1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning og bakgrunn for meldingen

Justisdepartementet fremlegger med dette en stortingsmelding som vurderer politiets behov for helikopterstøtte og hvilke krav som stilles til et eventuelt politihelikopter. Meldingen gir videre oversikt over aktuelle helikopterressurser og hvordan politiet kan få dekket sitt behov for helikopterstøtte.

Forslaget om å etablere en egen helikoptertjeneste i politiet har vært tatt opp flere ganger de siste årene. Hovedtrekkene i saken kan oppsummeres slik:

1. Stortingsrepresentant Roy N. Wetterstad fremmet i Dok 8:88 (1994-95) forslag om etablering av fast helikoptertjeneste i politiet.

2. I Innst. S. nr. 107 (1995-96) fikk regjeringen oversendt forslag om etablering av fast helikoptertjeneste i politiet til utredning og uttalelse. Utredningen skulle vurdere spørsmålet om det burde gjennomføres et prøveprosjekt med helikoptertjeneste i politiet.

3. I tråd med Stortingets vedtak pekte Justisdepartementet ut en intern arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere.

4. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) uttalte Justisdepartementet at det ikke er behov for å gjennomføre et særskilt prøveprosjekt for helikoptertjeneste i politiet. Anbefalingen fra departementet var at praksis med leie av helikopter burde videreføres og forbedres. Det burde arbeides bl.a. med sikte på å inngå rammeavtaler med aktuelle utleiere om helikoptertjeneste til politiet.

5. I tilknytning til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-97) ble det vedtatt å igangsettes et 2-årig prøveprosjekt med helikoptertjeneste i politiet med oppstart i løpet av 1997. Stortinget bevilget 5 millioner kroner til prosjektet.

6. Justisdepartementet ga 19. februar 1997 landsdelspolitimesteren for Østlandet i oppdrag å gjennomføre prøveprosjektet. Landsdelspolitimesteren inngikk avtale med et ervervsmessig luftfartsselskap som stod operativt og teknisk ansvarlig for driften av fartøyet. Det var politiutdannet personell som var flygere.

7. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det redegjort for prøveprosjektet og evalueringen av dette og konkludert med at innleie ved behov var det beste alternativet.

8. I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ble det vedtatt å foreta en ny gjennomgang av kost/nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at det belastes det ordinære driftsbudsjettet, og forelegge dette for Stortinget.

9. I tråd med Stortingets vedtak pekte Justisdepartementet ut en intern arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere.

10. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det redegjort for arbeidet med å vurdere kost-nytteeffekten ved egen politihelikoptertjeneste i politiet. Det ble anbefalt å ikke opprette egen helikoptertjeneste nå. Det burde settes i gang arbeid som så på mulighetene for konkrete avtaler med sivilt luftfartsselskap. I tillegg burde det tas initiativ til å utrede mulighetene for et bedre strukturert samarbeid mellom forsvaret og politiet.

11. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) ble det bedt om at departementet, i egen sak til Stortinget i løpet av våren 2001, vurderte ulike alternativer for å dekke politiets behov for helikopterstøtte.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2000-2001) sier justiskomiteen:

«Komiteen viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba departementet foreta en ny gjennomgang av kost-nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at dette belastes det ordinære driftsbudsjettet. Komiteen peker her også på muligheten for samarbeid med andre offentlige etater. Komiteen registrerer at arbeidsgruppen som har utredet dette har beregnet kostnadene i etableringsåret ved en egen helikoptertjeneste i politiet til å være 17 mill. kroner (leie) til 34 mill. kroner (eie).

Komiteen merker seg at departementet etter en helhetsvurdering ikke anbefaler opprettet en egen helikoptertjeneste nå, men først vil vurdere andre alternativer for å dekke de viktigste behovene politiet har. Det pekes her på mulighetene for konkrete avtaler med sivile selskaper eller et fastere samarbeid mellom forsvaret og politiet når det gjelder helikopterstøtte; det siste er noe Sårbarhetsutvalget tar til orde for.

Komiteen ber om at departementet i egen sak til Stortinget i løpet av våren 2001, vurderer ulike alternativer for å dekke politiets behov for helikopterstøtte. Departementet bes vurdere bl.a. behov for døgnberedskap og ulike politioppdrag knyttet til for eksempel ran, biljakt og smugling. Komiteen vil også ha belyst muligheter for samarbeid med andre offentlige etater, for eksempel Forsvaret og samferdselsetater».

1.2 Sammendrag

Kapittel 1 redegjør for bakgrunnen for stortingsmeldingen og departementets hovedkonklusjoner. Det gis videre en kortfattet oversikt over innholdet i de enkelte kapitler.

Kapittel 2 omhandler erfaringer fra tidligere bruk av helikopter til løsning av politioppdrag i Norge. Kapitlet tar for seg erfaringer gjort under politiets prøveprosjekt med eget helikopter i 1997-99.

I kapittel 3 gjøres det en analyse av hvilket behov politiet i dag har for helikopterstøtte ut fra ulike oppdragstyper, oppdragsvolum, behovet for geografisk dekning, krav til beredskap, reaksjonstid og effektivitet. Kapitlet beskriver oppdragstyper der bruk av helikopter er særlig aktuelt, med vekt på helikopterets oppgaver og funksjon i oppdraget. Det redegjøres også for uttalelser fra en gruppe politimestere, som ble anmodet om å gi uttalelse om kost-nytteeffekten ved egen politihelikoptertjeneste.

Kapittel 4 tar for seg hvilke krav som må stilles til helikopterets yteevne, utstyr, beredskap, baselokaliteter og bemanning. Det forutsettes her at en eventuell helikoptertjeneste i politiet skal oppfylle norsk luftfarts krav til sikkerhet, samt gjeldende europeiske krav som Norge har sluttet seg til. Dette krever bl.a bruk av to-motors helikopter for flyging så vel dagtid som nattetid, samt ved flyging over vann. Helikopteret må utstyres med utrustning som gjør det hensiktsmessig for de oppdragstyper det er klarert for.

Helikopterressursene i Norge kan deles i en sivil og en militær del. En oversikt over disse, samt hvordan et samarbeid med offentlige instanser og sivile selskaper kan dekke politiets behov for helikopterstøtte, er det gjort rede for i kapittel 5.

Det finnes i praksis tre hovedmodeller for helikopterstøtte til norsk politi:

1. Dagens ordning, som innebærer at rekvirenten leier og betaler for helikopter etter behov. Helikopteret som leies, vil normalt ikke være politiutstyrt.

2. En forbedring av dagens ordning gjennom samarbeidsavtaler med andre offentlige instanser, eventuelt også med sivile helikopterselskaper. Dette vil gjøre det mulig at helikopteret tilpasses politiets utstyrsmessige behov.

3. Egen organisert politihelikoptertjeneste med politiutstyrt helikopter og sentral styring/prioritering av oppdragsforespørsler. Dette alternativet kan omfatte både kjøp og leie av helikopter, driftsorganisasjon og teknisk tjeneste. Etablering av en egen politihelikoptertjeneste har det lengste tidsaspektet før tjenesten er operativ.

Kapittel 7 inneholder departementets vurderinger av hvordan politiets behov for helikopterstøtte kan sikres mest mulig kosteffektiv.

I kapittel 8 behandles økonomiske, organisatoriske og administrative konsekvenser av departementets forslag.

Kapittel 9 er en oversikt over bakgrunnsmateriale.

1.3 Hovedkonklusjoner

Et helikopter betraktes av de aktuelle rekvirentene (politidistriktene og politiets særorganer) som et helt nødvendig redskap kun i et fåtall situasjoner/oppdragstyper, men som en svært nyttig tilleggsressurs ved løsning av forskjellige politioppdrag. Oppdragstypene er nærmere gjennomgått under pkt. 3.2.

Dersom man ønsker å styrke politiets helikopterstøtte i forhold til dagens sitasjon, kan dette enten gjøres ved å etablere en egen politihelikoptertjeneste eller ved å inngå formalisert leieavtale med ett eller flere sivile selskaper.

Justisdepartementet legger til grunn at en egen politihelikoptertjeneste ville gitt en god løsning for politiet, men er, i likhet med flertallet av de politimestre som har uttalt seg, i sterk tvil om binding av beløp i størrelsesorden 10 - 15 millioner kroner pr. år over et lengre tidsrom vil gi den ønskede effekten i forhold til investeringene.

Etter departementets syn bør det i stedet etableres en løsning som baserer seg på en formalisert leieavtale med ett eller flere sivile selskaper og eventuelt samarbeidsordninger med andre offentlige aktører som benytter helikopter. Dette begrunnes med at en slik løsning gir et tilbud til et større geografisk område for en kostnad som vil være lavere enn for en egen politihelikoptertjeneste som ut fra bl.a. kostnadene vil måtte begrenses til ett helikopter stasjonert på Østlandet. I tillegg vil en slik ordning innebære fleksibilitet i forhold til hvilke ressurser som blir valgt benyttet på helikoptertjeneste, og vil dermed gi politiets ledelse mulighet til å vurdere til enhver tid hvilke tiltak og virkemidler som er mest hensiktsmessige for å nå etatens målsettinger.