3 OVERSIKT OVER DISPONERINGEN AV STØTTEN OVER DE ÅRLIGE STØTTEAVTALER.

3.1 Innledning

Tabell 3.1 viser utbetalt tilskudd i perioden 1. januar 1995 - 31. desember 1996 fordelt på hovedposter.

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med de beløp som er bevilget i fiskeristøtte disse to årene. Det skyldes hovedsakelig at noen av midlene bevilget over det ene års avtale først kom til utbetaling det påfølgende år. I tillegg har salgslagene anledning til å overføre ubenyttede midler til det kommende år. Minussummer i tabellen representerer tilbakeføring av midler til avtalen.

Det vil også kunne være avvik mellom tallene i tabell 2 og de beløp som er oppført under de enkelte ordninger. Dette har sammenheng med de etablerte rutiner for overføring av fiskeristøtten.

Utviklingen i retning av reduserte tilskuddsbeløp fortsatte i meldingsperioden. Det ble ikke avsatt midler til ordninger som strukturtiltak og markedstiltak. Føringstilskudd og garantilott er etterhvert blitt de beløpsmessig mest omfattende ordningene på støtteavtalen.

3.2 Gjennomføring av tilskudd til førstehåndsomsetning av fisk under støtteavtalene

Føringstilskudd

En vesentlig andel av det samlede støttebeløpet ble avsatt til ordningen med føringstilskudd, med henholdsvis 33 og 32 mill. kr. i 1995 og 1996. I 1996 ble det opprinnelig gitt 14 mill. kr. til føring over fiskeriavtalen. I forbindelse med revidert Nasjonalbudsjett bevilget Stortinget ytterligere 18 mill. kr. i føringsmidler, bl.a med utgangspunkt i situasjonen i Finnmark. I perioden ble det utbetalt henholdsvis 36 mill. kr i 1995 og 29 mill. kr. i 1996 til føringstilskudd.

Støtte til særskilte fiskerier

For 1995 ble det avsatt 8 mill. kr. til støttetiltak til særskilte fiskerier. Støtten ble fordelt med 1 mill. kr. til krabbe, 2,5 mill. kr. til kystreker, 1,5 mill. kr. til kystmakrell, 2 mill. kr. til kystbrisling og 1 mill. kr. til fjordsild. Midlene ble avsatt for å støtte fiskerier med spesielle lønnsomhetsproblemer. I 1996 ble det bevilget 3 mill. kr. til krabbe og kystbrisling.

3.3 Sosiale tiltak

Garantilott

Ordningen blir administrert av Garantikassen for fiskere, som er et administrativt organ underlagt Fiskeridepartementet, men med eget styre. Garantikassen administrerer også andre tilskuddsordninger som a-trygd for fiskere, lineegnetilskudd, refusjon av mineraloljeavgift m.m. Forskrifter for ordningen er fastsatt av Fiskeridepartementet. Klagesaker blir behandlet av Fiskeridepartementet.

Ordningen med garantilott er hjemlet i forskrifter for garantiordningen for fiskere fastsatt ved kongelig resolusjon av 22. juni 1984, med senere endringer. Ordningen omfattet alle fiskere på fartøyer på 6 meter lengste lengde eller over, som er innført i merkeregisteret for norske fiskefartøyer, og hvor høvedsmannen er oppført på blad B i fiskermanntallet eller fylte betingelsene for opptak.

Målsetting

Fiskere som ordningen er rettet mot, kan motta et økonomisk tilskudd i en avgrenset tidsperiode som gjør at disse opprettholder fiskeriaktivitet og bosetting i en periode med ulønnsomt fiske. Målgruppen for ordningen kan defineres som fiskere som uforutsett opplever svikt i inntekten fra fisket til tross for aktiv innsats med hensiktsmessig fartøy og fiskeredskap.

Tilskudd skal ikke utbetales til fiskere som har vedvarende lav lønnsomhet i fisket. Dette hensynet blir ivaretatt ved at det stilles krav til at fartøy og redskap er egnet til et rasjonelt fiske og at det drives fiske på en måte som muliggjør lønnsomhet.

Videre er det en målsetting at administrative kostnader tilknyttet ordningen skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Dette er særlig viktig fordi ordningens administrative kostnader i løpet av de siste år ikke er blitt redusert tilsvarende som de totale rammene for ordningen.

Garantilott 1995

Ukebeløpet for 1995 var fastsatt til 1.800 kroner med en egengaranti på 14 uker for 1. garantiperiode og 16 uker for 2. periode.

Garantiordningen ble finansiert over fiskeriavtalen, og det var stilt 50 mill. kr. til disposisjon for ordningen. Ytterligere 5 mill. kr. ble stilt til disposisjon for ordningen av reservebeløpet. Utbetalt garantilott i 1995 utgjorde 50,2 mill. kr. Av dette vedrørte 30,5 mill. kr. perioder i 1994. I tillegg kom administrative kostnader knyttet til ordningen som i 1995 utgjorde 5,5 mill. kr.

Garantilott 1996

For 1996 ble det innført noen endringer i regelverket for garantilott. Det ble stilt krav til at den enkelte fisker måtte ha oppnådd en viss minsteinntekt i løpet av garantiperioden. Samtidig ble det innført en maksimumsgrense på 150 % av maksimalt støttebeløp for en garantiperiode som en fisker ikke kunne få utbetalt utover dette i to påfølgende garantiperioder. Regelendringene ble innført for å sikre at utbetalingene i større grad skulle treffe den påtenkte målgruppen samtidig som kostnadene ved ordningen kunne reduseres noe.

Ukebeløpet for 1996 var fastsatt til 1850 kr med en egengaranti på 16 uker. Det ble stilt 35 mill. kr. til disposisjon for ordningen. Kostnadene tilknyttet garantilott i 1996 ble 29,3 mill kr., hvorav 22,7 mill. kr. vedrørte 1995. Inkludert i dette beløpet er administrative kostnader, som i 1996 utgjorde omlag 4,9 mill.kr.

3.4 Kostnadsreduserende støttetiltak

3.4.1 Driftstilskudd til lineegnesentraler

Ordningen med tilskudd over fiskeriavtalen til drift av lineegnesentraler ble innført i 1980. Siktemålet er å effektivisere linefisket for å oppnå økt rekruttering, økt sysselsetting på sjø og land, økt driftstid for linefartøyene og å bedre fartøyenes totale driftsøkonomi. Ordningen ble administrert av Garantikassen for fiskere i meldingsperioden.

For 1995 ble det avsatt 8 mill. kr. til ordningen, i tillegg ble 1,55 mill. kr. stilt til disposisjon fra reservebeløpet for å gjennomføre ordningen som forutsatt. Tilskuddssatsen ble fastsatt til 6 kroner pr. 100 egnet angel og ordningen gjaldt hele året. Forskriften ble videreført uendret fra tidligere år. Totalt forbruk innenfor ordningen for 1995 ble 9,1 mill. kr. I tillegg kom administrative kostnader som utgjorde omlag 410 000 kr.

For 1996 ble det satt av 3 mill. kr. til ordningen fra støtteavtalen. Ordningen ble iverksatt for Finnmark og Nord-Troms i perioden 1.6-31.12. Ordningen ble utvidet til å gjelde alle de tre nordligste fylkene i tidsrommet 1.11 - 31.12. Behovet for ekstramidler i sammenheng med denne utvidelsen ble hentet fra reservebeløpet på avtalen. Tilskudd for 1996 var 6 kroner pr. 100 angler. Totalt forbruk innenfor ordningen for 1996 ble 4,1 mill. kr. Administrative kostnader tilknyttet denne ordningen var omlag 210000 kr i 1996.

3.4.2 Støtte til opprettholdelse av norsk selfangst

For å sikre opprettholdelse av norsk selfangst, ble det også for årene 1995 og 1996 avsatt midler til dette over fiskeriavtalens reservebeløp. Støtteordningen ble begge år administrert av Fiskeridirektoratet.

I Fiskeridepartementets retningslinjer for 1995 om tilskudd til opprettholdelse av norsk selfangst ble det avsatt 7,2 mill. kr. til ordningen. Støtten ble utbetalt som driftstilskudd til selfangstskutene som deltok i fangsten, i form av et fast tilskudd pr. fartøy og et variabelt tilskudd pr. fanget sel. Det ble utbetalt 6,1 mill. kr. i 1995.

I Fiskeridepartementets retningslinjer for 1996 ble det avsatt 7,0 mill. kr. til ordningen. Retningslinjene ble utformet som i 1995. Det ble utbetalt 6,5 mill. kr. i 1996. Restbeløpet på 0,5 mill. kr. ble tilbakeført til reservebeløpet.

Det ble i 1995 og 1996 også avsatt midler over fiskeriavtalens reservebeløp for å opprettholde mottaks- og foredlingsanlegg for produkter fra selfangsten.

I.h.t. Fiskeridepartementets retningslinjer for 1995 ble det avsatt 2,8 mill. kr. til en beredskapsordning til mottaksanlegget for ishavsprodukter på Storsteinnes i Tromsø. Beredskapsstøtten ble forutsatt brukt til dekning av kapitalkostnader for bygninger, grunnareal, tankanlegg, maskiner og utstyr som ble brukt i forbindelse med mottak og fordeling av ishavsprodukter og kostnadene til beredskap, drift og vedlikehold av selavdelingen.

I Fiskeridepartementets retningslinjer for 1996 ble det avsatt 2,7 mill. kr. til mottaksanlegg på samme måte som i 1995. Retningslinjene ble i hovedsak utformet som i 1995, men med en fratrekksordning for ungeskinn. Det ble totalt utbetalt 2,5 mill. kr. til mottaksanlegget. Støtteordningen ble begge år administrert av Fiskeridirektoratet.

3.4.3 Erstatning selskade 1995

Ordningen ble iverksatt for å kompensere for skader som oppstod ved at sel gikk i garnbruk og forårsaket skade på disse. Ordningen ble administrert av Norges Råfisklag. Tilskuddssats var kr 300 pr sel fram til 8.3 1995. Etter dette ble satsen redusert til kr 200 pr sel. Midlene ble hentet fra reservebeløpet på støtteavtalen.

3.5 Effektiviserings og strukturtiltak

3.5.1 Effektiviseringstiltak

Posten Effektiviseringstiltak omfatter ordningen med Fiskeforsøk og veiledningstjeneste. Ordningen dekker følgende hovedområder:

• Forsøksfiske, primært med sikte på å stimulere til kommersiell utnyttelse av hittil lite utnyttede fiskeslag

• Redskapsutvikling, både i relasjon til kontroll- og reguleringsformål, og utvikling av mer rasjonell og ressursvennlig redskapsutvikling

• Miljøtiltak, med hovedvekt på oppsamling av tapte fiskeredskap (f. eks. garn og line)

• Veiledningstjeneste for å sikre ressursvennlig gjennomføring/avvikling av fiske

Ordningen med Fiskeforsøk og veiledningstjeneste forvaltes av et eget styre med Fiskeridirektoratet som sekretariat. I forbindelse med fiskeriavtalen for 1995 ble det bestemt at 4,5 mill. kr av restmidler fra tidligere avtaler skulle avsettes til ordningen, mens det over fiskeriavtalen for 1996 ikke ble avsatt midler til denne virksomheten. Finansieringen av ordningen i 1996 var i hovedsak basert på restmidler fra tidligere år. Fangstinntekter har ellers inngått som en mindre del av finansieringsgrunnlaget. Samlet ramme for virksomheten i 1995 var 14,8 mill. kr, og 6,1 mill. kr i 1996. Programmet for det enkelte år blir fastsatt på grunnlag av innspill fra sentrale næringsorganisasjoner og fiskeriadministrasjonen.

Det har innenfor ordningen med Fiskeforsøk og veiledningstjeneste i en årrekke vært gjennomført seleksjonsforsøk med sorteringsrister i rekefiske og i torskefiske. Seleksjonsforsøkene med sorteringsrist i torskefiske fortsatte i 1995 og 1996. Det ble også gjennomført seleksjonsforsøk med lengre rist i reketrål. Seleksjonsforsøkene med sorteringsrist i ringnotfiske etter makrell ble avsluttet i 1995 på grunn av stor dødelighet i utselektert fangst.

Med bakgrunn i ovennevnte forsøk ble det fra 1.januar 1997 innført påbud om bruk av sorteringsrist i torsketrål i et nærmere avgrenset område i Barentshavet.

Støtte er innvilget til forsøksfiske etter hittil lite utnyttede arter. Det har videre vært foretatt miljøtiltak i form av opprenskning av tapte fiskeredskaper på strekningen Møre til Finnmarkskysten. I 1996 var denne aktiviteten redusert i forhold til tidligere år.

3.5.2 Markedstiltak

Det ble ikke avsatt midler til markedsføringstiltak i 1995 og 1996. Bakgrunnen for dette er at en i forbindelse med den generelle reduksjonen i støttenivået i fiskerinæringen har valgt å prioritere andre tiltak, samt at Eksportutvalget for fisk (EFF) i løpet av perioden har fått større beløp til disposisjon til markedstiltak. Ordningen med markedsføringsmidler er avviklet, og av restmidlene på vel 2,3 mill. kr. ble 1,5 mill. kr. overført til Eksportutvalget for fisk i desember 1996, til markedstiltak i Norge og til Markedsinformasjonsprosjektet. Det resterende ble overført til reserven for 1995.

3.5.3 Omstillings- og strukturtiltak i fiskeflåten

Posten omstillings- og strukturtiltak fiskeflåten omfatter ordningen «tilskudd til investeringer for bedring av sikkerhet og arbeidsmiljø i fiskeflåten». Ordningen ble administrert av Statens Fiskarbank.

I 1995 ble det utbetalt 9 mill. kr fra denne ordningen som er rettet mot bedring av arbeidsmiløet ombord på fiskefartøyer. Det ble tilført restmidler fra kondemneringsordningen for 1993 og fra posten struktur- og omstillingsmidler på støtteavtalen for 1994.

Et nytt element f.o.m. høsten 1994 var at også sikkerhet ble tatt med under formålet med ordningen. Prioriterte grupper var fartøy mellom 10 og 35 meter i aldergruppen 5-25 år.