4 Administrasjon og ressurser

Arbeidsmengden til både Datatilsynet og Personvernnemnda stabiliserte seg i 2003 i forhold til 2002 da overgangsordningene til personopplysningsloven og helseregisterloven gikk ut. Personvernnemnda behandlet åtte klagesaker i 2003, samme antall som i 2002.

Som følge av blant annet den teknologiske utviklingen blir imidlertid personvernspørsmålene i seg selv stadig mer komplekse. For Datatilsynet har særlig konsesjonssøknader knyttet til helse og forskning vist seg arbeidskrevende. Dette betyr at Datatilsynet må allokere stadig mer ressurser til disse områdene.

Videre blir personvernlovverket stadig mer fragmentert. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser her bl.a. til NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvernhvor det foreslås egne personvernbestemmelser innenfor politiets arbeidsfelt. Fragmentering av personvernlovgivningen får betydning for Datatilsynet fordi de i større grad må spesialisere kompetansen. På lengre sikt kan dette også få konsekvenser for Personvernnemnda, som i større grad kan få behov for å innhente eksterne vurderinger. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil følge nøye med i utviklingen og vurdere om både Datatilsynet og Personvernnemnda har tilstrekkelige ressurser.