

Vedtak nr. 270, 15. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen gi Statnett, eventuelt annet statlig selskap, sammen med kommersielle aktører i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på å realisere rørløsninger for transport av gass. En statlig støtte til rør inn Trondheimsfjorden begrenses til å støtte grenrør inn til for eksempel Trondheim, Orkdal og Verdal og eventuelt utvidelse av rørdiameter for hovedrøret for å gi plass til gass til disse mottakssteder. Resultatene av disse prosessene kan danne grunnlag for distribusjon av gass til andre steder langs kysten, for eksempel Mongstad.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 16. september 2005:

«Olje- og energidepartementet har i brev datert 29. april 2005 bedt Gassco forberede og ta initiativ til konkrete drøftinger mellom aktuelle parter og sørge for framdrift i saken. Gassco er bedt om å undersøke grunnlaget for å utarbeide forretningsplaner for etablering av gassrør til henholdsvis Grenland og Skogn/Trondheim, og utarbeide det eksisterende tekniske beslutningsgrunnlaget dersom det er mulig å etablerere en slik forretningsplan.

Det er lagt til grunn at et videre arbeid, som kan lede til eventuelle prinsippavtaler og eventuelt en senere konseptvalgfase, blir finansiert av de aktuelle partene. Det er også påpekt at Statnett som sentralnettsoperatør bør involveres i arbeidet på en hensiktsmessig måte. Gassco er bedt om å forelegge departementet en skriftlig rapport med resultatene fra prosjektet innen 1. januar 2006. Departementet tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av vårsesjonen 2006.»

Vedtak nr. 274, 15. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel ved flomforbygning og opprydding etter flom på nytt, for å gjøre dette mer treffsikkert og rettferdig.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«En gjennomgang av regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel blant annet ved flomforbygning og opprydding etter flom vil bli gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet. Gjennomgangen vil også inneholde en vurdering og anbefaling av spørsmålet om finansiering av forbygningsvirksomheten.»

Vedtak nr. 390, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Regjeringen gjennomgikk spørsmålet om et eget industrikraftmarked i St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005). For å få en ekstern kvalitetskontroll, ba Olje- og energiministeren fire uavhengige eksperter gjennomgå de ulike sidene ved et eget industrikraftmarked. Ekspertgruppens rapport forelå 10. juni i år. Det vil bli redegjort for departementets oppfølging av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 391, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede tiltak for å sikre en mer stabil kraftproduksjon, blant annet gjennom å gjøre flere eksisterende ettårsmagasin om til flerårsmagasin.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Departementets oppfølging av vedtaket vil bli redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 392, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Departementets oppfølging av vedtaket vil bli redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 394, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven med sikte på å foreslå endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Departementets oppfølging av vedtaket vil bli redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 395, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen inngå avtaler om kraftopsjoner mellom myndigheter og industri for å sikre tilfredsstillende forsyningssikkerhet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Departementets oppfølging av vedtaket vil bli redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 396, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på net­tariffen.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Departementet har igangsatt et arbeid for å utrede mulighetene for å utforme påslaget slik at kraftintensiv industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet skal få redusert økonomisk belastning. Departementet tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.»

Vedtak nr. 440, 8. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges betydelig vekt.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Regjeringen tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006.»

2.13 Utdannings- og forskningsdepartementet

Vedtak nr. 16, 28. oktober 2004

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at eksisterende frittstående videregående skoler som etter sin godkjenning pr. 2004 kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring, fortsatt kan gjøre dette. Det faktiske antallet voksne elever uten rett skoleåret 2004/2005 legges til grunn for inntak og tilskudd.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Forskriften til friskoleloven er endret med virkning fra og med 1. august 2005. Endringen innebærer at eksisterende frittstående videregående skoler kan ta inn slike elever inntil det faktiske antallet voksne elever uten rett til videregående opplæring de hadde pr. 1. oktober 2004. Departementet viser til § 7 i forskrift 26. september 2003 nr. 1194 til friskoleloven.»

Vedtak nr. 152, 13.desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreta en samlet gjennomgang av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Gjennomgangen må omfatte organisering, arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom sentra og den lokale og regionale PP- tjenesten samt ressursbruk.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil besvare anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet. Besvarelsen vil bli sett i sammenheng med departementets svar på anmodningsvedtak nr. 539 (2004-2005).»

Vedtak nr. 153, 13.desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Helse- og omsorgsdepartementet gav i februar 2005 Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede spørsmålet om eventuell etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Direktoratet ble bedt om å utrede spørsmålet i lys av blant annet framtidig behov for og etterspørsel etter kiropraktortjenester, dels som primærhelsetjenester, dels i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det se på behov for samarbeid mellom behandlere med utdanning innenfor manuelle terapiformer, allmennleger og aktuelle spesialistmiljøer i spesialisthelsetjenesten. Utdanningskapasiteten innenfor videreutdanning i manuell terapi og aktuelle legespesialiteter skal også belyses, samt at fagområdets behov for forskning og fagutvikling, særlig av tverrfaglig karakter, skal utredes. Mandatet legger til grunn at dersom direktoratet foreslår oppretting av kiropraktorutdanning i Norge, bes det om forslag til hvordan slik utdanning bør organiseres, forutsetningsvis i et tverrfaglig miljø. Utredningen med aktuelle forslag skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet innen 10. desember 2005.»

Vedtak nr. 260, 4. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler om bruk av åremål og midlertidige ansettelser.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Stortinget fattet i vårsesjonen 2004-2005 vedtak om ny lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., samt ny lov om statens embets- og tjenestemenn. Med utgangspunkt i disse nye lovene tar Utdannings- og forskningsdepartementet sikte på å legge fram sak for Stortinget i sesjonen 2005-2006 om vurdering av behovet for å ha egne bestemmelser om bruk av åremål og midlertidige ansettelser i lov om universiteter og høyskoler.»

Vedtak nr. 261, 4. mars 2005

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet måte om omfanget av etter- og videre­utdanningstilbud som gis ved universiteter og høyskoler, om kostnader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til tilbud der det tas egenbetaling.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet.»

Vedtak nr. 333, 9. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10. trinn i grunnskolen.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Departementet har igangsatt et arbeid med å se på organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng.»

Vedtak nr. 384, 31. mai 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for raskere kartlegging av kompetanse slik at denne kan benyttes som grunnlag for hel eller delvis godkjenning av fagkrets.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil besvare saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet.»

Vedtak nr. 402, 2. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig finansiering av opplæring innenfor kriminalomsorgen.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2006-2007) vurdere innretning og omfang av opplæringen innenfor kriminalomsorgen for å sikre at den er best mulig tilpasset de innsattes/domfeltes rettigheter og behov.»

Vedtak nr. 536, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen fram mot 2010. Det må foretas evalueringer i de årlige budsjetter av den samlede forskningsinnsatsen og utviklingen av det offentlige og næringslivets andel.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet og i kommende budsjettproposisjoner.»

Vedtak nr. 538, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av våren 2006 utrede en ordning med skolemåltid i grunnskolen med sikte på en gradvis innføring. Utredningen bør blant annet inneholde en vurdering av behovet for praktisk tilrettelegging og finansiering.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil etablere en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål knyttet til skolemåltid. Arbeidsgruppen skal fremskaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om måltider i skolen, gjøre økonomiske konsekvensberegninger knyttet til ulike modeller og legge frem sine vurderinger. Arbeidsgruppen vil bestå av berørte parter og fagfolk med ulik bakgrunn. Rapporten skal foreligge våren 2006.»

Vedtak nr. 539, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resultater samt det statlige støttesystemets organisering og virksomhet.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil besvare anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet. Besvarelsen vil bli sett i sammenheng med departementets svar på anmodningsvedtak nr. 152 (2004-2005).»

Vedtak nr. 540, 16. juni 2005

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder.»

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

«Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i en odelstingsproposisjon som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2006.»

2.14 Utenriksdepartementet

Vedtak nr. 73, 30. november 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 29. august 2005:

«Det er igangsatt arbeid med en helhetlig redegjørelse om norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning og ikke-spredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Vedtak nr. 217, 18. januar 2005

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for den samlede miljøinnsatsen i norsk utviklingssamarbeid, for å sikre en mer systematisk gjennomføring av denne delen av bistandsinnsatsen.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 14. september 2005:

«Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i St.prp. nr 65 (2004-2005), kap. 1.5 side 11 og kap. 3.1 side 25, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005).»

Vedtak nr. 218, 18. januar 2005

«Stortinget ber Regjeringen om å på en egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av spørsmålet om en internasjonal gjeldsdomstol.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 14. september 2005:

«Regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i St.prp. nr 65 (2004-2005), kap. 1.5 side 11 og kap. 3.1 side 25-26, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005).»