3 Justisdepartementets merknader til Datatilsynets årsmelding 1999

Personvern er et område i utvikling og under stadig press. Ikke minst den teknologiske utviklingen medvirker til at de problemstillingene som ligger til Datatilsynets arbeidsområde, oftere settes på dagsorden. Datatilsynets deltakelse i den offentlige personverndebatt er sentral. Tilsynet setter fokus på viktige sider ved den teknologiske utviklingen og det press denne legger på borgernes personvern. Det store antall henvendelser Datatilsynet årlig mottar fra publikum, viser at problemstillingene engasjerer, og at tilsynet gjør seg bemerket gjennom sitt arbeid.

Pliktig registrering

Datatilsynet tar opp forholdet mellom registre der borgerne er pliktige å stå registrert, som folkeregisteret, og kommersiell bruk av slike registre. Den saken som omtales i Datatilsynets årsmelding, dreier seg om utsendelse av materiell for Barnas Trafikklubb på grunnlag av opplysninger fra folkeregisteret. Det kom i stand et møte mellom Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Trygg trafikk, Sentralkontoret for folkeregistrering og Datatilsynet. I dette møtet kom man til enighet om hvordan personregisterlovens krav kunne oppfylles uten at det ville medføre store tekniske utfordringer. Det er Justisdepartementets oppfatning at saken, med bakgrunn i gjeldende regelverk, fant en fornuftig løsning ved at det ble lagt til rette for en reservasjonsadgang for adressert reklame i folkeregisteret.

Også personopplysningsloven gir den enkelte rett til å reservere seg mot adressert reklame, personopplysningsloven § 26. Denne rettigheten er ikke begrenset til noen bestemte typer personregistre, men er generell. Departementet arbeider med opprettelse av et sentralt reservasjonsregister mot adressert reklame. Registeret tenkes lokalisert til Brønnøysundregistrene, og det planlegges å være operativt når personopplysningsloven trer i kraft.

Barne- og familiedepartementet bemerker i sin høringsuttalelse til Datatilsynets årsmelding at det kommersielle trykket mot barn er svært høyt, og at foreldre bare i begrenset grad er klar over at offentlige registre benyttes som grunnlag for markedsføring overfor barn. Barne- og familiedepartementet er av den oppfatning at det bør innføres automatisk reservasjon mot kommersiell bruk av registre som det er lovpålagt å være registrert i for barn under 18 år. Det bør kunne åpnes for at foreldrene opphever reservasjonen. Forslaget er interessant. Justisdepartementet finner imidlertid ikke at personopplysningsloven gir hjemmel for en slik særskilt reservasjonsordning for barn under 18 år.

Datatilsynet omtaler videre i sin årsmelding en sak som gjelder retting av uriktige opplysninger i folkeregisteret. Saken dreide seg om retting av uriktig registrert flyttedato. Finansdepartementet har i sin høringsuttalelse til årsmeldingen gjort oppmerksom på at denne saken ble fulgt opp fra Finansdepartementets side. Finansdepartementet mente det var uheldig at det manglet en adgang til å endre opplysninger meldt inn av den registrerte, og sendte på denne bakgrunn et brev til Skattedirektoratet 10.02.00 hvor det blant annet fremgår:

«Departementet finner det uheldig at det mangler adgang til å få endret en flyttedato dersom det senere viser seg at den registrerte datoen er klart uriktig. Folkeregisteret bør ikke inneholde slike klare feil. Det bør etter departementets vurdering være en viss adgang til å få rettet feilregistreringer, selv om det skyldes melderen selv. Adgangen til slike rettinger bør imidlertid begrenses til de opplagte feil som gjør registeret sterkt misvisende. En slik endringsadgang burde ikke stille store krav til ressursbruk.

Departementet ber om at Skattedirektoratet endrer forskriften i tråd med dette, og melder fra til departementet om endringen.»

Taterregisteret

Datatilsynet redegjør i sin årsmelding for kontroll av det såkalte Taterregisteret ved Kripos. Taterregisteret er et manuelt personregister ved Kripos. Registeret er hjemlet i strafferegistreringsloven, men det finnes ikke supplerende forskrifter som regulerer bruken av registeret nærmere. Datatilsynet har anmodet Justisdepartementet om å vurdere behovet for slike gamle manuelle registre, og vurdere alternative oppbevaringsmuligheter, for eksempel deponering i Riksarkivet.

Informasjonen benyttes fremdeles for oppdatering av nye edb-baserte registre. Justisdepartementet har bedt Kripos, i samarbeid med Riksarkivet, om å vurdere overføring av Kripos sine gamle papirbaserte personregistre til Riksarkivet.

Kommunal- og regionaldepartementet opplyser i sin høringsuttalelse at Romanifolkets Landsforening (som representerer taterne/romanifolket) er opptatt av at registre som taterregisteret ikke slettes eller anonymiseres. I stedet bør registrene deponeres i Riksarkivet, slik at de kan tjene som dokumentasjon for overgrep fra staten i eventuelle erstatningssaker. Kripos og Riksarkivet arbeider med å finne frem til hensiktsmessige løsninger for oppbevaring av slike registre. Riksarkivet har i sakens anledning, i brev 20.03.00, gitt uttrykk for at det aksepteres at det manuelle strafferegister, som inneholder opplysninger om etnisk tilhørighet, avleveres Riksarkivet om ca. ti år.

Avslag og klager

Datatilsynet har redegjort for behandling av klager over tilsynets vedtak i årsmeldingen.

Da Datatilsynet avga sin årsmelding til Justisdepartementet ultimo februar 2000, var to klagesaker fra 1999 oversendt departementet for klagesaksbehandling uten at disse var ferdigbehandlet i departementet. Justisdepartementet har nå behandlet begge sakene. Den ene var en klage over Datatilsynets vedtak om ikke å pålegge en kommune sletting i en barnevernjournal, og den andre var en klage over vedtak om ikke å pålegge sletting i personalregister. Justisdepartementet har stadfestet Datatilsynets vedtak i begge sakene.